Bekkenbunnen og overgangsalder

Hva er førovergangsalderen?

Else er midt i 40-årene. Hun har alltid vært aktiv og energisk, men de siste månedene har hun merket noen endringer. Hetetokter kommer som lyn fra klar himmel, og søvnen er ikke lenger like dyp som før. Hun føler seg ofte irritert og trist uten å forstå hvorfor.

En dag, mens hun leker med barna på trampolinen, skjer det. Plutselig kjenner hun en liten lekkasje. Hun blir klissvåt, og det er flaut. Else har aldri tenkt på at hun må trene bekkenbunnsmuskulaturen. Hvorfor må hun begynne med det nå? Hun har hørt om bekkenbunnen, men det virker så fjernt og abstrakt.

Førovergangsalder og symptomer på overgangsalder:

Førovergangsalderen er den perioden som kommer før overgangsalderen, og den kan vare i flere år. Overgangsalderen er når menstruasjonen faktisk stopper, og kroppen går gjennom store hormonelle endringer. Gjennomsnittsalderen på overgangsalderen er ca 53 år. Så hva har bekkenbunnen med overgangsalderen å gjøre? 

Når vi blir eldre, produserer kroppen mindre av et hormon som heter østrogen. Dette hormonet spiller en viktig rolle i kvinners helse.

Når østrogennivået synker, kan det føre til forskjellige symptomer:

• Hetetokter/nattesvette: Plutselige varmefølelser som kan påvirke søvnen og hvordan vi føler oss i hverdagen.

• Søvnproblemer: Hormonelle endringer kan også påvirke søvnen vår.

• Humørsvingninger: Noen ganger kan vi føle oss irriterte eller triste på grunn av hormonene.

• Tørrhet i skjeden: Dette kan føre til ubehag i underlivet.

• Ufrivillig lekkasje ofte utløst ved aktivitet.

Bekkenbunnsmuskulaturen spiller en viktig rolle i alt dette. Bekkenbunnen er en gruppe muskler som støtter organene våre nederst i bekkenet. Når østrogennivået synker, kan bekkenbunnen bli svakere. Dette kan føre til ufrivillig lekkasje som Else opplevde. Derfor er det viktig å trene disse musklene for å holde dem sterke og funksjonelle. 

Hva kan du gjøre for å forebygge og bedre disse plagene?

Det er viktig å komme i gang med bekkenbunnstrening og gjerne få sjekket om du gjør det riktig hos en av våre fysioterapeuter som bruker manometri, et måleapparat som måler styrke, utholdenhet og funksjon av bekkenbunnen. 

Skrevet av Kristin Hønningstad, fysioterapeut avd. Skøyen

Bruk menstruasjonssyklusen til din fordel

Periodisering ut fra menstruasjonssyklus betyr at du tilrettelegger hverdagen og styrer belastningen ut fra de ulike fasene i menstruasjonssyklusen. Vi lever ut fra den mannlige hormonsyklusen som er på 24 timer. Flere toppidrettsutøvere og kvinner i toppjobber har gått ut i media og sagt at de tilrettelegger belastningen ut fra egen syklus og som resultat presterer bedre.

Hvem kan ha nytte av periodisering?

Alle! Det handler om å ha kjennskap til egen kropp og kunne bruke syklusen til sin fordel. Enten om det er i hverdagen, på jobb, trening eller generelt kan kjenne igjen når det kan være lurt med ekstra hvile eller tåler å kjøre ekstra på.

Vi påvirkes i ulik grad av hormonsvingningene gjennom syklusen. For noen vil de ha svært god nytte å legge opp hverdagen eller treningen ut fra syklusens faser, for andre har det mindre betydning. Hvis flere får kjennskap til dette og at for eksempel partner, trener, sjefen eller de du har rundt deg kan litt om det, kan det bli lettere å legge opp dagene etter syklus. De rundt deg vil lettere forstå at det er til fordel for både deg selv, jobb og kapasiteten generelt.

Ulike faser i syklusen og de fysiologiske endringene i kroppen:

Det er flere fysiologiske endringer som skjer som kan ha betydning for trening. Disse fysiologiske endringene kommer fra ulikt hormonnivå i kroppen i de ulike fasene i menstruasjonssyklusen. Vi kan dele syklusen i fire faser, og sammenligne disse med årstidene. Først er det menstruasjon som sammenlignes med vinter. Tiden inn mot eggløsning kan tenkes på som vår. Eggløsning er sommer og til slutt tiden før menstruasjon kan ses på som høst.

Menstruasjon - Vinter

Syklusen begynner på menstruasjonens første dag, og varer ofte mellom 3-6 dager. Østrogennivået er nokså lavt på første menstruasjonsdag og øker en del gjennom menstruasjonen. Derfor er det vanlig å føle seg mer sliten, ha økt søvnbehov, mer restitusjonsbehov og mindre kreativitet i starten av menstruasjonen, enn senere.

Før eggløsning - Vår

Fra første menstruasjonsdag til eggløsning øker østrogennivået i kroppen med ca. 500 ganger. Derfor kjenner mange på økende energinivå, mer overskudd, mer kreativitet og økt selvtillit opp mot eggløsning.

Eggløsning - Sommer

Her holdes østrogennivået høyt, i tillegg til en liten økning i testosteron som også  bidrar til enda mer energi og overskudd. Mange føler seg på sitt beste i perioden før og under eggløsning (vår og sommer).

Før menstruasjon - Høst

Fra eggløsning og mot menstruasjonen øker det mye av et hormon som heter progesteron. Både progesteron og østrogen er på sitt toppnivå ca. en ukes tid etter eggløsning. Progesteronnivået dominerer over østrogen, som er et dempende hormon. Mange får PMS- symtomer og kan føle på mindre energinivå, trenger mer søvn, er mindre kreative, har mindre selvtillit og andre diverse plager eller symptomer.

Hvordan bør vi legge opp dagene etter syklus?

For å vite hvilken fase du er i, vil jeg anbefale å logge syklusen din over tid. Får du logget syklus i 3 måneder eller mer vil du kunne begynne å se etter sammenhenger. Logg gjerne hvor lenge syklusen varer, lengde på menstruasjon, type utflod, mengde blod,  humørsvingninger, hvordan du føler deg, PMS-plager, energinivå, søvnbehov og andre faktorer. Jo mer du logger, desto mer kan du bli kjent med syklusen din.

Du vil raskt gjenkjenne mindre overskudd og kanskje PMS-symptomer i fasene med lavt østrogennivå og høyt progesteronnivå. I faser hvor du ser du har økt søvnbehov, lavere energi og trenger mer hvile kan det være lurt å legge til rette for dette på i hverdagen.

Det kan være å ha kortere dager på jobb, ha hjemmekontor, sov mer, få mer hvile, bli bevisst på at  kanskje de negative tankene kommer grunnet lite energinivå og lave østrogennivåer. Og ikke det at du faktisk ikke har tro på deg selv ellers. Legg til rette for det du kjenner kroppen trenger. Dette vil du få god oversikt over ved å logge syklus.

Vi er svært forskjellige og vil ha ulikt behov. Noen vil ha mer behov for hvile, søvn og restitusjon enn andre.

Er det behov for mer forskning på kvinner og menstruasjonssyklus?

Ja. Det meste av forskningen som er gjort er gjort på menn. Vi er jo forskjellige fra hverandre og har ulike hormoner og forskjellige mengde av de ulike hormonene også. Det er klart at vi da vil respondere forskjellig på belastning, trening, restitusjon, søvn og mye annet.

Det er behov for at det  forskes på kvinner for at vi best mulig kan tilpasse hverdagen til våre kropper. Første tegn på at noe er galt i kroppen er å miste menstruasjonen (her mener jeg ikke menopause). Det er flere som har opplevd å miste menstruasjonen i veldig stressende og vanskelige perioder. Dette er et tegn på at noe er galt. Vet du litt om din syklus og har logget den, kan du lese om du har fått nok søvn, nok hvile eller i det hele tatt lyttet til kroppen. 

Min personlige erfaring med periodisering av syklus

Da jeg var toppidrettsutøver i turn visste jeg ikke om dette. For noen år tilbake var dette også mindre kjent. I senere tid har dette kommet mer i fokus og jeg har lært meg hvordan man kan periodisere treing og legge opp jobbhverdagen ut fra syklus. Jeg selv kjenner på mindre energi, selvtillit, kreativitet, økt søvn- og restitusjonsbehov før og ved starten av menstruasjonen. Derfor velger jeg å lytte ekstra til kroppen i denne perioden. Jeg kan jobbe lange dager eller trene hardt selv om jeg har PMS eller menstruasjon, men jeg velger å sove ut, hvile litt ekstra og gjøre noen små justeringer som gjør at jeg kan prestere bra tross mindre energibehov.

Delte magemuskler

Har du en følelse av "mindre kontakt" med magemusklene, bekymret for om du har delte magemuskler eller ikke vet hvordan du skal trene opp kjernemuskulaturen etter fødsel? Da er du ikke alene.

Under svangerskapet vil magemusklene strekke seg og trekkes fra hverandre og "dele seg". Det er knyttet mye bekymring til om magemusklene vil trekke sammen igjen etter fødsel, hva man bør og ikke bør gjøre og hva som er riktig med tanke på opptrening. På dette feltet har det kommet mye ny forskning. Derfor har jeg laget en oppdatert guide til deg.

Hvorfor deler magemusklene seg?

Vi har tre lag med magemuskler. Et indre lag, et ytre lag og helt ytterst ligger sixpack-muskulaturen. Alle disse musklene kommer i par og finnes både på høyre og venstre side. Alle tre lagene av magemuskler er festet til samme hinne som går nedover langs midten av magen. Denne hinnen heter linea alba, og er svært elastisk.  

Etter hvert som babyen i magen vokser gjennom svangerskapet strekkes alle lagene med magemuskler, men også bindevevshinnen (line alba). Når vi sier at magemusklene deler seg, er det ingenting som revner eller går fra hverandre, men rett og slett bindevevshinnen på midten av magen som strekkes. Magemusklene får et større mellomrom på hver sin side på grunn av dette, og er en helt naturlig del av graviditeten. Dette skjer for at det skal være plass til babyen i magen.

Delte magemuskler etter fødsel

Hvor mye mellomrom som kreves mellom magemusklene for å kunne kalle det rectus diastase (delte magemuskler) er noe forskjellig i forskningen. I et studie gjort nylig på delte magemuskler ble det definert at et mellomrom på ca. 3 cm + regnes som rectus diastase. Litt mellomrom generelt mellom magemusklene defineres ikke som rectus diastase fordi alle har noe mellomrom også før et svangerskap. Linea alba som er bindevevshinnen på midten av magen skaper et mellomrom hos alle, også hos menn. Så det er helt naturlig med litt mellomrom mellom magemusklene.

60% har delte magemuskler 12 uker etter fødsel, men etter et år er dette redusert til 30%. Dette betyr at magen bruker lang tid på å gå tilbake. Noe som ikke er rart med tanke på at magen under svangerskapet både strekker og deler seg mye, og det er viktig å være tålmodig å gi kroppen tid til å finne tilbake igjen. Husk at mye går tilbake av seg selv og det er ikke farlig å ha økt mellomrom mellom magemusklene.

73% er bekymret for hvordan magen vil se ut etter svangerskapet. Generelt sett er det ikke det problematisk for kroppens funksjon å ha delte magemuskler, men mange frykter dette likevel. Som fysioterapeut kan jeg sjekke mellomrommet mellom magemusklene dine, om du har kontakt med kjernemuskulaturen og se på funksjon.

Er delte magemuskler et problem?

Både ja og nei. Nei, fordi delte magemuskler er ikke farlig og det å ha økt mellomrom mellom magemusklene ikke i seg selv er en begrensende faktor.

Ja, fordi mange er bekymret og redde for å bevege seg. Ved et studie publisert nylig ble det gjort funn på at over 70% trodde de hadde delte magemuskler, uten at de hadde det. Jeg får også inn en del bekymrede pasienter på klinikken som er redd for å ha delte magemuskler uten at jeg finner noe særlig økt mellomrom. Noen holder også inn magen konstant og spenner seg grunnet overskuddshud og en følelse av at magen er annerledes. Det er også flere synes det også er et problem kosmetisk og liker ikke hvordan magen blir seende ut.

Hvem får operasjon?

De med rectus diastase over 7 cm får dekket operasjon i Norge. Har du mindre diastase enn dette, må du betale dette selv. Det er også en omfattende operasjon som krever at du de første mnd omtrent ungår løft i det hele tatt.

Hvorfor hylles ikke mammakroppen?

66% synes delte magemuskler og mammakroppen er for mye i fokus på sosiale medier. Hvis du søker på hashtaggen "#fitmom" på Instagram får du 30 millioner treff. Det har i sosiale media blitt et økende fokus på at man fortest mulig skal ha six pack etter fødsel. Kvinnene som er tilbake til å trene tungt og løpe langt, kortest mulig tid etter fødsel blir applaudert. Det er klart at dette skaper et press på de gravide. I tillegg ser jeg ofte at de som er i gang for raskt etter fødsel og trener med for stor belastning, ofte har flere plager enn dem som tar det mer gradvis. Derfor burde det absolutt være mer fokus på ro og holde seg i mammaboblen de første 6-ukene.

80% av dem som har født som ikke har delte magemuskler- og 96% av dem med delte magemuskler, føler seg svakere i magen etter fødsel.

Kanskje vi heller burde prøve å endre fokus fra det kosmetiske og det ytre og heller fokusere mer på funksjon og styrken i magen istedenfor?

Når kan du sette i gang med trening?

Det er anbefalt å ta det med ro de første ukene etter fødsel uansett treningsform og utgangspunkt. Ser vi på anbefalingene er lurt å vente hele 6 uker etter vaginal fødsel før man rolig kan begynne å komme tilbake til trening igjen. Ved keisersnitt anbefales 3-4 mnd. Begynn gjerne med rolige, enkle øvelser for å aktivere kjernemuskulaturen først og derfra gradvis øke belastningen.

Hvordan trene med delte magemuskler

Uansett mellomrom så kan du trene kjernemuskulatur. Det har kommet ny forskning (som faktisk er norsk) av god kvalitet som konkluderer med at trening ikke forverrer plagene dine og at det er helt trygt. Selv de med bred rectus diastase kan og bør gjøre styrketrening. Likevel vil du være en del svakere enn du er vandt til og derfor er det lurt å tilpasse treningen etter nivået ditt. Noen øvelser kan også være vanskelige å gjøre fordi kroppen er annerledes etter fødsel. Er noen øvelser vonde anbefaler jeg deg å kutte dem ut og heller spørre oss om hjelp.

Mine tips er: Vær tålmodig og begynn rolig, tren alle magemusklene i magen og tenk funksjon i øvelsene.

Øvelser for opptrening av kjernemuskulatur etter fødsel kan du finne på vår Instagram, klikk her. Ønsker du å vite mer om hvilke hensyn du bør ta med keisersnitt? Klikk her.

Kan du gjøre situps?

Ja, det kan du. Lenge har det vært sagt at situps forverrer og kan øke rectus diastasen, men dette er feil. Ny forskning viser at situps er ufarlig og du trenger ikke unngå denne øvelsen. Men når det er sagt, klarer de færreste  denne øvelsen etter fødsel. Derfor anbefaler jeg deg å gjøre andre øvelser først. Situps styrker i størst grad de ytre magemusklene dine og jeg opplever at det gir best effekt om vi begynner å jobbe med kontakt med indre kjernemuskulatur.

Her på klinikken vil du få tilpasset et treningsprogram som passer for deg, slik at du gradvis kan bygge opp funksjon, styrke og kontakt med magen igjen. Vi hjelper deg gjerne. 

Spørsmål?

Ta gjerne kontakt.

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo

Opplever du lekkasje ved trening?

Lekker du når du trener? Er det i tillegg lenge siden du fødte? Lekkasje ved trening er ikke bare forbehold de som har født. Det er vanlig, og det er plagsomt. Fortvil ikke. Det er hjelp å få! Selvom det er mange år siden du fødte.

Hva er bekkenbunnen?

Bekkenbunnen består av muskulatur som danner gulvet i kroppen vår. Musklenes bakre del danner åpning for endetarmen. Den fremre delen danner åpning for urinrør, samt skjede hos kvinner.

Bekkenbunnsmuskulaturen gir støtte og stabilisering av underlivsorganene og bidrar til kontroll over urin, avføring og luft.

Hosting, nysing, tunge løft, hopping og løping er eksempler på hva som øker belastningen på bekkenbunnsmuskulaturen.

Hva skjer når bekkenbunnen ikke fungerer?

Dersom bekkenbunnen ikke fungerer som den skal, kan det føre til ufrivillig lekkasje av urin, luft og/eller avføring. Noen opplever også nedfall av bekkenorganer.

Lekkasje forekommer ikke kun hos kvinner som er gravide eller har født barn.

Under svangerskap og fødsel settes bekkenbunnsmuskulaturen og bindevevet på strekk, noe som kan svekke bekkenbunnen. Det er ikke uvanlig at kvinner opplever lekkasje og en slags tyngdefølelse i underlivet både under graviditet og etter fødsel.

Det er likevel mange kvinner som opplever lekkasje ved trening, eller i andre situasjoner, til tross for at de ikke har født barn. Dette kan skyldes at bekkenbunnsmuskulaturen er for svak til å holde igjen for den økte belastningen den utsettes for under trening.

Bekkenbunnens viktige rolle ved trening

Ved trening øker belastningen på bekkenbunnen. Da i form av økt buktrykk, som i et tungt løft under styrketrening, eller ved at den må holde imot ved gjentakende «støt» fra underlaget, som ved hopping eller løping.

Vi vet gjennom forskning at det er mange kvinner som lekker når de trener. Særlig ved tung styrketrening og Crossfit, eller i idretter som styrkeløft og vektløfting. Men også ved f.eks. løping og turn.

Det er hjelp å få

Om du er en av de mange kvinnene som opplever lekkasje i forbindelse med trening, så er det viktig å vite at det er hjelp å få. Bekkenbunnsmuskulaturen kan, som annen muskulatur, trenes opp og bli sterkere. Jeg vil anbefale deg å oppsøke hjelp hos en fysioterapeut med kompetanse på kvinnehelse, for undersøkelse og vurdering av bekkenbunnens funksjon. Samt få en tilpasset treningsplan for din bekkenbunnsmuskulatur.

Skrevet av Ane Karlsen fysioterapeut avd. Skøyen

Forebygger vedlikeholdsbehandling?

Er du lei av plager som kommer tilbake og lurer på om det er noe mer du kan gjøre? Vedlikeholdsbehandling kan være en løsning for deg.

Det tok tre år med kroniske bekkensmerter før Fiona til slutt oppsøkte kiropraktor. Hun fikk justert opp det stive låste bekkenet sitt og begynte å gjøre øvelser som fysioteraputen viste henne. Endelig nådde hun målet hennes som var å gå lange turer på fjellet uten å få vondt.

Etter to måneder kommer smertene tilbake etter en lang dag på jobb. Hun får på nytt et par behandlinger, og er alt bra igjen.

Det går tre nye måneder hvor hun får vondt etter å ha flyttet kjøkkenstolen som hun har gjort på samme måte i en årrekke uten problemer. Fiona begynner å bli lei, heldigvis hjelper behandling nok en gang.

“Blir jeg aldri bra?” Sukker Fiona frustrert til kiropraktoren sin.

“Hva med å prøve en ny strategi?” spør kiropraktoren. Det vil Fiona. I stedet for å vente på at bekkensmertene kommer tilbake, går hun til jevnlig behandling med et intervall mellom 3-6 uker. Plutselig har et år gått uten at hun har hatt noen store tilbakefall. Kan vedlikeholdsbehandling være forebyggende for flere?

Mange grunner for å oppsøke kiropraktor.

Visste du at ca halvparten av alle kiropraktor pasienter får behandling bare fordi de ønsker å ivareta egen helse og følelsen av å ha det bra?

Hva er vedlikeholdsbehandling eller forebyggende behandling?

Vedlikeholdsbehandling er når pasienter går til kiropraktorbehandling uten at de har smerter eller ubehag. Ideen er at regelmessige justeringer vil hjelpe å opprettholde ryggsøylens og nervesystemets funksjon, og dermed være med på å forebygge nye eller tilbakevendende episoder med smerter.

Hva sier forskning om vedlikeholdsbehandling?

Forskningen viser at vedlikeholdsbehandling gir god mening

Et studie publisert av forskere fra Sverige i 2018 viste fordelene ved vedlikeholdsbehandling.

Forskerne følger en gruppe på litt over 300 pasienter med korsryggsmerter. Pasientene gikk til 40 forskjellige kiropraktorer i Sverige. Pasienter som responderte bra på behandlingen fikk være med i studiet.

Studiet fra Sverige

Når pasienten som var med i studiet, fikk de som var med i den ene gruppen beskjed om å ringe dersom smertene kom tilbake.

Pasienten i den andre gruppen fikk tilbud om å komme til kontrolltime alt mellom 1-3 måneder som følge av behandlerens anbefalinger.

Forskerne forskerne var mest interessert i var antall plagsomme smertedager, og fulgte opp pasientene et helt år.

I snitt 13 dager mindre med smerter

Forskeren fant at pasientene som kom til vedlikeholdsbehandling i snitt hadde 13 færre dager med plagsomme smerter enn de som ringte kiropraktoren når de fikk vondt.

-Hva koster det med ca 2 uker færre uker i året med plagsomme smerter dager?

Gruppen som fikk regelmessig vedlikeholdsbehandling hadde i snitt 2 behandler mer enn gruppen som ringte når de hadde vondt.

Begrensninger

Studiet hadde selvfølgelig visse begrensninger. Kiropraktorene bel fortalt at i dette studiet skulle de ikke tilby mer behandling med kortere mellomrom enn en gang i måneden selv om de trodde de trengte det. Det kan hende at noen i gruppen ville hatt bedre effekt av behandling litt hyppigere.

30 dager færre med plagsomme smerter= 1 mnd mindre med plagsomme smertedager

De samme forskerne brukte samme data i et nytt studie for å se nærmere på om psykiske faktorer hos pasientene spilte noen rolle når det kom til reduksjon i antall dager med plagsomme smerter, faktorer som man allerede vet har en større risiko for ryggsmerter.

Hos pasienter som blant annet var engstelige, redde for smertene, eller følte at de ikke hadde noen måter å kontrollere de på, hadde aller best effekt av vedlikeholdsbehandling. De opplevde i gjennomsnitt 30 dager færre dager med plagsomme smerter i løpet av et år!

Viktigheten av god funksjon

Disse studiene viser at hvor viktig det er at du fortsetter å ha en ryggsøyle som fungerer bra selv om du ikke har smerter eller symptomer.

Dersom du har hatt god hjelp av kiropraktor, men har smerter og plager som kommer tilbake, bør du vurdere vedlikeholdsbehandling.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Skøyen

LES MER:

Hvordan virker vedlikeholdsbehandling?

Alt for ungen

Regnet øser ned utenfor et hektisk kjøkkenvindu, og babyen din gråter, nærmest vræler! Du får lagt den til brystet, og babyen spiser godt mens du tenker «jeg er temmelig tørst, jeg burde drukket litt jeg og» det er så fort gjort å glemme.  

I dag er det 6 – ukers kontroll på helsestasjonen, og du tenker at dette blir spennende i det du trekker en litt for stram genser over en svett og sliten kropp. Starten ble ikke den du hadde drømt om, og skorpene på brystknoppene er der fortsatt til minne om smertefulle netter med en hylende sulten unge ved brystet. 

 Alt har gått seg litt til de siste ukene. Babyen virker mer tilfreds, har lengre soveøkter – den kjennes litt tyngre i armene. Du tar deg selv i å vugge frem og tilbake med kroppen, til tross for at babyen ligger i dyp søvn på fanget ditt. Har du utviklet en indre motor? Er «den indre motoren» blitt til en stressfaktor og et energisluk? Du var jo forberedt på at livet ville bli annerledes, men at det skulle bli så krevende – hvem kunne vel forberede seg på det? Det er som om kroppen din er i full beredskap 24/7.  

Som førstegangsfødende var du jo innforstått med at det ville bli en stor omveltning å bli mamma, men du hadde da regnet med å i det minste få litt tid til deg selv. I dagene etter fødselen har det ikke vært rom for annet enn babyens behov, og egen nattesøvn er total mangelvare.

Men som sagt, den kaotiske starten virker litt fjernere, og den nye hverdagen kjennes litt mer overkommelig. Er det nå det er tiden for endelig å slippe skuldrene ned, kjenne pusten i magen og tenke «men hva med meg da»?  

Du skal være mamma et helt liv. Lykken, gledene og utfordringene vil være der hver eneste dag. Hva med at du allerede nå finner plass til noe egentid, og kjenner litt mer på egne behov? 

Babyen din ligger endelig i vognen sin, godt beskyttet for været der ute -  

Husk å få på deg regnfrakken din da! 

Skrevet av Wenche Ilar

Bekkensmerter etter fødsel-Et intervju med forsker Cecilia Bergstrøm

Det er mange som plages med bekkensmerter selv mange år etter fødsel.

Gravide som oppsøker oss er bekymret for hva som kommer til å skje med bekkenet og ryggen deres etter fødselen.

Mange har hørt, også fra helsepersonell, at bekkensmertene forsvinner med en gang de har født. Dessverre er ikke dette alltid sannheten. Litt problemer i rygg og bekken etter fødsel er helt vanlig, dette går som regel over av seg selv. Nyere forskning viser at det er mange som sliter med vedvarende bekkenplager mange år etter fødsel.

Cecilia Bergstrøm er kiropraktor og forsker ved Umeå universitet i Sverige og har lang erfaring med behandling med ryggpasienter, både gravide og ikke-gravide. Doktorgradsstudiene hennes ved Karolinske instituttet fokuserte på langtidsoppfølging og psykososiale faktorer for nakke og ryggsmerter. Siden høsten 2012 har hun drevet prosjektet ”Kvarstående bäckengördelsmärta mer än 10 år efter förlossning” , eller “Vedvarende bekkensmerter mer enn 10 år etter fødsel” hvis hovedmål var å studere risikofaktorer og langtidseffekt av bekkenløsning og bekkenleddsmerter. Hun og hennes forskerkolleger har akkurat publisert det studiet som har fulgt kvinner med bekkensmerter aller lengst, og de har stor kompetanse på området.

Jeg har vært heldig og fått et kort intervju med Cecilia Bergstrøm. Her er kort oppsummert mine spørsmål og hennes svar.

Hvor mange sliter med bekkenplager etter fødselen?

“Når det gjelder forekomsten av vedvarende bekkensmerter etter et gjennomgått svangerskap rapporteres det jevnt over i ulike studier at mellom 5-43% av kvinnene fortsatt har plager ca 6 måneder etter fødsel. Deretter viser andre studier at mellom 8,6% og 22% fortsatt plages av vedvarende bekkenledd og/eller kroniske korsryggsmerter 6 måneder til 11 år etter fødsel.

Vår forskning rundt bekkenleddsmerter ved Umeå universitet viser at ca 19 %, eller 1 av 5 kvinner som hadde bekkenløsningsproblematikk i graviditeten fortsatt plages av ulik grad 12 år etter fødselen.”

Finnes det tidlige kjennetegn på de som kommer til å slite med bekkenplager etter fødsel?

“På tross av at bekkenleddsmerter er en av de vanligste komplikasjoner under en graviditet, er de underliggende årsakene til plagene delvis ukjente. Bekkenleddsmerter har blant annet blitt forklart av biomekaniske dysfunksjoner i bekkenledd, hormonelle faktorer, holdningsendringer og tidlig første menstruasjon. Kjente risikofaktorer inkluderer blant annet tidligere ryggplager, hypermobilitet, overvekt/fedme og lav sosioøkonomisk status. Det er meget sannsynlig at årsaken til vedvarende bekkenplager ikke kan henges på en enkelt risikofaktor. Som oftest handler det om en kombinasjon av flere faktorer.

Basert på våre forskningsresultater har vi trukket konklusjonen at plager eller smerter i flere områder som ikke går over i graviditeten, er en av de sterkeste risikofaktorene for et problem som vedvarer etter fødselen.”

Hva kjennetegner de med vondt?

“Kvinner med vedvarende bekkenplager 12 år etter fødsel forteller å ha en høyere grad av utbredte smerter som vondt i brystryggen, nakke og nedover i bena enn kvinner uten plager.

Av de som rapporterte at de fremdeles har smerter etter 12 år, har mer enn 1 av 5 vært sykemeldt for plagene de siste 12 månedene, og flesteparten har vært fullt sykemeldt i mer enn 14 dager. Med tanke på at gjennomsnittsalderen for kvinnene med plager var så lav som 43 år, er det mildt sagt bekymringsverdig at nærmere 11% av kvinnene med plager 12 år etter fødsel har blitt bevilget uførhet. “

Hvordan påvirker dette livskvaliteten til kvinnene?

“Ikke helt overraskende forteller de om en lavere selvrapportert helse enn de som ikke hadde plager. I undersøkelsen spurte vi til og med hvordan kvinnene selv anså sjansen til å blir bedre av symptomene, og ikke helt overraskende så lå de på under 5 på en skala der 0 tilsvarer “ikke sannsynlig i det hele tatt” og 10 “veldig sannsynlig”.”

Du skriver at 50% av de som sliter med bekkenplager etter 12 år aldri har oppsøkt behandling for plagene. Hva tenker du om dette?

“Nesten 7 av 10 av kvinnene i 12-års oppfølgingen fortalte av de var fysisk aktive som kan antyde at de ikke opplever noen direkte funksjonsnedsettelse tross smertene sine.

Andre studier har vist at mange med vedvarende bekkensmerter kjenner seg ignorert av helsepersonell når de forteller om sine symptomer. Det kan delvis forklare at så få som 50% har søkt behandling for plagene sine.”

Hva vet man om forebygging av bekkenplager etter svangerskapet?

“Her har vi store kunnskapshull, spesielt når det gjelder hvilke behandlinger som er mest forebyggende. Til et slikt forskningsprosjekt trenger man store forskningsmidler og kvinner som ønsker å stille opp.”

Hva vet vi om behandling av bekkenplager etter fødsel?

“Tradisjonell fysioterapibehandling av bekkenleddsmerter under graviditeten har mislykkes i å vise til et evidensbasert godt resultat. En Cochrane-oversikt* viser at det ikke finnes grunnlag for sikre konklusjoner når det kommer til forebyggende tiltak og behandling under graviditet (Liddle et al 2015). Et annet oversiktsstudie har vist at kiropraktisk behandling av bekkensmerter gir symptomforbedring ( Stuber et al 2008). Individtilpasset fysisk aktivitet og trening, har vist seg å være viktige deler i behandling av bekkenleddsmerter. Dessverre finnes det få gode studier av vedvarende bekkenleddsmerter etter fødselen og betydelige kunnskapshull når det gjelder effektive behandlingsmetoder.”

Hvilke råd ville du gi som sliter med plager i bekkenet etter fødselen?

“Oppsøk hjelp!! Selv om de fleste kvinner henter seg inn i løpet av 6 måneder etter fødsel, så ikke vent for lenge før du oppsøker hjelp for plagene dine. Bekkenleddsmerter skal ikke ses på som en vanlig del av graviditeten, men som en (vanlig) komplikasjon, med andre ord så er det ikke normalt å ha plager. “

Etter å ha intervjuet Cecilia reflekterer jeg over flere ting:

Det første er at selv om plager ikke er normalt og ikke bør være det, er det samtidig vanlig at mange kvinner går med smerter opp til 12 år etter fødsel. Dette koster enormt med hensyn til tap av livskvalitet for så mange kvinner og familier som også blir rammet. I tillegg koster dette samfunnet vårt enorme summer.

Det andre er hvor viktig det er å oppsøke hjelp på et så tidlig som mulig tidspunkt. Dette stemmer godt overens med det vi opplever som behandlere. Behandling, råd om trening og bevegelsesveiledning gjør at den gravide ofte får mindre vondt, og det i seg selv gjør at deres sjanser for å havne i gruppen som fortsetter å ha vondt vesentlig lavere.

Det neste jeg reflekterer over er hvor trist det er at kvinner møter holdningen om at det ikke er noe vits i å oppsøke hjelp hverken når du er gravid eller flere år etter fødselen. Vi som er behandlere må bruke erfaring, kunnskap, den tilgjengelig relevante forskning og dine ønsker som pasient i behandlingsplanen vår. For deg som pasient er det viktig med en tverrfaglig behandlingstilnærming. Ikke bli avspist med at dette skal du bare leve med videre.

Det siste jeg reflekterer over er hvor lite penger det blir bevilget til forskning om kvinner og bekkenplager. Det er ingen store aktører innen legemiddelindustrien som har noe å tjene på denne forskningen, fordi de og vi vet at smertestillende medisiner ikke er løsningen på nerve, muskel og skjelettlidelser. De samme lidelsene har heller ikke særlig høy status når det kommer til forskning innen den tradisjonelle medisinske verden, da ingen operasjoner eller store inngrep kan løse nerve, muskel og skjelett problematikken i samfunnet vårt.

Oppsøk hjelp for bekkensmertene dine!

Ingen vet sikkert hvilken behandling som hjelper best, og halvparten av de med plager som kommer til legen føler seg ofte oversett og blir ikke anbefalt noen form for behandling.

Fordi den aller største risikofaktoren er vedvarende smerter i graviditeten som gjerne spredte seg over flere områder, så er det å søke hjelp og veiledning av et tverrfaglig behandlingsteam det aller beste du kan gjøre.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, MSc, MNKF kiropraktor avd. Skøyen

*Cochrane Collaboration er en uavhengig ikke-kommersiell organisasjon som har som formål å systematisere forskningsresultater fra helseforskning. Cochrane-samarbeidet består av 28 000 frivillige i mer enn hundre land.

Bestill time