Hvordan lage en ammeplan?

Vannet går, riene starter. Du ringer jordmor og får beskjed om å komme til sykehuset så raskt du kan. Fødebagen er pakket, og du vet det tar 16 minutter dør til dør for å komme deg til sykehuset. Babyklærne, sengetøyet og bleier er klart og vasket med organisk såpe. Naboen er klar til å mate katten og vanne blomstene mens du er på sykehuset. Du har planlagt en naturlig fødsel og vil helst ikke bruke verken medisiner eller andre intervensjoner om det kan unngås. Hver eneste lille detalj er godt planlagt. Dette scenariet er kjent for de fleste vordende mødre, og går gjerne på repetisjon om og om igjen desto nærmere det nærmere seg termin.

Det som ofte blir glemt er:

Hva er planen når det kommer til å mate babyen? Det er mye nyttig informasjon om å føde, men hva skal du gjøre når babyen har blitt født? Hvordan ammer man egentlig? Har jeg laget en ammeplan?

Amming er best for barnet, men hvorfor?

De fleste mødre vet at amming er det beste for barnet, men ofte ikke hvorfor. Mange har ingen plan for hvordan de skal få til ammingen lettest mulig. Jeg har flere ganger hørt mødre si “amming er naturlig”, og forventningen er at de og den nyfødte babyen dermed kommer til å få noen utfordringer knyttet til ammingen. Andre har hørt for mange skrekkhistorier og frykter hele amme situasjonene Det er ingen tvil om at amming er naturlig, men det kreves planlegging, og grunnleggende kunnskap for å få det til.

Det er lett å bli overveldet av all informasjonen som finnes. Hva kan du forvente av melkeproduksjon i de første dagene og ukene etter fødsel? Når du vet hva du kan forvente deg er det lettere å vite når du skal søke hjelp hvis ting ikke går som planlagt. En plan for ammingen hjelper deg å nå ammemålene og ønskene dine. Om målet er å amme i 6 måneder, et år eller enda mer!

Trenger jeg en ammeforberedende samtale?

Det rette tidspunktet for å starte ammeplanleggingen er under graviditeten. Du trenger gode åpne samtaler med jordmor, lege eller ammeveileder om hva du kan forvente deg av amming. En kyndig veileder kan hjelpe deg å lage en god plan for ammingen sammen med deg. Den inneholder hva du kan gjøre de første timene, og dagene etter du har født for å hjelpe å sikre at ammemålene dine blir nådd.

Bruk svangerskapet til å utforske spørsmål rundt amming; fysiske, medisinske, og følelsesmessige. Ofte vet man ikke engang hva man egentlig lurer på om amming. Alt er jo helt nytt! Hva i all verden kan man forberede når det kommer til amming?

“Du skal amme, ikke sant?”

Når du klarer å identifisere dine egne spørsmål rundt amming er det en god start. Mange av spørsmålene dukker opp først når du har en samtale om amming. Hver mor er unik og det er viktig å ha åpne samtaler, uten at noen dømmes. Å spørre en nybakt mor “du skal amme, ikke sant?” er ikke å ha en åpen samtale. Jeg begynner ofte samtalene før eller etter fødsel med “fortell meg hva du vet om amming, eller hva føler du rundt det å skulle amme”. Denne typen åpne spørsmål skaper rom for en god dialog og er en måte å jobbe sammen for at du skal oppnå målene og klare å følge planen din.

Sammen kan vi:

• Identifisere spørsmålene rundt amming

• Legge en god plan for din amming, og identifisere vanlige milepæler

• Forberede deg på utfordringer du kan møte

Hvis du vil høre mer om hvordan du best mulig kan forbedre deg på amming, sett opp en time med en ammeveileder på Bekken og Barn

Skrevet av Kendall Sonnenberg, IBCLC sertifisert, ammeveileder

Bestill time for å lage en ammeplan

Se meg, trygg meg!

«Mamma, legg vekk telefonen din, du er jo alltid på telefonen»! Nå fikk jeg altså høre det igjen, og må igjen konstatere at jeg må skjerpe meg! Men hvor vanskelig er det ikke da, når så stor del av livene våre befinner seg inne i denne lille boksen?

Datteren min er tenåring og talefør. Hva om hun var et lite barn uten mulighet til å påvirke situasjonen, hadde jeg da lagt vekk telefonen? Mye av mitt sosiale liv leves gjennom sosiale medier, men datteren min er selvfølgelig det viktigste i livet mitt! Ja det mener jeg, men er det det hun oppfatter?

At eldre barn kan være «vaktbikkjer» er til god hjelp, men som sagt hva med de yngste barna? Det sies at en god tilknytning mellom foreldre og barn forutsettes av en rekke kvaliteter. En av disse er sosial referering. Kort fortalt handler det om at du og babyen din har blikkontakt, eller en felles oppmerksomhet rettet mot noe. Det du utstråler blir en bekreftelse for babyen din på hvordan ulike situasjoner bør oppfattes og reageres på hos den lille, der alt skal erfares for første gang. Her kommer et eksempel på sosial referering:

Lilly og pappa

Lilly 7 måneder er i bæresele hos pappa. Lilly trenger ikke å løfte hodet mye før hun møter pappas blikk. Lilly og pappa skal på besøk til nabogutten Leo, og i det de er innenfor porten kommer hunden deres Leroy byksende mot dem. Hverken bjeffing eller hunder er noe Lilly har erfaring med. Hunden er nå kommet helt bort til dem, og pappa ser at Lillys underleppe dirrer og at øynene hennes er fylt med tårer. Pappa er glad i ansiktet, og snakker til Lilly med rolig stemme. Han stryker henne på ryggen i det han setter seg på huk for å hilse på Leroy. Lilly ser på pappa som smiler og koser med hunden. Pappa har nå overbevist Lilly om at dette er en trygg situasjon, og man kan ane en antydning til smil rundt munnen hennes.

I situasjoner som denne er det lille barnet helt avhengig av omsorgsperson som stressregulator for beroligelse. På den måten investerer vi i psykisk helse og livsmestring for barnet vårt. Sosial referering foregår hele livet. Så fort barnet kan bevege seg ved å krabbe eller gå vil det selv oppsøke omsorgspersonen når noe oppleves som utrygt. Det er ikke de aller yngste i stand til, og derfor er de så avhengige av vårt blikk, vår stemme og vårt kroppsspråk.

Tenk på dette når du har babyen din i bæresele, bæresjal eller barnevogn. La babyen din kommunisere med deg. For babyen din er DU fortsatt hele verden!

Og så var det denne «Smart» telefonen da, hva med å ha perioder med telefonfri i løpet av dagen? Det blir det masse sosial referering av, og så unngår vi kanskje at våre yngste har hatt flere timers skjermtid i løpet av sine første leveår, enn det vi vil tillate dem når de er 12!

Skrevet av Wenche Ilar, Bekken og Barn avd. Bærum

Har det klikket helt for deg?

Kjeven er et ledd hvor man kan oppleve klikking fra i ny og ne, dette har kanskje du også kjent på? Har du i tillegg opplevd smerter i nakken eller hodepine? Hver dag ser vi pasienter med akutte og kroniske plager i nakke og hode som har stor nytte av den behandlingen våre behandlere kan tilby. Det mange ikke tenker på når de har smerter i nakke og hode er at smertene kan komme fra et annet sted enn der du kjenner det, for eksempel kjeven!

HVORDAN KAN KJEVEN GI HODEPINE OG NAKKESMERTER?

Refererte smerter er smerter som kommer fra et annet område enn det området du faktisk har vondt i. Eksempler er hodepine som kommer fra stramme nakkemuskler eller smerter på innsiden av munnhulen som kommer ifra kjeveleddet.

Kjeven består av ledd, leddkapsel, sener og brusk med tilhørende muskulatur. Alle disse delene kan føre til smerter i eller rundt kjeveområdet. Stramheter i muskulatur eller dårlig bevegelse i kjeven kan skape ubalanse fra side til side i kjeven. Flere av musklene i kjeven fester seg i skallen og foran i halsen og når disse er under økt eller ny aktivitet kan triggerpunkter skapes. Triggerpunkter er steder i muskelen med økt spenning som i mange tilfeller er ømme og såre å ta på. Disse triggerpunktene har ofte spesifikke steder de liker å gi smerte til som er lengre vekk fra stedet de er festet! Det er derfor kjeven kan føre til både munn, hode- og nakkesmerter.

HVORDAN TYPER PROBLEMER KAN JEG FÅ I KJEVEN?

Det finnes tre hovedtyper med kjeveplager:

• Smerter fra tyggemuskulaturen (ofte relatert til stress)

• Forskyvning av brusk inne i kjeveleddet. Kan forårsake klikkelyder og bevegelsesvansker.

• Leddgikt, hvor brusket i leddet brytes ned.

I listen over er det tre hovedtyper kjeveplager hvor alle typene fører til endret bevegelse og stress på muskler og mekanikk i leddet. Alle disse typene problem kan derfor gi både lokale og refererte smerter.

Type 1 er den type problem vi ser mest av. I en stressende hverdag har du kanskje lagt merke til at du biter tennene hardt sammen, tygger mer tyggegummi enn vanlig, eller får høye skuldre? Dette kan føre til at musklene blir overarbeidet og spenninger skapes. Det er individuelt hvordan man opplever disse spenningene, men mange kan oppleve de som gnagende og irriterende. Er det da farlig å tygge for mye tyggegummi? Det er selvfølgelig ikke farlig og i de fleste tilfeller kan behandling i området få plagene vekk igjen.

En annen problemstilling vi ofte ser er kjeveplager sammen med dysfunksjon av svelg og stramme tungebånd. Stram muskulatur inni munnhulen, rundt kjeveledd og tunge fører til nedsatt funksjon og bevegelighet av disse områdene. Når tungen blir holdt nede av et stramt tungebånd vil svelgeteknikken endres og muskulaturen i området vil tilpasse seg et nytt bevegelsesmønster. Har man stramt tungebånd vil muskulaturen i munnhulen tilpasse seg slik at både små barn og voksne får i seg så mye mat som mulig ved å gjøre så lite jobb som mulig. Disse problemene kan gå uoppdaget i lengre tid og kan etter hvert bli meget plagsomme.

HVA BURDE JEG GJØRE FOR Å BLI KVITT SMERTENE?

Hvis du opplever hodepine rundt tinningen eller som et stramt bånd rundt hodet kan du prøve å massere deg selv rundt tinningen og ned på kjevebenet. Som kiropraktor er man lært opp til å se på det større bilde når det kommer til muskel og skjelett systemet. Hos kiropraktor tar man en grundig historie for å avdekke hendelser som har skjedd og som skjer i din sykehistorie og ditt liv for å sette dette i kontekst med undersøkelsen vi gjør. Under både undersøkelse og historie vil vi prøve å avdekke ting om området du har smerter i samtidig som vi ser etter faktorer som gir oss grunn til å tenke at smertene kommer fra et annet sted. Hvis du lurer på om en kiropraktor, eller andre fagpersoner som jobber hos oss, kan hjelpe deg er vi klare til å ta imot dine spørsmål!

Skrevet av Henriethe Tangeland

Alt for ungen

Regnet øser ned utenfor et hektisk kjøkkenvindu, og babyen din gråter, nærmest vræler! Du får lagt den til brystet, og babyen spiser godt mens du tenker «jeg er temmelig tørst, jeg burde drukket litt jeg og» det er så fort gjort å glemme.  

I dag er det 6 – ukers kontroll på helsestasjonen, og du tenker at dette blir spennende i det du trekker en litt for stram genser over en svett og sliten kropp. Starten ble ikke den du hadde drømt om, og skorpene på brystknoppene er der fortsatt til minne om smertefulle netter med en hylende sulten unge ved brystet. 

 Alt har gått seg litt til de siste ukene. Babyen virker mer tilfreds, har lengre soveøkter – den kjennes litt tyngre i armene. Du tar deg selv i å vugge frem og tilbake med kroppen, til tross for at babyen ligger i dyp søvn på fanget ditt. Har du utviklet en indre motor? Er «den indre motoren» blitt til en stressfaktor og et energisluk? Du var jo forberedt på at livet ville bli annerledes, men at det skulle bli så krevende – hvem kunne vel forberede seg på det? Det er som om kroppen din er i full beredskap 24/7.  

Som førstegangsfødende var du jo innforstått med at det ville bli en stor omveltning å bli mamma, men du hadde da regnet med å i det minste få litt tid til deg selv. I dagene etter fødselen har det ikke vært rom for annet enn babyens behov, og egen nattesøvn er total mangelvare.

Men som sagt, den kaotiske starten virker litt fjernere, og den nye hverdagen kjennes litt mer overkommelig. Er det nå det er tiden for endelig å slippe skuldrene ned, kjenne pusten i magen og tenke «men hva med meg da»?  

Du skal være mamma et helt liv. Lykken, gledene og utfordringene vil være der hver eneste dag. Hva med at du allerede nå finner plass til noe egentid, og kjenner litt mer på egne behov? 

Babyen din ligger endelig i vognen sin, godt beskyttet for været der ute -  

Husk å få på deg regnfrakken din da! 

Skrevet av Wenche Ilar

Hjelp, jeg har delte magemuskler!

Hva er egentlig delte magemuskler?

Når du er gravid og tiden etterpå, snakkes det ofte om delte magemuskler. Men, de fleste av mine pasienter aner ikke hva delte magemuskler egentlig er. I denne bloggen får du vite litt mer om magemusklene, hva som skjer når de deler seg når du er gravid, og ikke minst hvorfor de gjør det.

La oss begynne med muskulaturen.

I magen har vi flere lag med muskler.

• Den ytterste kalles Rectus abdominis (den rette magemuskelen) og er den vi ser, og som kan gi oss vaskebrettutseendet ved lite nok underhudsfett.

• Under denne har vi de ytre- og de indre-skrå magemusklene.

• Helt innerst har vi m. Transversus abdominis. Denne muskelen fungerer som et belte eller korsett.

Akkurat som i armene og bena er kroppen, også i mageregionene, delt i to. Alle magemusklene kommer i par og finnes både på høyre og venstre side. Langs midtlinjen, rett over ryggsøylen, har vi en sene eller et bindevevsdrag som kalles den hvite linjen (linea alba). Det er her musklene fester seg, og denne holder de to sidene sammen.

Under en graviditet trenger vi mer plass i mageregionen, sånn at barnet kan vokse og utvikle seg normalt. En av de tingene som tillater dette er at den hvite linjen tøyes (Linea alba) eller strekkes. Det gjør at vi får en større avstand mellom høyre og venstre del av den rette magemuskelen.

Det er dette som kalles delte magemuskler eller på fagspråk diastase recti. Diastase betyr mellomrom og recti viser til at mellomrommet er mellom den høyre og venstre delen av rectus abdominis.

Bildene til høyre viser en mage med strukket hvit linje (linea alba), mens bildene til venstre viser en «normaltilstad»

Hos de fleste vil musklene trekke seg sammen igjen i løpet av de første måneder etter fødselen. Hos noen skjer ikke dette, og det kan gi utslag i funksjonelle og/eller kosmetiske plager.

Lurer du på om dine magemuskler ikke har trukket seg sammen igjen, kan dette lett sjekkes hos en av våre terapeuter. Velkommen til oss, vi undersøker gjerne magen din etter fødselen.

Thale Osteopat

Et godt svangerskap er en god start på livet!

Vår visjon er et et godt svangerskap og er god start på livet. Har du det bra i svangerskapet, er det en god start på det nye livet. Vi ønsker å hjelpe alle kvinner til å få et så fint svangerskap som mulig!

Hvordan gjør vi det?

Vi jobber tverrfaglig. Når du kommer til oss er du i trygge og kompetente hender. Vi er har spesialisert oss på å behandle gravide og hjelper deg finne den behandlingsformen og terapeuten vi mener er best for deg.

Hva kan vi hjelpe deg med?

Bekkenplager, ryggplager, hoftesmerter, hodepine, nakkesmerter, skuldersmerter, leggkramper. You name it. Er du gravid og har vondt, kom til oss. Det er ofte ikke så mye som skal til for at du får det bedre. Vi vil hjelpe deg å legge en plan slik at du har det best mulig i ditt svangerskap.

Hvordan vet vi at behandling vår virker?

Våre pasienter forteller oss det hver eneste dag.

Låser bekkenet ditt seg, gjør det vondt å gå, stå eller snu seg i sengen?

Ønsker du å få øvelser som er tilpasset gravide?

Er du kvalm og ønsker å prøve akupunktur? Hva med fødselsforberedende akupunktur? I sommer har vår akupunktør på Storo tørket fostervann flere ganger da vannet til pasienter har gått etter behandling hos henne.

Eller ønsker du deg rett og slett en god gravidmassasje?

Vi kan tilby deg alt dette og mye mer!

Erfaring og kompetanse

Hver eneste dag møter vi gravide med smerter. Dette gjør at vi har en mye erfaring og kompetanse. Vi opplever at mange førstegangsgravide har mange spørsmål. Ikke bare om smerter, men om svangerskapet generelt. Vi tar oss tid til å svare og for noen kvinner blir våre behandlere en god samtalepartner gjennom hele svangerskapet også. Vi har taushetsplikt så det du sier til oss, blir hos oss.

Det neste svangerskapet trenger ikke å være likt det første

Kvinner som har barn fra før blir ofte overrasket over at påfølgende svangerskap ikke kan sammenlignes med det forrige. Det er ikke så rart. Totalbelastningen er større. Det er ikke bare å legge seg ned etter jobb når du har en 2-åring som skal hentes i barnehagen eller større barn som trenger hjelp til lekser eller skal kjøres på aktiviteter. Vi forstår dette. Vi hjelper deg å finne løsninger. Våre kiropraktorer har også sykemeldingsrett.

Forberedende behandling

Når fødselen nærmer seg vil vi sørge for at bekkenet ditt beveger seg optimalt. Ligger barnet i seteleie eller tverrleie kan det være en fordel å ta en tur til en av våre kiropraktorer eller osteopater for å ta en sjekk av bekkenet, korsryggen og midtryggen.

Bekkenet skal åpne seg under fødsel. Derfor er viktig at alle tre bekkenleddene, hoften og korsryggen beveger seg optimalt.

Du kommer også til å bruke pustemuskelen mye under fødselen. Både når du puster deg gjennom riene under åpningsfasen, men også når du skal presse babyen din ut.

Fri bevegelse av ribbena og midtryggen er derfor også en fordel.

Bekkenbunnen din består av muskler som skal tøyes kraftig under fødselen. Har du født før, blitt klippet eller fått rifter kan det være en god ide og la en av våre osteopater behandle bekkenbunnen din når fødselen nærmer seg.

Etter fødselen

Vi ønsker at så mange som mulig skal oppleve så fine og komplikasjonsfrie fødsler som mulig. Bruk av tang, vakuum og keisersnitt er en større belastning for både deg og din baby.

Skulle det dog ende med f.eks en vakuumforløsning eller et klipp.

Ikke fortvil. Vi behandler mor og barn etter fødsel også.

Skrevet av: Silje Bernhoft Osa,

Visste du at det aller viktigste i barneoppdragelsen er empati?

Det hevder i hvert fall en av våre fremste psykologer, Magne Raundalen. Selv er jeg overbevist om at han har rett, og selv er jeg livredd for at dagens utøvelse av foreldrerollen bidrar til det stikk motsatte!

Barnets første leveår tilbringes i hovedsak sammen med familien, og hjemmet blir dermed barnets første mulige arena for utvikling av empati. Empati kan utvikles gjennom et helt liv, men grunnlaget legges tidlig. Hva skjer når vi blir så «gode» på å ivareta barnet vårt, at vi stadig legger egne behov til side?

Med all den viten vi har i dag om hvordan å få til «de beste barna» så kjenner vi oss mer og mer usikre, og står i fare for å bli så «gode» at vi avler frem den mest bortskjemte, selvopptatte, og minst empatiske generasjonen noensinne.

Vi går på kurs, og leser om hvordan å bli gode omsorgspersoner for barnet vårt. Vi lærer at vi skal: se, forstå, anerkjenne, støtte, å la oss begeistre oss over dette vidunderet av et lite menneske. Mange av oss lever ikke sammen med den andre forelderen, men er kanskje «deltidsforeldre». Den dyrebare tiden vi har med barnet vårt skal i hvert fall være preget av kvalitet og harmoni. Vi må sørge for at barnet vårt kan glede seg til å komme tilbake igjen når det blir vår uke.

Men hva med meg som voksen, hva med mine behov? At ansvaret alltid ligger hos den voksne i en barn – voksen – relasjon er ikke til diskusjon, men hvor blir det plass til meg i denne foreldreskapets krevende verden? Er det kun barnets behov som skal ivaretas, eller er det lov til å fremme noen behov selv også?

Jeg mener at det er i denne «behovsprøvingen» kilden til barnets gryende empati er å finne. Det er når vi tydelig fremmer også egne behov at barnet tvinges til justering, og derav blir minnet på at foreldrene også er mennesker med mange av de samme behovene som barnet selv. Det blir naturligvis av kritisk betydning at vi har realistiske forventninger til barnets justeringsevne.

Jesper Juul sier:

«Småbarnsforeldre strever unødvendig»!

Her kommer noen tips til hvordan du kan streve litt mindre, og ivareta deg selv litt mer i foreldrerollen:

• Om barnet ditt gråter eller roper på deg, tillat deg selv å skylle ut balsamen av håret før du stormer ut fra badet.

• Om du drømmer om et deilig karbad, kan lekegrinden være et utmerket oppholdssted for barnet ditt - selv om du ikke umiddelbart oppnår en 100 % felles forståelse.

• Barnet ditt opplever seg ikke nødvendigvis forlatt, om du lar det ligge å småpludre en stund etter at det er lagt/ har våknet.

• Om barnet ditt ikke ønsker å delta lenger i måltidet, la det gå fra mens du nyter maten og vier oppmerksomheten til de som ønsker å delta.

• Om barnet ditt ikke vil legge seg, så legg det - men ikke krev at det skal sove.

• Samsoving kan være en god løsning og anbefales for ammende mødre/foreldre til spedbarn Enkelte velger samsoving også med eldre barn, og dette blir den enkeltes vurdering. Imidlertid, hold aldri barnet ditt ansvarlig for mangel på egen søvn!

• Barnet har rett til privatliv på eget soverom, det har foreldrene også.

• Barnet ditt får etter hvert egne hobbyer, sørg for at du har minst like mange!

Skrevet av familieterapeut Wenche Ilar,

Hvorfor bør babyen ligge på magen?

Magetid er vikitg for utviklingen til babyen din.

At det er lurt å trene er alle enige om. Men, hvor tidlig begynner vi egentlig å trene? Magetid er på mange måter babyens aller første og viktigste treningsøkt. Når babyer får ligge på magen, får de aktivert og trent muskulatur i skuldre, armer og nakke som de ikke får trent når de ligger på ryggen. De begynner også å aktivere kjernemuskulaturen som stabiliserer ryggen. Magetid legger til rette for å oppnå store øyeblikk som å holde hodet selv, rulle rundt, åle, krabbe og til slutt reise seg opp å gå på to ben. Det er jo tross alt det store målet det første leveåret, og et stolt øyeblikk for foreldre.

Fordeler med magetid

Trening på magen bidrar til utviklingen av nakke kontroll og grovmotorikk, det hjelper mot luft i magen, og gjør at babyen kan trekke pusten dypere, det kan bidra til å motvirke skjevt eller flatt bakhodet. Magetid trener muskelgrupper som ikke blir trent når vi ligger på ryggen, og det lar babyen observere omgivelsene fra et annet synspunkt. Det oppfordrer barnet til bevege seg og er viktig for utvikling av motoriske ferdigheter og av hjernen.

Hvordan trene magetid?

Finn et egnet sted på gulvet, og legg babyen på magen på for eksempel et leketeppe eller et rent underlag. Prøv å la babyen ligge på magen i 3-5 minutter, 2-3 ganger om dagen. Når babyen liker å ligge på magen, kan du trene oftere, eller ha lengre økter. Prøv å motivere barnet og ”heie” på babyen. Det kan være anstrengende med denne treningen. Dersom babyen blir veldig sliten eller misfornøyd kan du avslutte økten. Så kan du prøve igjen senere. Husk at babyen din ikke skal ikke sove på magen.

Når bør vi trene magetid?

The American Academy of Pediatrics anbefaler å starte magetid fra dagen babyen er født. Det kan være fint å trene litt på magen når babyen er våken og opplagt. Om du ikke er veldig glad i gulp, kan det være lurt å vente 20-30 minutter etter et måltid, før dere gjør denne treningen. En mulighet er å rulle babyen over på magen i forbindelse med bleieskift, og det blir det jo tross alt noen av iløpet av en dag J, så her kan man snike inn mye ”gratis” trening. Noen dager er babyen mer motivert enn andre, akkurat slik som at vi ikke alltid er like motivert for å trene. Selv om det kan være slitsomt å trene vet vi at det er bra for oss, det samme gjelder magetid. Det kan komme litt an på dagsformen hvor mye man får gjort, og det er helt greit at det varierer fra dag til dag. Følg nøye med på babyen og hør på signalene han/hun sender.

Hva om babyen ikke liker å ligge på magen?

Hvor godt babyen liker å ligge på magen kommer ofte an på barnets alder. Noen babyer synes det er helt fint å ligge på magen fra de en nyfødte, mens andre misliker det. Det er som sagt en liten treningsøkt, og det kan være slitsomt før man er sterk nok, og får god kontroll over muskulaturen som holder hodet og i armene som gjør at vi kan ligge i en slags planke. Du kan prøve å motivere babyen ved å legge deg på gulvet sammen med han/henne og ha god blikkontakt. Du kan prøve å legge noen favorittleker i nærheten, eller bruke en babygym. Babyer liker å se sitt eget speilbilde, så et lekespeil kan være morsomt og motiverende. Babyen kan ligge på mors eller fars bryst, da får de trent samtidig som det er veldig koselig og se/være nær mor eller far. Du kan også ha barnet liggende på fanget på magen mens du stryker på ryggen eller masserer føttene. Prøv å gjør det til en lek, og ha det gøy sammen.

Øvelse gjør mester!

Som med de fleste nye ting, så gjør øvelse mester. Det kan være vanskelig og anstrengende i starten, men dess mer anledning babyen får til å ligge på magen, dess lettere går denne utviklingen. Magetid har mange fordeler og er viktig for den motoriske utviklingen. Når vi ligger på magen får vi trent muskelgrupper i arm og skuldre, og får kontroll over blant annet nakkemuskulatur. Videre vil magetid oppfordre babyen til å rulle rundt, og å utforske omgivelsene ved hjelp av åling, dette utvikler seg videre til krabbing, og til slutt oppnår vi det ultimate målet, nemlig å gå på to ben rundt 1 års alder.

Det er viktig å huske på at en baby skal sove på ryggen, og magetid skal gjøres i våken tilstand under tilsyn.

Trenger du hjelp, eller er usikker på noe rundt magetid? Ta kontakt så hjelper våre erfarne terapeuter deg gjerne.

Skrevet av Catherine Anker-Sletholt

Gravid og vondt i hodet?

Er hodepinen relatert til svangerskapet?

Har du opplevd mer hodepine etter at du ble gravid eller etter fødselen? Du er i så fall ikke alene. Etter fødselen er det mye som er nytt. Hverdagen endrer seg og dagen går med til hverdagen amming, bleieskift, byssing og bæring

 I tillegg ender søvnmønsteret ditt seg. Det er ikke lenger du som er sjefen over egen søvn. Det er dessverre ofte slik at kroppen ikke alltid klarer å kompensere for den nye hverdagen og reagerer med muskelspenninger og da også hodepine. Hodepine og nakkesmerter kan også komme fra låsninger og feilbelastninger av bekkenet.

Viktigheten av god holdning

For å ha en smertefri graviditet så er kroppsholdningen din spesielt viktig. En god kroppsholdning vil redusere belastningen det er å bære frem et barn. Det er ikke bare holdningene når du sitter som er viktig men også når du ligger,står og går. Under svangerskapet så får du ofte en større svai i nedre del av korsryggen fordi den voksende magen gjør at tyngdepunktet på kroppen beveger seg fremover. Når tyngdepunktet forandrer seg så blir det også mye mer strekk på magemusklene og musklene mister litt av styrken til å minke svaien.

Det som er spesielt greit for deg å gjøre hjemme for å opprettholde en bra holdning er å øve på og tilte bekkenet fremover og bakover mens du står til du finner midtpunktet som gjør at ryggraden blir mer rett, men ikke for rett slik at det blir ubehagelig og at du blir veldig fort sliten. Når du minker svaien i ryggen så minimerer det også stresset på både ledd og muskler. Å holde en posisjon for lenge er heller ikke bra både når du står og når du sitter, alt med moderasjon er ofte nøkkelen.

Bekkenproblemer og hodepine

Ubalanse i bekkenet kan skape mer ubehag og smerte enn mange tror. Det er vanlig å tenke at hvis bekkenet er låst så får du smerter i bekkenet og korsryggen, men visste du at bekkenproblemer også kan være grunnen til både knesmerter, nakkesmerter og hodepine? Når leddene i bekkenet ikke beveger seg optimalt så blir det ubalanse i hele kroppen. Bekkenet kan ha vært i ubalanse lenge uten at det har forårsaket smerte. Det er når musklene rundt bekkenet har jobbet overtid i lengre tid og de begynner å bli mindre effektive til å kompensere for den manglende funksjonen at det går fra mild ubehag til smerter. En av de veldig viktige musklene er Quadratus Lumborum (QL) som går opp fra bekkenet til det laveste ribbeinet og er den muskelen som støtter kroppen. Når denne muskelen er overarbeidet og trekker seg sammen så kan det skape en ujevnhet i lengden på beina. Siden nakkemusklene beveger hodet vil disse musklene bli overarbeidet for å kompensere for skjevheten i bekkenet. Spenninger i nakken vil ofte påvirke spenningene i skuldrene. Det hele henger sammen. Det vet vi!

Spenning i skuldrene og hodepine

Musklene i nakken kan også bli mer anspente når kroppen gjør seg klar til at du skal amme. Når brystene blir større og du begynner å bære mer vekt på brystkassen en det du er vant med, da blir skuldrene dratt frem for å kompensere og musklene mellom skulderbladene blir svakere. Dette gjør at hodet også går lengre fremover og du får en mer krummet nakke. Da må musklene bak i nakken jobbe ekstra hardt og det kan forårsake dannelse av triggerpunkter som gir smerter som også kan stråle opp til hodet og gi hodepine.

På Bekken og Barn jobber kiropraktorer, fysioterapeuter, osteopater, akupunktører og massører sammen for å løsne på låsninger og muskler som forårsaker både bekkensmerter og hodepine og det blir også gitt gode tøye øvelser og trenings øvelser som du kan gjøre hjemme.

Skrevet av: Av Eline Færestrand, BSc, MSc, DC

Vondt i kneet er ikke alltid voksesmerter

Jumpers knee er noe som både barn, ungdom og voksne kan få.

Vondt i knærne er vanlig, og knærne er kompliserte ledd. Mange pasienter, uavhengig av om de er profesjonelle idrettsutøvere eller ikke, plages av smerter i knærne uten å forstå hvorfor. Behandling og øvelser hjelper, men veldig mange kneskader kan forebygges ved å korrigere og årsakene som ligger til grunn FØR de gir symptomer som smerte! Det finnes mange ulike knediagnoser, denne artikler handler om Jumpers knee.

Patellar tendinopati

Jumper’s knee, også kjent som patellar tendinopati beskriver en betennelse som oppstår som følge av overbelastning i senefestene til den store lårmuskelen på undersiden av kneskålen. Denne senen går over kneskålen (patella) og fester på leggbenet (tibia), og gjør at vi kan rette ut kneleddet og dermed også benet.

Årsaker

Mye av svaret ligger i selve navnet. Du gjettet riktig, jumping! Altså hopping ;-) Årsaken er først og fremst idretter med mye hopping, men av og til oppstår det også hos pasienter som ikke driver med denne typen idrett. Grunnen til dette er at årsaken til betennelse kommer av en overbelastning i senefestet til den store lårmuskelen. Overtrening, trening på hardt underlag, spensttrening, korte og stramme lårmuskler på fremsiden og baksiden av kneet er noen av risikofaktorene.

Symptomer

Smerter på undersiden av kneskålen. Hos noen gjør det vondt å ta på området. Hevelse er sjeldent. Tidlige tegn kan være smerter etter trening, som etterhvert kan utvikle seg til smerter under trening og tilslutt ende med at det blir vanskelig å gjennomføre trening på grunn av smertene.

Diagnose

Din kiropraktor, fysioterapeut eller osteopat vil undersøke deg etter at du har fortalt om dine smerter og hvordan de oppstod. I undersøkelsen vil hun se på knær, hofter, ankler, bekken og korsrygg. Alt henger sammen. Din terapeut vil kartlegge dine bevegelsesutslag, muskulære ubalanser og kompensasjoner.

Behandling:

• Hvile

• Ta deg en pause! Muskelsener trenger hvile for å bli bra igjen.

• Is

• Legg på en ispakning eller en pose med frosne grønnsaker der du har vondt. Husk at du ikke skal legge isposen direkte på huden. Legg en klut eller et håndkle mellom. La isposen ligge på i 15 minutter 3-5 ganger om dagen, spesielt de dagene du har vært i mye aktivitet.

• Behandling

• Kiropraktisk behandling av låste nærliggende ledd og områder med dårlig bevegelse for å avspenne området og bedre funksjonen.

• Behandling av muskler og bindevev hos fysioterapeut eller osteopat.

• Noen av våre terapeuter setter nåler og noen av våre fysioterapeuter bruker kinesiotape. Mulighetene er mange!

• Tøying

• Tøyning av muskulatur rundt hofte- og kneledd. For eksempel hoftebøyere, hamstrings, setemuskulatur og quadriceps.

• Styrketrening

• Øvelser der du har begge bena i bakken og eksentrisk styrketrening. Det vil si trening der muskelen forlenges samtidig som den utvikler kraft.

Det er mange komponenter som utfyller hverandre ved rehabilitering av slike skader. Når det gjelder jumpers knee vil også ankelmobilitet, balanse og kjernemuskulatur spille en rolle i rehabiliteringen. På Bekken og Barn jobber vi tverrfaglig. Du vil bli undersøkt av en kompetent terapeut og sammen med deg vil vi legge en plan for at du skal bli bra igjen.

Skrevet av: Av Lauren Herrick

Ønsker du mer informasjon og behandling for å forebygge skader. Book en time hos oss i dag!

Bestill time

5 råd for å forebygge plager når du er gravid

Små justeringer i dagliglivet kan gjøre en stor forskjell.

Å være gravid er en spennende fase i livet. Det er mye nytt som skjer i kroppen og de fleste er spente på den nye tilværelsen som mamma. Mange opplever graviditeten som en positiv tid, men det er dessverre også mange som strever med smerter, ofte i rygg- og bekken, kvalme, manglende energi og andre plager. Da er det viktig å være klar over at det er flere små justeringer man kan gjøre selv i dagliglivet som kan utgjøre en stor forskjell!

Fysioterapeut Stine Opstad Nilsen jobber på Bekken og Barn, Skøyen er tobarnsmor og har lang erfaring i å behandle gravide kvinner. Her er hennes 5 råd for å forebygge plager i svangerskapet.

5 råd for å forebygge plager når du er gravid:

• Unngå «vagging»! En naturlig reaksjon på det endrede tyngdepunktet på grunn av den voksende magen er å legge vekten bakpå og gå med den klassiske «vaggende» gangen. Slipp løs hoftene og rull over føttene når du går. Et godt tips er å gå med litt mindre avstand mellom føttene og kjenne etter at du bruker forfoten i frasparket

• Hold deg i aktivitet Fysisk aktivitet er viktig for gravide kvinner. Det som er viktig er at denne aktivitet er styrt etter kroppens signaler og hvilken fase av graviditeten du er i. Føles det ok kan du gjøre det! Husk samtidig at svangerskapet og den første tiden etterpå kan være en god anledning for å legge om treningen litt, gjerne med fokus på kroppsbevissthet og stabilitet i kjernemuskulatur.

• Gode sko. Forsøk å unngå hardt underlag der du kan og kjøp deg et par brodder i vinterhalvåret. Gå helst med sko som stabiliserer og demper godt, gjerne joggesko. Dette er noe jeg opplever at mange gravide har stor nytte av, de kjenner at de kan stå og gå lenger uten å få like vondt i bekkenet.

• Finn gode hvilestillinger. Ligg på siden med en pute som støtter godt mellom knær og ankler. Dette er en avlastende stilling for rygg og bekken som kan gjøre at du sover bedre gjennom natten. Hos oss er vi veldig glad i å anbefale bbhugme puten. Vi anbefaler bbhugme!

Med bbhugme er det lettere å finne en avlastende hviilestilling.

• Sittestilling: Mange av de gravide som kommer til meg opplever det best å sitte litt høyt med hoftene i forhold til knærne. Du kan bruke en skråpute, bygge opp litt med en pute eller et pledd under bakre del av setet eller vinkle kontorstolen litt nedover foran. Jeg opplever også at mange merker stor bedring når de er mer bevisst på å ta hyppige små pauser og variere sittestillingen mer. “Den neste stillingen er den beste” sies det, og det er et godt poeng!

Det er mye å hente i de små endringene. Tenk på hvordan du går, sitter, står og hviler. Aksepter at kroppen er i endring og tilpass deg din nye tilværelse. Gjør det vondt å gå, ikke gå lange turer. Gjør det vondt å sitte, forsøk å finn en annen sittestilling. Kjenn etter hva som fungerer for din kropp!

Unngå å sammenlign deg med andre. Vi er alle forskjellige og det som fungerer for moren din, søsteren din eller venninnen din fungerer kanskje ikke for deg. Ta heller kontakt med oss hvis du lurer på noe. Har du ikke vondt, og ønsker råd om hvordan du for eksempel skal trene i svangerskapet så ta kontakt med oss. Har du allerede vondt så vil våre terapeuter kartlegge årsaken til dine plager og legge en plan for deg. Det kan være du trenger litt behandling hos en kiropraktor, fysioterapeut, osteopat, massør eller akupunktør. Vi er mange som kan hjelpe deg. Bare ring våre flinke resepsjonister så vil de veilede deg til riktig terapeut. På denne måten vil vi kunne hjelpe deg å forebygge videre utvikling av de plagene som allerede har oppstått.

Vi ønsker deg et godt svangerskap!

-Skrevet av Stine Opstad Nilsen, fysioterapeut på avd. Skøyen

Lekker du når du løper eller har vondt i underlivet under trening?

Inkontinens

Drypper du litt når du løper? Da er du ikke alene! Lekkasje av urin, luft eller avføring, også kalt inkontinens, er et vanlig problem blant kvinner og menn. Forskning viser at 25 % av kvinner og 10 % av menn er plaget med dette. Hos kvinner kommer det ofte etter svangersakap og fødsel, men er også vanlig uten en klar årsak. Hos menn kan det forekomme etter prostakreft og/eller prostataoperasjon. I mange tilfeller er det tilstrekkelig med veiledning og trening av bekkenbunnsmuskulaturen som skal til for å bli kontinent igjen.

Lekkasjeproblemer hos treningsglade

Lekkasje av urin kan også forekomme blant de som trener, fordi bekkenbunnen blir utsatt for ekstra påkjenning via bla buktrykk, hopp og støt. Det er ikke nødvendigvis slik at en sterk kropp gir sterk bekkenbunn. Bekkenbunnen trenger like tilpasset og spesifikk trening som andre muskler i kroppen.

Bekkenbunn- og underlivssmerter

Får du noen ganger smerter i nedre del av mage eller i underlivet når du løper, løfter tungt eller har samleie? Kontakt en fysioterapeut med kompetanse på kvinnehelse for en grundig undersøkelse av plagene. Dette kan ofte behandles!

Underlivsprolaps

Kjennes det ut som underlivet ”faller litt ned” når du trener, eller at du har følelsen av trykk i underlivet eller at du har noe inne i skjeden? Da kan det være underlivsprolaps! Etter graviditet og fødsel, mister man noe av støttefunksjonen i bekkenbunnsmuskulaturen. Halvparten av kvinner som har født, kan ha en eller annen form for underlivsprolaps. Dette kan også være et problem for de som over lang tid har løftet tungt i jobb eller annen treningssammenheng.

Bekkenbunnstrening

Bekkenbunnstrening har en positiv effekt –  dette vet vi da det er gjort mye forskning på området.

Trener du riktig? Vi vet at omtrent 30 % av alle kvinner utfører bekkenbunns-knip/løft feil, derfor er det gunstig å få veiledning og instruksjon av en kvinnehelsefysioterapeut.

–Husk å alltid ta med bekkenbunn i treningen for å forebygge plager/ lekkasje!

Ikke nøl med å ta kontakt med oss, vi på Bekken og Barn hjelper deg gjerne!



Tre fine tøyeøvelser å gjøre etter skituren

1. Barnet med strake armer over hodet

Denne øvelsen tøyer ut ryggen og strekker også på Latissimus dorsi som er kjent som "stakemuskelen".

2. Hoftebøyer

Man kan lett bli stiv i hoftebøyeren, ettersom skiturer blant annet består av repetetiv hoftefleksjon. Husk å skyve hoften frem under tøyningen, og hold magen stabil, slik at du ikke svikter inn i en dyp svai i ryggen.

3. Sete

Setemuskulaturen har også godt av å bli strukket ut etter en lang skitur, spesielt dersom du har gått diagonalgange.

Alle tøyningene bør holdes i minimum 30 sekunder, og gjentas 3 ganger.

Har du vondt i bekken, ryggen, hofte eller lyske når du går anbefaler vi deg en sjekk hos enten en av fysioterapeutene eller kiropraktorene våre!

Behandling kan redusere gråt hos urolige babyer

Behandling kan redusere gråt hos urolige babyer, viser nytt studie publisert 25 januar 2018 i British Medical Journal.

Behandling kan hjelpe urolig babyer.

En stor systematisk undersøkelse ble gjort der målet var å analysere effekten av behandling (kiropraktikk, osteopati, manuellterapi o.l.) på urolighet og gråt hos babyer. Studiet gikk gjennom forskningsartikler fra de siste 26 årene, og av de 8844 studiene tilgjengelig, ble 19 artikler inkludert. Faktorer som ble målt i studiene var antall timer gråt, spising, søvn og relasjon mellom foreldre og barn. Studien konkluderte blant annet med at behandlingen kan redusere gråt med litt over en time per dag og at risikoen for bivirkninger etter behandling er lav.

Har du et barn som gråter utrøstelig så undersøker vi gjerne barnet ditt for å se om det er noe som helst vi kan bidra med. Vi bruker lette, spesifikke trykk for å løse opp eventuelle spenninger eller låsninger, og de fleste babyer er rolige og fornøyde under både undersøkelse og behandling.

Om du ønsker å lese hele studiet ligger det her:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=manual+therapy+for+unsettled+distressed

Muskel- og skjelettplager hos babyer med stramt tungebånd

Hvert år fødes det ca 6000 babyer i Norge med kort eller stramt tungebånd, ankyloglossi, som kan begrense bevegeligheten til tungen hos et spedbarn. Forskning antyder at 4-10% av alle spedbarn født med kort tungebånd. De siste årene har oppmerksomheten rundt tungebåndsproblematikk økt. En baby som har et kort/stramt tungebånd vil ofte få sekundære plager i muskel- og skjelettsystemet som bør behandles.

Et stramt tungbånd kan gi flere ulike plager for både mor og barn.

En baby med et kort/stramt tungebånd, betyr at han eller hun har et uvanlig kort og tykt bånd som går fra undersiden av fremre del av tungen og ned til munngulvet. Når tungen er hemmet eller stram, så betyr det at i stedet for å hvile tungen i ganen så ligger tungen i den nedre delen av munnen. Når tungen er i denne posisjonen, så har babyen lett for å puste med munnen åpen. For at babyen din skal kunne amme uanstrengt og godt, så er det helt nødvendig å kunne puste godt med nesen. Ved optimal bevegelighet av tungen vil man se at tungen løfter seg oppover mot gane ved gråt, den former seg rundt mors bryst og om du lar baby suge på fingeren din, skal man kunne føle at tungen utfører en bølgebevegelse.

Det var først i 2004 at det forelå solid dokumentasjon som viser at stramt tungebånd har betydning for amming og ernæring. Før dette ble problemstillingen ofte avfeid, og dette kan være grunnen til mangel på kunnskap rundt temaet. Det var rett og slett ikke på pensumlisten før nå.

National Institute for Health and Care Excellence har utarbeidet en prosedyre for klipping av stramt tungebånd ved ammeproblemer. En evaluering av prosedyren i 2011 viste at behandlingen bedret ammingen hos flertallet av barna etter klipp. Inngrepet er nokså ukomplisert, og det blir brukt enten en saks eller laser. Etter klippet så vil det gis øvelser av den som utførte klippet for å hindre at såret gror sammen.

Ikke alle babyer med stramt tungebånd får ammeproblemer, og ikke alle stramme tungebånd klippes. Om du har et barn med kort/stramt tungebånd som ikke gir problemer, skal det ikke klippes. Det blir gjort en helhetsvurdering av kvalifisert helsepersonell før et eventuelt klipp.. Til slutt er det deg som forelder som bestemmer om barnet ditt skal få klippet tungebåndet.

Symptomer:

Dersom babyen din har et stramt tunge og leppebånd, kan det føre til problemer med å lage vakuum ved amming/flaskemating. Derfor vil ulike problemer under mating ofte være noe av det første foreldrene merker.

Vanlige symptomer er:

Hos barnet:

Dårlig vektøkning

• Utrøstelig gråt/kolikk symptomer

• Luftsmerter

• Klikking og uro ved amming

• Barnet vil helst die hele tiden, blir aldri mett

• Spenner seg ofte bakover fra brystet og mister taket

• Blir slitent etter noen minutter

• “Tygger” på brystet

• Sovner ved brystet uten å spist “nok”

• Refluks

• Problemer med å ta flaske

Hos mor:

• Smerter under amming

• Leppestiftformet brystvorte etter amming

• Problemer med melkeproduksjonen for mor

• Brystbetennelser

• Tette melkeganger

• Sopp

• Frustrasjon og skuffelse rundt ammingen

Et stramt tungebånd kan påvirke annet enn ammingen

Det finnes studier som viser en klar sammenheng mellom kort tungebånd og refluks, med gode resultat etter klipp (Kotlow 2011, Siegel 2016). Man har også klart å illustrere med ultralyd viktigheten av full tungebevegelighet når et barn dier (Geddes et al 2008). God bevegelighet i tungen trengs også for å svelge, drikke og spise vanlig mat. Hvis ikke hele tungen er frigjort, kan barnet lett sette i halsen eller ha vanskelig for å tygge, bearbeide og svelge mat. Kort tungebånd kan i tillegg påvirke tennenes, kjevens og kraniets utvikling og føre til søvnappné(Huang et. al 2015). Det er også kjent at det kan påvirke talen senere i livet(Messner and Lalakea 2002).

Tungens funksjon

Når barnet ditt prøver å bruke tungen for å utføre de oppgavene tungen skal, men ikke klarer det grunnet det korte/stramme tungebåndet, kompenserer barnet ved å bruke muskulaturen forbundet med tungen. Dette kan føre til spenninger i nakke, kjeve og brystmuskulatur, som igjen kan påvirke ammingen i en negativ retning. Det blir som en ond spiral.

Behandling før korrigering

Når barnet ditt behandles for muskel- og skjelettspenninger, inkludert behandling av babyens bevegelige kranie, med myke skånsomme teknikker, kan bevegeligheten av tungen forbedres og ammingen bli lettere. Derfor er det viktig med en grundig undersøkelse av dette hos en erfaren terapeut, gjerne før et eventuell klipp finner sted. Kiropraktorer, osteopater og fysioterapeuter som jobber med barn bruker flere ulike teknikker. Teknikkene som brukes har mange navn, inkludert kranieterapi, sakro-occipital teknikk (SOT), leddkorrigering, bløtvevsbehandling og råd om hjemmeøvelser, men de kan ofte likne hverandre og sjeldent bruker en erfaren terapeut kun én teknikk. Det viktigste når du velger å oppsøker en terapeut med barnet ditt, er at den personen har kunnskap og erfaring med å behandle babyer med tungebåndsproblematikk. Behandling før tungebåndskorrigering kan være viktig fordi frigjøring av spenninger vil kunne bidra til at tungen kan løftes høyere under korrigering og ved tøying i etterkant av klipp.

Behandling etter korrigering

Etter korrigering av barnet ditt sitt tungebånd, vil behandling kunne å forbedre, samt endre, det mindre hensiktsmessige bevegelsesmønsteret som barnet har tilegnet seg etter suging, svelging, pust og etterhvert snakking, i perioden tungen ikke har fungert som den skal. En liten baby bruker seks kranienerver, 22 benstrukturer og 60 ulike muskler for å kunne suge, svelge, og puste i en optimal sekvens. Når noen av disse bevegelsene er nedsatt eller hindret, som når tungebåndet er stramt, er det ikke rart at det kan gi sekundære muskel- og skjelettproblemer. Alle barn er unike og derfor finnes det ingen behandlingsplan som passer alle. Hvor lenge barnet følges opp og hvilke tiltak som igangsettes varierer fra barn til barn. Noen trenger mye oppfølging over lengre tid, og noen gjør det ikke. Foreldre vil få råd, veiledning og øvelser i tillegg til trygg behandling.

Leger som klipper Bakre tungebånd

I noen tilfeller oppdages et stramt fremre tungebånd rett etter fødsel, og dette blir da klippet på sykehuset. Da blir det ikke gitt tøyeøvelser, men man ønsker å se at babyen ammer godt etter klipp. Per dags dato er det ikke praksis for klipp av bakre tungebånd på Norske sykehus. Bakre tungebånd, som denne artikkelen handler om, klippes kun noen få steder på nåværende tidspunkt. Det jobbes for at flere sykehus skal få kunnskap om å klippe bakre tungebånd.

Skrevet av:

Anja Blikstad, Bekken og Barn avd. Storo og Nina Birgitte Price

Bekken og Barns grunnlegger fikk prisen "Årets kiropraktor 2017"

Elisabeth Aas-Jakobsen er Årets kiropraktor 2017! Tildelingen fant sted på gallamiddagen under Faglig Kongress, i Bergen.

Elisabeth Aas-Jakobsen ble Årets Kiropraktor 2017, her får hun prisen av leder av Norsk Kiropraktorforening.

Prisen deles ut hvert år til et medlem av profesjonen som har utmerket seg spesielt i året som har gått. Tradisjonelt overrekkes den av foreningens leder, som også bestemmer hvem prisen skal gå til. Jakob Lothe innledet årets prisutdeling slik:

Årets kiropraktor har god fartstid i foreningen og har vært med å bidra i NKFs arbeid gjennom verv i sentralstyret og andre utvalg.Årets kiropraktor er en modig og inspirerende kiropraktor, en kiropraktor som allerede har satt spor etter seg. Vedkommende er en pioner på sitt område, og en inspirator som mange har fulgt etter Vi kan nesten kalle henne en rollemodell for mange unge kiropraktorer i dag.

Årets kiropraktor valgte en ny vei. Hun brøt med tradisjonell kiropraktorpraksis, hun hadde en visjon som hun fulgte. Årets kiropraktor var den første norske kiropraktor med mastergrad i muskel- og skjeletthelse for barn og unge.

Hun hadde i fjor 10-års jubileum for sin nyskapning Bekken og Barn.

Årets kiropraktor er Elisabeth Aas-Jakobsen!

Prisen er i år maleriet Majestet av kunstneren Anne Kristine Thorsby.