Bekkenbunnen og overgangsalder

Hva er førovergangsalderen?

Else er midt i 40-årene. Hun har alltid vært aktiv og energisk, men de siste månedene har hun merket noen endringer. Hetetokter kommer som lyn fra klar himmel, og søvnen er ikke lenger like dyp som før. Hun føler seg ofte irritert og trist uten å forstå hvorfor.

En dag, mens hun leker med barna på trampolinen, skjer det. Plutselig kjenner hun en liten lekkasje. Hun blir klissvåt, og det er flaut. Else har aldri tenkt på at hun må trene bekkenbunnsmuskulaturen. Hvorfor må hun begynne med det nå? Hun har hørt om bekkenbunnen, men det virker så fjernt og abstrakt.

Førovergangsalder og symptomer på overgangsalder:

Førovergangsalderen er den perioden som kommer før overgangsalderen, og den kan vare i flere år. Overgangsalderen er når menstruasjonen faktisk stopper, og kroppen går gjennom store hormonelle endringer. Gjennomsnittsalderen på overgangsalderen er ca 53 år. Så hva har bekkenbunnen med overgangsalderen å gjøre? 

Når vi blir eldre, produserer kroppen mindre av et hormon som heter østrogen. Dette hormonet spiller en viktig rolle i kvinners helse.

Når østrogennivået synker, kan det føre til forskjellige symptomer:

• Hetetokter/nattesvette: Plutselige varmefølelser som kan påvirke søvnen og hvordan vi føler oss i hverdagen.

• Søvnproblemer: Hormonelle endringer kan også påvirke søvnen vår.

• Humørsvingninger: Noen ganger kan vi føle oss irriterte eller triste på grunn av hormonene.

• Tørrhet i skjeden: Dette kan føre til ubehag i underlivet.

• Ufrivillig lekkasje ofte utløst ved aktivitet.

Bekkenbunnsmuskulaturen spiller en viktig rolle i alt dette. Bekkenbunnen er en gruppe muskler som støtter organene våre nederst i bekkenet. Når østrogennivået synker, kan bekkenbunnen bli svakere. Dette kan føre til ufrivillig lekkasje som Else opplevde. Derfor er det viktig å trene disse musklene for å holde dem sterke og funksjonelle. 

Hva kan du gjøre for å forebygge og bedre disse plagene?

Det er viktig å komme i gang med bekkenbunnstrening og gjerne få sjekket om du gjør det riktig hos en av våre fysioterapeuter som bruker manometri, et måleapparat som måler styrke, utholdenhet og funksjon av bekkenbunnen. 

Skrevet av Kristin Hønningstad, fysioterapeut avd. Skøyen

Har barnet ditt vondt i kneet?

Mange barn og unge opplever smerter i knærne i løpet av oppveksten. To vanlige årsaker til dette er Schlatters og Sinding-Larsens syndrom.

Disse tilstandene rammer vanligvis barn og unge i alderen 10-15 år, og er som regel forårsaket av overbelastning av vekstplatene i kneet. På enden av rørknokler, slik som leggbenet og lårbenet, har vi såkalte vekstplater. Vekstplatene består av brusk, og til denne brusken sitter det festet sener. Når kroppen vokser, kan disse senene dra og irritere brusken. Hvis det utsettes for overbelastning, kan det bli et smertefullt område.

Hvem får Schlatters og Sinding-Larsens syndrom?

Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er vanlig hos idrettsutøvere i spenst- og sprintidretter, for eksempel friidrett, fotball, volleyball og basketball. Det forekommer også hos turnere og dansere. De oppstår gjerne som et resultat av gjentatt hopping og landing eller ved gjentatte lange spark og skudd hos feks. fotballspillere. Mange raske retningsendringer og brå nedbremsinger etter sprint er også ansett som medvirkende faktorer.

Hvordan vet du om barnet ditt har Schlatters eller Sinding-Larsens syndrom?

Hovedsymptomet på Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er smerter i kneet. Smertene er ofte lokalisert til vekstplatene på toppen av leggbenet (Schlatters syndrom) eller på underkanten av kneskålen (Sinding-Larsens syndrom). Smertene kan forverres ved aktivitet, spesielt ved hopping, landing og løping. Det kan også forekomme hevelse under kneskålen ved Sinding-Larsens syndrom.

Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av symptomer og en fysisk undersøkelse gjort av lege eller fysioterapeut. Tilstandene kan ofte forveksles med patellofemoralt smertesyndrom (PFS), som har enkelte likhetstrekk, og som er vanligere blant jenter enn gutter.

Hva er vanlig behandling?

Behandlingen av Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er konservativ. Det vil si at det ikke er nødvendig med operasjon. I en studie fra 2020 ved Ålborg Universitetssykehus fant de at 80% ble bedre etter en 12-ukers intervensjon som besto av en aktivitetsstige designet for å håndtere patellar senebelastning og smerte, styrkeøvelser for kneet og gradvis opptrapping av aktivitet.

Hvordan kan du redusere belastningen på knærne hos barn?

Den viktigste delen av behandlingen er å redusere belastningen på kneet. Dette kan gjøres ved å:

• Ta en pause fra idretten eller redusere treningsmengden

• Unngå aktiviteter som forverrer smertene

• Bruk støttebandasje eller skinne

Smertelindring: 

• Bruke is, gjerne en isklump som du stryker rundt de vonde områdene

• Løse opp i anspent muskulatur rundt kneet ved bruk av massasjerulle eller massasjeteknikker hos fysioterapeut

• Statisk hold for lårmuskulatur (se bilde) 

• Opptrening av svekket støttemuskulatur rundt kneet (se øvelser)

Her er tre øvelser for å styrke muskulatur rundt kneet: 

• Knestrekk med pølle eller sammenrullet håndkle under kneet

• Statisk hold for lårmuskulatur

• Knebøy med rygg mot vegg

Når smertene er under kontroll, kan man begynne med en gradvis opptrapping av aktiviteten. Det er viktig å lytte til kroppen og ta pauser når det trengs. Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er selvhelbredende tilstander. De fleste barn og unge blir symptomfrie innen et par år.

Knestrekk med pølle:

Øvelse for å få tak i indre del av knestrekkeren. Rull opp et håndkle under kneet. Stram lårmuskulaturen og press ned i håndkle så hardt du klarer i 5 x 5 sekunder. Hælen kan gå av underlaget hvis du ikke får for vondt.

Knestrekk med pølle

Statisk hold for lårmuskulatur:

Sitt på en stol og kryss det «gode» benet over det andre ved ankelen. Press foten fremover, samtidig som du presser den lett ned mot underlaget. Bruk gjerne sko som ikke gir etter for gulvet. Hold presset i 30 sekunder. Ta en liten pause og gjenta 3 ganger.

Øvelse for statisk hold av lårmuskulatur

Knebøy – rygg mot vegg:

Hold ryggen inntil veggen og senk deg opp og ned. Du kan legge på manualer hvis du ønsker mer motstand. 3 x 10 repetisjoner. Tilpass smertene.

Hva kan fysioterapeuten hjelpe deg med?

Ved kneskader er det vanlig å ha svakere muskulatur rundt de andre leddene som støtter kneet, som i hofte og ankel. Her kan fysioterapeuten avdekke nedsatt styrke andre steder og tilpasse riktig øvelser og opptrening. Husk at vi er her for deg hvis du trenger hjelp!

Skrevet av Kristin Hønningstad, fysioterapeut ved avdeling Skøyen