Kan stress rundt økonomi føre til vondt i rygg og nakke?

Kan stress rundt økonomi føre til vondt i rygg og nakke? Ja, økonomiske problemer kan gi muskel, og skjelettplager. Her er råd som forebygger.

Psykisk stress er en stor årsak til muskel, og skjelettplager som hodepine, vondt i rygg, skuldre og nakke. Det er få ting som er mer stressende enn usikkerhet rundt sin egen økonomi kombinert med et dårlig kjærlighetsforhold. Heldigvis kan stress forbundet med egen økonomi ved et eventuelt brudd forebygges.

“Du skal ikke få en krone av meg!” stemmen hans er iskald og øynene svartner. Hun har akkurat fortalt at det er helt slutt nå. Ingen flere forsøk. Det er ikke mer kjærlighet igjen.

Angsten for hva som skjer med økonomien hennes ved bruddet, river og sliter. De har tre barn som fremdeles bor hjemme. Hun har jobbet mindre enn ham siden de fikk barna. Hun har fremdeles hovedansvar for skole, trening logistikk og maten. Handling og produksjon av næringsrike, økologiske, hjemmelagde måltider. De er enige om at dette er viktig. Familien blir satt foran alt. Den er viktigere enn karriere og lønn.

De har klart seg bra. I mange år før ekteskapet ble inngått, bodde de i huset han eide. Hun kjøpte og betalte for all mat, utstyr til barna. Han sørget for å betale lån forsikring, oppussing og bil. De har sett på utgiftene og fant utgiftene til å være relativt likt fordelt hver måned. Samtale om eierskap i huset kom aldri opp. Samboerkontrakten venninnen maste om i flere år ble aldri skrevet. Hvem har lyst til å snakke om brudd i et harmonisk forhold? Hytta blir bygget. Nok et fellesprosjekt. Lånet står i hans navn. Endelig gifter de seg. Skjøtet på hus og hytte har begge navn. Hun føler seg trygg. Til nå. Plutselig vet hun ikke om tryggheten er falsk. De har aldri tatt samtalen om hva som skjer med økonomien deres ved et eventuelt brudd.

Hun er ikke alene. Undersøkelser viser at i Norge er det fremdeles slik at det mannen som oftest har det økonomiske hovedansvaret i husholdningen. De tjener bedre og jobber mer enn kvinner. Kvinner jobber oftere enn menn deltid når barna er små. Kvinner har oftere dårligere økonomiforståelse enn menn, viser en ny undersøkelse (link nederst i artikkel).

Råd til deg som ikke er interessert i økonomi:

Øv deg! “Fake it to you make it”.

Snakk om :

• økonomi med venner og familie.
  rente

• renters rente

• lån og lånebetingelser

• investeringer.

• sparing.

• gjeld

• forbruk

Det er ditt ansvar å sette deg godt inn i hva som skjer ved et brudd. Helst tidlig i forholdet, når et brudd anses som noe kun skjer andre. Når dere er venner, enige, og ikke minst fremdeles har de gode samtalene

Det er helt andre regler som gjelder når man er gift kontra et samboerskap.

Er man samboere tar man med seg det man tok inn i fellesskapet ut. Det du opparbeider deg er ditt, og du tar det med deg videre i livet.

Dersom man er gift deles eiendelene man har sammen likt. Arv, gave eller det man tok med seg inn i ekteskapet holdes som hovedregel utenfor. Det dere har opparbeidet dere sammen gift deles likt, etter at gjelden er trukket fra. Inkludert bolig, verdipapirer og bankinnskudd.

Her er tema for samtalen du bør ha med partneren din tidlig i forholdet.

• Hva skal vi ha med i en samboerkontrakt og hvorfor er den viktig?

• Hva betyr særeie, og hvordan forholder vi oss til det?

• Hva er skjevdeling, er dette noe som vil berøre oss?

• Hva er en ektepakt, er det noe vi skal ha?

• Hva skjer dersom en av oss dør? Hva skal stå i testamentene våre?

• Hvilke utgifter skal gå ut fra felleskontoen vår og hvor mye skal vi sette inn hver måned.

• Hvordan regner vi ut pensjonen vår?

• Hvordan ser forsikringene våre ut?

• Hvordan kan det at vi ikke trenger å krangle om økonomi påvirke vårt forhold til felles barn videre i livet ved et brudd?

Ta vare på alle aspekter ved helsen din. Stress og usikkerhet er roten til mye vondt.

Lykke til med de store forebyggende helsebringende økonomisamtalene!

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, Kiropraktor, MSc, Bekken og Barn avd. Skøyen

Her finner du gode artikler som tar opp temaene over:

https://www.nettavisen.no/na24/slik-sikrer-du-deg-okonomisk-ved-samlivsbrudd/3423187620.html

https://www.nrk.no/sorlandet/ny-undersokelse-om-okonomi_-kvinner-kommer-darligere-ut-enn-menn-1.14510912

https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/slik-deler-dere-boligen-ved-skilsmisse/

https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/slik-unngar-du-okonomisk-ufore-ved-samlivsbrudd/

Har barnet mitt refluks?

“Det er gulp over alt! Garantert etter hvert måltid og gjerne lenge etterpå også. Jeg kan ikke skjønne hvordan han legger på seg i det hele tatt!” Mor forteller om sønnen på 3 måneder som har gulpet mye siden han ble født.

“Siden fødselen har han spist hver andre time gjennom dagen.” Svarer mor når jeg spør hvor ofte han spiser. Denne og lignende historier hører vi fra mammaer daglig. Nesten alle spedbarn gulper, noen en sjelden gang, andre mye oftere slik som gutten over.

Hva er gulp og refluks?

Når vi har spist, både voksne og barn, vil ofte litt av innholdet i magesekken skvulpe opp i spiserøret når lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk er åpen. Dette er refluks. Vanligvis svelges dette igjen og innholdet kommer ned i magesekken. Noen barn svelger ikke raskt nok igjen og vil gulpe opp melken. Man lurer også på om sen utvikling av eller treghet i lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk kan være årsak til refluks og gulping.

Opp til 60 % av spedbarn gulper, med en topp ved 3-4 måneders alder. Vanligvis følger rask bedring.

Melkemengde

Spedbarn eldre enn 2-3 måneder drikker mye melk, gjerne rundt en liter i løpet av et døgn. Mengden i forhold til kroppsvekt tilsvarer at vi som voksne skulle drukket omtrent 11 liter melk i døgnet!

Surt mageinnhold

Innholdet i magesekken til de minste barna er ikke like surt som det er hos voksne. Små barn drikker melk ofte som gjør at mageinnholdet hele tiden nøytraliseres.

Svært få barn under 6 måneder har tegn til betennelse i spiserøret som følge av surt mageinnhold.

Endringer når barnet begynner med fast føde

De fleste barn begynner å spise noe fast føde i tillegg til melk rundt 4-6 måneders alder. På denne tiden skjer det endringer og mange opplever at barnet gulper sjeldnere jo mer fast føde det spiser. Og det gir mening. Fast mat med tykkere konsistens holdes lettere nede i magesekken og skvulper ikke så lett over slik som melk gjør.

Hvem trenger behandling?

Barn som gulper mye og ofte, men som er blide og fornøyde og har god vektoppgang og ellers er friske trenger ingen behandling. Gulpingen vil gå over av seg selv. Noen barn plages av gulpingen og det kan gi problemer som gråt og uro, eller dårlig vektoppgang. Når en baby kommer til oss med mor på grunn av gulping, kartlegger vi først barnets helse. Barn med dårlig vektoppgang, svelgevansker eller blodig oppkast skal utredes videre hos lege. Har barnet god vektoppgang og ellers ikke viser tegn til å være alvorlig sykt gjør vi undersøkelser og sjekker barnets ryggsøyle, muskler og bindevev.

Behandling for gulping

Selv om gulping er helt vanlig hos spedbarn som ellers er friske kan man gjøre behandlingstiltak.

• Unngå overmating. Barn som spiser mye men sjelden kan bli bedre av mindre men hyppigere måltider. Andre barn kan ha nytte av færre men større måltider.

• Barn som får morsmelkerstatning kan i samråd med lege bruke fortykningsmiddel i melken.

• Fortsette med amming. Barn som får morsmelkerstatning gulper oftere enn barn som dier fra brystet.

• Tid i mageleie kan gi mindre gulping. Å bære barnet oppreist vil også kunne redusere gulping. Spedbarn skal likevel alltid sove på ryggen.

• Tilbakelent amming kan hjelpe barnet å holde melken i magesekken.

Kostendring som neste tiltak

Dersom barnet fortsatt er urolig, gråter mye eller ikke går opp i vekt anbefales en kostendring. En matvareallergi kan med andre ord være grunnen til plagsom refluks og gulping, men det forekommer sjelden. Bare 2,5 % av alle spedbarn har melkeproteinallergi som er den vanligste allergien blant barn.

I første omgang fjernes melkeprotein fra kosten i 2-4 uker for å se om dette gir endring. For barn som får morsmelk vil det i praksis bety at mor må kutte all form for melk, melkeprodukter, samt alle matvarer som kan inneholde kumelkproteiner. Her er det viktig å være konsekvent ellers kan en ikke stole på resultatet. For barn som får morsmelkerstatning må denne byttes med en hypoallergen erstatningsmelk som kjøpes på apoteket. Denne inneholder ikke hele melkeproteiner, men i stedet spaltet (hydrolysert) melkeprotein eller kun aminosyrer. Har barnet begynt å spise grøt må denne også være helt melkeproteinfri.

Dersom det ikke hjelper å kutte ut melkeprotein vil andre matvarer vurderes, vanligvis egg i neste omgang, som er den nest mest vanlige matvareallergien hos barn. Kostendringene bør gjøres i samarbeid med barnelege.

Videre undersøkelser

Dersom barnet ikke viser bedring med kostendringer skal barnet til videre utredning hos barnelege. pH måling, gastroskopi og andre undersøkelser kan være nødvendig for barn som blir syke og har refluks. Disse undersøkelsene er ubehagelige inngrep som kan være vondt og stressende for barnet og skal være siste utvei for å løse problematisk refluks og gulping. Derfor skal alle andre tiltak prøves først.

Medisiner

Har barnet ditt fått medisiner før de andre tiltakene er prøvd ut? Medisiner som Nexium, Gaviscon og Galieve frarådes brukt til barn under 1 år ifølge Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Forskning har vist at disse medisinene ikke hjelper mot gulping, refluks og relaterte plager når barnet er under 1 år.

Hva kan vi gjøre for barnet ditt?

Når vi undersøker barn som plages med gulping sjekker vi ledd, muskler og bindevev. Kanskje er en ammeveiledningstime nødvendig for å finne optimal diestilling for ditt barn. Noen barn har spenninger i nakke, hals, mellomgulv og rygg som vanskeliggjør lukking mellom spiserør og magesekk og svelging. Barn og foreldre som trenger hjelp til kostendring henvises til helsepersonell med denne kompetansen. Vi fanger også opp barna som som har komplisert refluks og gulping, og som trenger ytterligere undersøkelse og oppfølging hos barnelege.

Ønsker du en vurdering av ditt barn sett opp en time hos en av våre kiropraktorer eller osteopater.

Skrevet av kiropraktor Silja Gustafsdottir, avd. Skøyen.

Trening etter fødsel, hvor og når starter jeg?

Trening med babyen din kan gjøre det morsommere å komme i gang!

Trening etter fødsel har mange fordeler. Riktig trening bidrar til å styrke bekkenbunn og magemuskler, gir økt energi, kan lindre stress og angst, gir bedre søvn og reduserer risiko for fødselsdepresjon.

Hvordan trene opp kroppen?

Husk at du har vært gravid i 9 måneder. Det tar tid å hente seg inn etter et svangerskap og fødsel. Etter fødselen er livet snudd på hodet og det er en ny sjef i huset. Bruk den første tiden til å bli kjent med babyen. Hud mot hud og god tid til å være barselkvinne er det aller viktigste de første 4-6 ukene. Kanskje lenger hvis fødselen har vært tøff, babyen er veldig urolig, ammingen ikke fungerer optimalt etc.

Kvinnekroppen er fantastisk den trekker seg sammen igjen etter fødselen. Ammingen og hudkontakt med barnet stimulerer hormoner som bidrar til dette. Stol på kroppen din. Mye skjer av seg selv de første ukene.

Den første tiden vil det være mer enn nok å gå trilleturer. Når du føler deg klar for mer, bør du fokusere på øvelser som styrker de muskler som har lidd mest under svangerskapet. Dvs bekkenbunn og kjernemuskulatur. Deretter muskler i rygg, ben og armer.

Du kan eksempelvis starte med:

Bekkenbunns øvelser: Klem og løft musklene rundt skjeden din som om du prøver å stoppe tissestrålen. Hold i 3-6 sek og slapp av like lenge eller lengre. Gjenta 10 ganger hver dag. Øk gradvis til 10 sek. Er du usikker på om du gjør dette riktig ta kontakt med en av våre fysioterapeuter eller osteopater.

Mageøvelser: Ligg på ryggen trekk magen din ned mot ryggraden ( press korsryggen ned i underlaget) Hold i 5 til 10 sekunder og pust normalt. Gjenta 8 til 12 ganger, hver dag.

Ønsker du å inkludere babyen din når du trener så har vi gruppetimer som passer for deg. Vi tilbyr tilbyr trening for mamma med baby som har fokus på å få kroppen i gang igjen, med enkle øvelser for hele kroppen. Passer for deg som har født for minimum 6 uker siden.

Når kan jeg begynne å trene?

Du kan starte med bekkenbunnsøvelser rett etter fødselen. Dette er de aller viktigste musklene å få tak i. Årsaken til dette er at en sterk bekkenbunn forebygger, urinlekkasje, livmorprolaps, ufrivillig luft etc.

Hvor raskt du blir klar til å begynne å trene mer er avhengig av dine individuelle omstendigheter- så sjekk alltid med en helsepersonell først. De fleste kan starte med lett/moderat trening 4-6 uker etter en naturlig fødsel, eller 8-12 uker etter keisersnitt. Etter fødsel med komplikasjoner eller tvillinggraviditeter, blir denne starten forsinket litt. Våre fysioterapeuter er kvalifisert til å sjekke din bekkenbunn og gi deg klarsignal for å begynne og trene igjen.

En viktig huskeregel er at du ikke skal tisse på deg når du trener, du skal ikke føle at “noe faller ut” eller kjenne på et voldsomt nedpress. Da er du ikke klar. Da trenger du å jobbe mer med bekkenbunnen din!

Delte mage muskler:

Diastase recti er delvis eller fullstendig separasjon av rectus abdominis, eller "six-pack" musklene. Alle kvinner får delte magemuskler ila av svangerskapet. Det er helt naturlig og nødvendig for å gi plass til fosteret som vokser. Sjansene for diastase recti økes med betydelig vektøkning under graviditet eller ved tvillinggraviditet, og hos mor som er eldre enn 35. Hvis du fortsatt ser gravid ut flere måneder etter fødselen, kan du ha en diastase recti.

For å sjekke om du har delte magemuskler, du kan ligge på ryggen, med bøyde knærne og føttene på gulvet. Trykk fingrene forsiktig inn i navleområdet, og løft langsomt hodet. Hvis du føler et gap på minst to fingerbredder mellom musklene mens de trekker sammen, har du en diastase. Et gap så bredt som fire eller fem fingre regnes som alvorlig. Gjenta prosedyren under og over navlen din fordi separasjonen kan være bredere på forskjellige steder.

Unngå crunches, situps og planken til magen din er helbredet fra diastase recti. Disse øvelsene kan gjøre tilstanden verre. Vi foreslår at du starter med å trene skrå dype magemuskler for å samle de adskilte musklene.

"Bare å jobbe med de skrå musklene vil bringe de to bukveggene sammen igjen". Tenk på de dype magemusklene som en korsett som går fra hoftebenene opp i ribbenene, og tenk på handlingen som du ville gjøre for å stramme korsetten. Hold den kontraksjon i ett par sekunder og øk gradvis. Pust normalt. Det er også viktig med riktig pusteteknikk. For å unngå å skape kompresjon i magehulen, er det grunnleggende å puste ut ved belastning.

Vi hjelper deg gjerne om du har spørsmål om trening ettersvangerskapet, ønsker en sjekk av bekkenbunn og mage. Vi setter gjerne opp et spesialtilpasset program for deg!

Bestill time hos en av våre fysioterapeuter.

Skrevet av fysioterapeut Marina Nedovic-Bekken og Barn avd. Skøyen.

Kan flat rumpe gi vond rygg?

Mange som kommer til meg som kiropraktor skjønner ikke hvorfor de har fått vondt i ryggen. «Hvorfor har dette skjedd? - Alt jeg gjorde var å plukke opp en penn!».

Hvis du kjenner deg igjen i dette er sjansene at underliggende problemer med holdning, svake muskler etc. over tid har ført til svakheter som gjør at vanlige bevegelser kan bli en overbelastning for ryggen. Det kan føles ut som ryggplagene kom ut av det blå, ofte har problemene vært der en stund og det som har skjedd er at du har nådd punktet hvor du begynner å kjenne det.

Flat og lat rumpe

En av de mest vanlige svakhetene jeg ser i forbindelse med ryggsmerter er svak setemuskulatur. Det er ikke så rart når man tenker over det. Når man sitter er det ikke mye aktivitet i disse musklene, og veldig mange sitter mesteparten av dagen. Over tid kan dette gjøre setemuskulaturen late og flate.

Setemuskulaturen har mange funksjoner, en av de er å holde korsryggen og bekkenet stabilt mens man beveger seg. Hvis denne mekanismen svikter kan ledd, leddbånd, skiver og nerver bli belastet feil som kan forårsake smerter.

Sterk rumpemuskulatur kan hjelpe deg i graviditeten

Spesielt gjennom et svangerskap trenger man god tonus i setemuskulaturen. Holdningsendringer og ekstra belastning på bekkenet kan føre til bekkenleddsmerter. En sterk setemuskulatur, sammen med en sterk bekkenbunn og tverrgående magemuskler vil hjelpe med å forebygge dette.

For stram setemuskulatur er heller ikke bra. “Butt-Grippers” er et begrep brukt av engelske terapeuter for å beskrive dette. “Butt-grippers” er de som konstant går og spenner setet, slik at rumpa ofte får en trekantformet fasong. Dette kan være et tegn på kompensasjon for svak kjernemuskulatur. Butt grippers har ofte smerter i korsryggen.

Kroppen er komplisert og en ordentlig undersøkelse må til for å finne den eksakte årsaken hos den enkelte. Hvis man kan identifisere underliggende årsaker, kan man adressere de og det er mindre sjanse for at plagene kommer tilbake.

Sett rumpa på agendaen

Det er mye du kan gjøre selv for å forebygge ryggsmerter. Jeg hjelper gravide og mammaer hver uke med smerter i rygg, bekken, nakke og skuldre. Gjennom øvelser, behandling, veiledning og enkle grep i hverdagen kan en sakte men sikkert se en bedring som gir en bedre og mer smertefri hverdag.

Bestill en konsultasjon, så går vi igjennom kroppen din og finner forhåpentligvis årsaken til smertene du opplever.

4 gode grunner til at du bør unne deg en gravidmassasje

Mange lurer på om det er trygt å få massasje når man er gravide. Det er det. Ikke bare er det trygt, men det er også mange gode grunner til at det kan være lurt å unne seg en massasje når du er gravid.

Våre massasjeterapeuter skreddersyr massasjen sånn at den skal passe helt perfekt for deg. Vi tar hensyn dersom du har noen vondter som gjør at du kan trenge litt ekstra hjelp til å finne en god og avslappende stilling når du er på benken. Du kan ligge på ryggen, på siden eller sitte. Vi har den kunnskapen som trengs om endringene som skjer i kroppen under svangerskapet for å ta de hensyn der det er nødvendig.

Massasje av den gravide kroppen er en utmerket måte å lindre smerter og plager. Det er uten tvil godt for den gravide å få hjelp til å løse opp vonde muskler. Å kunne slappe av bedre når smertene i kroppen blir mindre, vil kunne gjøre at stress eller angst som sitter i kroppen lettere kan slippe taket. Å få hjelpe til å bryte den onde sirkelen som kroppen har kommet i vil uten tvil også være bra for babyen i magen. De fleste gravide legger på seg mellom 12 kg og 25 kg. Dette innebærer en ekstra belastning på musklene, skjelettet og bindevevet. Variasjonen i vektøkning blant gravide kan komme av at noen gravide får mye hevelser og vann i kroppen. Dette er tungt for den gravide og en god massasje vil da kunne hjelpe til å øke sirkulasjon og redusere hevelsene.

Et godt svangerskap er en god start på livet, det er en av grunnpilarene i behandlingsfilosofien vår på Bekken og Barn.Våre massasjeterapeuter bruker trygge massasjeoljer, har gode hender og får veldig gode tilbakemeldinger fra sine klienter. Er du usikker på om gravidmassasje er noe for deg. Rådfør deg med en lege eller kiropraktor først.

4 veldig gode grunner til å unne seg en gravidmassasje

1. Smertereduksjon
   Smerter i bekkenet, sete, korsrygg, skuldre og nakke, blir ofte mye bedre etter en massasje hvor man får løst opp i spenninger og får i gang den naturlige sirkulasjonen som skal være i muskulaturen.

2. Avspenning.
   Dette er alltid er viktig. Avspenning er spesielt viktig før en fødsel.

3. Søvnkvalitet
   Mange gravide sliter med å sove godt. Både når det gjelder å finne en god sovestilling fordi man har vondt. Når du har mindre vondt, er mere avslappet er det lettere å få bedre søvnkvalitet.

4. Barnet i magen
   Det som er bra for den gravide er bra for den lille i magen.

Vi anbefaler gravide kvinner i 2.- og 3. trimester å unne seg en massasje. Våre massasjeterapeuter har lang erfaring, og er dyktige til å kjenne når du som gravid eventuelt trenger en annen form for behandling i tillegg til massasjen. De samarbeider tett med våre kiropraktorer, osteopater, fysioteraeputer og akupunktører. Hos oss på Bekken og Barn er du i gode hender!

Skrevet av Marina Nedovic, fysioterapeut og massør på Bekken og Barn avd. Skøyen.

Ta kontakt for å booke en time i dag!

Bestill time

Vondt i kneet er ikke alltid voksesmerter

Jumpers knee er noe som både barn, ungdom og voksne kan få.

Vondt i knærne er vanlig, og knærne er kompliserte ledd. Mange pasienter, uavhengig av om de er profesjonelle idrettsutøvere eller ikke, plages av smerter i knærne uten å forstå hvorfor. Behandling og øvelser hjelper, men veldig mange kneskader kan forebygges ved å korrigere og årsakene som ligger til grunn FØR de gir symptomer som smerte! Det finnes mange ulike knediagnoser, denne artikler handler om Jumpers knee.

Patellar tendinopati

Jumper’s knee, også kjent som patellar tendinopati beskriver en betennelse som oppstår som følge av overbelastning i senefestene til den store lårmuskelen på undersiden av kneskålen. Denne senen går over kneskålen (patella) og fester på leggbenet (tibia), og gjør at vi kan rette ut kneleddet og dermed også benet.

Årsaker

Mye av svaret ligger i selve navnet. Du gjettet riktig, jumping! Altså hopping ;-) Årsaken er først og fremst idretter med mye hopping, men av og til oppstår det også hos pasienter som ikke driver med denne typen idrett. Grunnen til dette er at årsaken til betennelse kommer av en overbelastning i senefestet til den store lårmuskelen. Overtrening, trening på hardt underlag, spensttrening, korte og stramme lårmuskler på fremsiden og baksiden av kneet er noen av risikofaktorene.

Symptomer

Smerter på undersiden av kneskålen. Hos noen gjør det vondt å ta på området. Hevelse er sjeldent. Tidlige tegn kan være smerter etter trening, som etterhvert kan utvikle seg til smerter under trening og tilslutt ende med at det blir vanskelig å gjennomføre trening på grunn av smertene.

Diagnose

Din kiropraktor, fysioterapeut eller osteopat vil undersøke deg etter at du har fortalt om dine smerter og hvordan de oppstod. I undersøkelsen vil hun se på knær, hofter, ankler, bekken og korsrygg. Alt henger sammen. Din terapeut vil kartlegge dine bevegelsesutslag, muskulære ubalanser og kompensasjoner.

Behandling:

• Hvile

• Ta deg en pause! Muskelsener trenger hvile for å bli bra igjen.

• Is

• Legg på en ispakning eller en pose med frosne grønnsaker der du har vondt. Husk at du ikke skal legge isposen direkte på huden. Legg en klut eller et håndkle mellom. La isposen ligge på i 15 minutter 3-5 ganger om dagen, spesielt de dagene du har vært i mye aktivitet.

• Behandling

• Kiropraktisk behandling av låste nærliggende ledd og områder med dårlig bevegelse for å avspenne området og bedre funksjonen.

• Behandling av muskler og bindevev hos fysioterapeut eller osteopat.

• Noen av våre terapeuter setter nåler og noen av våre fysioterapeuter bruker kinesiotape. Mulighetene er mange!

• Tøying

• Tøyning av muskulatur rundt hofte- og kneledd. For eksempel hoftebøyere, hamstrings, setemuskulatur og quadriceps.

• Styrketrening

• Øvelser der du har begge bena i bakken og eksentrisk styrketrening. Det vil si trening der muskelen forlenges samtidig som den utvikler kraft.

Det er mange komponenter som utfyller hverandre ved rehabilitering av slike skader. Når det gjelder jumpers knee vil også ankelmobilitet, balanse og kjernemuskulatur spille en rolle i rehabiliteringen. På Bekken og Barn jobber vi tverrfaglig. Du vil bli undersøkt av en kompetent terapeut og sammen med deg vil vi legge en plan for at du skal bli bra igjen.

Skrevet av: Av Lauren Herrick

Ønsker du mer informasjon og behandling for å forebygge skader. Book en time hos oss i dag!

Bestill time

5 råd for å forebygge plager når du er gravid

Små justeringer i dagliglivet kan gjøre en stor forskjell.

Å være gravid er en spennende fase i livet. Det er mye nytt som skjer i kroppen og de fleste er spente på den nye tilværelsen som mamma. Mange opplever graviditeten som en positiv tid, men det er dessverre også mange som strever med smerter, ofte i rygg- og bekken, kvalme, manglende energi og andre plager. Da er det viktig å være klar over at det er flere små justeringer man kan gjøre selv i dagliglivet som kan utgjøre en stor forskjell!

Fysioterapeut Stine Opstad Nilsen jobber på Bekken og Barn, Skøyen er tobarnsmor og har lang erfaring i å behandle gravide kvinner. Her er hennes 5 råd for å forebygge plager i svangerskapet.

5 råd for å forebygge plager når du er gravid:

• Unngå «vagging»! En naturlig reaksjon på det endrede tyngdepunktet på grunn av den voksende magen er å legge vekten bakpå og gå med den klassiske «vaggende» gangen. Slipp løs hoftene og rull over føttene når du går. Et godt tips er å gå med litt mindre avstand mellom føttene og kjenne etter at du bruker forfoten i frasparket

• Hold deg i aktivitet Fysisk aktivitet er viktig for gravide kvinner. Det som er viktig er at denne aktivitet er styrt etter kroppens signaler og hvilken fase av graviditeten du er i. Føles det ok kan du gjøre det! Husk samtidig at svangerskapet og den første tiden etterpå kan være en god anledning for å legge om treningen litt, gjerne med fokus på kroppsbevissthet og stabilitet i kjernemuskulatur.

• Gode sko. Forsøk å unngå hardt underlag der du kan og kjøp deg et par brodder i vinterhalvåret. Gå helst med sko som stabiliserer og demper godt, gjerne joggesko. Dette er noe jeg opplever at mange gravide har stor nytte av, de kjenner at de kan stå og gå lenger uten å få like vondt i bekkenet.

• Finn gode hvilestillinger. Ligg på siden med en pute som støtter godt mellom knær og ankler. Dette er en avlastende stilling for rygg og bekken som kan gjøre at du sover bedre gjennom natten. Hos oss er vi veldig glad i å anbefale bbhugme puten. Vi anbefaler bbhugme!

Med bbhugme er det lettere å finne en avlastende hviilestilling.

• Sittestilling: Mange av de gravide som kommer til meg opplever det best å sitte litt høyt med hoftene i forhold til knærne. Du kan bruke en skråpute, bygge opp litt med en pute eller et pledd under bakre del av setet eller vinkle kontorstolen litt nedover foran. Jeg opplever også at mange merker stor bedring når de er mer bevisst på å ta hyppige små pauser og variere sittestillingen mer. “Den neste stillingen er den beste” sies det, og det er et godt poeng!

Det er mye å hente i de små endringene. Tenk på hvordan du går, sitter, står og hviler. Aksepter at kroppen er i endring og tilpass deg din nye tilværelse. Gjør det vondt å gå, ikke gå lange turer. Gjør det vondt å sitte, forsøk å finn en annen sittestilling. Kjenn etter hva som fungerer for din kropp!

Unngå å sammenlign deg med andre. Vi er alle forskjellige og det som fungerer for moren din, søsteren din eller venninnen din fungerer kanskje ikke for deg. Ta heller kontakt med oss hvis du lurer på noe. Har du ikke vondt, og ønsker råd om hvordan du for eksempel skal trene i svangerskapet så ta kontakt med oss. Har du allerede vondt så vil våre terapeuter kartlegge årsaken til dine plager og legge en plan for deg. Det kan være du trenger litt behandling hos en kiropraktor, fysioterapeut, osteopat, massør eller akupunktør. Vi er mange som kan hjelpe deg. Bare ring våre flinke resepsjonister så vil de veilede deg til riktig terapeut. På denne måten vil vi kunne hjelpe deg å forebygge videre utvikling av de plagene som allerede har oppstått.

Vi ønsker deg et godt svangerskap!

-Skrevet av Stine Opstad Nilsen, fysioterapeut på avd. Skøyen

Bekkensmerter etter fødsel-Et intervju med forsker Cecilia Bergstrøm

Det er mange som plages med bekkensmerter selv mange år etter fødsel.

Gravide som oppsøker oss er bekymret for hva som kommer til å skje med bekkenet og ryggen deres etter fødselen.

Mange har hørt, også fra helsepersonell, at bekkensmertene forsvinner med en gang de har født. Dessverre er ikke dette alltid sannheten. Litt problemer i rygg og bekken etter fødsel er helt vanlig, dette går som regel over av seg selv. Nyere forskning viser at det er mange som sliter med vedvarende bekkenplager mange år etter fødsel.

Cecilia Bergstrøm er kiropraktor og forsker ved Umeå universitet i Sverige og har lang erfaring med behandling med ryggpasienter, både gravide og ikke-gravide. Doktorgradsstudiene hennes ved Karolinske instituttet fokuserte på langtidsoppfølging og psykososiale faktorer for nakke og ryggsmerter. Siden høsten 2012 har hun drevet prosjektet ”Kvarstående bäckengördelsmärta mer än 10 år efter förlossning” , eller “Vedvarende bekkensmerter mer enn 10 år etter fødsel” hvis hovedmål var å studere risikofaktorer og langtidseffekt av bekkenløsning og bekkenleddsmerter. Hun og hennes forskerkolleger har akkurat publisert det studiet som har fulgt kvinner med bekkensmerter aller lengst, og de har stor kompetanse på området.

Jeg har vært heldig og fått et kort intervju med Cecilia Bergstrøm. Her er kort oppsummert mine spørsmål og hennes svar.

Hvor mange sliter med bekkenplager etter fødselen?

“Når det gjelder forekomsten av vedvarende bekkensmerter etter et gjennomgått svangerskap rapporteres det jevnt over i ulike studier at mellom 5-43% av kvinnene fortsatt har plager ca 6 måneder etter fødsel. Deretter viser andre studier at mellom 8,6% og 22% fortsatt plages av vedvarende bekkenledd og/eller kroniske korsryggsmerter 6 måneder til 11 år etter fødsel.

Vår forskning rundt bekkenleddsmerter ved Umeå universitet viser at ca 19 %, eller 1 av 5 kvinner som hadde bekkenløsningsproblematikk i graviditeten fortsatt plages av ulik grad 12 år etter fødselen.”

Finnes det tidlige kjennetegn på de som kommer til å slite med bekkenplager etter fødsel?

“På tross av at bekkenleddsmerter er en av de vanligste komplikasjoner under en graviditet, er de underliggende årsakene til plagene delvis ukjente. Bekkenleddsmerter har blant annet blitt forklart av biomekaniske dysfunksjoner i bekkenledd, hormonelle faktorer, holdningsendringer og tidlig første menstruasjon. Kjente risikofaktorer inkluderer blant annet tidligere ryggplager, hypermobilitet, overvekt/fedme og lav sosioøkonomisk status. Det er meget sannsynlig at årsaken til vedvarende bekkenplager ikke kan henges på en enkelt risikofaktor. Som oftest handler det om en kombinasjon av flere faktorer.

Basert på våre forskningsresultater har vi trukket konklusjonen at plager eller smerter i flere områder som ikke går over i graviditeten, er en av de sterkeste risikofaktorene for et problem som vedvarer etter fødselen.”

Hva kjennetegner de med vondt?

“Kvinner med vedvarende bekkenplager 12 år etter fødsel forteller å ha en høyere grad av utbredte smerter som vondt i brystryggen, nakke og nedover i bena enn kvinner uten plager.

Av de som rapporterte at de fremdeles har smerter etter 12 år, har mer enn 1 av 5 vært sykemeldt for plagene de siste 12 månedene, og flesteparten har vært fullt sykemeldt i mer enn 14 dager. Med tanke på at gjennomsnittsalderen for kvinnene med plager var så lav som 43 år, er det mildt sagt bekymringsverdig at nærmere 11% av kvinnene med plager 12 år etter fødsel har blitt bevilget uførhet. “

Hvordan påvirker dette livskvaliteten til kvinnene?

“Ikke helt overraskende forteller de om en lavere selvrapportert helse enn de som ikke hadde plager. I undersøkelsen spurte vi til og med hvordan kvinnene selv anså sjansen til å blir bedre av symptomene, og ikke helt overraskende så lå de på under 5 på en skala der 0 tilsvarer “ikke sannsynlig i det hele tatt” og 10 “veldig sannsynlig”.”

Du skriver at 50% av de som sliter med bekkenplager etter 12 år aldri har oppsøkt behandling for plagene. Hva tenker du om dette?

“Nesten 7 av 10 av kvinnene i 12-års oppfølgingen fortalte av de var fysisk aktive som kan antyde at de ikke opplever noen direkte funksjonsnedsettelse tross smertene sine.

Andre studier har vist at mange med vedvarende bekkensmerter kjenner seg ignorert av helsepersonell når de forteller om sine symptomer. Det kan delvis forklare at så få som 50% har søkt behandling for plagene sine.”

Hva vet man om forebygging av bekkenplager etter svangerskapet?

“Her har vi store kunnskapshull, spesielt når det gjelder hvilke behandlinger som er mest forebyggende. Til et slikt forskningsprosjekt trenger man store forskningsmidler og kvinner som ønsker å stille opp.”

Hva vet vi om behandling av bekkenplager etter fødsel?

“Tradisjonell fysioterapibehandling av bekkenleddsmerter under graviditeten har mislykkes i å vise til et evidensbasert godt resultat. En Cochrane-oversikt* viser at det ikke finnes grunnlag for sikre konklusjoner når det kommer til forebyggende tiltak og behandling under graviditet (Liddle et al 2015). Et annet oversiktsstudie har vist at kiropraktisk behandling av bekkensmerter gir symptomforbedring ( Stuber et al 2008). Individtilpasset fysisk aktivitet og trening, har vist seg å være viktige deler i behandling av bekkenleddsmerter. Dessverre finnes det få gode studier av vedvarende bekkenleddsmerter etter fødselen og betydelige kunnskapshull når det gjelder effektive behandlingsmetoder.”

Hvilke råd ville du gi som sliter med plager i bekkenet etter fødselen?

“Oppsøk hjelp!! Selv om de fleste kvinner henter seg inn i løpet av 6 måneder etter fødsel, så ikke vent for lenge før du oppsøker hjelp for plagene dine. Bekkenleddsmerter skal ikke ses på som en vanlig del av graviditeten, men som en (vanlig) komplikasjon, med andre ord så er det ikke normalt å ha plager. “

Etter å ha intervjuet Cecilia reflekterer jeg over flere ting:

Det første er at selv om plager ikke er normalt og ikke bør være det, er det samtidig vanlig at mange kvinner går med smerter opp til 12 år etter fødsel. Dette koster enormt med hensyn til tap av livskvalitet for så mange kvinner og familier som også blir rammet. I tillegg koster dette samfunnet vårt enorme summer.

Det andre er hvor viktig det er å oppsøke hjelp på et så tidlig som mulig tidspunkt. Dette stemmer godt overens med det vi opplever som behandlere. Behandling, råd om trening og bevegelsesveiledning gjør at den gravide ofte får mindre vondt, og det i seg selv gjør at deres sjanser for å havne i gruppen som fortsetter å ha vondt vesentlig lavere.

Det neste jeg reflekterer over er hvor trist det er at kvinner møter holdningen om at det ikke er noe vits i å oppsøke hjelp hverken når du er gravid eller flere år etter fødselen. Vi som er behandlere må bruke erfaring, kunnskap, den tilgjengelig relevante forskning og dine ønsker som pasient i behandlingsplanen vår. For deg som pasient er det viktig med en tverrfaglig behandlingstilnærming. Ikke bli avspist med at dette skal du bare leve med videre.

Det siste jeg reflekterer over er hvor lite penger det blir bevilget til forskning om kvinner og bekkenplager. Det er ingen store aktører innen legemiddelindustrien som har noe å tjene på denne forskningen, fordi de og vi vet at smertestillende medisiner ikke er løsningen på nerve, muskel og skjelettlidelser. De samme lidelsene har heller ikke særlig høy status når det kommer til forskning innen den tradisjonelle medisinske verden, da ingen operasjoner eller store inngrep kan løse nerve, muskel og skjelett problematikken i samfunnet vårt.

Oppsøk hjelp for bekkensmertene dine!

Ingen vet sikkert hvilken behandling som hjelper best, og halvparten av de med plager som kommer til legen føler seg ofte oversett og blir ikke anbefalt noen form for behandling.

Fordi den aller største risikofaktoren er vedvarende smerter i graviditeten som gjerne spredte seg over flere områder, så er det å søke hjelp og veiledning av et tverrfaglig behandlingsteam det aller beste du kan gjøre.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, MSc, MNKF kiropraktor avd. Skøyen

*Cochrane Collaboration er en uavhengig ikke-kommersiell organisasjon som har som formål å systematisere forskningsresultater fra helseforskning. Cochrane-samarbeidet består av 28 000 frivillige i mer enn hundre land.

Bestill time

Gravid og vondt i tissen

Er du gravid og har vondt i tissen? Da er du ikke alene. Vondt i tissen eller i underlivet er faktisk ganske vanlig hos gravide. Smertene kan kjennes i selve beinet over tissen, eller i musklene rundt og på innsiden av lårene. Den gode nyheten er at det er hjelp å få!

Når symfysen er vondt er det ofte både skummelt og vondt å bevege seg.

Gravid med smerter i underlivet?

Det kan være tøft å være gravid. Kroppen oppfører seg helt annerledes enn før og en rekke små og store plager kan oppstå. Kvalme, sure oppstøt, hevelser, tretthet og smerter i kroppen er bare noen av plagene som plutselig kan bli del av den nye hverdagen. I hverdagen vår som terapeuter ser vi gravide med ulike problem, og som nevnt, ofte med smerter i tissen eller i området rundt. Det gjør vondt å gå, det gjør vondt å sitte, reise seg, snu seg i sengen, gå inn og ut av bilen osv. Det kan oppleves ulikt, som ømhet i skambenet, ubehag i vulva eller som stikksmerter i skjeden. Dette er ikke uvanlig, og det kalles symfysesmerter. Vi skal kort gå gjennom dette her. Hvis du ønsker kan du lese enda mer utfyllende om symfysen her.

Smerter i underlivet kan være smerter fra symfysen

Symfysen er det leddet foran i bekkenet som også ofte kalles skambenet. Dette leddet kan bli veldig vondt når man er gravid. Alle gravide skal ha en naturlig bekkenløsning å kunne bevege seg mer enn det vanligvis gjør for å gi rom til barnet å komme ut på fødselsdagen sin. Hva som er årsaken til at noen får smerter og andre ikke vet man ikke. Men vi ser at daglig at kvinner får smerter i symfysen, korsryggen, bekkenleddene bak eller evt i alle leddene samtidig i forbindelse med at de er gravide får god hjelp av behandling hos oss!

Symfysesmerter kan komme som følge av bekkenløsning. Ikke bli redd - ordet bekkenløsning har et ufortjent dårlig rykte. Bekkenløsning er nemlig den naturlige hormonelle endringer alle gravide opplever. Den er essensiell for å kunne bevege bekkenet og gi plass til barnet under fødsel! Noen gravide har ingen plager, mens andre får sin del av ulike plager.

For andre er underlivssmerter allerede en del av hverdagen før graviditet. Underlivssmerter kalles på fagspråket for vulvodyni og rammer omtrent 16% av befolkningen. Her kan du lese mer om dette . Kvinner som lever med slike smerter er ofte bekymret for fødselen. Det er heldigvis aldri for sent med behandling! Vi har både råd og øvelser og gi, og anbefaler spesifikt osteopati og akupunktur for underlivssmerter.

Her ser du et bildet av bekkenet, med symfysen foran i rødt.

Her ser du et bildet av bekkenet, med symfysen foran i rødt.

Når du først kommer til oss med smerter i underlivet eller symfysen vil vi snakke med deg og undersøke deg grundig før vi begynner å behandle. Kanskje årsaken til at du har vondt er at bekkenet ditt ikke beveger seg så fritt som vanlig, eller at du har begynt å bevege deg litt annerledes som følge av svangerskapet.

Kanskje den naturlige bekkenløsningen har gjort at du har fått en låsning andre steder, eller kanskje du har hatt en fødsel eller flere tidligere og at bekkenbunnen din er stram som følge av arrvev eller muskelspenninger.

Kanskje årsaken til at du har vondt i tissen kommer av at du har hevelser i bekkenbunnen, hemoroider eller åreknuter. Kanskje du trenger øvelser for å bli sterkere i bekkenbunnen eller kjernemuskulaturen, eller kanskje du trenger råd om hvordan du bør gå, stå, sitte og bevege deg nå som du er gravid?

Vi setter av god tid til en samtale ved første konsultasjon for å sammen med deg finne årsaken bak plagene dine. Dette er grunnlaget for behandlingene. Sammen med deg og den terapeuten eller terapeutene vi mener kan hjelpe deg best mulig legger vi en plan slik at du skal få et best mulig svangerskap og bli så klar du kan til fødsel og livet med barn!

Bestill time

Kjøp øvelser for symfysen her Kr 39

Skrevet av Stine Berg, osteopat avd. Skøyen

Lekker du når du løper eller har vondt i underlivet under trening?

Inkontinens

Drypper du litt når du løper? Da er du ikke alene! Lekkasje av urin, luft eller avføring, også kalt inkontinens, er et vanlig problem blant kvinner og menn. Forskning viser at 25 % av kvinner og 10 % av menn er plaget med dette. Hos kvinner kommer det ofte etter svangersakap og fødsel, men er også vanlig uten en klar årsak. Hos menn kan det forekomme etter prostakreft og/eller prostataoperasjon. I mange tilfeller er det tilstrekkelig med veiledning og trening av bekkenbunnsmuskulaturen som skal til for å bli kontinent igjen.

Lekkasjeproblemer hos treningsglade

Lekkasje av urin kan også forekomme blant de som trener, fordi bekkenbunnen blir utsatt for ekstra påkjenning via bla buktrykk, hopp og støt. Det er ikke nødvendigvis slik at en sterk kropp gir sterk bekkenbunn. Bekkenbunnen trenger like tilpasset og spesifikk trening som andre muskler i kroppen.

Bekkenbunn- og underlivssmerter

Får du noen ganger smerter i nedre del av mage eller i underlivet når du løper, løfter tungt eller har samleie? Kontakt en fysioterapeut med kompetanse på kvinnehelse for en grundig undersøkelse av plagene. Dette kan ofte behandles!

Underlivsprolaps

Kjennes det ut som underlivet ”faller litt ned” når du trener, eller at du har følelsen av trykk i underlivet eller at du har noe inne i skjeden? Da kan det være underlivsprolaps! Etter graviditet og fødsel, mister man noe av støttefunksjonen i bekkenbunnsmuskulaturen. Halvparten av kvinner som har født, kan ha en eller annen form for underlivsprolaps. Dette kan også være et problem for de som over lang tid har løftet tungt i jobb eller annen treningssammenheng.

Bekkenbunnstrening

Bekkenbunnstrening har en positiv effekt –  dette vet vi da det er gjort mye forskning på området.

Trener du riktig? Vi vet at omtrent 30 % av alle kvinner utfører bekkenbunns-knip/løft feil, derfor er det gunstig å få veiledning og instruksjon av en kvinnehelsefysioterapeut.

–Husk å alltid ta med bekkenbunn i treningen for å forebygge plager/ lekkasje!

Ikke nøl med å ta kontakt med oss, vi på Bekken og Barn hjelper deg gjerne!



Tre fine tøyeøvelser å gjøre etter skituren

1. Barnet med strake armer over hodet

Denne øvelsen tøyer ut ryggen og strekker også på Latissimus dorsi som er kjent som "stakemuskelen".

2. Hoftebøyer

Man kan lett bli stiv i hoftebøyeren, ettersom skiturer blant annet består av repetetiv hoftefleksjon. Husk å skyve hoften frem under tøyningen, og hold magen stabil, slik at du ikke svikter inn i en dyp svai i ryggen.

3. Sete

Setemuskulaturen har også godt av å bli strukket ut etter en lang skitur, spesielt dersom du har gått diagonalgange.

Alle tøyningene bør holdes i minimum 30 sekunder, og gjentas 3 ganger.

Har du vondt i bekken, ryggen, hofte eller lyske når du går anbefaler vi deg en sjekk hos enten en av fysioterapeutene eller kiropraktorene våre!

Behandling kan redusere gråt hos urolige babyer

Behandling kan redusere gråt hos urolige babyer, viser nytt studie publisert 25 januar 2018 i British Medical Journal.

Behandling kan hjelpe urolig babyer.

En stor systematisk undersøkelse ble gjort der målet var å analysere effekten av behandling (kiropraktikk, osteopati, manuellterapi o.l.) på urolighet og gråt hos babyer. Studiet gikk gjennom forskningsartikler fra de siste 26 årene, og av de 8844 studiene tilgjengelig, ble 19 artikler inkludert. Faktorer som ble målt i studiene var antall timer gråt, spising, søvn og relasjon mellom foreldre og barn. Studien konkluderte blant annet med at behandlingen kan redusere gråt med litt over en time per dag og at risikoen for bivirkninger etter behandling er lav.

Har du et barn som gråter utrøstelig så undersøker vi gjerne barnet ditt for å se om det er noe som helst vi kan bidra med. Vi bruker lette, spesifikke trykk for å løse opp eventuelle spenninger eller låsninger, og de fleste babyer er rolige og fornøyde under både undersøkelse og behandling.

Om du ønsker å lese hele studiet ligger det her:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=manual+therapy+for+unsettled+distressed

Muskel- og skjelettplager hos babyer med stramt tungebånd

Hvert år fødes det ca 6000 babyer i Norge med kort eller stramt tungebånd, ankyloglossi, som kan begrense bevegeligheten til tungen hos et spedbarn. Forskning antyder at 4-10% av alle spedbarn født med kort tungebånd. De siste årene har oppmerksomheten rundt tungebåndsproblematikk økt. En baby som har et kort/stramt tungebånd vil ofte få sekundære plager i muskel- og skjelettsystemet som bør behandles.

Et stramt tungbånd kan gi flere ulike plager for både mor og barn.

En baby med et kort/stramt tungebånd, betyr at han eller hun har et uvanlig kort og tykt bånd som går fra undersiden av fremre del av tungen og ned til munngulvet. Når tungen er hemmet eller stram, så betyr det at i stedet for å hvile tungen i ganen så ligger tungen i den nedre delen av munnen. Når tungen er i denne posisjonen, så har babyen lett for å puste med munnen åpen. For at babyen din skal kunne amme uanstrengt og godt, så er det helt nødvendig å kunne puste godt med nesen. Ved optimal bevegelighet av tungen vil man se at tungen løfter seg oppover mot gane ved gråt, den former seg rundt mors bryst og om du lar baby suge på fingeren din, skal man kunne føle at tungen utfører en bølgebevegelse.

Det var først i 2004 at det forelå solid dokumentasjon som viser at stramt tungebånd har betydning for amming og ernæring. Før dette ble problemstillingen ofte avfeid, og dette kan være grunnen til mangel på kunnskap rundt temaet. Det var rett og slett ikke på pensumlisten før nå.

National Institute for Health and Care Excellence har utarbeidet en prosedyre for klipping av stramt tungebånd ved ammeproblemer. En evaluering av prosedyren i 2011 viste at behandlingen bedret ammingen hos flertallet av barna etter klipp. Inngrepet er nokså ukomplisert, og det blir brukt enten en saks eller laser. Etter klippet så vil det gis øvelser av den som utførte klippet for å hindre at såret gror sammen.

Ikke alle babyer med stramt tungebånd får ammeproblemer, og ikke alle stramme tungebånd klippes. Om du har et barn med kort/stramt tungebånd som ikke gir problemer, skal det ikke klippes. Det blir gjort en helhetsvurdering av kvalifisert helsepersonell før et eventuelt klipp.. Til slutt er det deg som forelder som bestemmer om barnet ditt skal få klippet tungebåndet.

Symptomer:

Dersom babyen din har et stramt tunge og leppebånd, kan det føre til problemer med å lage vakuum ved amming/flaskemating. Derfor vil ulike problemer under mating ofte være noe av det første foreldrene merker.

Vanlige symptomer er:

Hos barnet:

Dårlig vektøkning

• Utrøstelig gråt/kolikk symptomer

• Luftsmerter

• Klikking og uro ved amming

• Barnet vil helst die hele tiden, blir aldri mett

• Spenner seg ofte bakover fra brystet og mister taket

• Blir slitent etter noen minutter

• “Tygger” på brystet

• Sovner ved brystet uten å spist “nok”

• Refluks

• Problemer med å ta flaske

Hos mor:

• Smerter under amming

• Leppestiftformet brystvorte etter amming

• Problemer med melkeproduksjonen for mor

• Brystbetennelser

• Tette melkeganger

• Sopp

• Frustrasjon og skuffelse rundt ammingen

Et stramt tungebånd kan påvirke annet enn ammingen

Det finnes studier som viser en klar sammenheng mellom kort tungebånd og refluks, med gode resultat etter klipp (Kotlow 2011, Siegel 2016). Man har også klart å illustrere med ultralyd viktigheten av full tungebevegelighet når et barn dier (Geddes et al 2008). God bevegelighet i tungen trengs også for å svelge, drikke og spise vanlig mat. Hvis ikke hele tungen er frigjort, kan barnet lett sette i halsen eller ha vanskelig for å tygge, bearbeide og svelge mat. Kort tungebånd kan i tillegg påvirke tennenes, kjevens og kraniets utvikling og føre til søvnappné(Huang et. al 2015). Det er også kjent at det kan påvirke talen senere i livet(Messner and Lalakea 2002).

Tungens funksjon

Når barnet ditt prøver å bruke tungen for å utføre de oppgavene tungen skal, men ikke klarer det grunnet det korte/stramme tungebåndet, kompenserer barnet ved å bruke muskulaturen forbundet med tungen. Dette kan føre til spenninger i nakke, kjeve og brystmuskulatur, som igjen kan påvirke ammingen i en negativ retning. Det blir som en ond spiral.

Behandling før korrigering

Når barnet ditt behandles for muskel- og skjelettspenninger, inkludert behandling av babyens bevegelige kranie, med myke skånsomme teknikker, kan bevegeligheten av tungen forbedres og ammingen bli lettere. Derfor er det viktig med en grundig undersøkelse av dette hos en erfaren terapeut, gjerne før et eventuell klipp finner sted. Kiropraktorer, osteopater og fysioterapeuter som jobber med barn bruker flere ulike teknikker. Teknikkene som brukes har mange navn, inkludert kranieterapi, sakro-occipital teknikk (SOT), leddkorrigering, bløtvevsbehandling og råd om hjemmeøvelser, men de kan ofte likne hverandre og sjeldent bruker en erfaren terapeut kun én teknikk. Det viktigste når du velger å oppsøker en terapeut med barnet ditt, er at den personen har kunnskap og erfaring med å behandle babyer med tungebåndsproblematikk. Behandling før tungebåndskorrigering kan være viktig fordi frigjøring av spenninger vil kunne bidra til at tungen kan løftes høyere under korrigering og ved tøying i etterkant av klipp.

Behandling etter korrigering

Etter korrigering av barnet ditt sitt tungebånd, vil behandling kunne å forbedre, samt endre, det mindre hensiktsmessige bevegelsesmønsteret som barnet har tilegnet seg etter suging, svelging, pust og etterhvert snakking, i perioden tungen ikke har fungert som den skal. En liten baby bruker seks kranienerver, 22 benstrukturer og 60 ulike muskler for å kunne suge, svelge, og puste i en optimal sekvens. Når noen av disse bevegelsene er nedsatt eller hindret, som når tungebåndet er stramt, er det ikke rart at det kan gi sekundære muskel- og skjelettproblemer. Alle barn er unike og derfor finnes det ingen behandlingsplan som passer alle. Hvor lenge barnet følges opp og hvilke tiltak som igangsettes varierer fra barn til barn. Noen trenger mye oppfølging over lengre tid, og noen gjør det ikke. Foreldre vil få råd, veiledning og øvelser i tillegg til trygg behandling.

Leger som klipper Bakre tungebånd

I noen tilfeller oppdages et stramt fremre tungebånd rett etter fødsel, og dette blir da klippet på sykehuset. Da blir det ikke gitt tøyeøvelser, men man ønsker å se at babyen ammer godt etter klipp. Per dags dato er det ikke praksis for klipp av bakre tungebånd på Norske sykehus. Bakre tungebånd, som denne artikkelen handler om, klippes kun noen få steder på nåværende tidspunkt. Det jobbes for at flere sykehus skal få kunnskap om å klippe bakre tungebånd.

Skrevet av:

Anja Blikstad, Bekken og Barn avd. Storo og Nina Birgitte Price

Bekken og Barns grunnlegger fikk prisen "Årets kiropraktor 2017"

Elisabeth Aas-Jakobsen er Årets kiropraktor 2017! Tildelingen fant sted på gallamiddagen under Faglig Kongress, i Bergen.

Elisabeth Aas-Jakobsen ble Årets Kiropraktor 2017, her får hun prisen av leder av Norsk Kiropraktorforening.

Prisen deles ut hvert år til et medlem av profesjonen som har utmerket seg spesielt i året som har gått. Tradisjonelt overrekkes den av foreningens leder, som også bestemmer hvem prisen skal gå til. Jakob Lothe innledet årets prisutdeling slik:

Årets kiropraktor har god fartstid i foreningen og har vært med å bidra i NKFs arbeid gjennom verv i sentralstyret og andre utvalg.Årets kiropraktor er en modig og inspirerende kiropraktor, en kiropraktor som allerede har satt spor etter seg. Vedkommende er en pioner på sitt område, og en inspirator som mange har fulgt etter Vi kan nesten kalle henne en rollemodell for mange unge kiropraktorer i dag.

Årets kiropraktor valgte en ny vei. Hun brøt med tradisjonell kiropraktorpraksis, hun hadde en visjon som hun fulgte. Årets kiropraktor var den første norske kiropraktor med mastergrad i muskel- og skjeletthelse for barn og unge.

Hun hadde i fjor 10-års jubileum for sin nyskapning Bekken og Barn.

Årets kiropraktor er Elisabeth Aas-Jakobsen!

Prisen er i år maleriet Majestet av kunstneren Anne Kristine Thorsby.

Favorittside og skjeve hoder

Babyer med en favorittside eller som ikke klarer å ligge godt på magen, er noen av de aller vanligste grunnene til at foreldre tar med seg babyen sin til en undersøkelse hos kiropraktoren eller barnefysioterapeuten. Mange nye mødre forteller at de har fått alt for lite informasjon hvordan de skal legge barnet om dagen for å forebygge skjevheter, unntatt at det er viktig at barnet ligger på ryggen om natten for å forebygge krybbedød.

Har du en baby som sliter med å løfte hodet godt i mageleie, kan det være lurt å nakken og ryggen undersøkt.

Forebygging av skjevt hode og favorittside

Etter at det ble innført nasjonale retningslinjer om at babyen skal sove på ryggen for å forhindre krybbedød har økningen av skjeve hoder og favorittside mangedobblet seg. Det er sannsynligvis mange flere grunner til at denne økningen fortsetter, som feks økt tid tilbrakt i baby bilstoler og endringer i rutiner under selve fødselen.

Hvorfor er det så viktig at barnet klarer å ligge godt på magen?

En nyfødt baby har en naturlig c-kurvet ryggsøyle. Når babyen ligger på magen trenes styrken i hendene, albuene og skuldrene, i tillegg til ryggen og nakken. Denne treningen legger grunnlaget for at barnet skal kunne følge den naturlig motoriske utviklingen og deriblant senere skal kunne klare å komme opp i krabbestilling. Nok magetid og krabbing er noe av det aller viktigste når det kommer til å utvikle ryggens kurver og legger grunnlaget for en sterk rygg.

Når er barnet sterk nok til å ligge på magen?

Når vi fødes er vi utstyrt med mange fantastiske reflekser som gjør at babyen klarer å løfte hodet, som er stort og tungt i forhold til resten av kroppen. Refleksene hjelper også til å utvikle mønstre i hjernen, styrke muskulaturen og til å trene barnet til etterhvert å gjøre disse bevegelsene mer og mer bevisst og kontrollert. Derfor er det viktig at barnet så tidlig som mulig for nok tid på magen slik at muskulaturen gradvis blir sterkere i takt med barnets vekt og størrelse.

Kan barnet være “for sterk” i nakken?

Noen barn som har gjennomgått en tøff fødsel kan ha spenninger i nakkemuskulaturen som gjør at barnet oppleves som veldig sterk i forhold til alderen. Disse barna har ofte lett for å kaste seg bakover når de er urolige og er ofte lite glad i å ligge rett på ryggen. Da er det viktig å få undersøkt barnet for å se om det kan ha en irritasjon eller låsning/nedsatt funksjon i nakken som gjør at musklene er blir spente.

Hvorfor blir hodet skjevt?

Et babyhode er mykt og formbart slik at det kan tilpasse seg ferden gjennom fødselskanalen. Hodet er konstruert til å gå litt sammen for så å "åpne seg" nesten som en blomst etter fødselen og senere gi plass til den raskt voksende hjernen. Etterhvert som barnet vokser og blir større blir de myke delene av babyhodet, eller fontanellene, mindre og mindre og hodet ligner stadig mer på et voksent hode.

Det er flere grunner til at et hode kan bli skjevt. Dersom barnet får en favorittside kan kraniet forme seg skjevt. Ligger barnet kun med hodet til den ene siden, kan skjevheten av hodet øke og det blir en ond sirkel. Dersom barnet er har nedsatt funksjon i nakken eller ryggen kan dette gi stram muskulatur som også kan gjøre at barnets hode vokser skjevt. Dersom barnet har ligget skjevt eller trangt i livmoren, vært tvilling eller ligget i seteleie kan dette presset under utviklingen gi et skjevt hode allerede fra fødsel.

Hva er problemet med at hodet er skjevt?

Tidligere så trodde man at et skjevt hodet kun var viktig i kosmetisk sammenheng. Men senere forskning viser at det kan være en sammenheng mellom skjeve hoder og forsinket utvikling hos barnet, både motorisk og kognitivt.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge?

Det å ha barnet liggende på magen i våken tilstand er noe av det viktigste du selv kan gjøre for å forebygge skjevheter og flate eller skjeve hoder. Mange foreldre blir allikevel frustrerte når de oppdager at selvom de legger barnet på magen, eller prøver få barnet til å snu hodet begge veier, så skjer det ingen eller lite forbedring. Da er det viktig å finne ut om barnet ikke kan bruke nakken like godt begge veier, eller ikke vil. Når barnet vegrer seg for å ligge på magen er det viktig å finne ut hvorfor. Er det fordi det er noe i nakken eller skuldrene som hindrer barnet til å løfte hodet? Er det noe i ryggen? Eller er ikke barnet sterkt nok enda?

Hvor lenge er lenge nok?

Dette varier litt fra barn til barn. Men, her er det vi anbefaler(1):

Alder Minutter per dag

1 uke 5 minutter

4 uker 10 minutter

8 uker 20 minutter

12 uker 45 minutter

16 uker 80 minutter per dag

Når bør jeg oppsøke hjelp?

Når barnet ikke klarer å ligge på magen, har en favorittside eller et skjevt hode, så er det lurt å få nakken og ryggen til barnet undersøkt av en kiropraktor, barnefysioterapeut, osteopat eller maneullterapeut som har kompetanse innen muskel-skjeletthelse hos barn.

“Kiropraktoren er opptatt av kvaliteten på bevegelsesmønsteret til ledd og muskler hos barnet, det handler ikke kun om barnet klarer å snu hodet til begge sider eller å løfte det når barnet ligger på magen.”

Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor på bekken og barn avd. Skøyen.

1. Kilde: "What is tummy time?: is it necessary for newborns? J.Miller, BSc, Phd, and S. Vallone, DC, FICCP. Journal of clinical chiropractic pediatrics.

Hvorfor kommer plagene mine tilbake?

Tilbakevendende plager- en stor tålmodighetsprøve. Årsaken til at plager kommer er som regel svært sammensatt, men her er noen av årsakene og hva du kan gjøre selv, og hvordan du kan få hjelp.

Det er er mange ting som påvirker muskel- og skjeletthelsen din. De aller største er fysisk stress, mentalt stress og kjemisk stress. Fysisk stress inkluderer blant annet for lite fysisk aktivitet, mangel på trening eller uhensiktsmessig trening. Det inkluderer også antall timer foran en pc eller stillesittende jobb, skjevheter som du har med deg fra tidlig i livet, som selve formen på ryggen din, ubalansert muskelstyrke eller skader som påvirker bevegelsesmønsteret ditt over tid.

Mentalt stress inkluderer innvendig og utvendig stress som eksempelvis mangel på mestringsfølelse, en for hektisk hverdag, følelsen av ikke å strekke til, for lite søvn, mistrivsel på jobben eller små og store kriser i livet.

Kjemisk stress inkluderer kostholdet vårt, hormonbalansen, væskeinntak og forurensning i mat og miljø.

Kroppene våre tåler fantastisk mye, men når totalbelastningen blir for stor kan det sette seg som vondt muskel- og skjelettsystemet. Mange opplever at plagene alltid kommer tilbake på det samme stedet. "Når jeg blir stresset og det er mye på jobb så kommer nakkeplagene mine, og så kommer hodepinen. Det sitter alltid på den høyre siden”. Hjernen og kroppen lager mønstre over tid. Både riktige og feil mønster. Det kan være utfordrende og vanskelig å endre mønstre som du har hatt i mange år. Men fortvil ikke, det er aldri for sent å lage nye vaner som kan gi deg bedre helse og livskvalitet.

Mange ganger handler behandling om å holde et problem i sjakk. Når livssituasjonen din gjør at det ikke føles mulig å gjøre endringene du vet er bra for helsen din, kan det være godt å huske på at det er hjelp å få. Vi kan bidra til å øke livskvaliteten din i hektiske perioder, og gjøre ryggsøylen din bedre rustet for de utfordringen som livet byr på.

"La oss ikke be om en lett byrde, men en sterk rygg." Theodore Roosevelt

Kiropraktikk, massasje, osteopati løser opp i kroppens spenninger på ulike måter, og kan dermed hjelpe deg til å takle stressbyrden din bedre. Fysioterapeutene våre veileder deg til hvordan kroppen din kan tåle mere fysisk stress, hvordan du kan trene mere effektivt, og akupunktur hjelper kroppen til en bedre balanse totalt sett. Vi jobber tverrfaglig for deg og din livskvalitet.

Det er aldri for sent å lage nye vaner. Men husk, nye vaner og forandring tar tid. Heldigvis er det som regel ikke så mye som skal til for å komme inn i en bedre sirkel som gjør at du kan ha det bedre over tid.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, Kiropraktor avd. Skøyen

Har du vondt i halebeinet?

Smerter i halebeinet kommer nødvendigvis ikke fra selve halebeinet.

Vondt i halebeinet kommer ofte etter et fall på baken, eller etter fødsel. Noen får smerter i halebeinet under selve graviditeten. Det er vondt å sitte, og det blir ofte verre når man reiser seg fra en sittende stilling. Det er 5 ganger så vanlig med halebein smerter hos kviner enn menn. Hos noen forsvinner smertene av seg selv, eller med behandling, og hos andre kan smertene vedvare i mange år.

Behandling kan hjelpe mot halebeinsmerter.

Korsbenet som er en del av bekkenet, er leddet nederst med halebeinet. Halebeinet er et trekantet ben som er satt sammen av flere små segmenter. Hos noen er de vokst sammen til et bein, men hos de aller fleste er halebeinet to eller tre segmenter. Hvis man ser på et røntgen bilde av halebeinet, så kan det ett se ut som det er brukket når det i virkeligheten er små deler som aldri har vokst sammen.

Normalt skal det være bevegelse i bekkenet og ryggen som gjør at vinkelen på halebeinet forandres når man setter seg ned. Hvis halebeinet er alt for bevegelig, eller hvis det har låst seg i en feil posisjon kan det gi smerter. Halebeinet er også et sted der flere muskler er festet, og derfor kan stramme muskler eller leddbånd i området forårsake smerter. Mange ganger er det ikke halebeinet som er problemet i det hele tatt, men nerver som kommer fra andre deler av ryggen som kan være irriterte og kan gi smerter i området.

Når man undersøker en pasient med halebeinsmerter er det viktig og vite når og hvordan smertene startet. Deretter undersøker man blant annet muskulaturen rundt og selve ryggsøylen for å se om det er problemer der som kan være årsaken til smertene. Noen ganger velger man å ta et røntgen bilde av halebeinet.

Smerter i halebeinet kan raskt og effektivt bli behandlet. På Bekken og Barn jobber kiropraktor, fysioterapeut og osteopat sammen for å gi deg best mulig behandling. Behandlingen kan bestå av å behandle selve halebeinet, ryggen eller bekkenet, og muskulaturen i området rundt.

I de aller verste tilfellene kan man opereres, da går man inn å fjerner selv halebeinet.

Tekst: Elisabeth Aas-Jakobsen, Kiropraktor, DC, MSc avd. Skøyen

Har du spørsmålet om halebenet ditt så undersøker vi deg gjerne! Har du vondt i halebeinet anbefaler vi deg å kontakte en av kiropraktorene eller osteopatene hos oss for en undersøkelse.

Primærreflekser

Vi har mange typer reflekser. Reflekser er automatiske bevegelser som følge av spesifikk aktivering av nervesystemet, som for eksempel at kneet strekkes når vi slår på senen til lårmuskelen.

Et nyfødt barn har såkalte spedbarns- eller primærreflekser. Deres funksjon er å skape disse automatiske bevegelsene før barnet har god nok kontroll til å gjøre det selv, og er dermed en viktig overlevelsesmekanisme. Over tid skal hjernen utvikle kontroll over spedbarnsrefleksene slik at vi kan utvikle gode holdningsreflekser. Om spedbarnsrefleksene vedvarer kan det påvirke utviklingen av holdningsreflekser, som kan påvirke utvikling av god frivillig muskelkontroll, som igjen kan påvirke kognitive funksjoner som lesing, læring, adferd mm.

Refleksene kan fortelle oss om hvilke områder av nervesystemet som er mest aktive, og om modningen av nervesystemet skjer som det skal.

Noen symptomer som kan indikere vedvarende spedbarnsreflekser kan være:

• dårlig holdning, f.eks synker sammen når han/hun sitter ved et bord eller går på tærne

• barnet er klumsete

• vanskeligheter med å rulle rundt, klarer kanskje bare til en side

• dårlig balanse og koordinasjon

• kan virke stiv og anspent i bevegelsesmønsteret

• tendens til å bli bilsyk

• fikling eller må ta på ting

• sengevæting

• dårlig konsentrasjon

• dårlig korttids minne

• hofte rotasjon til en side når han/hun går

• oversensitivitet

• plutselige sinne utbrudd

• vanskeligheter med finmotorikk som f.eks håndskrift eller spising

• talevansker

• oversensitiv til stimulering av håndflater

• bevegelser av munnen når barnet prøver å skrive eller tegne

• hopper over krabbestadiet, eller er rompeaker

• Vanskeligheter med å endre synsfokus fra tavle til pult

Utviklingen bør gå steg for steg for best utvikling.

Om du opplever avvik eller er usikker-ta kontakt for en sjekk.

Tekst: Catherine Anker-Sletholt

Gravid og vondt i bekkenet - har jeg bekkenløsning eller bekkenlåsning?

«Jeg er 24 uker gravid med mitt første barn, og de siste fire ukene jeg hatt vondt i bekkenet når jeg går og snur meg i sengen. Av og til kjenner jeg det foran i lyskene, men jeg kjenner det mest midt bak. Selv om jeg ikke har like vondt hver dag, føler jeg at det er ’noe’ der hele tiden, og jeg er redd for at det bare skal bli verre og verre. Har jeg bekkenløsning eller bekkenlåsning?»

Dette er kanskje den mest klassiske problemstilling hos de gravide som oppsøker oss.

Bekken eller rygg?

Det er viktig å vite hvorfor smertene kommer fra bekkenet eller ryggen, fordi de to tilstandene har forskjellige prognoser eller utvikling, og derfor trenger ulik oppfølging. Selv om man er gravdi og har vondt i bekkenet, så er vi alle individer som har ulik muskelmasse, ulik form og sin unike historie som er med på totalbildet når man skal lage en plan for oppfølging. Derfor er de generelle rådene som blir gitt eller som man finner på nettet eller i bøker, ikke alltid de mest heldige for deg.

En del bekkensmerter i graviditeten er helt uproblematiske og går over av seg selv, men noen kan oppleve å få svært alvorlige smerter. Mellom 5-10% opplever kroniske bekkenplager etter fødselen.

Undersøkelse

For å kunne vite hvor smertene kommer fra må man undersøke funksjonen, eller bevegelsen i selve bekkenleddene og ryggen. I tillegg brukes det ulike tester for å finne årsaken til smertene. Kvinner som både har bekken- og ryggsmerter har større sjanser for vedvarende smerter etter fødselen.

Uten en undersøkelse er det vanskelig å stille en riktig diagnose, fordi det vi tradisjonelt kaller bekkenløsning, bekkenlåsning eller vondt i ryggen, ofte har tilnærmet like symptomer.

Mange får en bekkenløsningsdiagnose kun fordi de er gravide og har vondt i ryggen.

En av mine pasienter kom inn fordi hun hadde fått diagnosen bekkenløsning og hadde fått beskjed om å bevege seg minst mulig. Da hun skulle vise meg hvor hun hadde vondt, pekte hun på et punkt midt mellom skulderbladene. Hun ble veldig glad da hun fikk høre at hun ikke hadde bekkenløsning, og at hun kunne fortsette å bevege seg så mye hun ønsket.

Dersom du ikke har fått en grundig undersøkelse, bør du ikke være tilfreds med diagnosen «bekkenløsning» og tilhørende råd.

Klassiske symptomer på bekkenløsning eller bekkenlåsning:

• Vondt i bekkenet

• Vondt når man går, eller har gått en stund

• «Følelsen av at noe sitter fast»

• Vondt å snu seg i sengen

• Vondt på den ene siden av bekkenet

• Vondt på begge sider av bekkenet

• Vondt foran i symfysen/skambenet

• Vondt i lyskene

• Vondt i lår, ben eller legger

• Vondt i halebenet

• Følelsen av å plutselig miste kontakt med benet, eller at benet svikter

Råd:

Det er lurt å få bekkenet og ikke minst bekkenfunksjonen undersøkt en fagperson. De fleste blir trygge og glade når de for vite hvorfor de har vondt, hva de kan gjøre selv og eventuelt hva slags behandling som kan hjelpe.

Vi behandler kvinner med vondt i bekkenet hver eneste dag med en tverrfaglig tilnærming. Fortell oss om dine plager, så vil vi komme med en anbefaling på hvilken behandler du burde booke time hos og hva et mulig behandlingsløp vil være. Bli oppringt her.

Tekst: Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Oslo

Denne artikkelen er også publisert på www.mammanett.no

I begynnelsen er kroppen

"Når jeg får kiropraktorbehandling så føler jeg at kroppen er tilbake på plass. Jeg er egentlig danser, selvom alt hos meg nå kun handler om å være mamma for to små barn. Kroppen betyr så mye for meg. Behandlingen jeg får her får meg til å tenke på et dikt som jeg er så glad i. Jeg skal sende det til deg." sa en pasient til meg. På kvelden fikk jeg dette vakre diktet med hilsenen: " Tusen takk for at Bekken og Barn finnes. Hilsen Ida "

Her er det vi som skal si tusen takk! Det er en utrolig heldige vi er som får lov til å hjelpe andre mennesker, og at vi har en jobb som vi er så glad i.

I begynnelsen er kroppen.

Mer og mer blir ordet.

Ordet kan bli veien til Mer, løfte kroppen inn til seg og gi den lys.

Men det kan også være veien til Mindre. Mindre helhet, mindre nærhet.

Noen gir opp kroppen og satser alt på ordene.

Intet puster lenger.

Noen gir opp ordene og satser alt på de andres ord.

Sier ikke seg selv.

Noen må puste seg selv nær en annen, før det fulle ordet kan frigjøres.

De må gå tilbake til tiden før ordet for å gjenfinne ordet.

Helheten må hentes langt inne.

Wera Sæther 1974