Alt du trenger å vite om skoliose hos barn og ungdom

Skoliose, eller skjevhet i ryggen, er en tilstand som oftest oppdages hos barn og ungdom i vekst. Selv om det kan være en skremmende diagnose for mange foreldre, finnes det flere behandlingsalternativer, og de fleste barn lever aktive og normale liv. Her får du en oversikt over årsaker, symptomer, diagnostisering og behandling av skoliose.

Hva er skoliose?

Skoliose innebærer en unormal sideveis krumning av ryggraden, som kan variere i alvorlighetsgrad. Det finnes ulike typer skoliose:

• Idiopatisk skoliose: Den vanligste typen, ofte med en venstresidig krumning i korsryggen og høyresidig krumning i brystregionen. Årsaken er ukjent. Dette er den vanligste typen skoliose og den typen skoliose dette blogginnlegget fokuserer på. 

• Nevromuskulær skoliose: Forårsaket av underliggende nevrologiske eller muskulære tilstander.

• Kongenitt skoliose: Forårsaket av en medfødt feil i utviklingen av ryggraden.

Skoliose forekommer oftest hos jenter, og tilstanden oppdages som regel rundt 11-årsalderen – et tidspunkt der mange barn går gjennom puberteten og rask vekst.

Hvordan oppdages skoliose?

Tegn på skoliose kan være:

• Ulik høyde på skuldrene: Den ene skulderen kan være høyere enn den andre.

• Skjevhet i skulderbladene: Det ene skulderbladet kan stikke mer ut enn det andre.

• Hofteforskjell: En hofte kan være høyere enn den andre.

• Hele kroppen kan se skjev ut: overkroppen er forskjøvet mot en side og hodet er ikke sentrert over bekkenet.

• Ulik benlengde: Sjelden, men kan forekomme.

Hvis du mistenker skoliose, bør du oppsøke en lege eller kiropraktor som kan undersøke barnet. Ved behov vil barnet bli sendt til røntgen og henvist til videre utredning ved sykehus.

Diagnostisering av skoliose

Adams test: Barnet står med rette ben og lener seg fremover. Hvis barnet har skoliose ser ryggen skjev ut, og det kan være en høydeforskjell på ribbein eller ryggen.

Røntgen: En Cobbs-vinkel måles på røntgenbilder for å fastslå graden av skjevhet.

Er skoliose smertefullt?

Mange foreldre lurer på om skoliose gir smerter. Heldigvis opplever de fleste barn med skoliose lite eller ingen smerter, uansett skjevhetens størrelse. Smertenivået har ingen direkte sammenheng med størrelsen på skjevheten, men kan variere fra barn til barn.

Derimot kan mange barn plages med at de føler seg stive i ryggen. Hvordan dette behandles kan du lese mer om lengre ned.

Behandling av skoliose

Behandlingen avhenger av typen kurve, grad av skjevhet, og barnets alder og vekstfase:

1. Observasjon:
   Ved en skjevhet på under 25° følges barnet opp regelmessig av sykehuset, spesielt når barnet er i vekst. Her anbefales det at barnet deltar mest mulig i vanlige aktiviteter og lever vanlige liv. Det finnes spesifikke øvelser som kan hjelpe mot skoliose som kan være fine å gjøre. Hensikten med disse øvelsene er å motvirke skoliosen og vil derfor variere avhengig av typen skoliose. 

2. Korsettbehandling:
   Ved skjevhet mellom 25–45° anbefales ofte korsett. Korsettet er laget av plast og bæres for å hindre at skjevheten forverres mens barnet vokser. Korsett er best å bruke før menstruasjon og før skjelettet er ferdig utvokst. Det finnes to typer korsett; ett som brukes hele døgnet, og ett som kun brukes om natten. 

3. Kirurgi:
   Ved skjevhet over 45° kan kirurgi vurderes. Dette innebærer å rette opp ryggraden ved hjelp av metallimplantater. 

Kan kiropraktorbehandling hjelpe?

Barn med skoliose opplever ofte stivhet i ryggen som følge av skjevheten, noe som kan gi ubehag og begrenset bevegelighet. Kiropraktorbehandling kan være et nyttig supplement i oppfølgingen, da vi kan hjelpe med å redusere spenninger og forbedre bevegeligheten i ryggen. 

Selv om vi ikke kan rette opp selve skjevheten, kan vi bidra til å lindre symptomer som stivhet og muskelspenninger. Dette kan gi barnet økt komfort i hverdagen og bedre funksjon i forbindelse med aktivitet og lek. 

Hva bør foreldre gjøre?

Hvis du mistenker skoliose, kan du selv prøve å gjøre en Adams fremoverbøytest. Hvis du ser tegn på skjevhet, kontakt lege eller kiropraktor for videre vurdering og henvisning. Tidlig oppdagelse er nøkkelen for å sikre best mulig behandling.

Husk at riktig oppfølging og behandling gjør det mulig for barn med skoliose å leve aktive og normale liv. Skoliose er ikke nødvendigvis et hinder for å delta i sport eller andre aktiviteter – det viktigste er å tilrettelegge for barnets behov. Vi gjør gjerne en undersøkelse av barnet ditt hvis du føler deg usikker. 

Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor

Har barnet ditt vondt i kneet?

Mange barn og unge opplever smerter i knærne i løpet av oppveksten. To vanlige årsaker til dette er Schlatters og Sinding-Larsens syndrom.

Disse tilstandene rammer vanligvis barn og unge i alderen 10-15 år, og er som regel forårsaket av overbelastning av vekstplatene i kneet. På enden av rørknokler, slik som leggbenet og lårbenet, har vi såkalte vekstplater. Vekstplatene består av brusk, og til denne brusken sitter det festet sener. Når kroppen vokser, kan disse senene dra og irritere brusken. Hvis det utsettes for overbelastning, kan det bli et smertefullt område.

Hvem får Schlatters og Sinding-Larsens syndrom?

Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er vanlig hos idrettsutøvere i spenst- og sprintidretter, for eksempel friidrett, fotball, volleyball og basketball. Det forekommer også hos turnere og dansere. De oppstår gjerne som et resultat av gjentatt hopping og landing eller ved gjentatte lange spark og skudd hos feks. fotballspillere. Mange raske retningsendringer og brå nedbremsinger etter sprint er også ansett som medvirkende faktorer.

Hvordan vet du om barnet ditt har Schlatters eller Sinding-Larsens syndrom?

Hovedsymptomet på Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er smerter i kneet. Smertene er ofte lokalisert til vekstplatene på toppen av leggbenet (Schlatters syndrom) eller på underkanten av kneskålen (Sinding-Larsens syndrom). Smertene kan forverres ved aktivitet, spesielt ved hopping, landing og løping. Det kan også forekomme hevelse under kneskålen ved Sinding-Larsens syndrom.

Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av symptomer og en fysisk undersøkelse gjort av lege eller fysioterapeut. Tilstandene kan ofte forveksles med patellofemoralt smertesyndrom (PFS), som har enkelte likhetstrekk, og som er vanligere blant jenter enn gutter.

Hva er vanlig behandling?

Behandlingen av Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er konservativ. Det vil si at det ikke er nødvendig med operasjon. I en studie fra 2020 ved Ålborg Universitetssykehus fant de at 80% ble bedre etter en 12-ukers intervensjon som besto av en aktivitetsstige designet for å håndtere patellar senebelastning og smerte, styrkeøvelser for kneet og gradvis opptrapping av aktivitet.

Hvordan kan du redusere belastningen på knærne hos barn?

Den viktigste delen av behandlingen er å redusere belastningen på kneet. Dette kan gjøres ved å:

• Ta en pause fra idretten eller redusere treningsmengden

• Unngå aktiviteter som forverrer smertene

• Bruk støttebandasje eller skinne

Smertelindring: 

• Bruke is, gjerne en isklump som du stryker rundt de vonde områdene

• Løse opp i anspent muskulatur rundt kneet ved bruk av massasjerulle eller massasjeteknikker hos fysioterapeut

• Statisk hold for lårmuskulatur (se bilde) 

• Opptrening av svekket støttemuskulatur rundt kneet (se øvelser)

Her er tre øvelser for å styrke muskulatur rundt kneet: 

• Knestrekk med pølle eller sammenrullet håndkle under kneet

• Statisk hold for lårmuskulatur

• Knebøy med rygg mot vegg

Når smertene er under kontroll, kan man begynne med en gradvis opptrapping av aktiviteten. Det er viktig å lytte til kroppen og ta pauser når det trengs. Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er selvhelbredende tilstander. De fleste barn og unge blir symptomfrie innen et par år.

Knestrekk med pølle:

Øvelse for å få tak i indre del av knestrekkeren. Rull opp et håndkle under kneet. Stram lårmuskulaturen og press ned i håndkle så hardt du klarer i 5 x 5 sekunder. Hælen kan gå av underlaget hvis du ikke får for vondt.

Knestrekk med pølle

Statisk hold for lårmuskulatur:

Sitt på en stol og kryss det «gode» benet over det andre ved ankelen. Press foten fremover, samtidig som du presser den lett ned mot underlaget. Bruk gjerne sko som ikke gir etter for gulvet. Hold presset i 30 sekunder. Ta en liten pause og gjenta 3 ganger.

Øvelse for statisk hold av lårmuskulatur

Knebøy – rygg mot vegg:

Hold ryggen inntil veggen og senk deg opp og ned. Du kan legge på manualer hvis du ønsker mer motstand. 3 x 10 repetisjoner. Tilpass smertene.

Hva kan fysioterapeuten hjelpe deg med?

Ved kneskader er det vanlig å ha svakere muskulatur rundt de andre leddene som støtter kneet, som i hofte og ankel. Her kan fysioterapeuten avdekke nedsatt styrke andre steder og tilpasse riktig øvelser og opptrening. Husk at vi er her for deg hvis du trenger hjelp!

Skrevet av Kristin Hønningstad, fysioterapeut ved avdeling Skøyen

7 tips til deg som har barn med hodepine

Mange barn plages med hodepine og det er ofte vanskelig for foreldre vite hvordan de kan hjelpe barna sine. Kanskje du har prøvd å massere skuldre eller nakke uten at det har hjulpet noe særlig? Her får du svar på hva du kan gjøre for å hjelpe, og hvorfor barn får hodepine.

Når barn får hodepine kjenner de det ofte i hele hodet, og spesielt rundt tinningene. Ofte kan de beskrive at det føles som at de har på en stram lue eller hjelm. Denne typen hodepine er den vanligste og vi kaller det spenningshodepine eller tensjonshodepine. Barn kan også få migrene men det er sjeldnere. Migrene kjennes vanligvis på en side av hodet og barnet kan være kvalm, og lyssensitiv. Ofte kan barna skille migrene og spenningshodepine fordi migrene er den “sterke” hodepinen mens spenningshodepinen er den “svake”. 

Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barn med hodepine?

1. Det kan være lurt å begynne med å spørre barnet om de tror det er noe spesielt som kan ha utløst hodepinen. Eksempler kan være fall eller slag mot nakke og hodet, vond/tung skolesekk eller sosial mistrivsel.

2. Sørg for at barnet drikker nok vann. En av de vanligste årsakene til hodepine hos barn er dehydrering. 

3. Hvis barnet også klager over stivhet i nakken, kan du prøve å massere lett i skuldre/nakke. Det kan også være lurt å ta med barnet til en kiropraktor som jobber med barn. Det har nylig blitt gjort en studie i Danmark på 200 barn mellom 7 og 14 år der den ene gruppen fikk kiropraktorbehandling mens den andre gruppen fikk en “juksebehandling” som skulle ligne på vanlig kiropraktorbehandling. Resultatene viste at barna som fikk kiropraktorbehandling hadde færre dager med hodepine enn barna som fikk juksebehandlingen. 

4. Skriv en hodepinedagbok. Her kan dere notere hvor ofte barnet har hodepine, og noter gjerne andre symptomer i tillegg til hodepinen som for eksempel svimmelhet eller lyssensitivitet. En hodepinedagbok er nyttig fordi det gjør det lettere å identifisere hva som trigger hodepinen og å holde styr på hvor ofte barnet har hodepine.

5. Det kan også være nyttig og sjekke synet. Hvis vi får nedsatt syn er det større sjanse for at vi anspenner nakken og det kan gi hodepine. 

6. I noen tilfeller kan det være nødvendig at barnet får medisiner. Hvis dette er aktuelt, bør det diskuteres med lege.

7. Sjekk om barnet gnisser tenner om natten. Tanngnissing gir ofte kjeve- og nakkespenninger, og dette kan igjen gi hodepine. Hvis barnet gnisser tenner kan det være lurt å sjekke med tannlegen at bittet er som det skal være. I tillegg kan det være fornuftig å oppsøke en kiropraktor eller lignende som kan løsne på kjeve- og nakkespenninger.

Så mange som 15-20% av barn plages med hodepine, og de siste årene har det blitt stadig vanligere. Mulige årsaker kan være at barn er mer inaktive enn tidligere, men det kan også være fordi foreldre og helsepersonell har blitt mer oppmerksomme på at også barn kan få hodepine. Som beskrevet over er det viktig å vite at det er flere tiltak du kan gjøre for å hjelpe barn som sliter med hodepine. 

Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor ved avd. Skøyen og Storo

Trampoline, hva bør jeg tenkte på?

Tramplinehopping er gøy, men det er også mange skader forbundet med hopping.

Å få trampolinen på plass i hagen, har for mange barn blitt et kjært symbol på sommer. Heldigvis har sikkerhetsnettet blitt et vanlig og naturlig tilbehør.

Googler du “trampoline” dukker det opp en rekke artikler om skader og ansvarsforhold som gjør at vi som foreldre grøsser når leser informasjonen. Det samme gjelder oss kiropraktorer, for har jo selvfølgelig trampoliner i hagene våre. Og vi spør oss selv: Hvor skadelig er det egentlig å hoppe på trampoline?

Trampolinens historie

Trampolinen ble designet som et treningsverktøy for akrobater og gymnaster. Under 2. Verdenskrig ble den brukt til trening av piloter for å øke evnen til å orientere seg i luften. I 1999 ble trampolinesporten en del av OL.

Bruk av trampoliner til lek er et nyere fenomen. I 2002 ble det estimert at det fantes nesten 100 000 hagetrampoliner i Norge. Salget øker stadig, men både pris og kvalitet varier. Allerede i 1977 publiserte “The Academy og Pediatrics” anbefalinger rundt bruk av trampoline grunnet økningen av trampolinerelaterte ulykker. I Canada og USA har man gått så langt at man fraråder bruken av hagetrampoliner.

Trampolinetrening

Å hoppe på en trampoline er først og fremst utrolig moro for barn i alle aldre! Det er god trening for hele kroppen og styrker spesielt rygg, mage, ben, kjernemuskulatur, samt øker balanse og koordinasjon. Trampolinetrening påvirker også koordinasjon og følelsen av mestring. I tillegg er det sosialt både for barn og foreldre og ikke minst, et utrolig godt alternativ til dataspill og nettbrett!

Skader

Hvert år blir skader flere hundre barn i Norge seg på trampoline og disse skadene representerer 3 % av de akutte skadene som dukker opp på legevakten.

Flere som hopper sammen:

• ¾ av skadene kommer fordi det er flere som er på trampolinen

• selv med sikkerhetsnett så er risikoen for skader mye større når flere hopper sammen

• dersom du tar en salto er det mye større sannsynlighet for nakke skader dersom flere hopper sammen

Skadene skjer når man:

• faller av trampolinen

• treffer kanten eller fjærene på trampolinen

• tråkker over, eller treffer trampoline duken med brystet eller hodet

Skadene det er snakk om er:

Brudd, overtråkk og skader relatert til ankler, legger, knær og hofter. Hos de minste barna er det vanlig med brudd i et av leggbena.

Store skader forbundet med fall fra trampolinen: fra å slå seg på en stein, et tre eller andre ting som er i nærheten, til å brekke en arm eller et håndledd når man tar seg i mot for å dempe fallet.

Hodeskader, whiplashlignende nakkeskader eller kink i nakken etter eksempelvis en salto hvor man lander på nakken/hodet,

Skadene som blir registrert er de akutte skadene og vi vet lite om de litt mer vanlige nerve-, muskel-, og skjelettplagene som vondt i rygg og nakke eller hodepine. Det er disse skadene eller plagene som ender opp hos kiropraktoren eller fysioterapeuten.

Desto mindre du er, jo større sjanse for skade. Størst risiko er det for gruppen mellom 6-11 år. Både vekt, muskelkontroll og motoriske ferdigheter spiller inn. Barn under 6 år ser ut til å ha en større sjanse for benbrudd i forbindelse med hoppingen.

Sikkerhetstiltak som kan redusere skader:

• Overvåkning/tilstedeværelse av voksen person!!

• En hopper av gangen

• Sikkerhetsnett

• Trampolinen må være i god stand og ha skikkelig polstring

• Trampolinen bør helst være gravd ned slik at duken er på bakkenivå

• Området rundt trampolinen bør sikres for gjenstander som kan være skadelige

• Saltoer og “flips” er det som potensielt er mest skadelig for nakken og bør ikke gjøres i lek uten det har blitt lært med veiledning

Viktig med aktivitet og bevegelse

Det er utrolig viktig at barn og unge er ute og beveger seg! Farene ved for mye stillesitting er såpass store og det er for tidlig å si noe sikkert om langtidseffektene. Et benbrudd leges, men dårlig helse pga for lite aktivitet er det vanskelig å reparere senere i livet. Det er gøy å hoppe trampoline! Ta forhåndsregler og kos deg med barna. Dersom barnet ditt opplever vedvarende plager så bør de få sjekket ryggen og nakken hos en kiropraktor.

Etter å ha skrevet denne artikkelen ble begge forfatterne meget usikre på om de hadde kjøpt trampoline til barna sine i dag, hadde de sett alle artiklene på området den gangen de skaffet trampoline til sine egne barn.

Skrevet av kiropraktor Helen Ditlev-Simonsen ved Helse Fornebu og Elisabeth Aas-Jakobsen ved Bekken og Barn

En ekstra takk til kiropraktor Catherine Herneblad-Due som har skrevet oppgave om temaet i forbinelse med sin mastergrad i pediatri.

Vondt i kneet er ikke alltid voksesmerter

Jumpers knee er noe som både barn, ungdom og voksne kan få.

Vondt i knærne er vanlig, og knærne er kompliserte ledd. Mange pasienter, uavhengig av om de er profesjonelle idrettsutøvere eller ikke, plages av smerter i knærne uten å forstå hvorfor. Behandling og øvelser hjelper, men veldig mange kneskader kan forebygges ved å korrigere og årsakene som ligger til grunn FØR de gir symptomer som smerte! Det finnes mange ulike knediagnoser, denne artikler handler om Jumpers knee.

Patellar tendinopati

Jumper’s knee, også kjent som patellar tendinopati beskriver en betennelse som oppstår som følge av overbelastning i senefestene til den store lårmuskelen på undersiden av kneskålen. Denne senen går over kneskålen (patella) og fester på leggbenet (tibia), og gjør at vi kan rette ut kneleddet og dermed også benet.

Årsaker

Mye av svaret ligger i selve navnet. Du gjettet riktig, jumping! Altså hopping ;-) Årsaken er først og fremst idretter med mye hopping, men av og til oppstår det også hos pasienter som ikke driver med denne typen idrett. Grunnen til dette er at årsaken til betennelse kommer av en overbelastning i senefestet til den store lårmuskelen. Overtrening, trening på hardt underlag, spensttrening, korte og stramme lårmuskler på fremsiden og baksiden av kneet er noen av risikofaktorene.

Symptomer

Smerter på undersiden av kneskålen. Hos noen gjør det vondt å ta på området. Hevelse er sjeldent. Tidlige tegn kan være smerter etter trening, som etterhvert kan utvikle seg til smerter under trening og tilslutt ende med at det blir vanskelig å gjennomføre trening på grunn av smertene.

Diagnose

Din kiropraktor, fysioterapeut eller osteopat vil undersøke deg etter at du har fortalt om dine smerter og hvordan de oppstod. I undersøkelsen vil hun se på knær, hofter, ankler, bekken og korsrygg. Alt henger sammen. Din terapeut vil kartlegge dine bevegelsesutslag, muskulære ubalanser og kompensasjoner.

Behandling:

• Hvile

• Ta deg en pause! Muskelsener trenger hvile for å bli bra igjen.

• Is

• Legg på en ispakning eller en pose med frosne grønnsaker der du har vondt. Husk at du ikke skal legge isposen direkte på huden. Legg en klut eller et håndkle mellom. La isposen ligge på i 15 minutter 3-5 ganger om dagen, spesielt de dagene du har vært i mye aktivitet.

• Behandling

• Kiropraktisk behandling av låste nærliggende ledd og områder med dårlig bevegelse for å avspenne området og bedre funksjonen.

• Behandling av muskler og bindevev hos fysioterapeut eller osteopat.

• Noen av våre terapeuter setter nåler og noen av våre fysioterapeuter bruker kinesiotape. Mulighetene er mange!

• Tøying

• Tøyning av muskulatur rundt hofte- og kneledd. For eksempel hoftebøyere, hamstrings, setemuskulatur og quadriceps.

• Styrketrening

• Øvelser der du har begge bena i bakken og eksentrisk styrketrening. Det vil si trening der muskelen forlenges samtidig som den utvikler kraft.

Det er mange komponenter som utfyller hverandre ved rehabilitering av slike skader. Når det gjelder jumpers knee vil også ankelmobilitet, balanse og kjernemuskulatur spille en rolle i rehabiliteringen. På Bekken og Barn jobber vi tverrfaglig. Du vil bli undersøkt av en kompetent terapeut og sammen med deg vil vi legge en plan for at du skal bli bra igjen.

Skrevet av: Av Lauren Herrick

Ønsker du mer informasjon og behandling for å forebygge skader. Book en time hos oss i dag!

Bestill time