Barn Astrid Kolstad Barn Astrid Kolstad

Tågange hos barn

Går barnet ditt mye på tærne? Når små barn lærer å gå er det helt normalt at de går en del på tærne. Tågange kan normalt vare opp til 3 års alderen, men dersom barnet går på tå utover fylte 3 år kalles tilstanden “ideopatisk eller habituell tågange”. I denne bloggen får du informasjon om hva jeg som fysioterapeut vil undersøke og kjenne etter dersom jeg får inn ett barn som går på tå. Du vil også finne tips til øvelser du kan gjøre dersom du har ett barn som er “tågjenger”.

Går barnet ditt mye på tærne? Når små barn lærer å gå er det helt normalt at de går en del på tærne. Tågange kan normalt vare opp til 3 års alderen, men dersom barnet går på tå utover fylte 3 år kalles tilstanden “ideopatisk eller habituell tågange”.

I denne bloggen får du informasjon om hva jeg som fysioterapeut vil undersøke og kjenne etter dersom jeg får inn ett barn som går på tå. Du vil også finne tips til øvelser du kan gjøre dersom du har ett barn som er “tågjenger”.

I de fleste tilfeller vil barnet vokse av seg tågåingen i løpet av 4-5 årsalderen. Om barnet fortsetter å gå på tærne etter 4-5 årsalderen, er det lurt med en undersøkelse hos fastlegen.

Undersøkelse av barnet som går på tå

Når jeg som fysioterapeut skal undersøke ett barn som går på tå er det først og fremst viktig å vurdere hvordan barnet beveger seg. Jeg vil blant annet se på hvordan barnet hopper, løper, går og sitter på huk. I tillegg vil jeg kjenne på hvordan barnets ankel beveger seg og om muskulaturen i leggen er stram. Bak i leggen har vi en stor muskel med en ganske tykk sene. Denne senen kalles "Akillessenen." Dersom akillessenen er stram kan det bli litt vanskelig for barnet å bevege foten optimalt. Dette skal vi gå nærmere inn på under.

Akillesssenen er stram

En stram og kort akillessene kan gjøre at barnet har problemer med bevege ankelen oppover mot ansiktet. I tillegg kan det være vanskelig for meg som fysioterapeut å bevege barnets fot oppover. Dersom dette er tilfelle, og andre årsaker til kort og stram akillessene er utelukket, kan det være nødvendig å sette i gang noen tiltak for å gjøre akillessenen lengre og mer bevegelig. Tøyning av musklene bak i leggen kan i enkelte tilfeller være nødvendig, men dette er helt avhengig av hvor stram muskelen og senen er, og barnets alder. I enkelte tilfeller kan det bli aktuelt for barnet å bruke en gips eller ortose på utsiden av foten. Gipsen eller ortosen vil kunne tøye det som er stramt i barnets legg over tid. I mer uttalte tilfeller kan operasjon være et alternativ. Dette skal naturligvis vurderes i samråd med lege.

Akillessenen er ikke stram

Dersom akillessenen ikke er for stram eller kort, og barnet beveger ankelen tilstrekkelig i alle retninger, vil tågangen ansees som uten grunn eller som en uvane. I slike tilfeller klarer barnet uten problemer sette hele foten ned i gulvet, både spontant og ved instruksjon. Jeg vil heller ikke ha noe problemer med å bevege barnets ankel oppover. Selv om ankelen beveger seg normal når jeg undersøker, er det viktig å starte med aktiviteter og lek, for å redusere risikoen for at barnet får en stram og kort akillessene.

Eksempler på fine leker når barnet ditt går mye på tærne:

  • Baklengs-sisten

  • Sisten på hælene

  • Gå i oppoverbakke

  • Kjøre lekebil med hele foten nedi gulvet

  • Stå på ett ben

  • Gå opp en sklie

Lek og aktiviteter vil alltid bli valgt og vurdert utfra barnets situasjon og alder, og settes i gang dersom andre grunnet til tågange er utelukket.

Går barnet ditt mye på tærne, er det lurt å oppsøke en fysioterapeut for å vurdere om dette er uvane eller om det er behov for andre tiltak. Det kan også være nyttig å samarbeide med en kiropraktor eller osteopat, for å se om årsaken til tågangen ligger ett annet sted i kroppen, for eksempel i ryggsøylen.

Skrevet av Astrid Kolstad, fysioterapeut på Bekken og Barn avd. Storo

Bestill time

Les mer
Barn, Trening Elisabeth Aas-Jakobsen Barn, Trening Elisabeth Aas-Jakobsen

Etter et benbrudd og krykkebruk

Gutten på 9 år tok tak i krykkene sine. Etter 10 uker med krykker hadde han blitt ganske proff på å manøvrere seg raskt rundt på de. Han krykket seg gjennom sykehuskorridoren sammen med pappaen sin. Skuffelsen var rimelig stor da han forsto at han ikke var i nærheten av å kunne tråkke ned på benet selvom gipsen var borte. Ankelen var hoven og han klarte såvidt å bevege den. Kneet var så stivt at det å forsiktig prøve å bøye det virket som en umulig oppgave. Leggen og låret var tynne og bleke etter gipsen som hadde dekket hele benet fra tærne helt opp til holften.

”Sånn, der var gipsen av. Her er krykkene dine. Ha det bra og lykke til”

Gutten på 9 år tok tak i krykkene sine. Etter 10 uker med krykker hadde han blitt ganske proff på å manøvrere seg raskt rundt på de. Han krykket seg gjennom sykehuskorridoren sammen med pappaen sin. Skuffelsen var rimelig stor da han forsto at han ikke var i nærheten av å kunne tråkke ned på benet selvom gipsen var borte. Ankelen var hoven og han klarte såvidt å bevege den. Kneet var så stivt at det å forsiktig prøve å bøye det virket som en umulig oppgave. Leggen og låret var tynne og bleke etter gipsen som hadde dekket hele benet fra tærne helt opp til holften.

Det tok nesten tre uker før han kunne gå uten krykker. Det vil si uten først å ta noen “vanlige” skritt for så å gå tilbake til å bruke den effektive hinketeknikken som var godt utviklet etter ukene med gips.

Det tok et halvt år før han klarte å løpe uten å halte. Styrken i venstre benet ble aldri helt lik det høyre.

Han var fotball lagets beste keeper før han brakk benet i en kamp. Nå hadde en annen tatt plassen hans.

Denne lille gutten var min egen, og det er flere år siden det skjedde nå. Han brakk leggbenet, men det var ankelen som ble det store problemet etter at den ble stivet av i mange uker. Han fikk ingen råd da gipsen ble tatt av. Ingen øvelser. Ingen henvisning til opptrening. Når jeg snakker med mine pasienter som har barn som har brukket en arm eller et ben, sier de det samme. Det er ikke automatikk i å en få henvisning til opptrening etter å ha brukket noe.

Heldigvis for min gutt så fikk han behandling og øvelser for å trene opp muskulatur og balanse. I tillegg tok det flere timer hos fysioterapeuten vår å lære ham å gå vanlig igjen. I tillegg jobbet vi med leddbevegelsen og låsningene i ankelen, bekkenet og i ryggen hans. Allikevel tok det nesten et halvt år før han løp tilnærmet normalt igjen. Jeg tenker med gru på hvordan det hadde gått dersom han bare skulle ”bli bra” av seg selv.

Har du et barn som har brukket benet, eller armen, spør om en henvisning til en fysioterapeut! Og få leddfunksjonen sjekket hos en kiropraktor.

Forebygging handler om å ha muligheten til å bruke kroppen hensiktsmessig tidlig i livet. Barn fikser utrolig mye selv, men ikke alt, noen gang trenger de hjelp for å komme seg videre og ut av feilmønstre.

Hva skjer når man går på krykker, eller går med gips på et ben eller en arm?

  • Først og fremst får man en ujevn, lite eller asymmetrisk bruk av muskulaturen.

  • Bekkenet blir feilbelastet når man går.

  • Nakken, skuldre, albuer og håndledd blir overbelastet på grunn av krykkebruk. Det er uvant og tungt, selv om de fleste barn blir noen “resere” på å komme seg raskt av gårde på krykker innen kort tid.

  • Kroppen lager nye bevegelsesmønstre. Mange av de nye mønstrene er uhensiktsmessige og barnet kan risikere å dra mønstrene med seg videre i livet.

  • Der er vanlig å få låsninger i ankel, bekken, rygg og nakke etter å ha gått på krykker.

  • Å gå med armen i gips eller i fatle kan gi overbelastning på skuldre og nakke. Det er vanlig å ”holde armene oppe” ved selv å stive av skuldrene for at bevegelsen i armen skal bli minst mulig når man går, fordi det ofte kan gjøre vondt. Et stivt gangmønster over noen uker kan fort bli til læring i hjernen, og ubevisst drar man det med seg videre.

  • Det ikke kroppen fikser og reparer selv, lærer den å leve med og gjør det beste ut av det den har. Vi har en fantastisk evne til å kompenser. Desto friskere vi er generelt, jo bedre har vi til dette.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, MSc, Spes. i barne og ungdomskiropraktikk avd. Skøyen.

Les mer
Barn Bekken og Barn Barn Bekken og Barn

Vondt i kneet er ikke alltid voksesmerter

Vondt i knærne er vanlig, og knærne er kompliserte ledd. Mange pasienter, uavhengig av om de er profesjonelle idrettsutøvere eller ikke, plages av smerter i knærne uten å forstå hvorfor. Behandling og øvelser hjelper, men veldig mange kneskader kan forebygges ved å korrigere og årsakene som ligger til grunn FØR de gir symptomer som smerte! Det finnes mange ulike knediagnoser, denne artikler handler om Jumpers knee.

Jumpers knee er noe som både barn, ungdom og voksne kan få.

Vondt i knærne er vanlig, og knærne er kompliserte ledd. Mange pasienter, uavhengig av om de er profesjonelle idrettsutøvere eller ikke, plages av smerter i knærne uten å forstå hvorfor. Behandling og øvelser hjelper, men veldig mange kneskader kan forebygges ved å korrigere og årsakene som ligger til grunn FØR de gir symptomer som smerte! Det finnes mange ulike knediagnoser, denne artikler handler om Jumpers knee.

Patellar tendinopati

Jumper’s knee, også kjent som patellar tendinopati beskriver en betennelse som oppstår som følge av overbelastning i senefestene til den store lårmuskelen på undersiden av kneskålen. Denne senen går over kneskålen (patella) og fester på leggbenet (tibia), og gjør at vi kan rette ut kneleddet og dermed også benet.

Årsaker

Mye av svaret ligger i selve navnet. Du gjettet riktig, jumping! Altså hopping ;-) Årsaken er først og fremst idretter med mye hopping, men av og til oppstår det også hos pasienter som ikke driver med denne typen idrett. Grunnen til dette er at årsaken til betennelse kommer av en overbelastning i senefestet til den store lårmuskelen. Overtrening, trening på hardt underlag, spensttrening, korte og stramme lårmuskler på fremsiden og baksiden av kneet er noen av risikofaktorene.

Symptomer

Smerter på undersiden av kneskålen. Hos noen gjør det vondt å ta på området. Hevelse er sjeldent. Tidlige tegn kan være smerter etter trening, som etterhvert kan utvikle seg til smerter under trening og tilslutt ende med at det blir vanskelig å gjennomføre trening på grunn av smertene.

Diagnose

Din kiropraktor, fysioterapeut eller osteopat vil undersøke deg etter at du har fortalt om dine smerter og hvordan de oppstod. I undersøkelsen vil hun se på knær, hofter, ankler, bekken og korsrygg. Alt henger sammen. Din terapeut vil kartlegge dine bevegelsesutslag, muskulære ubalanser og kompensasjoner.

Behandling:

  • Hvile

  • Ta deg en pause! Muskelsener trenger hvile for å bli bra igjen.

  • Is

  • Legg på en ispakning eller en pose med frosne grønnsaker der du har vondt. Husk at du ikke skal legge isposen direkte på huden. Legg en klut eller et håndkle mellom. La isposen ligge på i 15 minutter 3-5 ganger om dagen, spesielt de dagene du har vært i mye aktivitet.

  • Behandling

  • Kiropraktisk behandling av låste nærliggende ledd og områder med dårlig bevegelse for å avspenne området og bedre funksjonen.

  • Behandling av muskler og bindevev hos fysioterapeut eller osteopat.

  • Noen av våre terapeuter setter nåler og noen av våre fysioterapeuter bruker kinesiotape. Mulighetene er mange!

  • Tøying

  • Tøyning av muskulatur rundt hofte- og kneledd. For eksempel hoftebøyere, hamstrings, setemuskulatur og quadriceps.

  • Styrketrening

  • Øvelser der du har begge bena i bakken og eksentrisk styrketrening. Det vil si trening der muskelen forlenges samtidig som den utvikler kraft.

Det er mange komponenter som utfyller hverandre ved rehabilitering av slike skader. Når det gjelder jumpers knee vil også ankelmobilitet, balanse og kjernemuskulatur spille en rolle i rehabiliteringen. På Bekken og Barn jobber vi tverrfaglig. Du vil bli undersøkt av en kompetent terapeut og sammen med deg vil vi legge en plan for at du skal bli bra igjen.

Skrevet av: Av Lauren Herrick

Ønsker du mer informasjon og behandling for å forebygge skader. Book en time hos oss i dag!

Bestill time

Les mer

Siste blogginnlegg