Alt du trenger å vite om skoliose hos barn og ungdom

Skoliose, eller skjevhet i ryggen, er en tilstand som oftest oppdages hos barn og ungdom i vekst. Selv om det kan være en skremmende diagnose for mange foreldre, finnes det flere behandlingsalternativer, og de fleste barn lever aktive og normale liv. Her får du en oversikt over årsaker, symptomer, diagnostisering og behandling av skoliose.

Hva er skoliose?

Skoliose innebærer en unormal sideveis krumning av ryggraden, som kan variere i alvorlighetsgrad. Det finnes ulike typer skoliose:

• Idiopatisk skoliose: Den vanligste typen, ofte med en venstresidig krumning i korsryggen og høyresidig krumning i brystregionen. Årsaken er ukjent. Dette er den vanligste typen skoliose og den typen skoliose dette blogginnlegget fokuserer på. 

• Nevromuskulær skoliose: Forårsaket av underliggende nevrologiske eller muskulære tilstander.

• Kongenitt skoliose: Forårsaket av en medfødt feil i utviklingen av ryggraden.

Skoliose forekommer oftest hos jenter, og tilstanden oppdages som regel rundt 11-årsalderen – et tidspunkt der mange barn går gjennom puberteten og rask vekst.

Hvordan oppdages skoliose?

Tegn på skoliose kan være:

• Ulik høyde på skuldrene: Den ene skulderen kan være høyere enn den andre.

• Skjevhet i skulderbladene: Det ene skulderbladet kan stikke mer ut enn det andre.

• Hofteforskjell: En hofte kan være høyere enn den andre.

• Hele kroppen kan se skjev ut: overkroppen er forskjøvet mot en side og hodet er ikke sentrert over bekkenet.

• Ulik benlengde: Sjelden, men kan forekomme.

Hvis du mistenker skoliose, bør du oppsøke en lege eller kiropraktor som kan undersøke barnet. Ved behov vil barnet bli sendt til røntgen og henvist til videre utredning ved sykehus.

Diagnostisering av skoliose

Adams test: Barnet står med rette ben og lener seg fremover. Hvis barnet har skoliose ser ryggen skjev ut, og det kan være en høydeforskjell på ribbein eller ryggen.

Røntgen: En Cobbs-vinkel måles på røntgenbilder for å fastslå graden av skjevhet.

Er skoliose smertefullt?

Mange foreldre lurer på om skoliose gir smerter. Heldigvis opplever de fleste barn med skoliose lite eller ingen smerter, uansett skjevhetens størrelse. Smertenivået har ingen direkte sammenheng med størrelsen på skjevheten, men kan variere fra barn til barn.

Derimot kan mange barn plages med at de føler seg stive i ryggen. Hvordan dette behandles kan du lese mer om lengre ned.

Behandling av skoliose

Behandlingen avhenger av typen kurve, grad av skjevhet, og barnets alder og vekstfase:

1. Observasjon:
   Ved en skjevhet på under 25° følges barnet opp regelmessig av sykehuset, spesielt når barnet er i vekst. Her anbefales det at barnet deltar mest mulig i vanlige aktiviteter og lever vanlige liv. Det finnes spesifikke øvelser som kan hjelpe mot skoliose som kan være fine å gjøre. Hensikten med disse øvelsene er å motvirke skoliosen og vil derfor variere avhengig av typen skoliose. 

2. Korsettbehandling:
   Ved skjevhet mellom 25–45° anbefales ofte korsett. Korsettet er laget av plast og bæres for å hindre at skjevheten forverres mens barnet vokser. Korsett er best å bruke før menstruasjon og før skjelettet er ferdig utvokst. Det finnes to typer korsett; ett som brukes hele døgnet, og ett som kun brukes om natten. 

3. Kirurgi:
   Ved skjevhet over 45° kan kirurgi vurderes. Dette innebærer å rette opp ryggraden ved hjelp av metallimplantater. 

Kan kiropraktorbehandling hjelpe?

Barn med skoliose opplever ofte stivhet i ryggen som følge av skjevheten, noe som kan gi ubehag og begrenset bevegelighet. Kiropraktorbehandling kan være et nyttig supplement i oppfølgingen, da vi kan hjelpe med å redusere spenninger og forbedre bevegeligheten i ryggen. 

Selv om vi ikke kan rette opp selve skjevheten, kan vi bidra til å lindre symptomer som stivhet og muskelspenninger. Dette kan gi barnet økt komfort i hverdagen og bedre funksjon i forbindelse med aktivitet og lek. 

Hva bør foreldre gjøre?

Hvis du mistenker skoliose, kan du selv prøve å gjøre en Adams fremoverbøytest. Hvis du ser tegn på skjevhet, kontakt lege eller kiropraktor for videre vurdering og henvisning. Tidlig oppdagelse er nøkkelen for å sikre best mulig behandling.

Husk at riktig oppfølging og behandling gjør det mulig for barn med skoliose å leve aktive og normale liv. Skoliose er ikke nødvendigvis et hinder for å delta i sport eller andre aktiviteter – det viktigste er å tilrettelegge for barnets behov. Vi gjør gjerne en undersøkelse av barnet ditt hvis du føler deg usikker. 

Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor

Behandling kan redusere gråt hos urolige babyer

Behandling kan redusere gråt hos urolige babyer, viser nytt studie publisert 25 januar 2018 i British Medical Journal.

Behandling kan hjelpe urolig babyer.

En stor systematisk undersøkelse ble gjort der målet var å analysere effekten av behandling (kiropraktikk, osteopati, manuellterapi o.l.) på urolighet og gråt hos babyer. Studiet gikk gjennom forskningsartikler fra de siste 26 årene, og av de 8844 studiene tilgjengelig, ble 19 artikler inkludert. Faktorer som ble målt i studiene var antall timer gråt, spising, søvn og relasjon mellom foreldre og barn. Studien konkluderte blant annet med at behandlingen kan redusere gråt med litt over en time per dag og at risikoen for bivirkninger etter behandling er lav.

Har du et barn som gråter utrøstelig så undersøker vi gjerne barnet ditt for å se om det er noe som helst vi kan bidra med. Vi bruker lette, spesifikke trykk for å løse opp eventuelle spenninger eller låsninger, og de fleste babyer er rolige og fornøyde under både undersøkelse og behandling.

Om du ønsker å lese hele studiet ligger det her:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=manual+therapy+for+unsettled+distressed

Muskel- og skjelettplager hos babyer med stramt tungebånd

Hvert år fødes det ca 6000 babyer i Norge med kort eller stramt tungebånd, ankyloglossi, som kan begrense bevegeligheten til tungen hos et spedbarn. Forskning antyder at 4-10% av alle spedbarn født med kort tungebånd. De siste årene har oppmerksomheten rundt tungebåndsproblematikk økt. En baby som har et kort/stramt tungebånd vil ofte få sekundære plager i muskel- og skjelettsystemet som bør behandles.

Et stramt tungbånd kan gi flere ulike plager for både mor og barn.

En baby med et kort/stramt tungebånd, betyr at han eller hun har et uvanlig kort og tykt bånd som går fra undersiden av fremre del av tungen og ned til munngulvet. Når tungen er hemmet eller stram, så betyr det at i stedet for å hvile tungen i ganen så ligger tungen i den nedre delen av munnen. Når tungen er i denne posisjonen, så har babyen lett for å puste med munnen åpen. For at babyen din skal kunne amme uanstrengt og godt, så er det helt nødvendig å kunne puste godt med nesen. Ved optimal bevegelighet av tungen vil man se at tungen løfter seg oppover mot gane ved gråt, den former seg rundt mors bryst og om du lar baby suge på fingeren din, skal man kunne føle at tungen utfører en bølgebevegelse.

Det var først i 2004 at det forelå solid dokumentasjon som viser at stramt tungebånd har betydning for amming og ernæring. Før dette ble problemstillingen ofte avfeid, og dette kan være grunnen til mangel på kunnskap rundt temaet. Det var rett og slett ikke på pensumlisten før nå.

National Institute for Health and Care Excellence har utarbeidet en prosedyre for klipping av stramt tungebånd ved ammeproblemer. En evaluering av prosedyren i 2011 viste at behandlingen bedret ammingen hos flertallet av barna etter klipp. Inngrepet er nokså ukomplisert, og det blir brukt enten en saks eller laser. Etter klippet så vil det gis øvelser av den som utførte klippet for å hindre at såret gror sammen.

Ikke alle babyer med stramt tungebånd får ammeproblemer, og ikke alle stramme tungebånd klippes. Om du har et barn med kort/stramt tungebånd som ikke gir problemer, skal det ikke klippes. Det blir gjort en helhetsvurdering av kvalifisert helsepersonell før et eventuelt klipp.. Til slutt er det deg som forelder som bestemmer om barnet ditt skal få klippet tungebåndet.

Symptomer:

Dersom babyen din har et stramt tunge og leppebånd, kan det føre til problemer med å lage vakuum ved amming/flaskemating. Derfor vil ulike problemer under mating ofte være noe av det første foreldrene merker.

Vanlige symptomer er:

Hos barnet:

Dårlig vektøkning

• Utrøstelig gråt/kolikk symptomer

• Luftsmerter

• Klikking og uro ved amming

• Barnet vil helst die hele tiden, blir aldri mett

• Spenner seg ofte bakover fra brystet og mister taket

• Blir slitent etter noen minutter

• “Tygger” på brystet

• Sovner ved brystet uten å spist “nok”

• Refluks

• Problemer med å ta flaske

Hos mor:

• Smerter under amming

• Leppestiftformet brystvorte etter amming

• Problemer med melkeproduksjonen for mor

• Brystbetennelser

• Tette melkeganger

• Sopp

• Frustrasjon og skuffelse rundt ammingen

Et stramt tungebånd kan påvirke annet enn ammingen

Det finnes studier som viser en klar sammenheng mellom kort tungebånd og refluks, med gode resultat etter klipp (Kotlow 2011, Siegel 2016). Man har også klart å illustrere med ultralyd viktigheten av full tungebevegelighet når et barn dier (Geddes et al 2008). God bevegelighet i tungen trengs også for å svelge, drikke og spise vanlig mat. Hvis ikke hele tungen er frigjort, kan barnet lett sette i halsen eller ha vanskelig for å tygge, bearbeide og svelge mat. Kort tungebånd kan i tillegg påvirke tennenes, kjevens og kraniets utvikling og føre til søvnappné(Huang et. al 2015). Det er også kjent at det kan påvirke talen senere i livet(Messner and Lalakea 2002).

Tungens funksjon

Når barnet ditt prøver å bruke tungen for å utføre de oppgavene tungen skal, men ikke klarer det grunnet det korte/stramme tungebåndet, kompenserer barnet ved å bruke muskulaturen forbundet med tungen. Dette kan føre til spenninger i nakke, kjeve og brystmuskulatur, som igjen kan påvirke ammingen i en negativ retning. Det blir som en ond spiral.

Behandling før korrigering

Når barnet ditt behandles for muskel- og skjelettspenninger, inkludert behandling av babyens bevegelige kranie, med myke skånsomme teknikker, kan bevegeligheten av tungen forbedres og ammingen bli lettere. Derfor er det viktig med en grundig undersøkelse av dette hos en erfaren terapeut, gjerne før et eventuell klipp finner sted. Kiropraktorer, osteopater og fysioterapeuter som jobber med barn bruker flere ulike teknikker. Teknikkene som brukes har mange navn, inkludert kranieterapi, sakro-occipital teknikk (SOT), leddkorrigering, bløtvevsbehandling og råd om hjemmeøvelser, men de kan ofte likne hverandre og sjeldent bruker en erfaren terapeut kun én teknikk. Det viktigste når du velger å oppsøker en terapeut med barnet ditt, er at den personen har kunnskap og erfaring med å behandle babyer med tungebåndsproblematikk. Behandling før tungebåndskorrigering kan være viktig fordi frigjøring av spenninger vil kunne bidra til at tungen kan løftes høyere under korrigering og ved tøying i etterkant av klipp.

Behandling etter korrigering

Etter korrigering av barnet ditt sitt tungebånd, vil behandling kunne å forbedre, samt endre, det mindre hensiktsmessige bevegelsesmønsteret som barnet har tilegnet seg etter suging, svelging, pust og etterhvert snakking, i perioden tungen ikke har fungert som den skal. En liten baby bruker seks kranienerver, 22 benstrukturer og 60 ulike muskler for å kunne suge, svelge, og puste i en optimal sekvens. Når noen av disse bevegelsene er nedsatt eller hindret, som når tungebåndet er stramt, er det ikke rart at det kan gi sekundære muskel- og skjelettproblemer. Alle barn er unike og derfor finnes det ingen behandlingsplan som passer alle. Hvor lenge barnet følges opp og hvilke tiltak som igangsettes varierer fra barn til barn. Noen trenger mye oppfølging over lengre tid, og noen gjør det ikke. Foreldre vil få råd, veiledning og øvelser i tillegg til trygg behandling.

Leger som klipper Bakre tungebånd

I noen tilfeller oppdages et stramt fremre tungebånd rett etter fødsel, og dette blir da klippet på sykehuset. Da blir det ikke gitt tøyeøvelser, men man ønsker å se at babyen ammer godt etter klipp. Per dags dato er det ikke praksis for klipp av bakre tungebånd på Norske sykehus. Bakre tungebånd, som denne artikkelen handler om, klippes kun noen få steder på nåværende tidspunkt. Det jobbes for at flere sykehus skal få kunnskap om å klippe bakre tungebånd.

Skrevet av:

Anja Blikstad, Bekken og Barn avd. Storo og Nina Birgitte Price