Opptrening etter fødselsrift grad 3 og 4 - hvordan kan fysioterapi hjelpe?

Selv om fødsel er en naturlig prosess, kan det noen ganger føre til komplikasjoner som rifter i bekkenbunnen. Rifter i bekkenbunnen, spesielt av grad 3 og 4, kan være smertefulle og påvirke kvinners livskvalitet og daglige funksjon. Heldigvis kan fysioterapi spille en avgjørende rolle i rehabiliteringen av disse riftene. Her kan du lese mer om rift grad 3 og 4, og hvordan fysioterapi hjelper med opptreningen i ettertid.

Hva kjennetegner en rift grad 3 eller 4?

En rift grad 3 eller 4 kalles også en sfinkterruptur. Det betyr at det er en skade på muskelen i analen, også kalt “lukkemuskelen”. Denne muskelen kalles “anale sfinkter” og består av to deler: en ytre og en indre del. Den ytre delen av lukkemuskelen kan vi stramme og kontrollere selv, mens den indre delen strammes uten at vi kontrollerer det. Begge disse musklene er en sentral del av bekkenbunnsmuskulaturen.

Under en vaginal fødsel kan det oppstå skader eller rifter på den ene eller begge disse lukkemusklene. En rift under fødsel graderes fra 1-4. Det er riftgrad 3 og 4 som påvirker muskulaturen i analen.

Grad 3: Rift i mellomkjøttet (perineum) som involverer ytre lukkemuskel. Mellomkjøttet er den delen av underlivet som sitter mellom vagina og anus. 

• 3a: Rift i mindre enn 50% av ytre lukkemuskel 

• 3b: Rift i mer enn 50% av ytre lukkemuske 

• 3c: Rift i ytre og indre del av lukkemuskelen 

Grad 4: Rift i mellomkjøttet (perineum) som involverer hele lukkemuskelen (indre og ytre) og endetarmens slimhinne. 

I 2004 var hyppigheten av sfinkterruptur på det høyeste i Norge, med 4,1%. Siden den gang har andelen blitt kraftig redusert, ned til 2,1%. Det er flere grunnet til at denne prosentandelen er lavere i dag enn tidligere. Mange norske sykehus benytter i dag episotomi (klipp) for å forebygge fødselsrifter. I tillegg har fødselspersonell bedre støtteteknikker av hodet i utdrivningsfasen, som også har bidratt til å redusere antallet alvorlige fødselsrifter.  

Fysioterapi etter sfinkterruptur 

Dersom du får en rift grad 3 eller 4 kan lukkemuskulaturen bli påvirket og medføre tap av kontroll på luft og avføring. Forskning har vist at fysioterapi etter en sfinkterruptur er svært viktig for å forebygge anale plager. Dersom du opplever en fødselsrift med sfinkterskade er du anbefalt å ta kontakt med en fysioterapeut som har kompetanse på dette. Her vil du bli grundig undersøkt vaginalt og evt analt, dersom det er behov.  

Når lukkemuskulaturen i endetarmen får en skade må den trenes opp, på lik linje som andre muskler i kroppen. Målet med denne treningen er å sørge for at muskelen gjør det den gjorde tidligere, som i dette tilfellet er å holde igjen for luft og avføring. Bekkenbunnstrening er ett veldig effektivt tiltak for å styrke denne muskulaturen og forebygge videre plager. Skjemaet under viser de viktigste tingene i en fysioterapioppfølging etter en slik skade.  

Fysioterapi/råd uke for uke

0-3 uker:

• Tips om: 

  • Smertelindring og avlastning 

  • Sitte og liggestillinger som avlaster og gir mindre smerter 

• Tømmingsteknikker og tips for å unngå hard avføring  

• Informasjon om bekkenbunnens funksjon og veien videre 

• Veiledning om rolig og riktig bruk av bekkenbunnen innenfor smertegrensen i den tidlige fasen 

3-12 uker 

• Smertelindring og redusere hevelse i underlivet 

• Forsiktig starte med knip og gradvis økning i intensitet. Fokus på god avspenning mellom knip 

• Informasjon om bekkenbunnens funksjon og bekkenbunnstrening 

• Vaginal undersøkelse og opplæring i riktig knipeteknikk  

• Individuelt tilpasset treningsprogram 

• Opplæring i “The Knack”, som er en teknikk for å aktivere bekkenbunnen ved host, nys og løft i hverdagen 

3 mnd til 12 mnd 

• Jevnlig oppfølging og måling av bekkenbunnens styrke og progresjon 

• Veiledning i utgangsstillinger for å holde god progresjon 

• Evaluering og vurdering av avslutning treningsperioden etter 6-12 mnd. 

• Informasjon om vedlikeholdstrening og veien videre 

Skrevet av Astrid Nuland Kolstad, fysioterapeut ved avd Storo

Når kan jeg løpe etter fødselen?

Caroline er pasient, hun er selv lege og har akkurat født. “Jeg har så lyst å begynne å løpe! Når kan jeg egentlig begynne å løpe?” Caroline har trent mye tidligere, hun har fått behandling under graviditeten både hos meg og hos en av kiropraktorene våre. Hun stiller det samme spørsmålet som så mange av våre løpeglade pasienter gjør.

Det kjedelige svaret, som du ikke egentlig vil ha, er at det er veldig individuelt. Det er fullstendig forståelig at du ønsker å komme raskt i gang med trening, og stort sett er trening etter fødselen helt uproblematisk. Det er lurt å ta kontakt med en fysioterapeut før du bestemmer deg for å begynne å løpe, slik at hun kan gi deg en god vurdering om du er sterk nok, har god nok kontakt med den viktige bekkenbunnsmuskulaturen før akkurat du tar den første løpeturen som du har gledet deg til i månedsvis.

Når jeg som fysioterapeut skal gi gode råd om når du kan begynne å trene etter fødsel, er det flere ting som må sees på. Hvor raskt du kommer i gang med trening etter fødsel og hvor hardt du kan trene, er blant annet avhengig av hvordan graviditeten har vært i tillegg til hvor treningsvant kroppen din er fra tidligere.

1. Treningserfaring før fødsel

Så vidt vi vet i dag, er det lite sammenheng mellom bekkenleddsmerter under graviditet og tidligere treningsform. En studie fra NIH viste at gravide idrettsutøvere ikke har mindre bekkenleddsplager enn andre kvinner.

Det betyr at Jenny som har trent lite kan ha et svangerskap uten vondter, mens gravide, topptrente Ellen kan ha smerter i bekkenet eller andre deler av kroppen.

Likevel er det viktig å se på hva og hvor mye du har trent tidligere, når vi skal gi råd om trening etter fødsel.

Generelle råd er at dersom man ikke har trent noe særlig før eller under graviditeten, bør treningsform og intensitet økes rolig og kontrollert for å forebygge at ikke treningen gir plager.

2. Hvor langt tid har det gått siden fødsel

Uavhengig av om du har hatt en vaginal fødsel eller keisersnitt er det viktig å huske at kroppen trenger tid til å gro.

Livmor og bekkenbunnsmuskulatur må få tid til å trekke seg sammen til sin normale form og lengde. Livmoren bruker omtrent 6 uker på renselsesprosessen, og 12 uker på å gå tilbake til original størrelse.

Sting i for eksempel bekkenbunnsmuskulaturen bruker vanligvis ca. 6-8 uker på å gro, men denne tiden vil naturligvis være avhengig av hvordan selve muskulaturen ble påvirket under fødsel.

3. Lekkasje etter fødsel

Musklene som ligger rundt vagina, urinrør og anal kalles bekkenbunnsmuskulaturen. Denne muskelgruppen strekker seg fra halebeinet bak og til symfysen foran. Under en vaginal fødsel kan bekkenbunnsmuskulaturen strekke seg opp mot tre ganger sin hvilelengde.

Etter fødselen må bekkenbunnsmuskulaturen få tid til å trekke seg sammen. For noen vil den gå tilbake til sin originale form relativt fort etter fødsel, og vil tåle normalt bukpress som oppstår ved for eksempel løping eller hopping.

Enkelte ganger kan bekkenbunnsmuskulaturen trekke seg tilbake, men ikke være sterk nok til å holde igjen ved økt bukpress. Da kan man oppleve lekkasje av urin, avføring eller luft. En god indikator for å vurdere om du starter for tidlig med trening, er om du lekker. Dette kan være et tegn på at bekkenbunnen ikke er sterk nok.

Dersom du opplever lekkasje av urin, avføring eller luft, en tyngdefornemmelse i underlivet eller en følelse av at noe faller ut av skjeden, vil jeg sterkt anbefale å få bekkenbunnen undersøkt av en fysioterapeut. På Bekken og barn utfører vi en grundig vaginalundersøkelse av bekkenbunnen. Vi undersøker om du har kontakt med muskelen og om knipene gjøres riktig. I tillegg måles muskelstyrken i bekkenbunnen, både ved å kjenne (palpasjon) og ved bruk av en trykkmåler (manometri). Denne undersøkelsen anbefales å gjøre 6 uker etter fødsel.

4. Magemuskler

Under graviditeten blir både de rette magemusklene (M. Rectus abdominis) og de skrå magemusklene (M. Transversus abdominis) kraftig strukket for å gjøre plass til en voksende mage.

Delte magemuskler, også kalt diastasis recti, er når avstanden mellom de rette magemusklene er mer enn 2 fingerbredder opp til ett år etter fødsel.

Hos de aller fleste vil denne avstanden trekke seg tilbake etter 6-8 uker. Selv om magemusklene trekker seg tilbake til sin originale form, er det svært vanlig å få en svekket styrke i de dype, stabiliserende magemusklene, også kjent som kjernemuskulaturen.

Dette kan medføre ubehag og smerter i korsryggen, og evt bekkenområdet. Det kan også være en disponerende faktor for at bekkenleddsmertene som oppstod under graviditet, vedvarer etter fødsel.

Derfor kan det for noen være hensiktsmessig å få en kontroll av magemusklene før man setter i gang med annen aktivitet og trening. Dette er også avhengig av smertesituasjon både før og etter fødsel, og er som alt annet; veldig individuelt.

Så, når kan jeg starte å trene etter jeg har født? Det finner vi ut sammen!

På kontroll hos oss etter fødsel undersøkes magemuskler, bekkenets bevegelse og muskulaturen omkring bekken/sete-området. I tillegg utføres den vaginale undersøkelsen av bekkenbunnen, som er nærmere beskrevet over. Sammen legger vi en plan for hvordan du best mulig kan komme tilbake til den treningen du liker aller best.

Skrevet av Astrid Kolstad, fysioterapeut avd. Storo

Flere blogger om viktige temaet etter fødsel

Tågange hos barn

Går barnet ditt mye på tærne? Når små barn lærer å gå er det helt normalt at de går en del på tærne. Tågange kan normalt vare opp til 3 års alderen, men dersom barnet går på tå utover fylte 3 år kalles tilstanden “ideopatisk eller habituell tågange”.

I denne bloggen får du informasjon om hva jeg som fysioterapeut vil undersøke og kjenne etter dersom jeg får inn ett barn som går på tå. Du vil også finne tips til øvelser du kan gjøre dersom du har ett barn som er “tågjenger”.

I de fleste tilfeller vil barnet vokse av seg tågåingen i løpet av 4-5 årsalderen. Om barnet fortsetter å gå på tærne etter 4-5 årsalderen, er det lurt med en undersøkelse hos fastlegen.

Undersøkelse av barnet som går på tå

Når jeg som fysioterapeut skal undersøke ett barn som går på tå er det først og fremst viktig å vurdere hvordan barnet beveger seg. Jeg vil blant annet se på hvordan barnet hopper, løper, går og sitter på huk. I tillegg vil jeg kjenne på hvordan barnets ankel beveger seg og om muskulaturen i leggen er stram. Bak i leggen har vi en stor muskel med en ganske tykk sene. Denne senen kalles "Akillessenen." Dersom akillessenen er stram kan det bli litt vanskelig for barnet å bevege foten optimalt. Dette skal vi gå nærmere inn på under.

Akillesssenen er stram

En stram og kort akillessene kan gjøre at barnet har problemer med bevege ankelen oppover mot ansiktet. I tillegg kan det være vanskelig for meg som fysioterapeut å bevege barnets fot oppover. Dersom dette er tilfelle, og andre årsaker til kort og stram akillessene er utelukket, kan det være nødvendig å sette i gang noen tiltak for å gjøre akillessenen lengre og mer bevegelig. Tøyning av musklene bak i leggen kan i enkelte tilfeller være nødvendig, men dette er helt avhengig av hvor stram muskelen og senen er, og barnets alder. I enkelte tilfeller kan det bli aktuelt for barnet å bruke en gips eller ortose på utsiden av foten. Gipsen eller ortosen vil kunne tøye det som er stramt i barnets legg over tid. I mer uttalte tilfeller kan operasjon være et alternativ. Dette skal naturligvis vurderes i samråd med lege.

Akillessenen er ikke stram

Dersom akillessenen ikke er for stram eller kort, og barnet beveger ankelen tilstrekkelig i alle retninger, vil tågangen ansees som uten grunn eller som en uvane. I slike tilfeller klarer barnet uten problemer sette hele foten ned i gulvet, både spontant og ved instruksjon. Jeg vil heller ikke ha noe problemer med å bevege barnets ankel oppover. Selv om ankelen beveger seg normal når jeg undersøker, er det viktig å starte med aktiviteter og lek, for å redusere risikoen for at barnet får en stram og kort akillessene.

Eksempler på fine leker når barnet ditt går mye på tærne:

• Baklengs-sisten

• Sisten på hælene

• Gå i oppoverbakke

• Kjøre lekebil med hele foten nedi gulvet

• Stå på ett ben

• Gå opp en sklie

Lek og aktiviteter vil alltid bli valgt og vurdert utfra barnets situasjon og alder, og settes i gang dersom andre grunnet til tågange er utelukket.

Går barnet ditt mye på tærne, er det lurt å oppsøke en fysioterapeut for å vurdere om dette er uvane eller om det er behov for andre tiltak. Det kan også være nyttig å samarbeide med en kiropraktor eller osteopat, for å se om årsaken til tågangen ligger ett annet sted i kroppen, for eksempel i ryggsøylen.

Skrevet av Astrid Kolstad, fysioterapeut på Bekken og Barn avd. Storo

Bestill time

Trening etter fødsel, når kan jeg begynne?

Dessverre er det ingen fasitsvar på dette, derfor er det lurt å ta kontakt med en fysioterapeut dersom du er i tvil. Det kjedelige svaret er at det er veldig individuelt. Det er fullstendig forståelig at du ønsker å komme raskt i gang med trening, og stort sett er trening etter en fødsel helt ufarlig.

Når jeg som fysioterapeut skal gi gode råd om når du kan begynne å trene etter fødsel, er det flere ting som må sees på. Hvor raskt du kommer i gang med trening etter fødsel og hvor hardt du kan trene, er blant annet avhengig av hvordan graviditeten har vært i tilegg til hvor treningsvant kroppen din er fra tidligere.

1. Treningserfaring før fødsel

Så vidt vi vet i dag, er det lite sammenheng mellom bekkenleddsmerter under graviditet og tidligere treningsform. En studie fra NIH viste at gravide idrettsutøvere ikke har mindre bekkenleddsplager enn andre kvinner.

Det betyr at Jenny som har trent lite kan ha et svangerskap uten vondter, mens gravide, topptrente Ellen kan ha smerter i bekkenet eller andre deler av kroppen.

Likevel er det viktig å se på hva og hvor mye du har trent tidligere, når vi skal gi råd om trening etter fødsel.

Generelle råd er at dersom man ikke har trent noe særlig før eller under graviditeten, bør treningsform og intensitet økes rolig og kontrollert for å forebygge at ikke treningen gir plager.

2. Hvor langt tid har det gått siden fødsel

Uavhengig av om du har hatt en vaginal fødsel eller keisersnitt er det viktig å huske at kroppen trenger tid til å gro.

Livmor og bekkenbunnsmuskulatur må få tid til å trekke seg sammen til sin normale form og lengde. Livmoren bruker omtrent 6 uker på renselsesprosessen, og 12 uker på å gå tilbake til original størrelse.

Bekkenbunnsmuskulaturen bruker vanligvis ca. 6-8 uker på å gro, men denne tiden vil naturligvis være avhengig av hvordan selve muskulaturen ble påvirket under fødsel.

3. Lekkasje etter fødsel

Musklene som ligger rundt vagina, urinrør og anal kalles bekkenbunnsmuskulaturen. Denne muskelgruppen strekker seg fra halebeinet bak og til symfysen foran. Under en vaginal fødsel kan bekkenbunnsmuskulaturen strekke seg opp mot tre ganger sin hvilelengde.

Etter fødselen må bekkenbunnsmuskulaturen få tid til å trekke seg sammen. For noen vil den gå tilbake til sin originale form relativt fort etter fødsel, og vil tåle normalt bukpress som oppstår ved for eksempel løping eller hopping.

For andre kan bekkenbunnsmuskulaturen trekke seg sammen, men ikke være sterk nok til å holde igjen ved økt bukpress. Da kan enkelte oppleve lekkasje av urin, avføring eller luft. En god indikator for å vurdere om du starter for tidlig med trening, er om du lekker. Dette kan være et tegn på at bekkenbunnen ikke er sterk nok.

4. Magemuskler

Under graviditeten blir både de rette magemusklene (M. Rectus abdominis) og de skrå magemusklene (M. Transversus abdominis) kraftig strukket for å gjøre plass til en voksende mage.

Delte magemuskler, også kalt diastasis recti, er når avstanden mellom de rette magemusklene er mer enn 2 fingerbredder opp til ett år etter fødsel.

Hos de aller fleste vil denne avstanden trekke seg tilbake etter 6-8 uker. Selv om magemusklene trekker seg tilbake til sin originale form, er det svært vanlig å få en svekket styrke i de dype, stabiliserende magemusklene, også kjent som kjernemuskulaturen.

Dette kan medføre ubehag og smerter i korsryggen, og evt bekkenområdet. Det kan også være en disponerende faktor for at bekkenleddsmertene som oppstod under graviditet, vedvarer etter fødsel.

Derfor kan det for noen være hensiktsmessig å få en kontroll av magemusklene før man setter i gang med annen aktivitet og trening. Dette er også avhengig av smertesituasjon både før og etter fødsel, og er som alt annet; veldig individuelt.

Så, når kan jeg starte å trene etter jeg har født? Det finner vi ut sammen!

Når du kommer til oss sjekker jeg både magemuskler, bekkenets bevegelse og muskulaturen omkring bekken/sete-området. Deretter legger vi en plan sammen for hvordan du best mulig kan komme tilbake til den treningen du liker aller best.

Skrevet av: Astrid Kolstad, avd. Storo