Treg mage hos spedbarn: Slik hjelper du babyen din med fordøyelsen
Treg mage hos spedbarn er vanlig og skyldes ofte et umodent fordøyelsessystem, noe som kan føre til symptomer som hard mage, gulping, eller utrøstelig gråt. Med riktig råd og behandling kan ofte plagene lindres
For mange foreldre er spedbarnets fordøyelse en kilde til bekymring, særlig når barnet har treg mage. Det er ikke uvanlig at babyer har sjeldnere avføring, at avføringen er hard, eller at de viser tegn til ubehag som gråt og anstrengelse. Treg mage er en normal del av spedbarnets utvikling, men kan likevel føles utfordrende for både barnet og foreldrene. I dette innlegget belyses hvorfor spedbarn ofte opplever treg fordøyelse, når det er grunn til å oppsøke hjelp, og hvilke tiltak som kan hjelpe.
Hvorfor er spedbarns mager ofte trege?
Spedbarns fordøyelsessystem er umodent ved fødselen, og det tar tid før det modnes. Selv om morsmelk eller morsmelkerstatning begge er lettfordøyelige, kan fordøyelsen kan fortsatt være treg på grunn av underutviklede tarmmuskler. Spedbarn som får morsmelkerstatning har imidlertid en høyere risiko for treg mage enn de som får morsmelk, på grunn av forskjeller i sammensetningen, som kan gjøre avføringen hardere og fordøyelsen langsommere. Når barnet begynner å prøve fast føde rundt 4–6 måneders alder, kan dette skape ytterligere utfordringer for fordøyelsessystemet. Nye teksturer og næringsstoffer kan føre til forstoppelse eller treg mage, et fenomen som ofte er forbigående og en naturlig del av utviklingen. Selv om perioder med treg fordøyelse er vanlige, kan de være ubehagelige for både babyen og foreldrene.
Symptomer på treg mage hos spedbarn
Barn kan ha ulike symptomer på treg mage, her er noen av de vanligste:
Pressing uten resultat: Babyen forsøker å presse for å få ut avføringen, ofte uten suksess.
Hard og anspent mage: Magen kan føles hard og stram, noe som kan indikere ubehag.
Bevegelse som et forsøk: Babyen beveger kroppen på en bestemt måte, som små kavinger eller anstrengte bevegelser etter måltider, for å hjelpe til med å få avføring ut.
Hyppig gulping eller raping: Luft og gass i magen kan lettere presses oppover, noe som fører til hyppigere gulping eller raping.
Utrøstelig gråt: Forstoppelse kan føre til smerte eller ubehag, som kan uttrykkes gjennom gråt som oppleves som utrøstelig og uforklarlig.
Tips til foreldre: Å tolke signalene spedbarnet gir, som de nevnte symptomene, kan hjelpe med å identifisere og håndtere problemet raskere.
Når bør foreldre være bekymret?
Mens treg mage ofte er en normal fase i spedbarnets utvikling, er det viktig å vite når man bør oppsøke hjelp. Hvis barnet har blod i avføringen eller bleien, kaster opp blod, har rask vektnedgang og er slapp, eller andre sykdomstegn som feber i forbindelse med vedvarende forstoppelse, bør man kontakte lege eller helsestasjon.
Generelt er det alltid bedre å søke råd for å sikre at alt er i orden, spesielt hvis barnet virker mer plaget enn vanlig.
Hvordan kan vi hjelpe babyene med hard mage?
Det finnes flere tiltak som kan hjelpe med å lindre treg mage hos spedbarn. For ammede babyer kan hyppigere mating bidra til å stimulere tarmene, mens flaskematede barn kan ha nytte av å prøve en annen type morsmelkerstatning.
Når barnet begynner med fast føde, kan fiberrik mat som pære, svisker eller avokado være til hjelp for fordøyelsen. Det er også viktig å sikre at barnet får nok væske, særlig vann, når fast føde introduseres.
Massasje av magen, forsiktig sykling med babyens ben, og mageleie kan også bidra til å stimulere tarmene og støtte en lettere fordøyelse.
I tillegg til kosthold og væske, kan spenninger i muskel- og skjelettsystemet påvirke spedbarnets fordøyelse. En krevende fødsel, som ved bruk av tang, vakuum eller keisersnitt, kan medføre spenninger i rygg, hofter og bekken, noe som kan påvirke bevegelse og fordøyelsen.
Vi jobber daglig med spedbarn som opplever treg mage og har bred kompetanse innenfor dette feltet. Med skånsomme og trygge teknikker undersøker og behandler vi spedbarnet, og gir foreldrene råd og øvelser de kan utføre selv. Ta kontakt med våre osteopater og kiropraktorer,
Vi kan forstoppelse hos spedbarn!
Skrevet av Nora Lona Hansen, osteopat
Babybæsj - Hva betyr fargen?
Alt du trenger å vite om fargen på babybæsjen. Som nybakte foreldre blir vi med ett usedvanlig opptatt og engasjert i temaet babybæsj. Her får du vite mer om den. Skrevet av Irina Johansson, osteopat på avdeling Skøyen.
Hva betyr fargen på babybæsjen?
Har du noen gang lurt på hvorfor babyers bæsj kommer i forskjellige farger? Og hva de ulike fargene betyr? Fortvil ikke, du er ikke alene. Nedenfor vil du lære det du trenger å vite om babybæsj og hva som kan påvirke det.
Babybæsj kan være skikkelig forvirrende og det kan være overraskende hvor mye fokus og interesse du vil ha rundt dette temaet som forelder. Det er ikke uvanlig å lure på hva som er normalt og hva som ikke er det når det gjelder avføring. Heldigvis kan du lære å tyde babyens avføring for å finne ut om babyen din har det bra eller om det er grunn til bekymring.
Bleieskift er en daglig del av det å ha en baby. Men hva gjør du når du sjekker bleia og oppdager at avføringen ikke ser ut som den pleier? Er babyen din forstoppet? Er det noe galt? I denne artikkelen skal vi se på hva fargen på babyens avføring kan bety, og hva du kan gjøre hjemme for å hjelpe en frustrert baby.
Vi vet at kroppen vår har mange systemer, inkludert mage og tarm, som vi stadig lærer mer om. Voksne har lært kroppene våre å gå på do til faste tidspunkter, men babyer må lære seg å regulere fordøyelsessystemet sitt. Når babyen kommer ut av mors mage, må den lære seg å takle melk/erstatning, fast føde og medisiner som den ikke har erfaring med. Alt dette kan påvirke babyens fordøyelsessystem og forårsake endringer i avføringen.
Babyers avføring kan ha forskjellige former, konsistenser og farger.
Her er en kort oversikt over fargene babyens avføring kan ha og hva de kan bety:
Sennepsgul: Vanlig når babyen får brystmelk.
Orange: Kan skyldes fast føde eller at moren tar medisiner.
Rød: Kan skyldes fast føde eller blod i brystmelken. Hvis avføringen er lys rød eller blodig, kan det skyldes infeksjon, allergi eller skade i mage-tarmsystemet. Kontakt lege hvis babyen din har rød eller blodig avføring og/eller nedsatt allmenntilstand.
Svart: Hvis babyen ikke har hatt avføring på mer enn 3 dager etter fødselen, kan det indikere at babyen ikke får i seg nok næring. Hvis babyen får jern i kosten, er svart avføring normalt, men hvis babyen ikke tar jerntilskudd, kan det indikere blødning i tarmen. Kontakt lege hvis du er bekymret.
Grå: Hvis babyen spiser fast føde, er grå avføring normalt, men hvis babyen får brystmelk og har grå avføring, bør du kontakte lege.
Hvit: Hvis babyen har hvit avføring, kan det indikere dårlig leverfunksjon. Kontakt lege hvis du er bekymret.
Mørk grønn: Hvis babyen får morsmelkerstatning med jern, er mørk grønn avføring normalt.
Grønn/beige: Vanlig, men kan skyldes mageubalanse eller kumelkallergi.
Lys grønn: Kan skyldes at babyen ikke får i seg nok fettholdig melk.
Hvis babyen din er urolig og har problemer med å få ut avføringen, kan du prøve noen enkle øvelser for å hjelpe til med fordøyelsen.
Her er noen enkle tips som kan hjelpe en frustrert baby hjemme:
Sykleøvelser: Hold babyens bein og beveg forsiktig de som om han/hun sykler. Dette kan hjelpe med fordøyelsen og stimulere blodsirkulasjonen. Hold babyen nærmere sete eller bekken mens du gjør dette.
Lett magemassasje: Gjør forsiktig, klokke- eller spiralbevegelser på babyens mage med hendene dine. Gjør dette mens du har hudkontakt med babyen din og bruk gjerne naturlig olje eller krem for å gjøre det mer behagelig.
Bading: Et varmt bad kan berolige babyen din og hjelpe med å lindre spenninger og stress.
Hvis babyen din har ubehag knyttet til avføring, kan det også være lurt å oppsøke en osteopat eller annen behandler for å få tips og råd om hva mer du kan gjøre hjemme og få en undersøkelse og behandling for å roe ned spenningen og nervesystemet.
Skrevet av Irina Johansson, Osteopat avd. Skøyen
Ammeproblemer og stramt tungebånd
Siri fødte en normalvektig velskapt jente. Ammingen var et problem fra første dag. Barnet slet også med å litt flatt på ryggen, hadde tett nese hele tiden og tidvise pustestopp.
Ammeproblemer og stramt tungebånd
Siri fødte en normalvektig velskapt jente. Ammingen var et problem fra første dag. Barnet slet også med å litt flatt på ryggen, hadde tett nese hele tiden og tidvise pustestopp.
Da barnet var 4 måneder oppsøkte hun meg på klinikken. Vi fant at hun hadde et kort tungebånd. Jeg jobbet med kroppen hennes og brukte en teknikk som kalles “bodywork”. Denne teknikken brukes for å løse opp i kroppens spenninger før eller etter et tungebånd klipp (frenulotomi).
Etter bodywork behandlingen klarte barnet å amme mer avslappet. Etter noen uker ble tungebåndet klippet og det gjorte at problemene med puste-stopp opphørte. Endelig kunne barnet amme som normalt etter fem måneder, og hun virket avslappet og fornøyd.
Et av de vanligste symptomene på stramt tungebånd er ammevansker. Her er tegn på at babyen din kan ha et stramt tungebånd
Dårlig vakum ved amming
Melk renner ut av munnviken til barnet ved amming
Tygging på brystvorten
Barnet er urolig under mating/amming
Klikkelyder ved amming
Kortvarig metthetsfølelse hos barnet
Lange og/eller hyppige amminger
Dårlig vekt oppgang
Det er ikke bare babyen som kan få symptomer.
Mødre opplever ofte smerter ved amming og kan oppleve brystbetennelse, såre brystvorter, leppestiftformede brystvorter samt over eller underproduksjon av melk.
Som forelder kan du se etter disse tegnene:
Barnet er ikke istand til å plassere tungen over leppene
Barnet klarer får ikke tungen opp i ganen
«V» eller hjerteformet tunge
Vanskeligheter med å bevege tungen sideveis
Ta gjerne kontakt dersom du har et barn som sliter med amming!
Skrevet av Jamy Brye, kiropraktor avd. Skøyen
Kiropraktor Jamy har lang erfaring med tungebåndsproblematikk. Hun har jobber flere år ved en barnelege klinikk og kan evaluere pasienter i alle aldre med tungebånds relaterte plager.
Bæreseler og bæresjal!
Å bære din baby har mange fordeler, både for foreldrene og babyen. Babyen vil høre hjerteslaget ditt som vil roe han/henne ned. Nærheten vil også stimulere utskillelsen av gode hormoner, som oxytocin som stimulerer tilknytningen og melkeproduksjon hos mamma.
Å bære din baby har mange fordeler, både for foreldrene og babyen. Babyen vil høre hjerteslaget ditt som vil roe han/henne ned. Nærheten vil også stimulere utskillelsen av gode hormoner, som oxytocin som stimulerer tilknytningen og melkeproduksjon hos mamma.
Selv bar jeg barnet mitt mange timer om dagen. Gutten min var plaget av allergier og roet seg kun i bæresjal. Jeg får ofte spørsmål om det er greit å bære flere timer hver dag, det er det. Så lenge man bærer ergonomisk. Så lenge du og barnet er komfortabelt kan du bære så lenge du ønsker. Dere får naturlige pauser ved mating, lek og bleieskift. Videre får dere vite mer om hvorfor og ikke minst hvordan bære ergonomisk.
Naturlig stilling
Den mest ergonomiske stillingen for babyen, er en slik stilling som barnet inntar naturlig. Stillingen kalles også noen ganger for froskestilling. Babyer ligger i fosterstilling i magen, og de krøller seg ofte sammen når de blir løftet opp. Derfor bør stillingen være slik at rumpa er posisjonert lavere enn knærne, i en såkalt M-stiling, babyens naturlige stilling. Når babyen ligger vendt inn mot bæreren, så vil ryggen hvile i en naturlig kurve hvis bæreselen tilrettelegger for det.
Hvilket utstyr er ergonomisk?
Elastiske og vevde sjal, samt ringslynger vil gi en god ergonomisk stilling, forutsatt at utstyret er riktig satt på og at babyen sitter i froskeposisjon. Det finnes også flere ergonomiske bæreseler på markede som kan brukes fra starten, som for eksempel:
Ergobaby
Angel Pack
Tula
Lenny Lamb
Kahubaby
Kokadi
og mange flere.
Bæresjal
I starten kan man også velge en blanding av sjal og sele, som for eksempel Caboo. Det er viktig at stoffet ikke er så stivt at det retter ut ryggen til babyen, men at ryggen kan hvile i en naturlig kurve. Da får babyen din slappe mest mulig av i musklene, hofte og ledd.
Viktig!
'Ergonomisk' er ikke et beskyttet ord, slik at det kan være at en sele som påstår å være ergonomisk, egentlig ikke er det.
Ergonomisk for den som bærer
Test noen seler før du kjøper utstyret. Kjenn etter hva som kjennes best ut for deg. Sjal kan være et godt alternativ, da det er enkelt å tilpasse sjalet til både baby og bærer. Noen foretrekker seler, fordi det er lettere å ta på seg. Et ergonomisk bæretøy vil også gi en bedrevektfordeling for bæreren, da babyen gjerne kommer litt høyere opp. Dette gjør at det blir mindre anstrengende å bære, enn om man bærer med en uergonomisk bæresele. En god ergonomisk sele er bra for ryggen og nakken til den som bærer.
Er uergonomisk bæretøy farlig for barnet?
Uergonomisk bærestilling kan være med på å forverre tilstanden til babyer med hoftedysplasi, men det er ikke farlig for barn uten slike tilstander, selv om det ikke er optimalt for dem heller. Med en ergonomisk bærestilling vil vekten/trykket fordele seg på et større arealet, og unngå at det blir for mye trykk på hofter og lyske.
Jeg anbefaler de som bor i og rundt Oslo å ta en tur til Bæreglede, der hjelper de som jobber der deg med å finne den beste bæreselen/sjal til deg.
Under finner dere noen nyttige linker:
BÆREGLEDE
Wesselsgate 8, 0165 Oslo
Hvordan bruke bæresjal:
- Elastisk sjal:
- Vevd sjal:
Har du spørsmål eller vil gjerne ha noen tips, ta kontakt med meg per e-mail.charlotte.kessels@bekkenogbarn.no
Skrevet av Charlotte Kessels, massasjeterapeut avd. Storo
Stramt tungebånd: Hva er Body Work?
Er det nødvendig med Body Work før og etter klipp av stramt tungebånd, og hvordan fungerer en slik behandling i praksis?
Er det nødvendig med Body Work før og etter klipp av stramt tungebånd, og hvordan fungerer en slik behandling i praksis?
Ammingen er et slit. I tillegg til den store omveltningen det er å blir foreldre, har barnet ditt akkurat fått påvist stramt tungebånd, eller mistanke om det. Plutselig blir det enda mer å forholde seg til!
“ Har barnet ditt behov for klipp? Hvem oppsøker jeg for å få en vurdering på dette? Bør barnet følges opp med annen behandling som for eksempel Body Work? Hvordan fungerer det i praksis?” Tusen spørsmål med ofte like mange svar avhengig av hvor du leter og hvem du spør. Men trenger det å være så komplisert? I denne bloggen vil jeg forklare for deg på en enkel måte hva du kan forvente av en behandling hos oss, enten det er før eller etter klipp.
Hva er et stramt tungebånd, og hvordan påvirker det ammingen?
Et stramt tungebånd betyr at vevet under tungen er stramt, kort eller tykt og som gjør at det er mindre bevegelighet i tungen. Tungebåndet går fra undersiden av fremre del av tungen og ned til munngulvet. Det kan være tynt som et seil, eller noe tykkere.
Tungens hvileposisjon skal ideelt være i ganen. Hos babyer med stramt tungebånd vil dette være vanskelig å få til. Resultatet er at babyen har en tendens til å puste med munnen åpen fremfor med nesen. Dette blir spesielt problematisk under amming hvor barnet er helt avhengig av å puste godt med nesen.
Mer om selve tungebånds problematikken kan du lese om her
Hvordan kan vi hjelpe babyen din før eller etter et klipp?
Utfordringer i forhold til amming kan være spesielt vanskelig for foreldre, da det ofte henger sammen med bekymring for dårlig vektoppgang. En av mange årsaker til ammeproblematikk kan være et stramt tungebånd. Ofte ser jeg at foreldre, og spesielt mor kan føle et nederlag ved dårlig vektoppgang hos barnet. Det kan i tillegg være gitt en beskjed fra helsestasjonen om å starte med morsmelkerstatning eller tilleggs erstatning, uten å lete videre etter løsninger rundt årsaken til problemet. For en som ønsker å fullamme kan dette føles sårt. Det er viktig å huske på at råd fra helsestasjonen skal følges, og at de gjør en fantastisk jobb i følge opp mor og barns helse.
Blant annet anbefaler Nasjonalfaglig retningslinje for helsestasjonstjenesten at det bør undersøkes for stramt tunge- og leppebånd på hjemmebesøk når amming oppleves problematisk. Retningslinjen angir sterk anbefaling om munn-undersøkelse, for blant annet å utelukke stramt tungebånd, på 6 ukers kontrollen (Helsedirektoratet, 2018a).
Vi ønsker å tilføre positiv kunnskap og kanskje se på problemet fra en annen vinkel Vårt hovedfokus er på det muskulære aspektet som følger med stramt tungebånd. Her kommer Body Work inn som en behandlingsform ofte anbefalt før og etter klipp.
Så hva er Body Work?
“Body Work”, “Work on the Body”, kjært barn har mange navn. Det er også mange ulike terapeuter som osteopater, fysioterapeuter og kiropraktorer som bruker Body Work som betegnelse på behandlingen de utfører.
Body Work er rett og slett en behandling for muskel- og skjelett spenninger som følge av her stramt tungebånd. Ofte inkluderes også varsom behandling av spedbarnets bevegelige kranie. Behandlingen kan også inkludere å løsne opp i spenninger i resten av ryggsøylen, da det ofte også kan oppstå spenninger her som en kompensasjon.
Body Work innbefatter derfor flere ulike teknikker avhengig av hvem du oppsøker. Dette kan være kranieterapi, leddkorrigering, sakro-occipital teknikk (SOT), behandling av bløtvev, samt hjemmeøvelser og råd. Det er vanlig at vi som terapeuter bruker flere forskjellige teknikker.
Det viktigste når du velger å oppsøke en terapeut, er at den personen har kunnskapen og erfaringen som trengs med å behandle barn med tungebånds problematikk. Behandlingen i forkant av et eventuelt klipp kan bidra til å frigjøre spenninger slik at tøying i etterkant kan bli enkle, og at tungen kan løftes høyere under korrigering.
Etter klipp, vil behandling kunne å forbedre, samt endre, det mindre hensiktsmessige bevegelsesmønsteret som barnet har tilegnet seg etter suging, svelging, pust og etterhvert snakking, i perioden tungen ikke har fungert optimalt.
Hva kan jeg forvente på behandling?
Når du kommer til behandling hos oss med barnet vil du bli møtt av en av våre terapeuter med kunnskap om behandling av stramt tungebånd.
Hos meg innebefatter første konsultasjon ofte en prat med foreldrene om hva deres bekymringer, tanker og behov er. Ikke minst hva slags forventninger foreldrene har til behandlingen. Dette er ofte svært ulikt, og alle babyer har sine individuelle utfordringer. Det er viktig for meg å etablere hvorvidt hovedproblematikken er smerter ved amming, dårlig vektøkning, generell bekymring eller at de kun ønsker en sjekk.Hvor lenge barnet følges opp og hvilke tiltak som igangsettes varierer fra barn til barn.
Noen trenger mye oppfølging over lengre tid, og andre gjør det ikke.
Etter det undersøker jeg barnets muskel og skjelettsystem, kjevene, tungen og gapet. Det er viktig å påpeke at vi ikke foretar eller gjør den endelige vurderingen på hvorvidt barnet trenger klipp eller ikke. Vi kan likevel hjelpe til med anbefalinger og henvisninger videre enten innen privat praksis eller i det offentlige.
Både undersøkelsen og behandlingen er svært skånsom for barnet. Barnet ligger ofte på behandlingsbenken, mens mor eller far sitter rett ved. Behandlingen er ikke smertefull, men noen spedbarn kan bli irriterte, og det er ikke uvanlig at barnet gråter litt. Ofte er det verre for mor enn barnet, noe som er helt forståelig. Det kan være vondt å se på at babyen din ikke er fornøyd. Noen ganger føles det godt for mor og barn å ta en liten pause før man fortsetter, og dette er helt greit. Behandlingen i seg selv tar som regel ikke veldig lang tid.
Etter behandlingen vil jeg informere om hva jeg tenker at barnet trenger av behandling videre og besvare eventuelle spørsmål etter beste evne. Om det trengs en henvisning til andre instanser gjør vi dette for dere. Vi jobber også tverrfaglig i klinikken med flere ulike terapeuter om vi ser at dette er hensiktsmessig. Med våre gode erfaringer har vi alle et felles mål, og det er å bedre situasjonen for mor og barn.
Hvorfor bør jeg vurdere behandling som Body work ved ammeproblematikk og stramt tungebånd? Kan behandlingen hjelpe barnet mitt?
I de siste årene har denne behandlingen stadig vært omdiskutert og brakt opp i lyset.
Kompetansetjenesten for amming satt i 2019 ned en tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra ulike helseregioner for å utarbeide en kunnskapsbasert veileder for diagnose og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn. I slutten av februar 2021 forelå et svar:
"Vi anerkjenner at som autorisert helsepersonell, med spesialisert kunnskap innen muskelskjeletthelse, har kiropraktorer viktig kunnskap, erfaring og ferdigheter som er høyst relevant når det gjelder vurdering og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn. Det er på sin plass at dere påpeker viktigheten av å inkludere spesialister med kunnskap om bevegelsapparatet, siden tungen er en del av bevegelsesapparatet. Stramt tungebånd kan påvirke tungens bevegelighet og funksjon. Forskning viser at tungens funksjon og plassering i munnen påvirker både amming, svelging, ernæring samt vekst og utvikling av kjeven".
Har du videre spørsmål, eller lurer du på om barnet ditt kunne trenge behandling, ta kontakt gjerne kontakt med oss på Bekken og Barn. Hos oss jobber flere av våre osteopater og kiropraktorer med tungebåndsproblematikk.
Skrevet av Ingvild Nordrum, kiropraktor Bekken og Barn avd. Skøyen
Hva gjør jeg når barnet mitt har en favorittside?
Vi blir ofte kontaktet av foreldre som er bekymret for at babyen deres har utviklet en favorittside og som ønsker tips og råd for å behandle dette. Favorittside er et vanlig problem og det er ofte flere tiltak du kan ta for å hjelpe babyen din.
Tips og råd mot favorittside
Vi blir ofte kontaktet av foreldre som er bekymret for at babyen deres har utviklet en favorittside og som ønsker tips og råd for å behandle dette. Favorittside er et vanlig problem og det er ofte flere tiltak du kan ta for å hjelpe babyen din.
Begrepet favorittside beskriver at babyen din foretrekker å ha hodet en vei. Dette er ofte tydelig når babyen ligger flatt eller ved amming, for eksempel kan et bryst være enklere å amme enn det andre. Det er flere årsaker til at favorittside kan oppstå, for eksempel etter en vanskelig fødsel, eller hvis det har vært trangt inni magen til mor som ved seteleie eller tvillinger.
Spiller det noen rolle at babyen mitt har en favorittside?
Når babyen din har en favorittside kan ofte nakken bli stiv fordi det er de samme musklene som er i spenn hele tiden. Dette kan etterhvert forplante seg til stivhet nedover i ryggen og i bekkenet og babyen din kan bli liggende i en C-form. Hvis babyen din blir liggende den samme veien over lengre tid kan det etterhvert også føre til avflatning av bakhodet og asymmetri av ører og ansikt. Dette skyldes at hodeskallen til et spedbarn ikke er fullstendig utvokst og vil tilpasse seg langvarig trykk eller press. Noen studier tyder på at utviklingen av flatt hode kan hindre motorisk utvikling, og gi en varig asymmetri av hodeform og ansikt. På lang sikt er det mulig at dette kan påvirke tannbittet og synsutvikling.
Hvordan kan du hjelpe babyen din med favorittside?
Det viktigste du kan gjøre er å sørge for at babyen din får tilstrekkelig med mageleie, fordi mageleie hjelper babyen din å styrke nakkemuskulatur og nakkekontroll. Når nakken er sterk blir det lettere for babyen å snu hodet bort fra favorittsiden.
Det er viktigere at du gir babyen flere korte økter på magen i løpet av dagen enn få lengre økter. Mange synes det kan være greit å legge babyen over på magen etter bleieskift, når babyen ofte er i godt humør. Det kan også være fint å ha som mål at babyen skal ligge 8 ganger på magen i løpet av en dag.
Vi anbefaler følgende mengde mageleie avhengig av alder:
1. uke: 5 min/dag
1. måneden: 10 min/dag
2. måneden: 20 min/dag
3. måneden: 30 min/dag
4. måneden: >80 min/dag
Stimulere babyen bort fra favorittsiden
Du kan også prøve å stimulere og underholde babyen bort fra favorittsiden. Legg de morsomme lekene, plasser lys og lyd og aller viktigst deg selv på motsatt side av dit babyen vanligvis ser. Mange har alltid babyen liggende på samme side av mor ved soving, og dette kan påvirke favorittsiden. I løpet av natten vil babyen nesten alltid snu hodet mot mor, og hvis mor alltid ligger på samme side, økes sjansene for å forverre favorittsiden. Prøv derfor å legge babyen på forskjellig sider av mor eller hvis dere har en bedside crib, legg babyen din annenhver dag med hodet i fotenden.
Det er også viktig at dere er flinke til å variere bærestillinger. Hvis babyen alltid blir båret på samme måte vil dette også kunne forsterke favorittsiden. I tillegg øker du også sjansene for at du selv utvikler senebetennelser og vonde skuldre og rygg.
Behandling av babyer med favorittside
I noen tilfeller er ikke rådene over tilstrekkelig for å behandle en favorittside. Spesielt hvis babyen har hatt en favorittside lenge og har fått en avflatning av hodet kan det være vanskelig å få løsnet på stivheten uten behandling. Hvis babyen rett og slett ikke får til å ligge på magen grunnet stivheten i nakken kan det også være lurt å oppsøke en kyndig behandler med spesialisering innenfor barn.
Babyen din vil da få en grundig undersøkelse og vurdering av låsninger og spenninger. Hvis det er låsninger, er dette som regel ganske greit å behandle. Behandlingen består av skånsomme teknikker tilpasset babyens alder, og det blir ikke brukt mer trykk enn hvis du skulle tatt deg selv på øyelokket. Det er vanligvis ikke nødvendig med mange behandlinger, og som regel er det tilstrekkelig med 2-5 behandlinger for å få løsnet på låsninger hos barn med favorittside. Ved undersøkelse vil dere som foreldre i tillegg få tilpassede råd og tips for hvordan dere kan tilrettelegge best mulig for babyen din.
Hvis du har noen spørsmål eller ønsker en vurdering av babyen din, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Både kiropraktorene, fysioterapeutene og osteopatene hos oss er dyktige til å vurdere og behandle slike problemstillinger.
Skrevet av Helene Mejdell kiropraktor avd. Skøyen
Hvordan lage en ammeplan?
Vannet går, riene starter. Du ringer jordmor og får beskjed om å komme til sykehuset så raskt du kan. Fødebagen er pakket, og du vet det tar 16 minutter dør til dør for å komme deg til sykehuset. Babyklærne, sengetøyet og bleier er klart og vasket med organisk såpe. Naboen er klar til å mate katten og vanne blomstene mens du er på sykehuset. Du har planlagt en naturlig fødsel og vil helst ikke bruke verken medisiner eller andre intervensjoner om det kan unngås. Hver eneste lille detalj er godt planlagt. Dette scenariet er kjent for de fleste vordende mødre, og går gjerne på repetisjon om og om igjen desto nærmere det nærmere seg termin.
Vannet går, riene starter. Du ringer jordmor og får beskjed om å komme til sykehuset så raskt du kan. Fødebagen er pakket, og du vet det tar 16 minutter dør til dør for å komme deg til sykehuset. Babyklærne, sengetøyet og bleier er klart og vasket med organisk såpe. Naboen er klar til å mate katten og vanne blomstene mens du er på sykehuset. Du har planlagt en naturlig fødsel og vil helst ikke bruke verken medisiner eller andre intervensjoner om det kan unngås. Hver eneste lille detalj er godt planlagt. Dette scenariet er kjent for de fleste vordende mødre, og går gjerne på repetisjon om og om igjen desto nærmere det nærmere seg termin.
Det som ofte blir glemt er:
Hva er planen når det kommer til å mate babyen? Det er mye nyttig informasjon om å føde, men hva skal du gjøre når babyen har blitt født? Hvordan ammer man egentlig? Har jeg laget en ammeplan?
Amming er best for barnet, men hvorfor?
De fleste mødre vet at amming er det beste for barnet, men ofte ikke hvorfor. Mange har ingen plan for hvordan de skal få til ammingen lettest mulig. Jeg har flere ganger hørt mødre si “amming er naturlig”, og forventningen er at de og den nyfødte babyen dermed kommer til å få noen utfordringer knyttet til ammingen. Andre har hørt for mange skrekkhistorier og frykter hele amme situasjonene Det er ingen tvil om at amming er naturlig, men det kreves planlegging, og grunnleggende kunnskap for å få det til.
Det er lett å bli overveldet av all informasjonen som finnes. Hva kan du forvente av melkeproduksjon i de første dagene og ukene etter fødsel? Når du vet hva du kan forvente deg er det lettere å vite når du skal søke hjelp hvis ting ikke går som planlagt. En plan for ammingen hjelper deg å nå ammemålene og ønskene dine. Om målet er å amme i 6 måneder, et år eller enda mer!
Trenger jeg en ammeforberedende samtale?
Det rette tidspunktet for å starte ammeplanleggingen er under graviditeten. Du trenger gode åpne samtaler med jordmor, lege eller ammeveileder om hva du kan forvente deg av amming. En kyndig veileder kan hjelpe deg å lage en god plan for ammingen sammen med deg. Den inneholder hva du kan gjøre de første timene, og dagene etter du har født for å hjelpe å sikre at ammemålene dine blir nådd.
Bruk svangerskapet til å utforske spørsmål rundt amming; fysiske, medisinske, og følelsesmessige. Ofte vet man ikke engang hva man egentlig lurer på om amming. Alt er jo helt nytt! Hva i all verden kan man forberede når det kommer til amming?
“Du skal amme, ikke sant?”
Når du klarer å identifisere dine egne spørsmål rundt amming er det en god start. Mange av spørsmålene dukker opp først når du har en samtale om amming. Hver mor er unik og det er viktig å ha åpne samtaler, uten at noen dømmes. Å spørre en nybakt mor “du skal amme, ikke sant?” er ikke å ha en åpen samtale. Jeg begynner ofte samtalene før eller etter fødsel med “fortell meg hva du vet om amming, eller hva føler du rundt det å skulle amme”. Denne typen åpne spørsmål skaper rom for en god dialog og er en måte å jobbe sammen for at du skal oppnå målene og klare å følge planen din.
Sammen kan vi:
Identifisere spørsmålene rundt amming
Legge en god plan for din amming, og identifisere vanlige milepæler
Forberede deg på utfordringer du kan møte
Hvis du vil høre mer om hvordan du best mulig kan forbedre deg på amming, sett opp en time med en ammeveileder på Bekken og Barn
Skrevet av Kendall Sonnenberg, IBCLC sertifisert, ammeveileder
Hvorfor bør babyen ligge på magen?
At det er lurt å trene er alle enige om. Men, hvor tidlig begynner vi egentlig å trene? Magetid er på mange måter babyens aller første og viktigste treningsøkt. Når babyer får ligge på magen, får de aktivert og trent muskulatur i skuldre, armer og nakke som de ikke får trent når de ligger på ryggen. De begynner også å aktivere kjernemuskulaturen som stabiliserer ryggen. Magetid legger til rette for å oppnå store øyeblikk som å holde hodet selv, rulle rundt, åle, krabbe og til slutt reise seg opp å gå på to ben. Det er jo tross alt det store målet det første leveåret, og et stolt øyeblikk for foreldre.
Magetid er vikitg for utviklingen til babyen din.
At det er lurt å trene er alle enige om. Men, hvor tidlig begynner vi egentlig å trene? Magetid er på mange måter babyens aller første og viktigste treningsøkt. Når babyer får ligge på magen, får de aktivert og trent muskulatur i skuldre, armer og nakke som de ikke får trent når de ligger på ryggen. De begynner også å aktivere kjernemuskulaturen som stabiliserer ryggen. Magetid legger til rette for å oppnå store øyeblikk som å holde hodet selv, rulle rundt, åle, krabbe og til slutt reise seg opp å gå på to ben. Det er jo tross alt det store målet det første leveåret, og et stolt øyeblikk for foreldre.
Fordeler med magetid
Trening på magen bidrar til utviklingen av nakke kontroll og grovmotorikk, det hjelper mot luft i magen, og gjør at babyen kan trekke pusten dypere, det kan bidra til å motvirke skjevt eller flatt bakhodet. Magetid trener muskelgrupper som ikke blir trent når vi ligger på ryggen, og det lar babyen observere omgivelsene fra et annet synspunkt. Det oppfordrer barnet til bevege seg og er viktig for utvikling av motoriske ferdigheter og av hjernen.
Hvordan trene magetid?
Finn et egnet sted på gulvet, og legg babyen på magen på for eksempel et leketeppe eller et rent underlag. Prøv å la babyen ligge på magen i 3-5 minutter, 2-3 ganger om dagen. Når babyen liker å ligge på magen, kan du trene oftere, eller ha lengre økter. Prøv å motivere barnet og ”heie” på babyen. Det kan være anstrengende med denne treningen. Dersom babyen blir veldig sliten eller misfornøyd kan du avslutte økten. Så kan du prøve igjen senere. Husk at babyen din ikke skal ikke sove på magen.
Når bør vi trene magetid?
The American Academy of Pediatrics anbefaler å starte magetid fra dagen babyen er født. Det kan være fint å trene litt på magen når babyen er våken og opplagt. Om du ikke er veldig glad i gulp, kan det være lurt å vente 20-30 minutter etter et måltid, før dere gjør denne treningen. En mulighet er å rulle babyen over på magen i forbindelse med bleieskift, og det blir det jo tross alt noen av iløpet av en dag J, så her kan man snike inn mye ”gratis” trening. Noen dager er babyen mer motivert enn andre, akkurat slik som at vi ikke alltid er like motivert for å trene. Selv om det kan være slitsomt å trene vet vi at det er bra for oss, det samme gjelder magetid. Det kan komme litt an på dagsformen hvor mye man får gjort, og det er helt greit at det varierer fra dag til dag. Følg nøye med på babyen og hør på signalene han/hun sender.
Hva om babyen ikke liker å ligge på magen?
Hvor godt babyen liker å ligge på magen kommer ofte an på barnets alder. Noen babyer synes det er helt fint å ligge på magen fra de en nyfødte, mens andre misliker det. Det er som sagt en liten treningsøkt, og det kan være slitsomt før man er sterk nok, og får god kontroll over muskulaturen som holder hodet og i armene som gjør at vi kan ligge i en slags planke. Du kan prøve å motivere babyen ved å legge deg på gulvet sammen med han/henne og ha god blikkontakt. Du kan prøve å legge noen favorittleker i nærheten, eller bruke en babygym. Babyer liker å se sitt eget speilbilde, så et lekespeil kan være morsomt og motiverende. Babyen kan ligge på mors eller fars bryst, da får de trent samtidig som det er veldig koselig og se/være nær mor eller far. Du kan også ha barnet liggende på fanget på magen mens du stryker på ryggen eller masserer føttene. Prøv å gjør det til en lek, og ha det gøy sammen.
Øvelse gjør mester!
Som med de fleste nye ting, så gjør øvelse mester. Det kan være vanskelig og anstrengende i starten, men dess mer anledning babyen får til å ligge på magen, dess lettere går denne utviklingen. Magetid har mange fordeler og er viktig for den motoriske utviklingen. Når vi ligger på magen får vi trent muskelgrupper i arm og skuldre, og får kontroll over blant annet nakkemuskulatur. Videre vil magetid oppfordre babyen til å rulle rundt, og å utforske omgivelsene ved hjelp av åling, dette utvikler seg videre til krabbing, og til slutt oppnår vi det ultimate målet, nemlig å gå på to ben rundt 1 års alder.
Det er viktig å huske på at en baby skal sove på ryggen, og magetid skal gjøres i våken tilstand under tilsyn.
Trenger du hjelp, eller er usikker på noe rundt magetid? Ta kontakt så hjelper våre erfarne terapeuter deg gjerne.
Skrevet av Catherine Anker-Sletholt
Har barnet mitt refluks?
“Det er gulp over alt! Garantert etter hvert måltid og gjerne lenge etterpå også. Jeg kan ikke skjønne hvordan han legger på seg i det hele tatt!” Mor forteller om sønnen på 3 måneder som har gulpet mye siden han ble født.
“Det er gulp over alt! Garantert etter hvert måltid og gjerne lenge etterpå også. Jeg kan ikke skjønne hvordan han legger på seg i det hele tatt!” Mor forteller om sønnen på 3 måneder som har gulpet mye siden han ble født.
“Siden fødselen har han spist hver andre time gjennom dagen.” Svarer mor når jeg spør hvor ofte han spiser. Denne og lignende historier hører vi fra mammaer daglig. Nesten alle spedbarn gulper, noen en sjelden gang, andre mye oftere slik som gutten over.
Hva er gulp og refluks?
Når vi har spist, både voksne og barn, vil ofte litt av innholdet i magesekken skvulpe opp i spiserøret når lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk er åpen. Dette er refluks. Vanligvis svelges dette igjen og innholdet kommer ned i magesekken. Noen barn svelger ikke raskt nok igjen og vil gulpe opp melken. Man lurer også på om sen utvikling av eller treghet i lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk kan være årsak til refluks og gulping.
Opp til 60 % av spedbarn gulper, med en topp ved 3-4 måneders alder. Vanligvis følger rask bedring.
Melkemengde
Spedbarn eldre enn 2-3 måneder drikker mye melk, gjerne rundt en liter i løpet av et døgn. Mengden i forhold til kroppsvekt tilsvarer at vi som voksne skulle drukket omtrent 11 liter melk i døgnet!
Surt mageinnhold
Innholdet i magesekken til de minste barna er ikke like surt som det er hos voksne. Små barn drikker melk ofte som gjør at mageinnholdet hele tiden nøytraliseres.
Svært få barn under 6 måneder har tegn til betennelse i spiserøret som følge av surt mageinnhold.
Endringer når barnet begynner med fast føde
De fleste barn begynner å spise noe fast føde i tillegg til melk rundt 4-6 måneders alder. På denne tiden skjer det endringer og mange opplever at barnet gulper sjeldnere jo mer fast føde det spiser. Og det gir mening. Fast mat med tykkere konsistens holdes lettere nede i magesekken og skvulper ikke så lett over slik som melk gjør.
Hvem trenger behandling?
Barn som gulper mye og ofte, men som er blide og fornøyde og har god vektoppgang og ellers er friske trenger ingen behandling. Gulpingen vil gå over av seg selv. Noen barn plages av gulpingen og det kan gi problemer som gråt og uro, eller dårlig vektoppgang. Når en baby kommer til oss med mor på grunn av gulping, kartlegger vi først barnets helse. Barn med dårlig vektoppgang, svelgevansker eller blodig oppkast skal utredes videre hos lege. Har barnet god vektoppgang og ellers ikke viser tegn til å være alvorlig sykt gjør vi undersøkelser og sjekker barnets ryggsøyle, muskler og bindevev.
Behandling for gulping
Selv om gulping er helt vanlig hos spedbarn som ellers er friske kan man gjøre behandlingstiltak.
Unngå overmating. Barn som spiser mye men sjelden kan bli bedre av mindre men hyppigere måltider. Andre barn kan ha nytte av færre men større måltider.
Barn som får morsmelkerstatning kan i samråd med lege bruke fortykningsmiddel i melken.
Fortsette med amming. Barn som får morsmelkerstatning gulper oftere enn barn som dier fra brystet.
Tid i mageleie kan gi mindre gulping. Å bære barnet oppreist vil også kunne redusere gulping. Spedbarn skal likevel alltid sove på ryggen.
Tilbakelent amming kan hjelpe barnet å holde melken i magesekken.
Kostendring som neste tiltak
Dersom barnet fortsatt er urolig, gråter mye eller ikke går opp i vekt anbefales en kostendring. En matvareallergi kan med andre ord være grunnen til plagsom refluks og gulping, men det forekommer sjelden. Bare 2,5 % av alle spedbarn har melkeproteinallergi som er den vanligste allergien blant barn.
I første omgang fjernes melkeprotein fra kosten i 2-4 uker for å se om dette gir endring. For barn som får morsmelk vil det i praksis bety at mor må kutte all form for melk, melkeprodukter, samt alle matvarer som kan inneholde kumelkproteiner. Her er det viktig å være konsekvent ellers kan en ikke stole på resultatet. For barn som får morsmelkerstatning må denne byttes med en hypoallergen erstatningsmelk som kjøpes på apoteket. Denne inneholder ikke hele melkeproteiner, men i stedet spaltet (hydrolysert) melkeprotein eller kun aminosyrer. Har barnet begynt å spise grøt må denne også være helt melkeproteinfri.
Dersom det ikke hjelper å kutte ut melkeprotein vil andre matvarer vurderes, vanligvis egg i neste omgang, som er den nest mest vanlige matvareallergien hos barn. Kostendringene bør gjøres i samarbeid med barnelege.
Videre undersøkelser
Dersom barnet ikke viser bedring med kostendringer skal barnet til videre utredning hos barnelege. pH måling, gastroskopi og andre undersøkelser kan være nødvendig for barn som blir syke og har refluks. Disse undersøkelsene er ubehagelige inngrep som kan være vondt og stressende for barnet og skal være siste utvei for å løse problematisk refluks og gulping. Derfor skal alle andre tiltak prøves først.
Medisiner
Har barnet ditt fått medisiner før de andre tiltakene er prøvd ut? Medisiner som Nexium, Gaviscon og Galieve frarådes brukt til barn under 1 år ifølge Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Forskning har vist at disse medisinene ikke hjelper mot gulping, refluks og relaterte plager når barnet er under 1 år.
Hva kan vi gjøre for barnet ditt?
Når vi undersøker barn som plages med gulping sjekker vi ledd, muskler og bindevev. Kanskje er en ammeveiledningstime nødvendig for å finne optimal diestilling for ditt barn. Noen barn har spenninger i nakke, hals, mellomgulv og rygg som vanskeliggjør lukking mellom spiserør og magesekk og svelging. Barn og foreldre som trenger hjelp til kostendring henvises til helsepersonell med denne kompetansen. Vi fanger også opp barna som som har komplisert refluks og gulping, og som trenger ytterligere undersøkelse og oppfølging hos barnelege.
Ønsker du en vurdering av ditt barn sett opp en time hos en av våre kiropraktorer eller osteopater.
Skrevet av kiropraktor Silja Gustafsdottir, avd. Skøyen.
Behandling kan redusere gråt hos urolige babyer
Behandling kan redusere gråt hos urolige babyer, viser nytt studie publisert 25 januar 2018 i British Medical Journal.
Behandling kan redusere gråt hos urolige babyer, viser nytt studie publisert 25 januar 2018 i British Medical Journal.
Behandling kan hjelpe urolig babyer.
En stor systematisk undersøkelse ble gjort der målet var å analysere effekten av behandling (kiropraktikk, osteopati, manuellterapi o.l.) på urolighet og gråt hos babyer. Studiet gikk gjennom forskningsartikler fra de siste 26 årene, og av de 8844 studiene tilgjengelig, ble 19 artikler inkludert. Faktorer som ble målt i studiene var antall timer gråt, spising, søvn og relasjon mellom foreldre og barn. Studien konkluderte blant annet med at behandlingen kan redusere gråt med litt over en time per dag og at risikoen for bivirkninger etter behandling er lav.
Har du et barn som gråter utrøstelig så undersøker vi gjerne barnet ditt for å se om det er noe som helst vi kan bidra med. Vi bruker lette, spesifikke trykk for å løse opp eventuelle spenninger eller låsninger, og de fleste babyer er rolige og fornøyde under både undersøkelse og behandling.
Om du ønsker å lese hele studiet ligger det her:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=manual+therapy+for+unsettled+distressed
Muskel- og skjelettplager hos babyer med stramt tungebånd
Hvert år fødes det ca 6000 babyer i Norge med kort eller stramt tungebånd, ankyloglossi, som kan begrense bevegeligheten til tungen hos et spedbarn. Forskning antyder at 4-10% av alle spedbarn født med kort tungebånd. De siste årene har oppmerksomheten rundt tungebåndsproblematikk økt. En baby som har et kort/stramt tungebånd vil ofte få sekundære plager i muskel- og skjelettsystemet som bør behandles.
Hvert år fødes det ca 6000 babyer i Norge med kort eller stramt tungebånd, ankyloglossi, som kan begrense bevegeligheten til tungen hos et spedbarn. Forskning antyder at 4-10% av alle spedbarn født med kort tungebånd. De siste årene har oppmerksomheten rundt tungebåndsproblematikk økt. En baby som har et kort/stramt tungebånd vil ofte få sekundære plager i muskel- og skjelettsystemet som bør behandles.
Et stramt tungbånd kan gi flere ulike plager for både mor og barn.
En baby med et kort/stramt tungebånd, betyr at han eller hun har et uvanlig kort og tykt bånd som går fra undersiden av fremre del av tungen og ned til munngulvet. Når tungen er hemmet eller stram, så betyr det at i stedet for å hvile tungen i ganen så ligger tungen i den nedre delen av munnen. Når tungen er i denne posisjonen, så har babyen lett for å puste med munnen åpen. For at babyen din skal kunne amme uanstrengt og godt, så er det helt nødvendig å kunne puste godt med nesen. Ved optimal bevegelighet av tungen vil man se at tungen løfter seg oppover mot gane ved gråt, den former seg rundt mors bryst og om du lar baby suge på fingeren din, skal man kunne føle at tungen utfører en bølgebevegelse.
Det var først i 2004 at det forelå solid dokumentasjon som viser at stramt tungebånd har betydning for amming og ernæring. Før dette ble problemstillingen ofte avfeid, og dette kan være grunnen til mangel på kunnskap rundt temaet. Det var rett og slett ikke på pensumlisten før nå.
National Institute for Health and Care Excellence har utarbeidet en prosedyre for klipping av stramt tungebånd ved ammeproblemer. En evaluering av prosedyren i 2011 viste at behandlingen bedret ammingen hos flertallet av barna etter klipp. Inngrepet er nokså ukomplisert, og det blir brukt enten en saks eller laser. Etter klippet så vil det gis øvelser av den som utførte klippet for å hindre at såret gror sammen.
Ikke alle babyer med stramt tungebånd får ammeproblemer, og ikke alle stramme tungebånd klippes. Om du har et barn med kort/stramt tungebånd som ikke gir problemer, skal det ikke klippes. Det blir gjort en helhetsvurdering av kvalifisert helsepersonell før et eventuelt klipp.. Til slutt er det deg som forelder som bestemmer om barnet ditt skal få klippet tungebåndet.
Symptomer:
Dersom babyen din har et stramt tunge og leppebånd, kan det føre til problemer med å lage vakuum ved amming/flaskemating. Derfor vil ulike problemer under mating ofte være noe av det første foreldrene merker.
Vanlige symptomer er:
Hos barnet:
Dårlig vektøkning
Utrøstelig gråt/kolikk symptomer
Luftsmerter
Klikking og uro ved amming
Barnet vil helst die hele tiden, blir aldri mett
Spenner seg ofte bakover fra brystet og mister taket
Blir slitent etter noen minutter
“Tygger” på brystet
Sovner ved brystet uten å spist “nok”
Refluks
Problemer med å ta flaske
Hos mor:
Smerter under amming
Leppestiftformet brystvorte etter amming
Problemer med melkeproduksjonen for mor
Brystbetennelser
Tette melkeganger
Sopp
Frustrasjon og skuffelse rundt ammingen
Et stramt tungebånd kan påvirke annet enn ammingen
Det finnes studier som viser en klar sammenheng mellom kort tungebånd og refluks, med gode resultat etter klipp (Kotlow 2011, Siegel 2016). Man har også klart å illustrere med ultralyd viktigheten av full tungebevegelighet når et barn dier (Geddes et al 2008). God bevegelighet i tungen trengs også for å svelge, drikke og spise vanlig mat. Hvis ikke hele tungen er frigjort, kan barnet lett sette i halsen eller ha vanskelig for å tygge, bearbeide og svelge mat. Kort tungebånd kan i tillegg påvirke tennenes, kjevens og kraniets utvikling og føre til søvnappné(Huang et. al 2015). Det er også kjent at det kan påvirke talen senere i livet(Messner and Lalakea 2002).
Tungens funksjon
Når barnet ditt prøver å bruke tungen for å utføre de oppgavene tungen skal, men ikke klarer det grunnet det korte/stramme tungebåndet, kompenserer barnet ved å bruke muskulaturen forbundet med tungen. Dette kan føre til spenninger i nakke, kjeve og brystmuskulatur, som igjen kan påvirke ammingen i en negativ retning. Det blir som en ond spiral.
Behandling før korrigering
Når barnet ditt behandles for muskel- og skjelettspenninger, inkludert behandling av babyens bevegelige kranie, med myke skånsomme teknikker, kan bevegeligheten av tungen forbedres og ammingen bli lettere. Derfor er det viktig med en grundig undersøkelse av dette hos en erfaren terapeut, gjerne før et eventuell klipp finner sted. Kiropraktorer, osteopater og fysioterapeuter som jobber med barn bruker flere ulike teknikker. Teknikkene som brukes har mange navn, inkludert kranieterapi, sakro-occipital teknikk (SOT), leddkorrigering, bløtvevsbehandling og råd om hjemmeøvelser, men de kan ofte likne hverandre og sjeldent bruker en erfaren terapeut kun én teknikk. Det viktigste når du velger å oppsøker en terapeut med barnet ditt, er at den personen har kunnskap og erfaring med å behandle babyer med tungebåndsproblematikk. Behandling før tungebåndskorrigering kan være viktig fordi frigjøring av spenninger vil kunne bidra til at tungen kan løftes høyere under korrigering og ved tøying i etterkant av klipp.
Behandling etter korrigering
Etter korrigering av barnet ditt sitt tungebånd, vil behandling kunne å forbedre, samt endre, det mindre hensiktsmessige bevegelsesmønsteret som barnet har tilegnet seg etter suging, svelging, pust og etterhvert snakking, i perioden tungen ikke har fungert som den skal. En liten baby bruker seks kranienerver, 22 benstrukturer og 60 ulike muskler for å kunne suge, svelge, og puste i en optimal sekvens. Når noen av disse bevegelsene er nedsatt eller hindret, som når tungebåndet er stramt, er det ikke rart at det kan gi sekundære muskel- og skjelettproblemer. Alle barn er unike og derfor finnes det ingen behandlingsplan som passer alle. Hvor lenge barnet følges opp og hvilke tiltak som igangsettes varierer fra barn til barn. Noen trenger mye oppfølging over lengre tid, og noen gjør det ikke. Foreldre vil få råd, veiledning og øvelser i tillegg til trygg behandling.
Leger som klipper Bakre tungebånd
I noen tilfeller oppdages et stramt fremre tungebånd rett etter fødsel, og dette blir da klippet på sykehuset. Da blir det ikke gitt tøyeøvelser, men man ønsker å se at babyen ammer godt etter klipp. Per dags dato er det ikke praksis for klipp av bakre tungebånd på Norske sykehus. Bakre tungebånd, som denne artikkelen handler om, klippes kun noen få steder på nåværende tidspunkt. Det jobbes for at flere sykehus skal få kunnskap om å klippe bakre tungebånd.
Skrevet av:
Anja Blikstad, Bekken og Barn avd. Storo og Nina Birgitte Price
Favorittside og skjeve hoder
Tilbakevendende plager- en stor tålmodighetsprøve. Årsaken til at plager kommer er som regel svært sammensatt, men her er noen av årsakene og hva du kan gjøre selv, og hvordan du kan få hjelp.
Babyer med en favorittside eller som ikke klarer å ligge godt på magen, er noen av de aller vanligste grunnene til at foreldre tar med seg babyen sin til en undersøkelse hos kiropraktoren eller barnefysioterapeuten. Mange nye mødre forteller at de har fått alt for lite informasjon hvordan de skal legge barnet om dagen for å forebygge skjevheter, unntatt at det er viktig at barnet ligger på ryggen om natten for å forebygge krybbedød.
Har du en baby som sliter med å løfte hodet godt i mageleie, kan det være lurt å nakken og ryggen undersøkt.
Forebygging av skjevt hode og favorittside
Etter at det ble innført nasjonale retningslinjer om at babyen skal sove på ryggen for å forhindre krybbedød har økningen av skjeve hoder og favorittside mangedobblet seg. Det er sannsynligvis mange flere grunner til at denne økningen fortsetter, som feks økt tid tilbrakt i baby bilstoler og endringer i rutiner under selve fødselen.
Hvorfor er det så viktig at barnet klarer å ligge godt på magen?
En nyfødt baby har en naturlig c-kurvet ryggsøyle. Når babyen ligger på magen trenes styrken i hendene, albuene og skuldrene, i tillegg til ryggen og nakken. Denne treningen legger grunnlaget for at barnet skal kunne følge den naturlig motoriske utviklingen og deriblant senere skal kunne klare å komme opp i krabbestilling. Nok magetid og krabbing er noe av det aller viktigste når det kommer til å utvikle ryggens kurver og legger grunnlaget for en sterk rygg.
Når er barnet sterk nok til å ligge på magen?
Når vi fødes er vi utstyrt med mange fantastiske reflekser som gjør at babyen klarer å løfte hodet, som er stort og tungt i forhold til resten av kroppen. Refleksene hjelper også til å utvikle mønstre i hjernen, styrke muskulaturen og til å trene barnet til etterhvert å gjøre disse bevegelsene mer og mer bevisst og kontrollert. Derfor er det viktig at barnet så tidlig som mulig for nok tid på magen slik at muskulaturen gradvis blir sterkere i takt med barnets vekt og størrelse.
Kan barnet være “for sterk” i nakken?
Noen barn som har gjennomgått en tøff fødsel kan ha spenninger i nakkemuskulaturen som gjør at barnet oppleves som veldig sterk i forhold til alderen. Disse barna har ofte lett for å kaste seg bakover når de er urolige og er ofte lite glad i å ligge rett på ryggen. Da er det viktig å få undersøkt barnet for å se om det kan ha en irritasjon eller låsning/nedsatt funksjon i nakken som gjør at musklene er blir spente.
Hvorfor blir hodet skjevt?
Et babyhode er mykt og formbart slik at det kan tilpasse seg ferden gjennom fødselskanalen. Hodet er konstruert til å gå litt sammen for så å "åpne seg" nesten som en blomst etter fødselen og senere gi plass til den raskt voksende hjernen. Etterhvert som barnet vokser og blir større blir de myke delene av babyhodet, eller fontanellene, mindre og mindre og hodet ligner stadig mer på et voksent hode.
Det er flere grunner til at et hode kan bli skjevt. Dersom barnet får en favorittside kan kraniet forme seg skjevt. Ligger barnet kun med hodet til den ene siden, kan skjevheten av hodet øke og det blir en ond sirkel. Dersom barnet er har nedsatt funksjon i nakken eller ryggen kan dette gi stram muskulatur som også kan gjøre at barnets hode vokser skjevt. Dersom barnet har ligget skjevt eller trangt i livmoren, vært tvilling eller ligget i seteleie kan dette presset under utviklingen gi et skjevt hode allerede fra fødsel.
Hva er problemet med at hodet er skjevt?
Tidligere så trodde man at et skjevt hodet kun var viktig i kosmetisk sammenheng. Men senere forskning viser at det kan være en sammenheng mellom skjeve hoder og forsinket utvikling hos barnet, både motorisk og kognitivt.
Hva kan jeg gjøre for å forebygge?
Det å ha barnet liggende på magen i våken tilstand er noe av det viktigste du selv kan gjøre for å forebygge skjevheter og flate eller skjeve hoder. Mange foreldre blir allikevel frustrerte når de oppdager at selvom de legger barnet på magen, eller prøver få barnet til å snu hodet begge veier, så skjer det ingen eller lite forbedring. Da er det viktig å finne ut om barnet ikke kan bruke nakken like godt begge veier, eller ikke vil. Når barnet vegrer seg for å ligge på magen er det viktig å finne ut hvorfor. Er det fordi det er noe i nakken eller skuldrene som hindrer barnet til å løfte hodet? Er det noe i ryggen? Eller er ikke barnet sterkt nok enda?
Hvor lenge er lenge nok?
Dette varier litt fra barn til barn. Men, her er det vi anbefaler(1):
Alder Minutter per dag
1 uke 5 minutter
4 uker 10 minutter
8 uker 20 minutter
12 uker 45 minutter
16 uker 80 minutter per dag
Når bør jeg oppsøke hjelp?
Når barnet ikke klarer å ligge på magen, har en favorittside eller et skjevt hode, så er det lurt å få nakken og ryggen til barnet undersøkt av en kiropraktor, barnefysioterapeut, osteopat eller maneullterapeut som har kompetanse innen muskel-skjeletthelse hos barn.
“Kiropraktoren er opptatt av kvaliteten på bevegelsesmønsteret til ledd og muskler hos barnet, det handler ikke kun om barnet klarer å snu hodet til begge sider eller å løfte det når barnet ligger på magen.”
Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor på bekken og barn avd. Skøyen.
1. Kilde: "What is tummy time?: is it necessary for newborns? J.Miller, BSc, Phd, and S. Vallone, DC, FICCP. Journal of clinical chiropractic pediatrics.
Siste blogginnlegg
-
februar 2025
- 6. feb. 2025 Isjias – Når smerten stråler og livet stopper opp! 6. feb. 2025
- 5. feb. 2025 Hvordan påvirker menstruasjonssyklus trening, og hva kan du gjøre med det? 5. feb. 2025
-
januar 2025
- 4. jan. 2025 Verdens beste vane? 4. jan. 2025
-
desember 2024
- 13. des. 2024 Treg mage hos spedbarn: Slik hjelper du babyen din med fordøyelsen 13. des. 2024
- 12. des. 2024 Gravid i jobb – Dette kan du gjøre for å tilpasse arbeidsplassen for bekken og rygg 12. des. 2024
- 2. des. 2024 Alt du trenger å vite om skoliose hos barn og ungdom 2. des. 2024
-
november 2024
- 14. nov. 2024 5 tips for en morsommere permisjonstid 14. nov. 2024
-
oktober 2024
- 29. okt. 2024 Vondt i halebenet? 29. okt. 2024
-
september 2024
- 4. sep. 2024 Når barnet ditt går med tærne innover – Hva kan du gjøre? 4. sep. 2024
-
mai 2024
- 16. mai 2024 Luft i magen, gråt og uro. Kan kiropraktikk hjelpe? 16. mai 2024
-
mars 2024
- 23. mars 2024 Bekkenbunnen og overgangsalder 23. mars 2024
-
februar 2024
- 6. feb. 2024 Bruk menstruasjonssyklusen til din fordel 6. feb. 2024
-
januar 2024
- 17. jan. 2024 Kom igang med løping etter fødsel 17. jan. 2024
-
desember 2023
- 22. des. 2023 Massasje av bekkenbunnen kan forebygge fødselsrift og klipp 22. des. 2023
- 22. des. 2023 Endelig kan du få lymfemassasje på Bekken og Barn, avdeling Skøyen! 22. des. 2023
- 6. des. 2023 Plager etter klipp eller fødselsrift? 6. des. 2023
-
november 2023
- 10. nov. 2023 Delte magemuskler 10. nov. 2023
-
oktober 2023
- 19. okt. 2023 Hvordan trene bekkenbunnen? 19. okt. 2023
- 4. okt. 2023 Hvorfor trene bekkenbunnen? 4. okt. 2023
-
september 2023
- 21. sep. 2023 Har barnet ditt vondt i kneet? 21. sep. 2023
- 15. sep. 2023 Styrkemåling av bekkenbunnen 15. sep. 2023
-
august 2023
- 30. aug. 2023 Hva er sammenhengen mellom bekkensmerter og bekkenbunnen? 30. aug. 2023
-
juni 2023
- 28. juni 2023 Opptrening etter fødselsrift grad 3 og 4 - hvordan kan fysioterapi hjelpe? 28. juni 2023
- 15. juni 2023 Gravidmassasje er bra for både mor og baby 15. juni 2023
- 5. juni 2023 7 tips til deg som har barn med hodepine 5. juni 2023
-
mai 2023
- 10. mai 2023 Endometriose - Når livmorvev finner en uønsket destinasjon 10. mai 2023
-
mars 2023
- 20. mars 2023 Akupunktur mot pollenallergi - En effektiv behandlingsform uten bivirkninger! 20. mars 2023
- 14. mars 2023 1 av 5 kvinner med bekkensmerter i graviditeten sliter fremdeles 12 år etter fødselen. 14. mars 2023
- 3. mars 2023 Gravid og vondt mellom skulderbladene 3. mars 2023
-
februar 2023
- 28. feb. 2023 Babybæsj - Hva betyr fargen? 28. feb. 2023
-
desember 2022
- 13. des. 2022 Hvordan bruker jeg bbhugme? 13. des. 2022
- 12. des. 2022 Kan jeg gjøre knebøy når jeg er gravid? 12. des. 2022
-
januar 2022
- 28. jan. 2022 Er massasje før uke 13, og etter uke 36 trygt? 28. jan. 2022
- 27. jan. 2022 Når kan jeg løpe etter fødselen? 27. jan. 2022
- 27. jan. 2022 Hva er ammegikt? 27. jan. 2022
- 25. jan. 2022 Hva kan akupunktur gjøre for deg etter fødselen? 25. jan. 2022
- 24. jan. 2022 Opplever du lekkasje ved trening? 24. jan. 2022
- 21. jan. 2022 Hvordan gi deg selv et pusterom 21. jan. 2022
- 19. jan. 2022 7 tips for styrketrening når du er gravid 19. jan. 2022
- 18. jan. 2022 Skal vi danse nå?! 18. jan. 2022
- 17. jan. 2022 Ammeproblemer og stramt tungebånd 17. jan. 2022
- 14. jan. 2022 Gravid og halsbrann 14. jan. 2022
- 13. jan. 2022 Gravid og vondt i ryggen 13. jan. 2022
- 12. jan. 2022 Trening etter keisersnitt 12. jan. 2022
- 11. jan. 2022 Sengevæting- hva kan hjelpe? 11. jan. 2022
- 10. jan. 2022 Derfor må vi bevare ABC klinikken! 10. jan. 2022
- 7. jan. 2022 Hvordan puste deg til et bedre liv 7. jan. 2022
- 6. jan. 2022 Derfor kan behandling hos kiropraktor være forberedende til fødsel 6. jan. 2022
- 5. jan. 2022 Bekkenskolen 2022 5. jan. 2022
- 4. jan. 2022 Akupunktur og kroniske smerter 4. jan. 2022
- 3. jan. 2022 Kan jeg gå på ski når jeg er gravid? 3. jan. 2022
-
juli 2020
- 6. juli 2020 Hva er en doula? 6. juli 2020
- 3. juli 2020 Kosmetisk Akupunktur 3. juli 2020
- 2. juli 2020 7 råd for deg som sliter med kvalme i første trimester 2. juli 2020
- 1. juli 2020 Å FØLGE MAGEFØLELSEN 1. juli 2020
-
juni 2020
- 30. juni 2020 Naturlig smertelindring under fødsel 30. juni 2020
- 29. juni 2020 Hvorfor jeg ble massasjeterapeut 29. juni 2020
- 26. juni 2020 Barselstårer 26. juni 2020
- 25. juni 2020 Halebeinsmerter - en skikkelig pain in the ass! 25. juni 2020
- 24. juni 2020 Graviditet og isjias 24. juni 2020
- 23. juni 2020 Hva kan akupunktur gjøre for deg som er gravid? 23. juni 2020
- 22. juni 2020 Bæreseler og bæresjal! 22. juni 2020
- 19. juni 2020 Stramt tungebånd: Hva er Body Work? 19. juni 2020
- 17. juni 2020 Har du hørt om «Modningsakupunktur»? 17. juni 2020
- 16. juni 2020 10 tips til deg som er gravid og har vondt i føttene 16. juni 2020
- 15. juni 2020 Tågange hos barn 15. juni 2020
- 12. juni 2020 Kroppens endringer i svangerskapet, himmel eller helvete? 12. juni 2020
- 11. juni 2020 Er det farlig å trene når jeg er gravid? 11. juni 2020
- 10. juni 2020 Akupunktur - en trygg og effektiv behandlingsform 10. juni 2020
- 9. juni 2020 Tre enkle tips til hjemmemassasje av din gravide kjæreste 9. juni 2020
- 8. juni 2020 Behandling av voksesmerter 8. juni 2020
- 5. juni 2020 Fordeler ved gravidmassasje 5. juni 2020
- 4. juni 2020 Gravid, seteleie og "Websters-teknikk" 4. juni 2020
- 3. juni 2020 Stress, kjernemuskulatur og vedlikeholdsbehandling 3. juni 2020
- 2. juni 2020 Etter et benbrudd og krykkebruk 2. juni 2020
- 1. juni 2020 Forebygger vedlikeholdsbehandling? 1. juni 2020
-
mai 2020
- 29. mai 2020 Hvorfor har jeg vondt i symfysen, og hva kan jeg gjøre? 29. mai 2020
- 28. mai 2020 Trening etter fødsel, når kan jeg begynne? 28. mai 2020
- 27. mai 2020 25 år med vonde bekken, og barn 27. mai 2020
- 26. mai 2020 Nyhet: Gavekort via nettsidene våre 26. mai 2020
- 25. mai 2020 Trampoline, hva bør jeg tenkte på? 25. mai 2020
- 22. mai 2020 Vondt i underlivet 22. mai 2020
-
mars 2020
- 28. mars 2020 Min nye hverdag på legevakten 28. mars 2020
- 4. mars 2020 Gravid og vondt i rumpa 4. mars 2020
- 3. mars 2020 Nettkurs for deg som er gravid og har vondt i bekkenet 3. mars 2020
- 2. mars 2020 En god morgenrutine i en unormal hverdag 2. mars 2020
-
februar 2020
- 24. feb. 2020 Dobbelthaken forsvinner når du sitter riktig! 24. feb. 2020
- 21. feb. 2020 Hva gjør jeg når barnet mitt har en favorittside? 21. feb. 2020
- 20. feb. 2020 Hvordan lage en ammeplan? 20. feb. 2020
- 19. feb. 2020 Se meg, trygg meg! 19. feb. 2020
- 18. feb. 2020 Har det klikket helt for deg? 18. feb. 2020
- 17. feb. 2020 Alt for ungen 17. feb. 2020
- 14. feb. 2020 Hjelp, jeg har delte magemuskler! 14. feb. 2020
- 13. feb. 2020 Et godt svangerskap er en god start på livet! 13. feb. 2020
- 12. feb. 2020 Tisser du på deg? 12. feb. 2020
- 11. feb. 2020 Visste du at det aller viktigste i barneoppdragelsen er empati? 11. feb. 2020
- 10. feb. 2020 Hvorfor bør babyen ligge på magen? 10. feb. 2020
- 3. feb. 2020 Gravid og vondt i hodet? 3. feb. 2020
-
januar 2020
- 31. jan. 2020 Kan stress rundt økonomi føre til vondt i rygg og nakke? 31. jan. 2020
- 30. jan. 2020 Har barnet mitt refluks? 30. jan. 2020
- 29. jan. 2020 Trening etter fødsel, hvor og når starter jeg? 29. jan. 2020
- 28. jan. 2020 Kan flat rumpe gi vond rygg? 28. jan. 2020
- 27. jan. 2020 4 gode grunner til at du bør unne deg en gravidmassasje 27. jan. 2020
- 24. jan. 2020 Vondt i kneet er ikke alltid voksesmerter 24. jan. 2020
- 23. jan. 2020 5 råd for å forebygge plager når du er gravid 23. jan. 2020
- 22. jan. 2020 Bekkensmerter etter fødsel-Et intervju med forsker Cecilia Bergstrøm 22. jan. 2020
- 21. jan. 2020 Gravid og vondt i tissen 21. jan. 2020
- 20. jan. 2020 Lekker du når du løper eller har vondt i underlivet under trening? 20. jan. 2020
- 17. jan. 2020 Tre fine tøyeøvelser å gjøre etter skituren 17. jan. 2020
- 15. jan. 2020 Behandling kan redusere gråt hos urolige babyer 15. jan. 2020
- 14. jan. 2020 Muskel- og skjelettplager hos babyer med stramt tungebånd 14. jan. 2020
- 13. jan. 2020 Bekken og Barns grunnlegger fikk prisen "Årets kiropraktor 2017" 13. jan. 2020
- 10. jan. 2020 Favorittside og skjeve hoder 10. jan. 2020
- 9. jan. 2020 Hvorfor kommer plagene mine tilbake? 9. jan. 2020
- 8. jan. 2020 Har du vondt i halebeinet? 8. jan. 2020
- 7. jan. 2020 Primærreflekser 7. jan. 2020
- 6. jan. 2020 Gravid og vondt i bekkenet - har jeg bekkenløsning eller bekkenlåsning? 6. jan. 2020
- 3. jan. 2020 I begynnelsen er kroppen 3. jan. 2020
- 2. jan. 2020 Merket for god design til "bbhugme" puten 2. jan. 2020
- 1. jan. 2020 Bekken og Barns Historie 1. jan. 2020