Alt du trenger å vite om skoliose hos barn og ungdom

Skoliose, eller skjevhet i ryggen, er en tilstand som oftest oppdages hos barn og ungdom i vekst. Selv om det kan være en skremmende diagnose for mange foreldre, finnes det flere behandlingsalternativer, og de fleste barn lever aktive og normale liv. Her får du en oversikt over årsaker, symptomer, diagnostisering og behandling av skoliose.

Hva er skoliose?

Skoliose innebærer en unormal sideveis krumning av ryggraden, som kan variere i alvorlighetsgrad. Det finnes ulike typer skoliose:

• Idiopatisk skoliose: Den vanligste typen, ofte med en venstresidig krumning i korsryggen og høyresidig krumning i brystregionen. Årsaken er ukjent. Dette er den vanligste typen skoliose og den typen skoliose dette blogginnlegget fokuserer på. 

• Nevromuskulær skoliose: Forårsaket av underliggende nevrologiske eller muskulære tilstander.

• Kongenitt skoliose: Forårsaket av en medfødt feil i utviklingen av ryggraden.

Skoliose forekommer oftest hos jenter, og tilstanden oppdages som regel rundt 11-årsalderen – et tidspunkt der mange barn går gjennom puberteten og rask vekst.

Hvordan oppdages skoliose?

Tegn på skoliose kan være:

• Ulik høyde på skuldrene: Den ene skulderen kan være høyere enn den andre.

• Skjevhet i skulderbladene: Det ene skulderbladet kan stikke mer ut enn det andre.

• Hofteforskjell: En hofte kan være høyere enn den andre.

• Hele kroppen kan se skjev ut: overkroppen er forskjøvet mot en side og hodet er ikke sentrert over bekkenet.

• Ulik benlengde: Sjelden, men kan forekomme.

Hvis du mistenker skoliose, bør du oppsøke en lege eller kiropraktor som kan undersøke barnet. Ved behov vil barnet bli sendt til røntgen og henvist til videre utredning ved sykehus.

Diagnostisering av skoliose

Adams test: Barnet står med rette ben og lener seg fremover. Hvis barnet har skoliose ser ryggen skjev ut, og det kan være en høydeforskjell på ribbein eller ryggen.

Røntgen: En Cobbs-vinkel måles på røntgenbilder for å fastslå graden av skjevhet.

Er skoliose smertefullt?

Mange foreldre lurer på om skoliose gir smerter. Heldigvis opplever de fleste barn med skoliose lite eller ingen smerter, uansett skjevhetens størrelse. Smertenivået har ingen direkte sammenheng med størrelsen på skjevheten, men kan variere fra barn til barn.

Derimot kan mange barn plages med at de føler seg stive i ryggen. Hvordan dette behandles kan du lese mer om lengre ned.

Behandling av skoliose

Behandlingen avhenger av typen kurve, grad av skjevhet, og barnets alder og vekstfase:

1. Observasjon:
   Ved en skjevhet på under 25° følges barnet opp regelmessig av sykehuset, spesielt når barnet er i vekst. Her anbefales det at barnet deltar mest mulig i vanlige aktiviteter og lever vanlige liv. Det finnes spesifikke øvelser som kan hjelpe mot skoliose som kan være fine å gjøre. Hensikten med disse øvelsene er å motvirke skoliosen og vil derfor variere avhengig av typen skoliose. 

2. Korsettbehandling:
   Ved skjevhet mellom 25–45° anbefales ofte korsett. Korsettet er laget av plast og bæres for å hindre at skjevheten forverres mens barnet vokser. Korsett er best å bruke før menstruasjon og før skjelettet er ferdig utvokst. Det finnes to typer korsett; ett som brukes hele døgnet, og ett som kun brukes om natten. 

3. Kirurgi:
   Ved skjevhet over 45° kan kirurgi vurderes. Dette innebærer å rette opp ryggraden ved hjelp av metallimplantater. 

Kan kiropraktorbehandling hjelpe?

Barn med skoliose opplever ofte stivhet i ryggen som følge av skjevheten, noe som kan gi ubehag og begrenset bevegelighet. Kiropraktorbehandling kan være et nyttig supplement i oppfølgingen, da vi kan hjelpe med å redusere spenninger og forbedre bevegeligheten i ryggen. 

Selv om vi ikke kan rette opp selve skjevheten, kan vi bidra til å lindre symptomer som stivhet og muskelspenninger. Dette kan gi barnet økt komfort i hverdagen og bedre funksjon i forbindelse med aktivitet og lek. 

Hva bør foreldre gjøre?

Hvis du mistenker skoliose, kan du selv prøve å gjøre en Adams fremoverbøytest. Hvis du ser tegn på skjevhet, kontakt lege eller kiropraktor for videre vurdering og henvisning. Tidlig oppdagelse er nøkkelen for å sikre best mulig behandling.

Husk at riktig oppfølging og behandling gjør det mulig for barn med skoliose å leve aktive og normale liv. Skoliose er ikke nødvendigvis et hinder for å delta i sport eller andre aktiviteter – det viktigste er å tilrettelegge for barnets behov. Vi gjør gjerne en undersøkelse av barnet ditt hvis du føler deg usikker. 

Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor

Når barnet ditt går med tærne innover – Hva kan du gjøre?

Intåing hos barn

Nylig kom en mor til oss med en bekymring som mange foreldre kan kjenne seg igjen i. Hun hadde lagt merke til at hennes to år gamle sønn plutselig begynte å gå med beina innover. Det hadde ikke vært noen åpenbar skade eller hendelse som kunne forklare endringen. Alt virket normalt, men plutselig snublet han mer og virket ustødig når han gikk.

Som foreldre ble de urolige for om dette kunne være et tegn på et underliggende problem, eller om det var noe som ville gå over av seg selv. De ønsket å forstå hva som forårsaket innoverrotasjonen, og om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe sønnen.

De bestemte seg for å søke hjelp hos Bekken og Barn for å få en vurdering og sikre at barnet fikk riktig støtte. Heldigvis er slike tilfeller ofte en naturlig del av utviklingen, men en grundig undersøkelse kan være avgjørende for å sikre at barnet ikke utvikler feil belastninger eller ubalanser.

I denne bloggen deler vi råd og veiledning for deg som har lagt merke til at barnet ditt går med tærne innover, slik at du kan støtte barnet på best mulig måte gjennom denne fasen.

Hva forårsaker innoverrotasjon?

Når et barn går med tærne innover, skyldes det ofte en innoverrotasjon i bena. Dette kan være midlertidig og stabilisere seg etter hvert som barnet vokser. Årsakene til denne rotasjonen kan variere. Noen ganger kan det oppstå etter en skade, som når barnet vrikker foten, men ofte kan årsaken være mer kompleks.

En funksjonell innoverrotasjon kan skyldes stramme muskler, lite bevegelighet i ledd eller en ubalanse i muskel- og skjelettsystemet. Dette kan påvirke områder som foten, leggen, kneet, hoften eller bekkenet. Slike skjevheter kan behandles med øvelser og fysisk behandling av en terapeut.

En strukturell rotasjon, derimot, skyldes en anatomisk skjevhet og kan være vanskeligere å rette opp, men det finnes likevel gode øvelser og behandlinger som kan bidra til å forbedre balansen og stabiliteten til barnet.

Undersøkelse og behandling

Mange foreldre velger å få en profesjonell vurdering når de oppdager innoverrotasjon hos barnet sitt. En grundig undersøkelse kan kartlegge årsaken til skjevheten og vise hvordan den påvirker barnets bevegelighet. Vi ser på barnets gange, tester muskelstyrke og leddbevegelser, og sjekker reflekser for å få et helhetlig bilde.

Dersom problemet skyldes stramme muskler eller en skjevhet i hoften eller bekkenet, kan skånsom behandling som leddjustering og muskelterapi være nyttig. Dette kan bidra til å rette opp skjevheten raskere og støtte barnets naturlige utvikling.

Øvelser du kan gjøre hjemme

Her er noen enkle øvelser du kan prøve hjemme med barnet ditt for å styrke føttene og forbedre bevegeligheten:

• Vinke med foten: Be barnet ligge på ryggen og vifte med tærne, 10 ganger på hver fot.

• Tegne firkanter med tærne: Barnet kan ligge på ryggen med kneet bøyd og bruke tærne til å tegne firkanter i luften, fem ganger på hver fot.

• Massere føtter og legger: Dette øker sirkulasjonen i musklene og hjelper barnet med å få bedre kontakt med føttene sine.

Hvis du er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt videre, er det lurt å oppsøke hjelp. Våre kiropraktorer og fysioterapeuter har bred erfaring med barn og kan gi deg gode råd og behandling.

Nøl ikke med å ta kontakt om du ønsker en sjekk hos en av våre erfarne behandlere.

Skrevet av Elisabeth Berg Cooper, kiropraktor avd. Skøyen

Har barnet ditt vondt i kneet?

Mange barn og unge opplever smerter i knærne i løpet av oppveksten. To vanlige årsaker til dette er Schlatters og Sinding-Larsens syndrom.

Disse tilstandene rammer vanligvis barn og unge i alderen 10-15 år, og er som regel forårsaket av overbelastning av vekstplatene i kneet. På enden av rørknokler, slik som leggbenet og lårbenet, har vi såkalte vekstplater. Vekstplatene består av brusk, og til denne brusken sitter det festet sener. Når kroppen vokser, kan disse senene dra og irritere brusken. Hvis det utsettes for overbelastning, kan det bli et smertefullt område.

Hvem får Schlatters og Sinding-Larsens syndrom?

Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er vanlig hos idrettsutøvere i spenst- og sprintidretter, for eksempel friidrett, fotball, volleyball og basketball. Det forekommer også hos turnere og dansere. De oppstår gjerne som et resultat av gjentatt hopping og landing eller ved gjentatte lange spark og skudd hos feks. fotballspillere. Mange raske retningsendringer og brå nedbremsinger etter sprint er også ansett som medvirkende faktorer.

Hvordan vet du om barnet ditt har Schlatters eller Sinding-Larsens syndrom?

Hovedsymptomet på Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er smerter i kneet. Smertene er ofte lokalisert til vekstplatene på toppen av leggbenet (Schlatters syndrom) eller på underkanten av kneskålen (Sinding-Larsens syndrom). Smertene kan forverres ved aktivitet, spesielt ved hopping, landing og løping. Det kan også forekomme hevelse under kneskålen ved Sinding-Larsens syndrom.

Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av symptomer og en fysisk undersøkelse gjort av lege eller fysioterapeut. Tilstandene kan ofte forveksles med patellofemoralt smertesyndrom (PFS), som har enkelte likhetstrekk, og som er vanligere blant jenter enn gutter.

Hva er vanlig behandling?

Behandlingen av Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er konservativ. Det vil si at det ikke er nødvendig med operasjon. I en studie fra 2020 ved Ålborg Universitetssykehus fant de at 80% ble bedre etter en 12-ukers intervensjon som besto av en aktivitetsstige designet for å håndtere patellar senebelastning og smerte, styrkeøvelser for kneet og gradvis opptrapping av aktivitet.

Hvordan kan du redusere belastningen på knærne hos barn?

Den viktigste delen av behandlingen er å redusere belastningen på kneet. Dette kan gjøres ved å:

• Ta en pause fra idretten eller redusere treningsmengden

• Unngå aktiviteter som forverrer smertene

• Bruk støttebandasje eller skinne

Smertelindring: 

• Bruke is, gjerne en isklump som du stryker rundt de vonde områdene

• Løse opp i anspent muskulatur rundt kneet ved bruk av massasjerulle eller massasjeteknikker hos fysioterapeut

• Statisk hold for lårmuskulatur (se bilde) 

• Opptrening av svekket støttemuskulatur rundt kneet (se øvelser)

Her er tre øvelser for å styrke muskulatur rundt kneet: 

• Knestrekk med pølle eller sammenrullet håndkle under kneet

• Statisk hold for lårmuskulatur

• Knebøy med rygg mot vegg

Når smertene er under kontroll, kan man begynne med en gradvis opptrapping av aktiviteten. Det er viktig å lytte til kroppen og ta pauser når det trengs. Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er selvhelbredende tilstander. De fleste barn og unge blir symptomfrie innen et par år.

Knestrekk med pølle:

Øvelse for å få tak i indre del av knestrekkeren. Rull opp et håndkle under kneet. Stram lårmuskulaturen og press ned i håndkle så hardt du klarer i 5 x 5 sekunder. Hælen kan gå av underlaget hvis du ikke får for vondt.

Knestrekk med pølle

Statisk hold for lårmuskulatur:

Sitt på en stol og kryss det «gode» benet over det andre ved ankelen. Press foten fremover, samtidig som du presser den lett ned mot underlaget. Bruk gjerne sko som ikke gir etter for gulvet. Hold presset i 30 sekunder. Ta en liten pause og gjenta 3 ganger.

Øvelse for statisk hold av lårmuskulatur

Knebøy – rygg mot vegg:

Hold ryggen inntil veggen og senk deg opp og ned. Du kan legge på manualer hvis du ønsker mer motstand. 3 x 10 repetisjoner. Tilpass smertene.

Hva kan fysioterapeuten hjelpe deg med?

Ved kneskader er det vanlig å ha svakere muskulatur rundt de andre leddene som støtter kneet, som i hofte og ankel. Her kan fysioterapeuten avdekke nedsatt styrke andre steder og tilpasse riktig øvelser og opptrening. Husk at vi er her for deg hvis du trenger hjelp!

Skrevet av Kristin Hønningstad, fysioterapeut ved avdeling Skøyen

7 tips til deg som har barn med hodepine

Mange barn plages med hodepine og det er ofte vanskelig for foreldre vite hvordan de kan hjelpe barna sine. Kanskje du har prøvd å massere skuldre eller nakke uten at det har hjulpet noe særlig? Her får du svar på hva du kan gjøre for å hjelpe, og hvorfor barn får hodepine.

Når barn får hodepine kjenner de det ofte i hele hodet, og spesielt rundt tinningene. Ofte kan de beskrive at det føles som at de har på en stram lue eller hjelm. Denne typen hodepine er den vanligste og vi kaller det spenningshodepine eller tensjonshodepine. Barn kan også få migrene men det er sjeldnere. Migrene kjennes vanligvis på en side av hodet og barnet kan være kvalm, og lyssensitiv. Ofte kan barna skille migrene og spenningshodepine fordi migrene er den “sterke” hodepinen mens spenningshodepinen er den “svake”. 

Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barn med hodepine?

1. Det kan være lurt å begynne med å spørre barnet om de tror det er noe spesielt som kan ha utløst hodepinen. Eksempler kan være fall eller slag mot nakke og hodet, vond/tung skolesekk eller sosial mistrivsel.

2. Sørg for at barnet drikker nok vann. En av de vanligste årsakene til hodepine hos barn er dehydrering. 

3. Hvis barnet også klager over stivhet i nakken, kan du prøve å massere lett i skuldre/nakke. Det kan også være lurt å ta med barnet til en kiropraktor som jobber med barn. Det har nylig blitt gjort en studie i Danmark på 200 barn mellom 7 og 14 år der den ene gruppen fikk kiropraktorbehandling mens den andre gruppen fikk en “juksebehandling” som skulle ligne på vanlig kiropraktorbehandling. Resultatene viste at barna som fikk kiropraktorbehandling hadde færre dager med hodepine enn barna som fikk juksebehandlingen. 

4. Skriv en hodepinedagbok. Her kan dere notere hvor ofte barnet har hodepine, og noter gjerne andre symptomer i tillegg til hodepinen som for eksempel svimmelhet eller lyssensitivitet. En hodepinedagbok er nyttig fordi det gjør det lettere å identifisere hva som trigger hodepinen og å holde styr på hvor ofte barnet har hodepine.

5. Det kan også være nyttig og sjekke synet. Hvis vi får nedsatt syn er det større sjanse for at vi anspenner nakken og det kan gi hodepine. 

6. I noen tilfeller kan det være nødvendig at barnet får medisiner. Hvis dette er aktuelt, bør det diskuteres med lege.

7. Sjekk om barnet gnisser tenner om natten. Tanngnissing gir ofte kjeve- og nakkespenninger, og dette kan igjen gi hodepine. Hvis barnet gnisser tenner kan det være lurt å sjekke med tannlegen at bittet er som det skal være. I tillegg kan det være fornuftig å oppsøke en kiropraktor eller lignende som kan løsne på kjeve- og nakkespenninger.

Så mange som 15-20% av barn plages med hodepine, og de siste årene har det blitt stadig vanligere. Mulige årsaker kan være at barn er mer inaktive enn tidligere, men det kan også være fordi foreldre og helsepersonell har blitt mer oppmerksomme på at også barn kan få hodepine. Som beskrevet over er det viktig å vite at det er flere tiltak du kan gjøre for å hjelpe barn som sliter med hodepine. 

Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor ved avd. Skøyen og Storo

Sengevæting- hva kan hjelpe?

Å våkne av at det er kaldt og vått i sengen, igjen. Å stå opp for å skifte laken, igjen. Dynen er våt og må byttes, igjen. Sengetøyet vaskes, igjen. Barnet ditt vil ikke sove over hos venner, og føler seg annerledes. Hva gjør du som mor og far?

nurese definert som ufrivillig eller utilsiktet vannlating om natten eller på dagen. Fordi de fleste tilfellene skjer på natten, er det kjent som sengevæting. Barn blir som regel tørre om natten før de blir fem år. Det er først etter femårsalder at man bruker enurese begrepet. Ved femårsalder er det mellom 15-20% som fortsatt tisser på seg om natten. Litt overraskende for mange er at 2% fortsetter å væte sengen som voksne.

Enurese deles inn i to hovedformer:

• Primær enurese: Dette betyr at barnet ditt aldri har vært helt tørt

• Sekundær enurese: Dette betyr at barnet ditt har vært tørt i en periode, for så å begynne å tisse på seg igjen.

Enurese kan ha forskjellige årsaker:

• Fysiske problemer, som for eksempel en ustabil blære som tømmer seg før den er full

• Nevrologiske problemer som gjør det vanskelig for barnet å kontrollere blæren

• At barnet ikke klarer å våkne når blæren fylles opp

• Stress- både fysisk og psykisk

• Hormonelle problemer

• Arv er også viktig. Hvis en av foreldrene tisset i sengen som barn, er det en god sjanse for at barnet vil gjøre det. Dersom begge foreldrene har historie med sengevæting øker risikoen enda mer.

Praktiske tips og råd til foreldre:

• Begrens hva barnet drikker før leggetid.

• Vekk barnet ditt og følg det på toalettet rett før du skal legge deg selv.

• Installer et nattlys i tilfelle barnet ditt er redd for å stå opp og gå på toalettet i mørket.

• Mange barn har dårlig tid når de skal på do. Hjelp barnet med å ta seg god tid når det er på do. Det er viktig at de sitter ned og tømmer blæren ordentlig. Klarer barnet ditt å tømme blæren skikkelig? Det kan du teste ved at de prøver å tisse en gang til etter et minutt eller to etter at de selv føler at de er ferdig med å tisse.

• Barn kan også være forstoppet, og det er viktig å undersøke og behandle dette. Har barnet bremsespor i trusen? Det er et sikkert tegn på forstoppelse. Omlegging av kosten er viktig for å få et godt og varig resultat med forstoppelse.

• Dagbøker med belønning har blitt mye brukt, som eksemplevis en gullstjerne for en tørr natt. Det er viktig å opptre støttende og oppmuntrende. Barnet må ikke få følelsen av å bli straffet dersom hun eller han er uheldig.

• Mange barn kvier seg for å sove borte. Dersom man bruker sovepose når barnet skal ligge over hos venner, så kan bleien gjemmes i soveposen når de står opp om morgenen. Dette kan være det som skal til for at barnet ditt tør å ligge over hos andre.

• Det er slitsomt å vaske sengetøy hele tiden. Et tips er å ha 2 dyner slik at barnet ditt kan skifte dyne om natten om det blir kaldt. På ikea kan man kjøpe “tisselaken”. Da kan barnet ta bort dette selv i løpet av natten dersom det blir vått og kaldt. Da slipper barnet å stå opp for å skifte på sengen.

Behandlingsalternativer:

Det finnes flere behandlingsmetoder, avhengig av hva som er årsaken til sengevætingen. Først må man utelukke sykdom, og tillegg må barnet være motivert for behandling. Man venter gjerne lenge før medisinsk behandling blir gitt, og først etter ikke-medisinske tiltak er forsøkt.

• Alarmmatte
  Hvis barnet sover tungt, har man lenge anbefalt alarmmatte. Minialarm i trusen er også en mulighet, og er lettere å bruke. Ved hjelp av vibrasjon og lyd er det meningen at barnet ditt skal lære å koble lyden med følelsen av å måtte tisse. Etter en stund med øving er det meningen at barnet skal våkne før det er for sent.

• Kiropraktikk
  Kiropraktisk undersøkelse og behandlingen fokuserer på å løsne opp i spenninger og låsninger i ryggen og bekkenet ved hjelp av ledd og bløtvevsbehandling, for å påvirke nerve, muskel og skjelettsystemet. Når kiropraktisk behandling hjelper, så hjelper det raskt. “Nå hører hjernen min at jeg skal tisse, og da våkner jeg når jeg skal på da” sa en gutt på 9 år etter noen behandlinger. Vi vet ikke helt hvorfor behandlingen hjelper. Låsninger i ryggen kan forstyrre kommunikasjonen mellom hjernen og kroppen, og behandling kan gjøre at kroppen rett og slett fungerer bedre og klarer å utføre de oppgavene den er laget for på en bedre måte. Har man gått med låsninger lenge får man ofte svakere stabiliseringsmuskulatur. Disse barna kan få god effekt av øvelser-gjerne et program satt opp av en barnefysioterapeut.

• Osteopati
  Osteopatisk behandling fokuserer på å normalisere sirkulasjonen av blod og lymfe i magen. I tillegg er det viktig å balansere det autonome nervesystemet som påvirker organene. Osteopaten vil også forsøke å redusere spenninger i muskulatur og bindevev, samt og optimalsisere bevegelsene i ryggsøylen, bekkenet og hoftene.

• Akupunktur
  Det er også vanlig å oppsøke akupunktør for å få hjelp for sengevæting. Akupunktur er en flere tusen år gammel behandlingsform som bruker tynne nåler til å stimulerer ulike punkter for å gjenopprette balansen i kroppen.

• Medisiner
  Det vanligste legemidlet som brukes mot sengevæting er desmopressin. Den virker på lignende måte som et naturlig hormon i kroppen. Hormonet virker slik at urinen blir mer konsentrert, og at mengden urin blir mindre. Den må derimot tas over lang tid, og mange får tilbakefall når de slutter. Noen barn med sengevæting blir behandlet med antidepressiva, men dette kan gi andre uønskede bivirkninger.

Det kan være mange grunner til at barnet ditt tisser på seg om natten. Selvom man ikke alltid vet årsaken, er det mange ulike behandlingsalternativer. Våre terapeuter har mye erfaring og kompetanse. Sammen ønsker vi å hjelpe ditt barn. Husk at det er trygt, og at de fleste barn synes det er godt, å få behandling hos oss.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, Kiropraktor, DC, MSc, Spes. i barne, og ungdomskiropraktikk, avd. Skøyen

Tågange hos barn

Går barnet ditt mye på tærne? Når små barn lærer å gå er det helt normalt at de går en del på tærne. Tågange kan normalt vare opp til 3 års alderen, men dersom barnet går på tå utover fylte 3 år kalles tilstanden “ideopatisk eller habituell tågange”.

I denne bloggen får du informasjon om hva jeg som fysioterapeut vil undersøke og kjenne etter dersom jeg får inn ett barn som går på tå. Du vil også finne tips til øvelser du kan gjøre dersom du har ett barn som er “tågjenger”.

I de fleste tilfeller vil barnet vokse av seg tågåingen i løpet av 4-5 årsalderen. Om barnet fortsetter å gå på tærne etter 4-5 årsalderen, er det lurt med en undersøkelse hos fastlegen.

Undersøkelse av barnet som går på tå

Når jeg som fysioterapeut skal undersøke ett barn som går på tå er det først og fremst viktig å vurdere hvordan barnet beveger seg. Jeg vil blant annet se på hvordan barnet hopper, løper, går og sitter på huk. I tillegg vil jeg kjenne på hvordan barnets ankel beveger seg og om muskulaturen i leggen er stram. Bak i leggen har vi en stor muskel med en ganske tykk sene. Denne senen kalles "Akillessenen." Dersom akillessenen er stram kan det bli litt vanskelig for barnet å bevege foten optimalt. Dette skal vi gå nærmere inn på under.

Akillesssenen er stram

En stram og kort akillessene kan gjøre at barnet har problemer med bevege ankelen oppover mot ansiktet. I tillegg kan det være vanskelig for meg som fysioterapeut å bevege barnets fot oppover. Dersom dette er tilfelle, og andre årsaker til kort og stram akillessene er utelukket, kan det være nødvendig å sette i gang noen tiltak for å gjøre akillessenen lengre og mer bevegelig. Tøyning av musklene bak i leggen kan i enkelte tilfeller være nødvendig, men dette er helt avhengig av hvor stram muskelen og senen er, og barnets alder. I enkelte tilfeller kan det bli aktuelt for barnet å bruke en gips eller ortose på utsiden av foten. Gipsen eller ortosen vil kunne tøye det som er stramt i barnets legg over tid. I mer uttalte tilfeller kan operasjon være et alternativ. Dette skal naturligvis vurderes i samråd med lege.

Akillessenen er ikke stram

Dersom akillessenen ikke er for stram eller kort, og barnet beveger ankelen tilstrekkelig i alle retninger, vil tågangen ansees som uten grunn eller som en uvane. I slike tilfeller klarer barnet uten problemer sette hele foten ned i gulvet, både spontant og ved instruksjon. Jeg vil heller ikke ha noe problemer med å bevege barnets ankel oppover. Selv om ankelen beveger seg normal når jeg undersøker, er det viktig å starte med aktiviteter og lek, for å redusere risikoen for at barnet får en stram og kort akillessene.

Eksempler på fine leker når barnet ditt går mye på tærne:

• Baklengs-sisten

• Sisten på hælene

• Gå i oppoverbakke

• Kjøre lekebil med hele foten nedi gulvet

• Stå på ett ben

• Gå opp en sklie

Lek og aktiviteter vil alltid bli valgt og vurdert utfra barnets situasjon og alder, og settes i gang dersom andre grunnet til tågange er utelukket.

Går barnet ditt mye på tærne, er det lurt å oppsøke en fysioterapeut for å vurdere om dette er uvane eller om det er behov for andre tiltak. Det kan også være nyttig å samarbeide med en kiropraktor eller osteopat, for å se om årsaken til tågangen ligger ett annet sted i kroppen, for eksempel i ryggsøylen.

Skrevet av Astrid Kolstad, fysioterapeut på Bekken og Barn avd. Storo

Bestill time

Behandling av voksesmerter

De aller fleste har hørt om voksesmerter. Kanskje du var plaget med det da du var barn eller du selv har barn som klager over voksesmerter? Da jeg var barn var jeg mye plaget med voksesmerter, og jeg fikk beskjed om at dette kom til å gå over bare jeg ble litt eldre. Når jeg tenker tilbake på det er det rart at det ikke var mer hjelp å få med tanke på hvor vondt det var.

Hva er egentlig voksesmerter og hva kan gjøres for å redusere smertene?

Voksesmerter er den vanligste årsaken til smerter i muskel- og skjelettsystemet hos barn i alderen 3-12 år. Det er faktisk så vanlig at man regner med at nesten halvparten av alle barn har voksesmerter i løpet av barndommen. Smertene kjennetegnes av at de kommer om natten eller kvelden og varer fra minutter til timer. De er nesten alltid i begge ben og gir sjelden leddsmerter. Det vanligste er at smertene sitter i leggene eller lårene, og er borte morgenen etter.

Det er viktig å merke seg at voksesmerter sjeldent gjør at barn halter og det er sjeldent innskrenket bevegelighet i leddene i kroppen. Voksesmerter vil heller ikke gi noen funn på blodprøver eller røntgen.

Man er ikke helt sikker på hvorfor noen får voksesmerter og andre ikke, men mange mener det kan være en genetisk link. Ofte har barn med voksesmerter foreldre som var mye plaget da de selv var barn.

Andre årsaker til voksesmerter kan være låsninger eller feilstillinger i rygg eller fot/knær/hofter som gir smerter i bena. Det kan også være et misforhold mellom muskler og sener når barna vokser. I tillegg mener noen at barn med veldig dårlig balanse kan ha høyere risiko for voksesmerter.

En av årsakene til at det oppstår låsninger eller feilstillinger hos barn kan være hvis veksten skjer så raskt at kroppen ikke riktig klarer å tilpasse seg endringene raskt nok. Dette kan da føre til et kompensasjonsmønster hos barnet, og at noen muskler blir feil- eller overbelastet. Det er logisk å anta at jo lengre barnet kompenserer, jo sterkere kan smertene bli. Da kan det være fint å oppsøke hjelp for en vurdering av ledd- og muskelfunksjon. Ofte kan det være små korrigeringer av leddene i kroppen, såler, eller spesifikke øvelser som skal til for å hjelpe barn med voksesmerter.

Allikevel er det viktig at barnet opprettholder normal fysisk aktivitet fordi det er bevist at inaktivitet ikke forebygger voksesmerter.

Mange foreldre lurer på om det finnes noe behandling de kan gjøre hjemme, og det er det. Noen forslag er:

• Forsiktig massasje av barnets legger

• Legge varmepute på de smertefulle områdene

• Vær nøye på at barnet bruker ordentlige sko gjennom dagen

• Gi barnet et varmt bad før sengetid

• Berolige og forklare barnet at smertene ikke er farlige

• Det blir ofte frarådet å gi barn smertestillende medisiner for voksesmerter. Dette er fordi det kan være dumt å lære barn at smertestillende er løsningen på smerter

Dersom rådene over ikke virker kan du gjerne bestille en time hos en av oss, vi hjelper dere med glede.

Skrevet av Helene Meidel, kiropraktor avd. Skøyen

Bestill time

Etter et benbrudd og krykkebruk

”Sånn, der var gipsen av. Her er krykkene dine. Ha det bra og lykke til”

Gutten på 9 år tok tak i krykkene sine. Etter 10 uker med krykker hadde han blitt ganske proff på å manøvrere seg raskt rundt på de. Han krykket seg gjennom sykehuskorridoren sammen med pappaen sin. Skuffelsen var rimelig stor da han forsto at han ikke var i nærheten av å kunne tråkke ned på benet selvom gipsen var borte. Ankelen var hoven og han klarte såvidt å bevege den. Kneet var så stivt at det å forsiktig prøve å bøye det virket som en umulig oppgave. Leggen og låret var tynne og bleke etter gipsen som hadde dekket hele benet fra tærne helt opp til holften.

Det tok nesten tre uker før han kunne gå uten krykker. Det vil si uten først å ta noen “vanlige” skritt for så å gå tilbake til å bruke den effektive hinketeknikken som var godt utviklet etter ukene med gips.

Det tok et halvt år før han klarte å løpe uten å halte. Styrken i venstre benet ble aldri helt lik det høyre.

Han var fotball lagets beste keeper før han brakk benet i en kamp. Nå hadde en annen tatt plassen hans.

Denne lille gutten var min egen, og det er flere år siden det skjedde nå. Han brakk leggbenet, men det var ankelen som ble det store problemet etter at den ble stivet av i mange uker. Han fikk ingen råd da gipsen ble tatt av. Ingen øvelser. Ingen henvisning til opptrening. Når jeg snakker med mine pasienter som har barn som har brukket en arm eller et ben, sier de det samme. Det er ikke automatikk i å en få henvisning til opptrening etter å ha brukket noe.

Heldigvis for min gutt så fikk han behandling og øvelser for å trene opp muskulatur og balanse. I tillegg tok det flere timer hos fysioterapeuten vår å lære ham å gå vanlig igjen. I tillegg jobbet vi med leddbevegelsen og låsningene i ankelen, bekkenet og i ryggen hans. Allikevel tok det nesten et halvt år før han løp tilnærmet normalt igjen. Jeg tenker med gru på hvordan det hadde gått dersom han bare skulle ”bli bra” av seg selv.

Har du et barn som har brukket benet, eller armen, spør om en henvisning til en fysioterapeut! Og få leddfunksjonen sjekket hos en kiropraktor.

Forebygging handler om å ha muligheten til å bruke kroppen hensiktsmessig tidlig i livet. Barn fikser utrolig mye selv, men ikke alt, noen gang trenger de hjelp for å komme seg videre og ut av feilmønstre.

Hva skjer når man går på krykker, eller går med gips på et ben eller en arm?

• Først og fremst får man en ujevn, lite eller asymmetrisk bruk av muskulaturen.

• Bekkenet blir feilbelastet når man går.

• Nakken, skuldre, albuer og håndledd blir overbelastet på grunn av krykkebruk. Det er uvant og tungt, selv om de fleste barn blir noen “resere” på å komme seg raskt av gårde på krykker innen kort tid.

• Kroppen lager nye bevegelsesmønstre. Mange av de nye mønstrene er uhensiktsmessige og barnet kan risikere å dra mønstrene med seg videre i livet.

• Der er vanlig å få låsninger i ankel, bekken, rygg og nakke etter å ha gått på krykker.

• Å gå med armen i gips eller i fatle kan gi overbelastning på skuldre og nakke. Det er vanlig å ”holde armene oppe” ved selv å stive av skuldrene for at bevegelsen i armen skal bli minst mulig når man går, fordi det ofte kan gjøre vondt. Et stivt gangmønster over noen uker kan fort bli til læring i hjernen, og ubevisst drar man det med seg videre.

• Det ikke kroppen fikser og reparer selv, lærer den å leve med og gjør det beste ut av det den har. Vi har en fantastisk evne til å kompenser. Desto friskere vi er generelt, jo bedre har vi til dette.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, MSc, Spes. i barne og ungdomskiropraktikk avd. Skøyen.

Trampoline, hva bør jeg tenkte på?

Tramplinehopping er gøy, men det er også mange skader forbundet med hopping.

Å få trampolinen på plass i hagen, har for mange barn blitt et kjært symbol på sommer. Heldigvis har sikkerhetsnettet blitt et vanlig og naturlig tilbehør.

Googler du “trampoline” dukker det opp en rekke artikler om skader og ansvarsforhold som gjør at vi som foreldre grøsser når leser informasjonen. Det samme gjelder oss kiropraktorer, for har jo selvfølgelig trampoliner i hagene våre. Og vi spør oss selv: Hvor skadelig er det egentlig å hoppe på trampoline?

Trampolinens historie

Trampolinen ble designet som et treningsverktøy for akrobater og gymnaster. Under 2. Verdenskrig ble den brukt til trening av piloter for å øke evnen til å orientere seg i luften. I 1999 ble trampolinesporten en del av OL.

Bruk av trampoliner til lek er et nyere fenomen. I 2002 ble det estimert at det fantes nesten 100 000 hagetrampoliner i Norge. Salget øker stadig, men både pris og kvalitet varier. Allerede i 1977 publiserte “The Academy og Pediatrics” anbefalinger rundt bruk av trampoline grunnet økningen av trampolinerelaterte ulykker. I Canada og USA har man gått så langt at man fraråder bruken av hagetrampoliner.

Trampolinetrening

Å hoppe på en trampoline er først og fremst utrolig moro for barn i alle aldre! Det er god trening for hele kroppen og styrker spesielt rygg, mage, ben, kjernemuskulatur, samt øker balanse og koordinasjon. Trampolinetrening påvirker også koordinasjon og følelsen av mestring. I tillegg er det sosialt både for barn og foreldre og ikke minst, et utrolig godt alternativ til dataspill og nettbrett!

Skader

Hvert år blir skader flere hundre barn i Norge seg på trampoline og disse skadene representerer 3 % av de akutte skadene som dukker opp på legevakten.

Flere som hopper sammen:

• ¾ av skadene kommer fordi det er flere som er på trampolinen

• selv med sikkerhetsnett så er risikoen for skader mye større når flere hopper sammen

• dersom du tar en salto er det mye større sannsynlighet for nakke skader dersom flere hopper sammen

Skadene skjer når man:

• faller av trampolinen

• treffer kanten eller fjærene på trampolinen

• tråkker over, eller treffer trampoline duken med brystet eller hodet

Skadene det er snakk om er:

Brudd, overtråkk og skader relatert til ankler, legger, knær og hofter. Hos de minste barna er det vanlig med brudd i et av leggbena.

Store skader forbundet med fall fra trampolinen: fra å slå seg på en stein, et tre eller andre ting som er i nærheten, til å brekke en arm eller et håndledd når man tar seg i mot for å dempe fallet.

Hodeskader, whiplashlignende nakkeskader eller kink i nakken etter eksempelvis en salto hvor man lander på nakken/hodet,

Skadene som blir registrert er de akutte skadene og vi vet lite om de litt mer vanlige nerve-, muskel-, og skjelettplagene som vondt i rygg og nakke eller hodepine. Det er disse skadene eller plagene som ender opp hos kiropraktoren eller fysioterapeuten.

Desto mindre du er, jo større sjanse for skade. Størst risiko er det for gruppen mellom 6-11 år. Både vekt, muskelkontroll og motoriske ferdigheter spiller inn. Barn under 6 år ser ut til å ha en større sjanse for benbrudd i forbindelse med hoppingen.

Sikkerhetstiltak som kan redusere skader:

• Overvåkning/tilstedeværelse av voksen person!!

• En hopper av gangen

• Sikkerhetsnett

• Trampolinen må være i god stand og ha skikkelig polstring

• Trampolinen bør helst være gravd ned slik at duken er på bakkenivå

• Området rundt trampolinen bør sikres for gjenstander som kan være skadelige

• Saltoer og “flips” er det som potensielt er mest skadelig for nakken og bør ikke gjøres i lek uten det har blitt lært med veiledning

Viktig med aktivitet og bevegelse

Det er utrolig viktig at barn og unge er ute og beveger seg! Farene ved for mye stillesitting er såpass store og det er for tidlig å si noe sikkert om langtidseffektene. Et benbrudd leges, men dårlig helse pga for lite aktivitet er det vanskelig å reparere senere i livet. Det er gøy å hoppe trampoline! Ta forhåndsregler og kos deg med barna. Dersom barnet ditt opplever vedvarende plager så bør de få sjekket ryggen og nakken hos en kiropraktor.

Etter å ha skrevet denne artikkelen ble begge forfatterne meget usikre på om de hadde kjøpt trampoline til barna sine i dag, hadde de sett alle artiklene på området den gangen de skaffet trampoline til sine egne barn.

Skrevet av kiropraktor Helen Ditlev-Simonsen ved Helse Fornebu og Elisabeth Aas-Jakobsen ved Bekken og Barn

En ekstra takk til kiropraktor Catherine Herneblad-Due som har skrevet oppgave om temaet i forbinelse med sin mastergrad i pediatri.

Vondt i kneet er ikke alltid voksesmerter

Jumpers knee er noe som både barn, ungdom og voksne kan få.

Vondt i knærne er vanlig, og knærne er kompliserte ledd. Mange pasienter, uavhengig av om de er profesjonelle idrettsutøvere eller ikke, plages av smerter i knærne uten å forstå hvorfor. Behandling og øvelser hjelper, men veldig mange kneskader kan forebygges ved å korrigere og årsakene som ligger til grunn FØR de gir symptomer som smerte! Det finnes mange ulike knediagnoser, denne artikler handler om Jumpers knee.

Patellar tendinopati

Jumper’s knee, også kjent som patellar tendinopati beskriver en betennelse som oppstår som følge av overbelastning i senefestene til den store lårmuskelen på undersiden av kneskålen. Denne senen går over kneskålen (patella) og fester på leggbenet (tibia), og gjør at vi kan rette ut kneleddet og dermed også benet.

Årsaker

Mye av svaret ligger i selve navnet. Du gjettet riktig, jumping! Altså hopping ;-) Årsaken er først og fremst idretter med mye hopping, men av og til oppstår det også hos pasienter som ikke driver med denne typen idrett. Grunnen til dette er at årsaken til betennelse kommer av en overbelastning i senefestet til den store lårmuskelen. Overtrening, trening på hardt underlag, spensttrening, korte og stramme lårmuskler på fremsiden og baksiden av kneet er noen av risikofaktorene.

Symptomer

Smerter på undersiden av kneskålen. Hos noen gjør det vondt å ta på området. Hevelse er sjeldent. Tidlige tegn kan være smerter etter trening, som etterhvert kan utvikle seg til smerter under trening og tilslutt ende med at det blir vanskelig å gjennomføre trening på grunn av smertene.

Diagnose

Din kiropraktor, fysioterapeut eller osteopat vil undersøke deg etter at du har fortalt om dine smerter og hvordan de oppstod. I undersøkelsen vil hun se på knær, hofter, ankler, bekken og korsrygg. Alt henger sammen. Din terapeut vil kartlegge dine bevegelsesutslag, muskulære ubalanser og kompensasjoner.

Behandling:

• Hvile

• Ta deg en pause! Muskelsener trenger hvile for å bli bra igjen.

• Is

• Legg på en ispakning eller en pose med frosne grønnsaker der du har vondt. Husk at du ikke skal legge isposen direkte på huden. Legg en klut eller et håndkle mellom. La isposen ligge på i 15 minutter 3-5 ganger om dagen, spesielt de dagene du har vært i mye aktivitet.

• Behandling

• Kiropraktisk behandling av låste nærliggende ledd og områder med dårlig bevegelse for å avspenne området og bedre funksjonen.

• Behandling av muskler og bindevev hos fysioterapeut eller osteopat.

• Noen av våre terapeuter setter nåler og noen av våre fysioterapeuter bruker kinesiotape. Mulighetene er mange!

• Tøying

• Tøyning av muskulatur rundt hofte- og kneledd. For eksempel hoftebøyere, hamstrings, setemuskulatur og quadriceps.

• Styrketrening

• Øvelser der du har begge bena i bakken og eksentrisk styrketrening. Det vil si trening der muskelen forlenges samtidig som den utvikler kraft.

Det er mange komponenter som utfyller hverandre ved rehabilitering av slike skader. Når det gjelder jumpers knee vil også ankelmobilitet, balanse og kjernemuskulatur spille en rolle i rehabiliteringen. På Bekken og Barn jobber vi tverrfaglig. Du vil bli undersøkt av en kompetent terapeut og sammen med deg vil vi legge en plan for at du skal bli bra igjen.

Skrevet av: Av Lauren Herrick

Ønsker du mer informasjon og behandling for å forebygge skader. Book en time hos oss i dag!

Bestill time

Favorittside og skjeve hoder

Babyer med en favorittside eller som ikke klarer å ligge godt på magen, er noen av de aller vanligste grunnene til at foreldre tar med seg babyen sin til en undersøkelse hos kiropraktoren eller barnefysioterapeuten. Mange nye mødre forteller at de har fått alt for lite informasjon hvordan de skal legge barnet om dagen for å forebygge skjevheter, unntatt at det er viktig at barnet ligger på ryggen om natten for å forebygge krybbedød.

Har du en baby som sliter med å løfte hodet godt i mageleie, kan det være lurt å nakken og ryggen undersøkt.

Forebygging av skjevt hode og favorittside

Etter at det ble innført nasjonale retningslinjer om at babyen skal sove på ryggen for å forhindre krybbedød har økningen av skjeve hoder og favorittside mangedobblet seg. Det er sannsynligvis mange flere grunner til at denne økningen fortsetter, som feks økt tid tilbrakt i baby bilstoler og endringer i rutiner under selve fødselen.

Hvorfor er det så viktig at barnet klarer å ligge godt på magen?

En nyfødt baby har en naturlig c-kurvet ryggsøyle. Når babyen ligger på magen trenes styrken i hendene, albuene og skuldrene, i tillegg til ryggen og nakken. Denne treningen legger grunnlaget for at barnet skal kunne følge den naturlig motoriske utviklingen og deriblant senere skal kunne klare å komme opp i krabbestilling. Nok magetid og krabbing er noe av det aller viktigste når det kommer til å utvikle ryggens kurver og legger grunnlaget for en sterk rygg.

Når er barnet sterk nok til å ligge på magen?

Når vi fødes er vi utstyrt med mange fantastiske reflekser som gjør at babyen klarer å løfte hodet, som er stort og tungt i forhold til resten av kroppen. Refleksene hjelper også til å utvikle mønstre i hjernen, styrke muskulaturen og til å trene barnet til etterhvert å gjøre disse bevegelsene mer og mer bevisst og kontrollert. Derfor er det viktig at barnet så tidlig som mulig for nok tid på magen slik at muskulaturen gradvis blir sterkere i takt med barnets vekt og størrelse.

Kan barnet være “for sterk” i nakken?

Noen barn som har gjennomgått en tøff fødsel kan ha spenninger i nakkemuskulaturen som gjør at barnet oppleves som veldig sterk i forhold til alderen. Disse barna har ofte lett for å kaste seg bakover når de er urolige og er ofte lite glad i å ligge rett på ryggen. Da er det viktig å få undersøkt barnet for å se om det kan ha en irritasjon eller låsning/nedsatt funksjon i nakken som gjør at musklene er blir spente.

Hvorfor blir hodet skjevt?

Et babyhode er mykt og formbart slik at det kan tilpasse seg ferden gjennom fødselskanalen. Hodet er konstruert til å gå litt sammen for så å "åpne seg" nesten som en blomst etter fødselen og senere gi plass til den raskt voksende hjernen. Etterhvert som barnet vokser og blir større blir de myke delene av babyhodet, eller fontanellene, mindre og mindre og hodet ligner stadig mer på et voksent hode.

Det er flere grunner til at et hode kan bli skjevt. Dersom barnet får en favorittside kan kraniet forme seg skjevt. Ligger barnet kun med hodet til den ene siden, kan skjevheten av hodet øke og det blir en ond sirkel. Dersom barnet er har nedsatt funksjon i nakken eller ryggen kan dette gi stram muskulatur som også kan gjøre at barnets hode vokser skjevt. Dersom barnet har ligget skjevt eller trangt i livmoren, vært tvilling eller ligget i seteleie kan dette presset under utviklingen gi et skjevt hode allerede fra fødsel.

Hva er problemet med at hodet er skjevt?

Tidligere så trodde man at et skjevt hodet kun var viktig i kosmetisk sammenheng. Men senere forskning viser at det kan være en sammenheng mellom skjeve hoder og forsinket utvikling hos barnet, både motorisk og kognitivt.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge?

Det å ha barnet liggende på magen i våken tilstand er noe av det viktigste du selv kan gjøre for å forebygge skjevheter og flate eller skjeve hoder. Mange foreldre blir allikevel frustrerte når de oppdager at selvom de legger barnet på magen, eller prøver få barnet til å snu hodet begge veier, så skjer det ingen eller lite forbedring. Da er det viktig å finne ut om barnet ikke kan bruke nakken like godt begge veier, eller ikke vil. Når barnet vegrer seg for å ligge på magen er det viktig å finne ut hvorfor. Er det fordi det er noe i nakken eller skuldrene som hindrer barnet til å løfte hodet? Er det noe i ryggen? Eller er ikke barnet sterkt nok enda?

Hvor lenge er lenge nok?

Dette varier litt fra barn til barn. Men, her er det vi anbefaler(1):

Alder Minutter per dag

1 uke 5 minutter

4 uker 10 minutter

8 uker 20 minutter

12 uker 45 minutter

16 uker 80 minutter per dag

Når bør jeg oppsøke hjelp?

Når barnet ikke klarer å ligge på magen, har en favorittside eller et skjevt hode, så er det lurt å få nakken og ryggen til barnet undersøkt av en kiropraktor, barnefysioterapeut, osteopat eller maneullterapeut som har kompetanse innen muskel-skjeletthelse hos barn.

“Kiropraktoren er opptatt av kvaliteten på bevegelsesmønsteret til ledd og muskler hos barnet, det handler ikke kun om barnet klarer å snu hodet til begge sider eller å løfte det når barnet ligger på magen.”

Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor på bekken og barn avd. Skøyen.

1. Kilde: "What is tummy time?: is it necessary for newborns? J.Miller, BSc, Phd, and S. Vallone, DC, FICCP. Journal of clinical chiropractic pediatrics.

Primærreflekser

Vi har mange typer reflekser. Reflekser er automatiske bevegelser som følge av spesifikk aktivering av nervesystemet, som for eksempel at kneet strekkes når vi slår på senen til lårmuskelen.

Et nyfødt barn har såkalte spedbarns- eller primærreflekser. Deres funksjon er å skape disse automatiske bevegelsene før barnet har god nok kontroll til å gjøre det selv, og er dermed en viktig overlevelsesmekanisme. Over tid skal hjernen utvikle kontroll over spedbarnsrefleksene slik at vi kan utvikle gode holdningsreflekser. Om spedbarnsrefleksene vedvarer kan det påvirke utviklingen av holdningsreflekser, som kan påvirke utvikling av god frivillig muskelkontroll, som igjen kan påvirke kognitive funksjoner som lesing, læring, adferd mm.

Refleksene kan fortelle oss om hvilke områder av nervesystemet som er mest aktive, og om modningen av nervesystemet skjer som det skal.

Noen symptomer som kan indikere vedvarende spedbarnsreflekser kan være:

• dårlig holdning, f.eks synker sammen når han/hun sitter ved et bord eller går på tærne

• barnet er klumsete

• vanskeligheter med å rulle rundt, klarer kanskje bare til en side

• dårlig balanse og koordinasjon

• kan virke stiv og anspent i bevegelsesmønsteret

• tendens til å bli bilsyk

• fikling eller må ta på ting

• sengevæting

• dårlig konsentrasjon

• dårlig korttids minne

• hofte rotasjon til en side når han/hun går

• oversensitivitet

• plutselige sinne utbrudd

• vanskeligheter med finmotorikk som f.eks håndskrift eller spising

• talevansker

• oversensitiv til stimulering av håndflater

• bevegelser av munnen når barnet prøver å skrive eller tegne

• hopper over krabbestadiet, eller er rompeaker

• Vanskeligheter med å endre synsfokus fra tavle til pult

Utviklingen bør gå steg for steg for best utvikling.

Om du opplever avvik eller er usikker-ta kontakt for en sjekk.

Tekst: Catherine Anker-Sletholt