Et stramt tungbånd kan gi flere ulike plager for både mor og barn.
Hvert år fødes det ca 6000 babyer i Norge med kort eller stramt tungebånd, ankyloglossi, som kan begrense bevegeligheten til tungen hos et spedbarn. Forskning antyder at 4-10% av alle spedbarn født med kort tungebånd. De siste årene har oppmerksomheten rundt tungebåndsproblematikk økt. En baby som har et kort/stramt tungebånd vil ofte få sekundære plager i muskel- og skjelettsystemet som bør behandles.
En baby med et kort/stramt tungebånd, betyr at han eller hun har et uvanlig kort og tykt bånd som går fra undersiden av fremre del av tungen og ned til munngulvet. Når tungen er hemmet eller stram, så betyr det at i stedet for å hvile tungen i ganen så ligger tungen i den nedre delen av munnen. Når tungen er i denne posisjonen, så har babyen lett for å puste med munnen åpen. For at babyen din skal kunne amme uanstrengt og godt, så er det helt nødvendig å kunne puste godt med nesen. Ved optimal bevegelighet av tungen vil man se at tungen løfter seg oppover mot gane ved gråt, den former seg rundt mors bryst og om du lar baby suge på fingeren din, skal man kunne føle at tungen utfører en bølgebevegelse.
Det var først i 2004 at det forelå solid dokumentasjon som viser at stramt tungebånd har betydning for amming og ernæring. Før dette ble problemstillingen ofte avfeid, og dette kan være grunnen til mangel på kunnskap rundt temaet. Det var rett og slett ikke på pensumlisten før nå.
National Institute for Health and Care Excellence har utarbeidet en prosedyre for klipping av stramt tungebånd ved ammeproblemer. En evaluering av prosedyren i 2011 viste at behandlingen bedret ammingen hos flertallet av barna etter klipp. Inngrepet er nokså ukomplisert, og det blir brukt enten en saks eller laser. Etter klippet så vil det gis øvelser av den som utførte klippet for å hindre at såret gror sammen.
Ikke alle babyer med stramt tungebånd får ammeproblemer, og ikke alle stramme tungebånd klippes. Om du har et barn med kort/stramt tungebånd som ikke gir problemer, skal det ikke klippes. Det blir gjort en helhetsvurdering av kvalifisert helsepersonell før et eventuelt klipp.. Til slutt er det deg som forelder som bestemmer om barnet ditt skal få klippet tungebåndet.
Symptomer:
Dersom babyen din har et stramt tunge og leppebånd, kan det føre til problemer med å lage vakuum ved amming/flaskemating. Derfor vil ulike problemer under mating ofte være noe av det første foreldrene merker.
Vanlige symptomer er:
Hos barnet:
Dårlig vektøkning
Utrøstelig gråt/kolikk symptomer
Luftsmerter
Klikking og uro ved amming
Barnet vil helst die hele tiden, blir aldri mett
Spenner seg ofte bakover fra brystet og mister taket
Blir slitent etter noen minutter
“Tygger” på brystet
Sovner ved brystet uten å spist “nok”
Refluks
Problemer med å ta flaske
Hos mor:
Smerter under amming
Leppestiftformet brystvorte etter amming
Problemer med melkeproduksjonen for mor
Brystbetennelser
Tette melkeganger
Sopp
Frustrasjon og skuffelse rundt ammingen
Et stramt tungebånd kan påvirke annet enn ammingen
Det finnes studier som viser en klar sammenheng mellom kort tungebånd og refluks, med gode resultat etter klipp (Kotlow 2011, Siegel 2016). Man har også klart å illustrere med ultralyd viktigheten av full tungebevegelighet når et barn dier (Geddes et al 2008). God bevegelighet i tungen trengs også for å svelge, drikke og spise vanlig mat. Hvis ikke hele tungen er frigjort, kan barnet lett sette i halsen eller ha vanskelig for å tygge, bearbeide og svelge mat. Kort tungebånd kan i tillegg påvirke tennenes, kjevens og kraniets utvikling og føre til søvnappné(Huang et. al 2015). Det er også kjent at det kan påvirke talen senere i livet(Messner and Lalakea 2002).
Tungens funksjon
Når barnet ditt prøver å bruke tungen for å utføre de oppgavene tungen skal, men ikke klarer det grunnet det korte/stramme tungebåndet, kompenserer barnet ved å bruke muskulaturen forbundet med tungen. Dette kan føre til spenninger i nakke, kjeve og brystmuskulatur, som igjen kan påvirke ammingen i en negativ retning. Det blir som en ond spiral.
Behandling før korrigering
Når barnet ditt behandles for muskel- og skjelettspenninger, inkludert behandling av babyens bevegelige kranie, med myke skånsomme teknikker, kan bevegeligheten av tungen forbedres og ammingen bli lettere. Derfor er det viktig med en grundig undersøkelse av dette hos en erfaren terapeut, gjerne før et eventuell klipp finner sted. Kiropraktorer, osteopater og fysioterapeuter som jobber med barn bruker flere ulike teknikker. Teknikkene som brukes har mange navn, inkludert kranieterapi, sakro-occipital teknikk (SOT), leddkorrigering, bløtvevsbehandling og råd om hjemmeøvelser, men de kan ofte likne hverandre og sjeldent bruker en erfaren terapeut kun én teknikk. Det viktigste når du velger å oppsøker en terapeut med barnet ditt, er at den personen har kunnskap og erfaring med å behandle babyer med tungebåndsproblematikk. Behandling før tungebåndskorrigering kan være viktig fordi frigjøring av spenninger vil kunne bidra til at tungen kan løftes høyere under korrigering og ved tøying i etterkant av klipp.
Behandling etter korrigering
Etter korrigering av barnet ditt sitt tungebånd, vil behandling kunne å forbedre, samt endre, det mindre hensiktsmessige bevegelsesmønsteret som barnet har tilegnet seg etter suging, svelging, pust og etterhvert snakking, i perioden tungen ikke har fungert som den skal. En liten baby bruker seks kranienerver, 22 benstrukturer og 60 ulike muskler for å kunne suge, svelge, og puste i en optimal sekvens. Når noen av disse bevegelsene er nedsatt eller hindret, som når tungebåndet er stramt, er det ikke rart at det kan gi sekundære muskel- og skjelettproblemer. Alle barn er unike og derfor finnes det ingen behandlingsplan som passer alle. Hvor lenge barnet følges opp og hvilke tiltak som igangsettes varierer fra barn til barn. Noen trenger mye oppfølging over lengre tid, og noen gjør det ikke. Foreldre vil få råd, veiledning og øvelser i tillegg til trygg behandling.
Leger som klipper Bakre tungebånd
I noen tilfeller oppdages et stramt fremre tungebånd rett etter fødsel, og dette blir da klippet på sykehuset. Da blir det ikke gitt tøyeøvelser, men man ønsker å se at babyen ammer godt etter klipp. Per dags dato er det ikke praksis for klipp av bakre tungebånd på Norske sykehus. Bakre tungebånd, som denne artikkelen handler om, klippes kun noen få steder på nåværende tidspunkt. Det jobbes for at flere sykehus skal få kunnskap om å klippe bakre tungebånd.
Skrevet av:
Anja Blikstad, Bekken og Barn avd. Storo og Nina Birgitte Price
