Alt du trenger å vite om skoliose hos barn og ungdom

Skoliose, eller skjevhet i ryggen, er en tilstand som oftest oppdages hos barn og ungdom i vekst. Selv om det kan være en skremmende diagnose for mange foreldre, finnes det flere behandlingsalternativer, og de fleste barn lever aktive og normale liv. Her får du en oversikt over årsaker, symptomer, diagnostisering og behandling av skoliose.

Hva er skoliose?

Skoliose innebærer en unormal sideveis krumning av ryggraden, som kan variere i alvorlighetsgrad. Det finnes ulike typer skoliose:

• Idiopatisk skoliose: Den vanligste typen, ofte med en venstresidig krumning i korsryggen og høyresidig krumning i brystregionen. Årsaken er ukjent. Dette er den vanligste typen skoliose og den typen skoliose dette blogginnlegget fokuserer på. 

• Nevromuskulær skoliose: Forårsaket av underliggende nevrologiske eller muskulære tilstander.

• Kongenitt skoliose: Forårsaket av en medfødt feil i utviklingen av ryggraden.

Skoliose forekommer oftest hos jenter, og tilstanden oppdages som regel rundt 11-årsalderen – et tidspunkt der mange barn går gjennom puberteten og rask vekst.

Hvordan oppdages skoliose?

Tegn på skoliose kan være:

• Ulik høyde på skuldrene: Den ene skulderen kan være høyere enn den andre.

• Skjevhet i skulderbladene: Det ene skulderbladet kan stikke mer ut enn det andre.

• Hofteforskjell: En hofte kan være høyere enn den andre.

• Hele kroppen kan se skjev ut: overkroppen er forskjøvet mot en side og hodet er ikke sentrert over bekkenet.

• Ulik benlengde: Sjelden, men kan forekomme.

Hvis du mistenker skoliose, bør du oppsøke en lege eller kiropraktor som kan undersøke barnet. Ved behov vil barnet bli sendt til røntgen og henvist til videre utredning ved sykehus.

Diagnostisering av skoliose

Adams test: Barnet står med rette ben og lener seg fremover. Hvis barnet har skoliose ser ryggen skjev ut, og det kan være en høydeforskjell på ribbein eller ryggen.

Røntgen: En Cobbs-vinkel måles på røntgenbilder for å fastslå graden av skjevhet.

Er skoliose smertefullt?

Mange foreldre lurer på om skoliose gir smerter. Heldigvis opplever de fleste barn med skoliose lite eller ingen smerter, uansett skjevhetens størrelse. Smertenivået har ingen direkte sammenheng med størrelsen på skjevheten, men kan variere fra barn til barn.

Derimot kan mange barn plages med at de føler seg stive i ryggen. Hvordan dette behandles kan du lese mer om lengre ned.

Behandling av skoliose

Behandlingen avhenger av typen kurve, grad av skjevhet, og barnets alder og vekstfase:

1. Observasjon:
   Ved en skjevhet på under 25° følges barnet opp regelmessig av sykehuset, spesielt når barnet er i vekst. Her anbefales det at barnet deltar mest mulig i vanlige aktiviteter og lever vanlige liv. Det finnes spesifikke øvelser som kan hjelpe mot skoliose som kan være fine å gjøre. Hensikten med disse øvelsene er å motvirke skoliosen og vil derfor variere avhengig av typen skoliose. 

2. Korsettbehandling:
   Ved skjevhet mellom 25–45° anbefales ofte korsett. Korsettet er laget av plast og bæres for å hindre at skjevheten forverres mens barnet vokser. Korsett er best å bruke før menstruasjon og før skjelettet er ferdig utvokst. Det finnes to typer korsett; ett som brukes hele døgnet, og ett som kun brukes om natten. 

3. Kirurgi:
   Ved skjevhet over 45° kan kirurgi vurderes. Dette innebærer å rette opp ryggraden ved hjelp av metallimplantater. 

Kan kiropraktorbehandling hjelpe?

Barn med skoliose opplever ofte stivhet i ryggen som følge av skjevheten, noe som kan gi ubehag og begrenset bevegelighet. Kiropraktorbehandling kan være et nyttig supplement i oppfølgingen, da vi kan hjelpe med å redusere spenninger og forbedre bevegeligheten i ryggen. 

Selv om vi ikke kan rette opp selve skjevheten, kan vi bidra til å lindre symptomer som stivhet og muskelspenninger. Dette kan gi barnet økt komfort i hverdagen og bedre funksjon i forbindelse med aktivitet og lek. 

Hva bør foreldre gjøre?

Hvis du mistenker skoliose, kan du selv prøve å gjøre en Adams fremoverbøytest. Hvis du ser tegn på skjevhet, kontakt lege eller kiropraktor for videre vurdering og henvisning. Tidlig oppdagelse er nøkkelen for å sikre best mulig behandling.

Husk at riktig oppfølging og behandling gjør det mulig for barn med skoliose å leve aktive og normale liv. Skoliose er ikke nødvendigvis et hinder for å delta i sport eller andre aktiviteter – det viktigste er å tilrettelegge for barnets behov. Vi gjør gjerne en undersøkelse av barnet ditt hvis du føler deg usikker. 

Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor

Når barnet ditt går med tærne innover – Hva kan du gjøre?

Intåing hos barn

Nylig kom en mor til oss med en bekymring som mange foreldre kan kjenne seg igjen i. Hun hadde lagt merke til at hennes to år gamle sønn plutselig begynte å gå med beina innover. Det hadde ikke vært noen åpenbar skade eller hendelse som kunne forklare endringen. Alt virket normalt, men plutselig snublet han mer og virket ustødig når han gikk.

Som foreldre ble de urolige for om dette kunne være et tegn på et underliggende problem, eller om det var noe som ville gå over av seg selv. De ønsket å forstå hva som forårsaket innoverrotasjonen, og om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe sønnen.

De bestemte seg for å søke hjelp hos Bekken og Barn for å få en vurdering og sikre at barnet fikk riktig støtte. Heldigvis er slike tilfeller ofte en naturlig del av utviklingen, men en grundig undersøkelse kan være avgjørende for å sikre at barnet ikke utvikler feil belastninger eller ubalanser.

I denne bloggen deler vi råd og veiledning for deg som har lagt merke til at barnet ditt går med tærne innover, slik at du kan støtte barnet på best mulig måte gjennom denne fasen.

Hva forårsaker innoverrotasjon?

Når et barn går med tærne innover, skyldes det ofte en innoverrotasjon i bena. Dette kan være midlertidig og stabilisere seg etter hvert som barnet vokser. Årsakene til denne rotasjonen kan variere. Noen ganger kan det oppstå etter en skade, som når barnet vrikker foten, men ofte kan årsaken være mer kompleks.

En funksjonell innoverrotasjon kan skyldes stramme muskler, lite bevegelighet i ledd eller en ubalanse i muskel- og skjelettsystemet. Dette kan påvirke områder som foten, leggen, kneet, hoften eller bekkenet. Slike skjevheter kan behandles med øvelser og fysisk behandling av en terapeut.

En strukturell rotasjon, derimot, skyldes en anatomisk skjevhet og kan være vanskeligere å rette opp, men det finnes likevel gode øvelser og behandlinger som kan bidra til å forbedre balansen og stabiliteten til barnet.

Undersøkelse og behandling

Mange foreldre velger å få en profesjonell vurdering når de oppdager innoverrotasjon hos barnet sitt. En grundig undersøkelse kan kartlegge årsaken til skjevheten og vise hvordan den påvirker barnets bevegelighet. Vi ser på barnets gange, tester muskelstyrke og leddbevegelser, og sjekker reflekser for å få et helhetlig bilde.

Dersom problemet skyldes stramme muskler eller en skjevhet i hoften eller bekkenet, kan skånsom behandling som leddjustering og muskelterapi være nyttig. Dette kan bidra til å rette opp skjevheten raskere og støtte barnets naturlige utvikling.

Øvelser du kan gjøre hjemme

Her er noen enkle øvelser du kan prøve hjemme med barnet ditt for å styrke føttene og forbedre bevegeligheten:

• Vinke med foten: Be barnet ligge på ryggen og vifte med tærne, 10 ganger på hver fot.

• Tegne firkanter med tærne: Barnet kan ligge på ryggen med kneet bøyd og bruke tærne til å tegne firkanter i luften, fem ganger på hver fot.

• Massere føtter og legger: Dette øker sirkulasjonen i musklene og hjelper barnet med å få bedre kontakt med føttene sine.

Hvis du er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt videre, er det lurt å oppsøke hjelp. Våre kiropraktorer og fysioterapeuter har bred erfaring med barn og kan gi deg gode råd og behandling.

Nøl ikke med å ta kontakt om du ønsker en sjekk hos en av våre erfarne behandlere.

Skrevet av Elisabeth Berg Cooper, kiropraktor avd. Skøyen

Har barnet ditt vondt i kneet?

Mange barn og unge opplever smerter i knærne i løpet av oppveksten. To vanlige årsaker til dette er Schlatters og Sinding-Larsens syndrom.

Disse tilstandene rammer vanligvis barn og unge i alderen 10-15 år, og er som regel forårsaket av overbelastning av vekstplatene i kneet. På enden av rørknokler, slik som leggbenet og lårbenet, har vi såkalte vekstplater. Vekstplatene består av brusk, og til denne brusken sitter det festet sener. Når kroppen vokser, kan disse senene dra og irritere brusken. Hvis det utsettes for overbelastning, kan det bli et smertefullt område.

Hvem får Schlatters og Sinding-Larsens syndrom?

Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er vanlig hos idrettsutøvere i spenst- og sprintidretter, for eksempel friidrett, fotball, volleyball og basketball. Det forekommer også hos turnere og dansere. De oppstår gjerne som et resultat av gjentatt hopping og landing eller ved gjentatte lange spark og skudd hos feks. fotballspillere. Mange raske retningsendringer og brå nedbremsinger etter sprint er også ansett som medvirkende faktorer.

Hvordan vet du om barnet ditt har Schlatters eller Sinding-Larsens syndrom?

Hovedsymptomet på Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er smerter i kneet. Smertene er ofte lokalisert til vekstplatene på toppen av leggbenet (Schlatters syndrom) eller på underkanten av kneskålen (Sinding-Larsens syndrom). Smertene kan forverres ved aktivitet, spesielt ved hopping, landing og løping. Det kan også forekomme hevelse under kneskålen ved Sinding-Larsens syndrom.

Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av symptomer og en fysisk undersøkelse gjort av lege eller fysioterapeut. Tilstandene kan ofte forveksles med patellofemoralt smertesyndrom (PFS), som har enkelte likhetstrekk, og som er vanligere blant jenter enn gutter.

Hva er vanlig behandling?

Behandlingen av Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er konservativ. Det vil si at det ikke er nødvendig med operasjon. I en studie fra 2020 ved Ålborg Universitetssykehus fant de at 80% ble bedre etter en 12-ukers intervensjon som besto av en aktivitetsstige designet for å håndtere patellar senebelastning og smerte, styrkeøvelser for kneet og gradvis opptrapping av aktivitet.

Hvordan kan du redusere belastningen på knærne hos barn?

Den viktigste delen av behandlingen er å redusere belastningen på kneet. Dette kan gjøres ved å:

• Ta en pause fra idretten eller redusere treningsmengden

• Unngå aktiviteter som forverrer smertene

• Bruk støttebandasje eller skinne

Smertelindring: 

• Bruke is, gjerne en isklump som du stryker rundt de vonde områdene

• Løse opp i anspent muskulatur rundt kneet ved bruk av massasjerulle eller massasjeteknikker hos fysioterapeut

• Statisk hold for lårmuskulatur (se bilde) 

• Opptrening av svekket støttemuskulatur rundt kneet (se øvelser)

Her er tre øvelser for å styrke muskulatur rundt kneet: 

• Knestrekk med pølle eller sammenrullet håndkle under kneet

• Statisk hold for lårmuskulatur

• Knebøy med rygg mot vegg

Når smertene er under kontroll, kan man begynne med en gradvis opptrapping av aktiviteten. Det er viktig å lytte til kroppen og ta pauser når det trengs. Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er selvhelbredende tilstander. De fleste barn og unge blir symptomfrie innen et par år.

Knestrekk med pølle:

Øvelse for å få tak i indre del av knestrekkeren. Rull opp et håndkle under kneet. Stram lårmuskulaturen og press ned i håndkle så hardt du klarer i 5 x 5 sekunder. Hælen kan gå av underlaget hvis du ikke får for vondt.

Knestrekk med pølle

Statisk hold for lårmuskulatur:

Sitt på en stol og kryss det «gode» benet over det andre ved ankelen. Press foten fremover, samtidig som du presser den lett ned mot underlaget. Bruk gjerne sko som ikke gir etter for gulvet. Hold presset i 30 sekunder. Ta en liten pause og gjenta 3 ganger.

Øvelse for statisk hold av lårmuskulatur

Knebøy – rygg mot vegg:

Hold ryggen inntil veggen og senk deg opp og ned. Du kan legge på manualer hvis du ønsker mer motstand. 3 x 10 repetisjoner. Tilpass smertene.

Hva kan fysioterapeuten hjelpe deg med?

Ved kneskader er det vanlig å ha svakere muskulatur rundt de andre leddene som støtter kneet, som i hofte og ankel. Her kan fysioterapeuten avdekke nedsatt styrke andre steder og tilpasse riktig øvelser og opptrening. Husk at vi er her for deg hvis du trenger hjelp!

Skrevet av Kristin Hønningstad, fysioterapeut ved avdeling Skøyen

7 tips til deg som har barn med hodepine

Mange barn plages med hodepine og det er ofte vanskelig for foreldre vite hvordan de kan hjelpe barna sine. Kanskje du har prøvd å massere skuldre eller nakke uten at det har hjulpet noe særlig? Her får du svar på hva du kan gjøre for å hjelpe, og hvorfor barn får hodepine.

Når barn får hodepine kjenner de det ofte i hele hodet, og spesielt rundt tinningene. Ofte kan de beskrive at det føles som at de har på en stram lue eller hjelm. Denne typen hodepine er den vanligste og vi kaller det spenningshodepine eller tensjonshodepine. Barn kan også få migrene men det er sjeldnere. Migrene kjennes vanligvis på en side av hodet og barnet kan være kvalm, og lyssensitiv. Ofte kan barna skille migrene og spenningshodepine fordi migrene er den “sterke” hodepinen mens spenningshodepinen er den “svake”. 

Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barn med hodepine?

1. Det kan være lurt å begynne med å spørre barnet om de tror det er noe spesielt som kan ha utløst hodepinen. Eksempler kan være fall eller slag mot nakke og hodet, vond/tung skolesekk eller sosial mistrivsel.

2. Sørg for at barnet drikker nok vann. En av de vanligste årsakene til hodepine hos barn er dehydrering. 

3. Hvis barnet også klager over stivhet i nakken, kan du prøve å massere lett i skuldre/nakke. Det kan også være lurt å ta med barnet til en kiropraktor som jobber med barn. Det har nylig blitt gjort en studie i Danmark på 200 barn mellom 7 og 14 år der den ene gruppen fikk kiropraktorbehandling mens den andre gruppen fikk en “juksebehandling” som skulle ligne på vanlig kiropraktorbehandling. Resultatene viste at barna som fikk kiropraktorbehandling hadde færre dager med hodepine enn barna som fikk juksebehandlingen. 

4. Skriv en hodepinedagbok. Her kan dere notere hvor ofte barnet har hodepine, og noter gjerne andre symptomer i tillegg til hodepinen som for eksempel svimmelhet eller lyssensitivitet. En hodepinedagbok er nyttig fordi det gjør det lettere å identifisere hva som trigger hodepinen og å holde styr på hvor ofte barnet har hodepine.

5. Det kan også være nyttig og sjekke synet. Hvis vi får nedsatt syn er det større sjanse for at vi anspenner nakken og det kan gi hodepine. 

6. I noen tilfeller kan det være nødvendig at barnet får medisiner. Hvis dette er aktuelt, bør det diskuteres med lege.

7. Sjekk om barnet gnisser tenner om natten. Tanngnissing gir ofte kjeve- og nakkespenninger, og dette kan igjen gi hodepine. Hvis barnet gnisser tenner kan det være lurt å sjekke med tannlegen at bittet er som det skal være. I tillegg kan det være fornuftig å oppsøke en kiropraktor eller lignende som kan løsne på kjeve- og nakkespenninger.

Så mange som 15-20% av barn plages med hodepine, og de siste årene har det blitt stadig vanligere. Mulige årsaker kan være at barn er mer inaktive enn tidligere, men det kan også være fordi foreldre og helsepersonell har blitt mer oppmerksomme på at også barn kan få hodepine. Som beskrevet over er det viktig å vite at det er flere tiltak du kan gjøre for å hjelpe barn som sliter med hodepine. 

Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor ved avd. Skøyen og Storo