Massasje av bekkenbunnen kan forebygge fødselsrift og klipp

Les og lær hvordan du som gravid kan tøye og massere bekkenbunnen for å være med å forebygge fødselsrifter og klipp under fødsel.

Hvorfor massere bekkenbunnen før fødsel

Bekkenbunnen strekkes opp mot 300% ved en vaginal fødsel. Ingen annen muskel tåler samme strekk. Bekkenbunnen vår er derfor svært elastisk og skapt for å føde. Når bekkenbunnen blir strukket under fødsel kan det oppstå fødselsrifter. De fleste får bare en liten rift i huden, mens andre dessverre får en større fødselsrift som kan føre til skader på endetarmens lukkemuskel. Årsaker til dette kan du lese mer om her.

Teorien bak det å tøye og massere bekkenbunnen før fødsel er at vi ønsker å forberede bekkenbunnen på strekken som den utsettes for under fødsel. Massasje gjør vev mer elastisk som vil være en fordel under fødsel. Massasje er derfor et forebyggende tiltak for å unngå fødselsrifter og klipp under fødsel.

Et annet godt tiltak er bekkenbunnstrening. En sterk bekkenbunn er også mer elastisk hjelper ved vaginal fødsel. Les hvordan du kan utføre bekkenbunnstrening her 

Hva er perineum?

Perineum er området mellom skjedeåpningen og endetarmen. Det består både av hud og bekkenbunnsmuskulatur. Denne muskulaturen støtter både blære, tarm, livmor og skjedevegger.

De fleste rifter går fra skjedeåpningen og mot endetarmen i ulik grad, altså perineum. Hvis du blir klippet under fødselen utføres det fra nedre halvdel av skjedeåpningen på venstre side og ut mot venstre side av perineum.  Både klipp og rift skjer som oftest i perineums området og derfor er det lurt å massere og strekke her, fordi perineum er ekstra utsatt under fødsel.

Hvordan gjennomføre perineumsmassasje

Forberedelser:

• Vask hendene og klipp neglene korte.

• Kjøp eller finn fram olje eller glidemiddel med E-vitamin / B5- vitamin. Disse vitaminene er med på å gjøre vev og arr mer elastisk.

• Mandelolje eller hvetekimolje fra apoteket er gode, naturlige og skånsomme oljer som er fine til perineums massasje. De er også gode i bruk som glidemiddel.

• Olivenolje er et også et alternativ hvis du ønsker å bruke noe du har fra før.

• Vær på et sted du klarer å slappe av. Noen liker bruk av varmeflaske eller ta en varm dusj først for å slappe av.

• Utgangsstillinger:

• På huk

• Tilbakelent i sengen bygd opp med puter, med knærne bøyd og føttende inntil veggen.

• Stående med en fot hevet opp på badekarkanten, toalett eller stol.

Perineumsmassasje:

1. Start med å ta E-vitamin olje på hendene og litt rundt perineum og skjedeåpningen.

2. Begynn med å plasser tommelfingrene nederst i nedre halvdel av skjedeåpningen som vist på første bilde. Press ned mot analåpningen og litt ut mot skjedeveggene. Hold denne posisjonen i et minutt. Etter hvert vil du begynne å kjenne at vevet strekkes og tøyes.

3. Start med å forsiktig massere nedre halvdel av vagina. Press forsiktig nedover også masser ut til begge sider. Bruk denne u-formede bevegelsen i ca. 2-3 minutter.

Gjøres daglig eller når det passer for deg fra uke 34/35 i svangerskapet og uttover. Det vil nok ta et par uker før du kjenner at vevet er mer elastisk. 

Ubehag

Husk at perinuemsmassasje skal være behagelig og stopp derfor his du opplever ubehag eller smerte. Vil du lese mer om smerter i underlivet, klikk her.

Det kan også være fint å massere perineum etter svangerskapet også. Vent til det har gått 6-uker slik at sår og vev har fått tilhelet seg fra fødselen. Ikke alle er klare for berøring seks uker etter svangerskapet, men det er trygt etter uke 6 for dem som føler seg klare. 

Har du bekkenbunnssmerter eller underlivssmerter som vaginisme eller vestibulitt kan dette også være en fin øvelse. Men husk at det ikke skal være ubehagelig.

Ta kontakt hvis du ønsker, råd, veiledning eller undersøkelse. Våre fysioterapeuter og osteopater er spesialiserte på dette.

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo

Plager etter klipp eller fødselsrift?

Under fødselen blir bekkenbunnen strukket og det kan oppstå fødselsrifter. De fleste får bare en liten rift i huden, mens andre dessverre får en større fødselsrift som kan føre til skader på endetarmens lukkemuskel. I noen tilfeller er det også nødvendig ved et klipp under fødselen.

Du som gravid kan selv gjøre grep for å forebygge for rifter ved fødsel, i tillegg til at sykehuset også har gode teknikker og grep de gjør for å unngå rifter. Dessverre sliter flere med plager i etterkant av rifter og klipp. Det er både egne tiltak du kan prøve i tillegg til at vi kan hjelpe deg her på klinikken.

Først litt anatomi

Kvinnens bekkenbunnen har to åpninger. En åpning for både urinrør og skjedeinngangen. Illustrert på bildet er dette den øverste åpningen. Den nederste åpningen er analåpningen. Rundt analåpningen har vi to lukkemuskler, en ytre lukkemuskel og en indre lukkemuskel. Begge lukkemusklene har som oppgave å være lukket for å holde igjen avføring når vi ikke ønsker å gå på do, og slappe av ved toalettbesøk når vi ønsker å tømme oss. Huden og musklene som ligger mellom disse to åpningene kaller vi mellomkjøttet eller perineum som vi sier på fagspråket. Hvis det skulle oppstå en stor fødselsrift er det ofte da fra skjedeåpningen og nedover perineum og mot analåpningen.

Årsaker til fødselsrifter og klipp:

Bekkenbunnen strekkes opp til 300% ved en vaginal fødsel. Ingen annen muskel i kroppen tåler samme strekk. Den er derfor svært elastisk og er skapt for å føde. Likevel er det vanlig ved fødsel å revne litt fordi hud og muskler strekkes såpass mye. I noen tilfeller er det større sjanse for å få en stor fødselsrift. Risikofaktorer er førstegangsfødende, stort foster, bruk av vakuum eller tang, lang trykketid og klipp mot endetarm (klipp mot endetarmen gjøres derfor ikke lengre). Setefødsel er ikke en risiko for større fødselsrift, for det legges ofte et kontrollert klipp med god bedøvelse for å unngå rifter. Et klipp utføres kun hvis det er nødvendig at baby kommer raskt ut, hvis det er noe med mor eller hvis det er en setefødsel.

Riftsgrader

Vi graderer fødselsriftene i fire ulike rader. Grad 1 er kun en overfladisk rift i huden eller i skjedens slimhinne. Mange av disse sårene gror som regel av seg selv eller trenger kun noen få sting. Ved en grad 2, er det ikke bare rift i huden, men også i muskulaturen i perineum. Et klipp regnes også som en grad 2. En rift grad 3 eller 4 blir sett på som en stor fødselsrift fordi det også inkluderer rift i lukkemuskel ved analåpningen i ulik grad. Hvor en grad 4 i tillegg er skade også på slimhinnen i endetarmen. Heldigvis er det sjeldent at det oppstår en stor fødselsrift, rett og slett fordi sykehusene har gode rutiner for å unngå dette.

Konsekvenser

Grad av konsekvenser eller plager kommer an på hvor mye bekkenbunnen har fått kjørt seg under fødsel og hvilken riftsgrad du har. Dette er vanlig plager etter fødselsrift, klipp og generelt etter fødsel:

Arr, sår og smerter: Uansett riftgrad eller klipp, kan det etterlate et arr fra der såret har vært. For de aller fleste gror dette fint og er ikke så synlig. Når et sår har grodd igjen er arrvevet som kommer en del stivere enn vevet som har vært der tidligere. Flere kan i etterkant oppleve at arrvevet er stivt og vondt til å begynne med. For mange går dette over noen uker etter fødsel, mens for andre så vedvarer det kanskje i flere måneder etterpå. Noen opplever også ubehag ved arrvevet under samleie.

Mindre følsomhet: Noen kan oppleve mindre følsomhet rundt arret i etterkant, rett og slett fordi ved rifter eller klipp blir også nervene litt skadet. Det er noe som ofte fint går seg til etter hvert.

Lite kontakt med bekkenbunnen: Det er nokså vanlig generelt etter fødsel med også spesielt etter større rifter. Selv om det kan virke håpløst finnes det hjelpemidler, apparater og god behandling for dette.

Lekkasje og fremfall: Som en konsekvens av strukket muskulatur og eventuelt rifter er det vanlig å oppleve lekkasje av urin, promp eller avføring etter fødsel. Sjansen er større for lekkasje av promp og avføring ved store fødselsrifter. Prosentandelen i Norge er nede i 0,9% når det kommer til analinkontinens. Fremfall er det flere som opplever etter fødsel hvor plager som tyngdefølelse, stengt avføring eller at det kommer noen drypp urin når du reiser deg opp fra toalettet etter toalettbesøk.

Her på klinikken har vi mulighet til å hjelpe deg med dine plager i etterkant, uansett hva det skulle være. Ta kontakt hvis du ønsker eller trenger hjelp og veiledning.

Tiltak på sykehuset for å forhindre rift:

Norge er et av landene i verden med lavest grad av store fødselsrifter. Etter sykehusene og jordmødrene begynte med gode støttegrep av både perineum og hodet av baby ved utdrivningsfasen har andelen fødselsrifter gått betydelig ned.  Kun 1,6% av alle vaginale fødsler endre med stor fødselsrift. I tillegg ber ofte jordmor den fødende om å ikke presse når babyens hodet skal ut gjennom skjedeåpningen, for å sakte tøye bekkenbunnen og vev for å forhindre rifter. Mange får da beskjed om å puste veldig korte pust og ikke presse. Kommer hodet til babyen for fort kan det fort bli rifter.

Grepet som blir brukt ved vaginal fødsel for å forhindre rifter.

Tiltak du kan gjøre før fødsel

Visste du at bekkenbunnstrening gjør musklene våre mer elastiske? Dette er et godt tiltak for deg som er gravid og vil være med på å forebygge fødselsrifter. Her er link til hvorfor og hvordan du bør trene bekkenbunnen.

Massasje av perineum, altså huden og musklene mellom skjede- og analåpningen, kan være med på å forebygge fødselsrifter. Dette kan du eller partner gjøre fra uke 34. Rett og slett for å tøye vevet og forberede muskler og hud i bekkenbunnen på fødsel.

Tiltak etter fødsel og oppfølging

Det er mulig å få god oppfølging for plager i etterkant av rifter og klipp. Jeg anbefaler deg å gå til en fysioterapeut som er spesialisert innenfor dette og som jobber med kvinnehelse. Uansett plager i etterkant er det mulig å få hjelp. Både hjelp ved instruksjon av massasje av arrvev, ved underlivssmerter (eksempelvis: Svie, brennende smerter, vondt/ stivhet ved samleie eller sex), det å få kontakt med bekkenbunnen igjen og bekkenbunnstrening for å bli kvitt lekkasje plager.

Bekkenbunnstrening er et godt tiltak som har vist god effekt på plager som lekkasje og fremfall. Alle fysioterapeutene på klinikken er spesialiserte på å hjelpe deg med dette. Ønsker du å prøve hjemme først? Her er link til hvorfor bekkenbunnstrening er bra  og hvordan du bør trene.

Kirurgi

Jeg får ofte spørsmål om kirurgi når det kommer til plager i bekkenbunnen i etterkant av fødsel og graviditet. Før vurdering til kirurgi må du gjennom et bekkenbunnstreningsprogram først. Nettopp fordi bekkenbunnstrening har god effekt på plager etter fødsel som lekkasje og fremfall/ prolaps. I tillegg må du gjennom eventuell røykeslutt og ammeslutt. Det må ha gått minst et år etter fødsel og to måneder etter ammeslutt før en operasjon. Det anbefales i de fleste tilfeller å ikke opereres før du har født barna du ønsker å ha.

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo

Hvordan trene bekkenbunnen?

"Hvordan trene bekkenbunnen?" Dette er et spørsmål mange lurer på når de skal starte med knipetrening. Det er nokså kjent at det å trene bekkenbunnen er viktig for å være sterk og bli kvitt eller forbygge plager, men veldig få vet egentlig hvordan. Det er nemlig ikke slik at alle knipe-program har like god effekt. Derfor har jeg laget en guide til deg som ønsker å komme i gang med knipetrening.

Hvis du også lurer på hvorfor det er viktig å trene bekkenbunnen din, klikk her  

Steg 1: knip riktig!

Kniper du bekkenbunnen din feil og presser ut istedenfor å løfte innover, kan dette ha motsatt virkning og du kan forverre plagene dine. Derfor er det viktig at du gjør det riktig:

1. Legg deg på ryggen og slapp godt av i kroppen, da er det lettest å kjenne etter.

2. Bøy knærne og ha føttende dine i bakken som på bildet under.

3. Trekk så bekkenbunnen inn rundt analåpningen, skjeden og urinrøret og kjenn at du får et løft av bekkenbunnsmusklene inn i kroppen din. Du kan se for deg at du har et blåbær i skjeden som skal løftes opp til femte etasje inn i kroppen.

Etter erfaring ser jeg ofte at flere kun kniper rundt analåpningen eller kun rundt urinrøret. Det er viktig å få med hele bekkenbunnen for å få best effekt av treningen. 

Steg 2: Få kontakt med bekkenbunnen din!

Det er flere tiltak du kan gjøre for å sjekke om du har kontakt. Du kan enten se etter med et speil. Da plasserer du speilet slik at du ser om det rundt analåpning, skjede og urinrør skjer et løft av bekkenbunnen mens du gjør et knip. Eller så kan du rett og slett prøve å kjenne etter uten et speil.

Et test du kan gjøre for å sjekke om du kniper riktig er å prøve å stoppe tissestrålen når du er på toalettet. Klarer du å stoppe tissestrålen aktiverer du riktig muskulatur og du kan være trygg på at du kniper riktig. Det er ikke anbefalt å trene bekkenbunnen mens du er på toalettet fordi det er viktig å la kroppen slappe av og ikke forstyrre refleksene dine. Men det kan brukes som et test for å sjekke hva du gjør. 

Steg 3: Antall og repetisjoner

Det er mye forskjellige anbefalinger på nettet og flere apper som forteller deg hvordan program som er best. Programmet som viser best effekt av forskning per dags dato er: 10 repetisjoner x 3 sett

En repetisjon utføres slik: Løft opp bekkenbunnen din maksimalt og hold så hardt du kan i 10 sekunder også pause i 10 sekunder.

Vanskelig å holde så lenge? Start med færre sekunder å bygg deg opp gradvis. Begynn for eksempel med å knipe i seks sekunder også kan du etter et par uker øke til åtte sekunder og etter hvert opp på ti sekunder. 

Steg 4: Progresjon

Det er vanskelig å legge på vekt ved trening av bekkenbunnen. Derfor kreves det mer mengdetrening enn annen muskulatur. Det anbefales derfor å gjennomføre knipeprogrammet hver dag for å oppnå bedring av plager eller økt styrke.

 Du kan endre vanskelighetsgraden på knipingen ved å endre utgangsstilling: 

• Ryggliggende: Lettest

• Sittende: Medium hardt

• Stående: Hardest

Steg 5: Når merker jeg bedring?

Daglig trening av bekkenbunnen anbefales å gjennomføres hver dag i 4-6 mnd for å oppnå økt styrke og eller å bli kvitt plagene dine.

Det er en nokså lang periode, så prøv å implementer dette som en vane i hverdagen din.

Spørsmål til dette?

Kontakt noen av fysioterapeutene på Bekken og barn. Vi er spesialister på nettopp dette.

Vi kan også måle styrken av bekkenbunnen din for å tilpasse et treningsporgram for ditt nivå, klikk her for å lese mer.

 Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo

Hvorfor trene bekkenbunnen?

Du har antagelig hørt at du bør trene bekkenbunnen din. De fleste får råd om å trene bekkenbunnen i forbindelse med svangerskap eller etter fødsel. Det kan være vanskelig å sette i gang med dette på eget intiativ. Hvis du vet mer om hvorfor du bør trene bekkenbunnen, så kan det være lettere å sette i gang.

Funksjonen til bekkenbunnen

Før vi dykker inn i hvorfor det er viktig å trene bekkenbunnen, er det lurt at du vet litt mer om funksjonen. Bekkenbunnen består av tre lag muskler og ligger inni bekkenet vårt. Den ligger som et gulv nederst i bekkenet og holder og støtter bekkenorganene urinrør, urinblære, skjede, livmor og endetarm. På toalettbesøk slapper bekkenbunnen av og gjør det mulig med avgang av urin, avføring og luft. Samtidig som den skal passe på at vi holder oss "tett" ellers.

Ved bevegelse og belastninger av kroppen aktiveres den ubevisst. Når bekkenbunnen aktiveres skaper dette er trykk i muskulaturen som gjør at vi ikke lekker. Ved ekstra stress eller belastning på bekkenbunnen er det likevel flere som opplever urinlekkasje ved for eksempel fysisk aktivitet som hopp, løp og brå bevegelser, og ved hosting og nysing. Dette kalles stressinkontinens

Ulike grunner til å trene bekkenbunnen:

1. Jo større buktrykk vi utsettes for, jo større krav stilles det til styrke av bekkenbunnen for å holde oss tett. Den vanligste årsaken til stress-inkontinens er hvis muskulaturen ikke er sterk nok. Ved økt trykk på blæren klarer ikke musklene å holde oss tett for eksempel når du hoster, nyser, ler eller trener. Fødsler, overvekt, kronisk hoste, østrogenmangel, urinveisinfeksjon, funksjonstap (hjerneslag), demens og andre tilstander med svekket mental status er vanlige årsaker til svekket bekkenbunnsmuskulatur.

2. Det er mye god forskning på at styrketrening av bekkenbunnen har effekt på bekkenbunnsdysfunksjon som lekkasje av urin, avføring eller luft.

3. I et svangerskap utsettes bekkenbunnen for økt press. Både foster, fostervann og morkake hviler på bekkenbunnen. Etter hvert som babyen vokser i magen, belastes bekkenbunnen mer. Flere opplever da lekkasje fordi musklene ikke klarer å holde igjen for den økte belastningen.

4. Under en vaginal fødsel strekkes bekkenbunnen 300% og det stilles derfor store krav til fleksibilitet. Fødsel er en stor belastning for bekkenbunnen og den bruker omtrent 6 mnd på å trekke seg tilbake til sin originale form. Dessverre så mister vi opptil 70% av styrken etter en vaginal fødsel. Som gjør at mange kvinner opplever plager i etterkant. Dette kan være plager som tyngdefølelse i underlivet, fremfall, vanskelig å få tømt seg helt for urin/ avføring, lekkasje av urin, avføring og luft.

5. Fra rundt 20 årene og uttover blir vi kvinner svakere i bekkenbunnen med alderen. Styrken avtar gradvis hvis vi ikke trener den. Dette gjør antageligvis at på et punkt i livet er det flere som vil oppleve lekkasje. 25% av den kvinnelige befolkningen har rapportert om urinlekkasje. Jo eldre vi blir, jo flere får lekkasje.

6. I overgangsalder synker østrogennivået i kroppen. Østrogen påvirker styrken til bekkenbunnen. Dette gjør at flere i overgangsalder kan oppleve plager. Dette er det mange som ikke vet om og tenker at det er en del av det å bli eldre.

Konklusjon

Ingen annen muskel i kroppen kan strekkes så mye som bekkenbunnen vår samtidig som det stilles store krav til styrke for å ikke oppleve lekkasje. Dette er nesten en umulig oppgave.

Heldigvis har bekkenbunnstrening vist god effekt som behandling av stressinkontinens. Det er som oftest tilstrekkelig med opptrening av bekkenbunnsmuskulaturen for å bli kvitt og forebygge plager. Uansett alder kan du trene bekkenbunnen din.

Det tar oftest 4-6 mnd med daglig bekkenbunnstrening før du får resultat.

Mange trener og kniper bekkenbunnen feil, og presser du bekkenbunnen ut isteden å løfte den opp og inn, kan dette ha motsatt effekt. Vi anbefaler deg derfor å komme innom for en sjekk. Da kan du få sjekket at du kniper riktig, få målt styrken i bekkenbunnen din og tilpasset et program etter ditt nivå. Du kan lese mer om hvordan vi undersøker og måler styrken av knipet ditt her

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo

Styrkemåling av bekkenbunnen

Har du hørt at det går an å måle styrken av musklene som ligger i bekkenbunnen din? Her på Bekken og Barn er vi fysioterapeuter spesialiserte på nettopp dette. Ved å bruke et måleapparat som heter manometer kan vi faktisk måle hvor sterk du er. Men hva skal du med det?

Jo svakere du er i bekkenbunnsmusklene, jo mer plaget kan du være. Det å få en status på din styrken din, gjør at vi kan lage et skreddersydd styrkeprogram til deg. På denne måten kan du få styrket bekkenbunnen og bli kvitt dine plager.

Bekkenbunnen?

For at underlivet vårt skal fungere som det skal er vi avhengig av sterke muskler rundt. Musklene i underlivet heter bekkenbunnmusklene. Disse musklene har som oppgave og støtte flere viktige organer og sørge for at de fungerer som de skal. Bekkenbunnmusklene støtter blant annet urinblære, urinrør, endetarm, livmor og skjede. Du kan se for deg av disse musklene ligger som en hengekøye i underlivet. Plager oppstår hvis denne hengekøyen ikke er sterk nok.

Svak i bekkenbunnen?

Med en svak bekkenbunn kan du oppleve plager som lekkasje av urin, luft og eller avføring. Hos noen kan de lekke litt hele tiden, mens hos andre kan de kjenne lekkasje ved aktiviteter som innebærer løp og hopp.

Noen kan også kjenne på en tyngdefornemmelse i underlivet og være redd for at noe skal dette ut. Fremfall, også kaldt underlivsprolaps, rammer som oftest gravide eller kvinner som har født.  Men det kan også ramme andre. 

Hvem opplever plager?

Det har lenge vært kjent at mange kvinner kan oppleve plager i underlivet i forbindelse med graviditet og fødsel. Men i senere tid har det også kommet frem at det faktisk også gjelder  kvinner i alle aldre. Det gjelder nemlig også aktive kvinner og kvinner i idrett (også unge jenter), toppidrettsutøvere, kvinner i overgangsalder og eldre kvinner. 

Opplever du plager i underlivet ditt? Ikke nøl med å ta kontakt. Alle fortjener å kunne bevege seg fritt, trene, hoppe på trampoline, løpe og kunne gjøre hverdagslige gjøremål uten å være plaget.

Hvordan måler vi styrken din?

For å spesifikt kunne måle styrken din i underlivet gjennomføres en vaginal undersøkelse. Vi tar hensyn til at mange opplever dette som sårbart. Vi låser døra, trekker for gardinene og forteller deg hvordan undersøkelsen kan gjennomføres før vi setter i gang. De som trenger å gå på toalettet før undersøkelsen kan gjerne gjøre dette.

Pasienten kler av seg på underkroppen og legger seg på ryggen på benken og får mulighet til å legge et håndkle over underlivet. Rett og slett for at pasienten kan slappe mer av og for at det skal være mulighet for å kunne dekke til underlivet når fysioterapeuten forklarer og informerer.

Aller først vil fysioterapeuten gi deg instruksjon på hvordan du kan knipe bekkenbunnsmusklene. Deretter løfter fysioterapeuten litt på håndkle og kan bare ved å kunne se hva som skjer, finne ut om pasienten klarer å knipe riktig.

Vi har flere lag med muskler i underlivet og det neste terapeuten kan gjøre er å kjenne at pasienten har kontakt med alle lagene. Først det ytterste laget som ligger i skjedeåpningen. Deretter kjenne ca. 2 cm lengre inn i skjeden for å kjenne på det innerste laget mens pasienten gjennomfører et knip.

Til slutt gjennomføres styrkemåling av bekkenbunnen med manometri. Dette gjøres ved at en liten probe så vidt føres inn i skjeden. Proben ligner en liten myk tampong som fanger opp trykket i skjeden din. Når du kniper vil proben som er koblet til våre digitale verktøy fange opp styrken din. Deretter kan fysioterapeuten lese og tolke resultatene.

Slik ser proben ut

Du blir instruert i å knipe så hardt du kan for å sjekke din maksimale styrke i tillegg til at du kan bli bedt om å knipe så lenge som 10 sekunder, for å få sjekket utholdenheten din. Etter dette er undersøkelsen over og du kan få kle på deg.

Gjennomgang av resultater

Til slutt går vi sammen gjennom resultatene dine. Du vil få en forklaring på hva målingene betyr og kan stille spørsmål. Ut fra dine resultater får du et skreddersydd program for deg. Slik at du kan øke styrken i bekkenbunnen din og bli kvitt dine plager.

Her vurderes resultatene fra manometri undersøkelsen

Ta kontakt om du lurer på noe. Uansett alder er du velkommen hos oss!

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo

Hva er sammenhengen mellom bekkensmerter og bekkenbunnen?

Mange vet ikke at det kan være en sammenheng mellom bekkenleddsmerter og svak eller stram bekkenbunn. Kanskje du har prøvd å bli kvitt de plagsomme bekkenleddsmertene som ikke vil gå bort etter fødsel? Eller kanskje du har prøvd så godt du kan å knipe bekkenbunnen, men opplever lite bedring? Da kan det være nyttig å forstå hvordan alle delene av bekkenet henger sammen, og hvordan en “feil” i en del av bekkenet kan påvirke resten av bekkenet. 

Bekkenets anatomi

Hvis vi tar på oss røntgenbriller og ser på anatomien til bekkenet, ser vi at bekkenet er en ring. Vi har to bekkenledd på baksiden, og symfysen på forsiden. Du kan kjenne symfysen som et hardt punkt rett over tissen. Bekkenleddene kan du kjenne litt ut på siden helt nederst i korsryggen. Vi har et bekkenledd på hver side og noen har “smilehull” i korsryggen der hvor bekkenleddene ligger. Mellom bekkenleddene på baksiden sitter det et trekantet bein som vi kaller sacrum. På tuppen av sacrum sitter halebenet vårt. 

Her ser vi bekkenet forfra. Sacroiliac joints=bekkenledd, coccyx=haleben, symphysis pubis=symfse

Hvis vi ser bekkenet nedenfra og opp (slik som vi ofte ligger i en gynekologstol), vil vi se at bekkenbunnen starter ved symfysen og fester seg i halebenet. Noen synes at bekkenbunnen kan ligne en hengekøye som henger fra symfysen til halebenet. 

Som du nå forstår fester bekkenbunnen seg til alle deler av bekkenet.

Her ser vi bekkenbunnen ovenifra. Bekkenbunnen går fra symfysen (pubic symphysis) til halebenet (coccyx). I midten av bekkenbunnen ligger urinrøret (urethra), skjeden (vagina), endetarmen (anus)

Så hva er sammenhengen mellom bekkensmerter og bekkenbunnen?

Siden bekkenbunnen fester seg til alle deler av bekkenet, vil en svakhet eller stramhet i bekkenbunnen påvirke bevegelsen i bekkenleddene. Hvis du for eksempel er stram på høyre siden av bekkenbunnen, kan den stramme høyre siden dra i bekkenleddet på den siden og gjøre at det stivner og låser seg. 

På samme måte kan en låsning i det ene bekkenleddet dra i bekkenbunnen og gjøre at du ikke får tilstrekkelig kontakt med underlivsmusklene når du prøver å knipe. Manglende kontakt med bekkenbunnen kan gjøre at muskelen ikke beveger seg som den skal. Dette kan gi problemer som urinlekkasje eller smerter i underlivet, som ved samleie eller dobesøk.

Ifølge forskning kan en bekkenbunn som ikke har tilstrekkelig nok styrke henge ca. 1,5 cm lengre ned enn normalt. Dette kan typisk skje etter en vaginal fødsel. “Hengekøyen”, som beskrevet over, kan da dra i festepunktene i bekkenet og skape stress og irritasjon lengre opp.

Hva er de vanligste symptomene på låste bekkenledd?

Kanskje du nå sitter og lurer på hvordan du kan vite om du har et låst bekkenledd? Låste bekkenledd er ofte knyttet til smerter i bekkenområdet. Vanlige symptomer på stive bekkenledd er: 

• Smerter i korsrygg/rumpa når du reiser deg

• Følelse av at beinet gir etter når du legger vekt på det 

• Smerter når du går lange turer 

• Hofte- og lyskesmerter 

Behandling av bekkensmerter og lekkasje 

Hvis du opplever at du har bekkensmerter og plages med lekkasje eller smerter i underlivet er det lurt å oppsøke hjelp. Vi anbefaler at du får sjekket bekkenleddene dine hos en kiropraktor og bekkenbunnen hos en fysioterapeut med spesialkompetanse på bekkenbunn. 

Kiropraktoren vil da kjenne på bekkenleddene dine for å finne ut om de beveger seg som de skal. Dersom det er en låsning der vil du få justert dette. Hos fysioterapeuten vil du få en undersøkelse av bekkenbunnen når du kniper. Hos oss har også fysioterapeutene utstyr til å måle kraften på knipet i bekkenbunn. Dette utstyret heter manometri, og er en liten tampong- lignende ballong som føres inn i skjeden og måler spenningen og hvor sterk du er. Les mer om undersøkelse av bekkenbunnen her.

Opptrening etter fødselsrift grad 3 og 4 - hvordan kan fysioterapi hjelpe?

Selv om fødsel er en naturlig prosess, kan det noen ganger føre til komplikasjoner som rifter i bekkenbunnen. Rifter i bekkenbunnen, spesielt av grad 3 og 4, kan være smertefulle og påvirke kvinners livskvalitet og daglige funksjon. Heldigvis kan fysioterapi spille en avgjørende rolle i rehabiliteringen av disse riftene. Her kan du lese mer om rift grad 3 og 4, og hvordan fysioterapi hjelper med opptreningen i ettertid.

Hva kjennetegner en rift grad 3 eller 4?

En rift grad 3 eller 4 kalles også en sfinkterruptur. Det betyr at det er en skade på muskelen i analen, også kalt “lukkemuskelen”. Denne muskelen kalles “anale sfinkter” og består av to deler: en ytre og en indre del. Den ytre delen av lukkemuskelen kan vi stramme og kontrollere selv, mens den indre delen strammes uten at vi kontrollerer det. Begge disse musklene er en sentral del av bekkenbunnsmuskulaturen.

Under en vaginal fødsel kan det oppstå skader eller rifter på den ene eller begge disse lukkemusklene. En rift under fødsel graderes fra 1-4. Det er riftgrad 3 og 4 som påvirker muskulaturen i analen.

Grad 3: Rift i mellomkjøttet (perineum) som involverer ytre lukkemuskel. Mellomkjøttet er den delen av underlivet som sitter mellom vagina og anus. 

• 3a: Rift i mindre enn 50% av ytre lukkemuskel 

• 3b: Rift i mer enn 50% av ytre lukkemuske 

• 3c: Rift i ytre og indre del av lukkemuskelen 

Grad 4: Rift i mellomkjøttet (perineum) som involverer hele lukkemuskelen (indre og ytre) og endetarmens slimhinne. 

I 2004 var hyppigheten av sfinkterruptur på det høyeste i Norge, med 4,1%. Siden den gang har andelen blitt kraftig redusert, ned til 2,1%. Det er flere grunnet til at denne prosentandelen er lavere i dag enn tidligere. Mange norske sykehus benytter i dag episotomi (klipp) for å forebygge fødselsrifter. I tillegg har fødselspersonell bedre støtteteknikker av hodet i utdrivningsfasen, som også har bidratt til å redusere antallet alvorlige fødselsrifter.  

Fysioterapi etter sfinkterruptur 

Dersom du får en rift grad 3 eller 4 kan lukkemuskulaturen bli påvirket og medføre tap av kontroll på luft og avføring. Forskning har vist at fysioterapi etter en sfinkterruptur er svært viktig for å forebygge anale plager. Dersom du opplever en fødselsrift med sfinkterskade er du anbefalt å ta kontakt med en fysioterapeut som har kompetanse på dette. Her vil du bli grundig undersøkt vaginalt og evt analt, dersom det er behov.  

Når lukkemuskulaturen i endetarmen får en skade må den trenes opp, på lik linje som andre muskler i kroppen. Målet med denne treningen er å sørge for at muskelen gjør det den gjorde tidligere, som i dette tilfellet er å holde igjen for luft og avføring. Bekkenbunnstrening er ett veldig effektivt tiltak for å styrke denne muskulaturen og forebygge videre plager. Skjemaet under viser de viktigste tingene i en fysioterapioppfølging etter en slik skade.  

Fysioterapi/råd uke for uke

0-3 uker:

• Tips om: 

  • Smertelindring og avlastning 

  • Sitte og liggestillinger som avlaster og gir mindre smerter 

• Tømmingsteknikker og tips for å unngå hard avføring  

• Informasjon om bekkenbunnens funksjon og veien videre 

• Veiledning om rolig og riktig bruk av bekkenbunnen innenfor smertegrensen i den tidlige fasen 

3-12 uker 

• Smertelindring og redusere hevelse i underlivet 

• Forsiktig starte med knip og gradvis økning i intensitet. Fokus på god avspenning mellom knip 

• Informasjon om bekkenbunnens funksjon og bekkenbunnstrening 

• Vaginal undersøkelse og opplæring i riktig knipeteknikk  

• Individuelt tilpasset treningsprogram 

• Opplæring i “The Knack”, som er en teknikk for å aktivere bekkenbunnen ved host, nys og løft i hverdagen 

3 mnd til 12 mnd 

• Jevnlig oppfølging og måling av bekkenbunnens styrke og progresjon 

• Veiledning i utgangsstillinger for å holde god progresjon 

• Evaluering og vurdering av avslutning treningsperioden etter 6-12 mnd. 

• Informasjon om vedlikeholdstrening og veien videre 

Skrevet av Astrid Nuland Kolstad, fysioterapeut ved avd Storo