Isjias – Når smerten stråler og livet stopper opp!

Har du noen gang kjent en sviende, stikkende eller murrende smerte som starter i korsryggen og stråler ned i beinet? Kanskje det føles som et elektrisk støt hver gang du beveger deg? Da har du muligens fått et ufrivillig møte med isjias!

Den gode nyheten? Du kan gjøre noe med det! La oss dykke ned i hva isjias egentlig er, hvorfor det skjer, og viktigst av alt – hva du kan gjøre for å bli kvitt smertene.

Hva skjer egentlig?

Isjias er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom som oppstår når isjiasnerven, kroppens lengste nerve, kommer i klem. Denne nerven starter i korsryggen, går gjennom setet og helt ned i foten. Når den blir irritert, kan du oppleve alt fra verking og murring til intense, lynende smerter. Du kan kjenne smerter hele veien hvor nerven går, se illustrasjonen nedenfor.

Hvem kan få isjias – og hvorfor?

• Piriformissyndrom (falsk isjias) – En stram muskel i setet kan klemme på nerven og gi isjas lignende symptomer.

• Graviditet og bekkenplager – Når kroppen forbereder seg på fødsel, blir leddbåndene mer elastiske, noe som kan føre til økt belastning på ryggen og setet. Mange gravide opplever derfor isjias-lignende smerter

• Inaktivitet eller for mye sitting – Lite bevegelse kan gjøre musklene i korsryggen og setet stramme og irriterte.

• Prolaps i korsryggen – En skiveprolaps kan presse på nerven og gi smerter og nummenhet i benet.

• Tung belastning eller feil løfteteknikk – Enten du løfter tungt på jobb, trener feil eller bærer barn på hoften dagen lang, kan feilbelastning utløse isjias.

Er det isjias eller bare vond rygg?

Lurer du på om du har isjias eller bare en vanlig vond rygg? Her er noen hint:

✔ Strålende smerter fra korsrygg og ned i beinet

✔ Stikkende eller brennende følelse

✔ Økte smerter ved sitting, hosting eller nysing

✔ Nummenhet eller svakhet i beinet

Høres dette kjent ut? Da er det på tide å ta grep!

5 ting du kan gjøre for å lindre isjiassmerter

1. Beveg deg – men smart! Langvarig stillesitting er en av de verste tingene du kan gjøre. Prøv korte gåturer og lette bevegelser. Unngå å sitte med kryssede ben.

2. Styrke- og tøyeøvelser. Øvelser for kjernemuskulaturen kan avlaste ryggen. Tøying av setemuskler og hoftebøyere kan redusere trykket på nerven. Fysioterapeutene våre kan hjelpe deg med å finne riktige øvelser for deg

3. Massasje og behandling. Stramme muskler i korsryggen og setet kan forverre isjias. Her kan en fysioterapeut eller kiropraktor hjelpe deg med spesifikk behandling.

4. Varme eller kulde. En varmepute på korsryggen eller setet kan bidra til å løse opp spenninger. En ispose i 10–15 minutter kan dempe betennelse.

5. Oppsøk hjelp hvis smertene ikke slipper taket! Hvis du opplever kraftig nummenhet, muskelsvakhet eller problemer med å kontrollere urin eller avføring, bør du søke legehjelp umiddelbart.

Ikke la isjias stoppe deg!

Smerten trenger ikke styre livet ditt. Med riktige tiltak kan du ta kontroll over kroppen din igjen.

Vi på Bekken og Barn hjelper deg med skreddersydd behandling, enten du er gravid, aktiv, kontorrotte eller bare lei av å gå rundt med vond rygg!

Sliter du med isjias? Ta kontakt – vi hjelper deg gjerne!

Skrevet av Marlene Danielsen, fysioterapeut

Hvordan påvirker menstruasjonssyklus trening, og hva kan du gjøre med det?

Har du noen gang kjent at treningen din går litt opp og ned gjennom måneden? Det er faktisk helt normalt, og mye av det skyldes hormonendringer. Menstruasjonssyklusen er et evig skifte i hormoner og påvirker kroppens energinivå, styrke og hvordan vi føler oss.

Syklusen kort forklart

Menstruasjonssyklusen har fire faser:

1. Menstruasjon (starten på syklusen som varer vanligvis mellom 4 og 6 dager).

2. Follikulærfasen (dagene før eggløsning hvor kroppen bygger seg opp igjen).

3. Eggløsning (superdagene!! Midt i syklusen hvor energien ofte er på topp).

4. Lutealfasen (dagene før mensen hvor mange føler seg litt tyngre og slappere).

I løpet av syklusen svinger hormonene østrogen og progesteron opp og ned hele tiden. Østrogen, som er høyest rett før eggløsning, gir ofte mer energi og styrke. Progesteron, som dominerer etter eggløsning, kan derimot gjøre at kroppen føles tyngre og tregere. For å få oversikt over hvilke faser du er i så kan du tracke syklusen ved hjelp av apper eller ved å skrive dagbok.

Kan man tilpasse treningen etter syklusen og hvordan gjør man det?

Ja! Syklustilpasset trening kalles for periodisering og kan være gunstig for alle damer - selv de som ikke føler seg så påvirket av syklusen. Her er noen enkle tips:

I follikulærfasen (ca dag 6-12): Dette er tiden for å gi jernet! Du kan kjøre flere og tyngre økter her, fordi kroppen ofte har bedre forutsetninger for å bygge muskler og bli sterkere. Øvelser som knebøy, markløft og push-ups passer perfekt.

I lutealfasen (ca dag 13-28): Her kan det være lurt å roe ned litt. Kroppen bruker mer energi på andre ting, og du kan føle deg slappere. Det betyr ikke at du skal slutte å trene, men kanskje gå for lettere økter, som yoga, gåturer/joggeturer eller moderat styrketrening.

Hva betyr dette for deg?

Det viktigste er å lytte til kroppen din. Har du mye energi og overskudd? Kjenn på om du kan presse litt mer på treningsøktene og kanskje prøve ut nye ting. Føler du deg sliten?

Ta det roligere og fokuser på ting som gir glede og energi. Målet er ikke å perfeksjonere alt, men å finne en balanse som fungerer for deg.

Hvis målet ditt er å optimalisere treningen og føle at du får mest utbytte av treningen:

• Øk intensiteten og antall økter i follikulærfasen (dag 6-12).

• Reduser belastningen i lutealfasen (dag 13-28), men hold kroppen i gang.

Til slutt, husk at dette er generelle tips. Vi er alle ulike, og det viktigste er å gjøre det som føles riktig for deg!

Opplever du at menstruasjonssyklusen din har stor påvirkning på din treningsprestasjon eller ønsker du mer informasjon om hvordan du kan tilpasse din trening etter syklus så ta kontakt.

Skrevet av Marlene Danielsen, fysioterapeut

Verdens beste vane?

Skap en ny vane for hele kvinnelivet!

Fine enkle øvelser for hele kvinnelivet

Noe av det jeg – og de fleste av mine pasienter – syns er vanskeligst, er å finne små øvelser vi faktisk husker å gjøre hver dag. Det er ikke intensjonen det står på. Vi ønsker å få det til, men det er så lett å glemme. Å skape en ny vane tar tid, og det kan være krevende å holde fast ved den. Ekspertene er uenige om hvor lang tid det tar – noen sier tre uker, andre fem eller flere. Sannheten? Det tar tid. Og når du faller ut, er det viktigste å starte på nytt med friskt mot!

Jeg har funnet fem øvelser som har blitt en fast del av livet mitt. Nå har jeg klart å gjøre dem 3–5 ganger i uken i nesten tre år. Det beste med disse øvelsene er at de aktiverer hele kroppen – alle muskler og ledd – og de er utrolig gode for ryggen din. Du trenger ikke sette av mye tid. Bare noen minutter om morgenen er nok!

Hvordan gjør du det?

• Det er fem øvelser, og du kan velge å gjøre mellom 3 og 21 repetisjoner av hver øvelse.

• Jeg har landet på 10 repetisjoner av hver – det passer perfekt i min hverdag.

• Det tar kort tid, er overkommelig, og gir en fantastisk følelse av mestring.

Å gjøre øvelser jevnlig gir resultater. Du blir sterkere, mer fleksibel og føler deg bedre i kroppen. For meg ble disse øvelsene ekstra motiverende etter å ha lest boka “De 5 tibetanske ritene” av legen Audun Myskja. Han beskriver de mange helseeffektene øvelsene har hatt for pasientene hans gjennom årene. Etter å ha lest boken, ble jeg inspirert – og nå gir jeg disse øvelsene videre til mange av pasientene mine. Derfor bestemte vi oss for å lage en egen liten brosjyre som du kan laste ned og bruke hjemme.

Lykke til med dine nye vaner!

Husk – litt hver dag blir mye i løpet av en uke, en måned og et år!

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor

Treg mage hos spedbarn: Slik hjelper du babyen din med fordøyelsen

For mange foreldre er spedbarnets fordøyelse en kilde til bekymring, særlig når barnet har treg mage. Det er ikke uvanlig at babyer har sjeldnere avføring, at avføringen er hard, eller at de viser tegn til ubehag som gråt og anstrengelse. Treg mage er en normal del av spedbarnets utvikling, men kan likevel føles utfordrende for både barnet og foreldrene. I dette innlegget belyses hvorfor spedbarn ofte opplever treg fordøyelse, når det er grunn til å oppsøke hjelp, og hvilke tiltak som kan hjelpe.

Hvorfor er spedbarns mager ofte trege?

Spedbarns fordøyelsessystem er umodent ved fødselen, og det tar tid før det modnes. Selv om morsmelk eller morsmelkerstatning begge er lettfordøyelige, kan fordøyelsen kan fortsatt være treg på grunn av underutviklede tarmmuskler. Spedbarn som får morsmelkerstatning har imidlertid en høyere risiko for treg mage enn de som får morsmelk, på grunn av forskjeller i sammensetningen, som kan gjøre avføringen hardere og fordøyelsen langsommere. Når barnet begynner å prøve fast føde rundt 4–6 måneders alder, kan dette skape ytterligere utfordringer for fordøyelsessystemet. Nye teksturer og næringsstoffer kan føre til forstoppelse eller treg mage, et fenomen som ofte er forbigående og en naturlig del av utviklingen. Selv om perioder med treg fordøyelse er vanlige, kan de være ubehagelige for både babyen og foreldrene.

Symptomer på treg mage hos spedbarn

Barn kan ha ulike symptomer på treg mage, her er noen av de vanligste:

• Pressing uten resultat: Babyen forsøker å presse for å få ut avføringen, ofte uten suksess.

• Hard og anspent mage: Magen kan føles hard og stram, noe som kan indikere ubehag.

• Bevegelse som et forsøk: Babyen beveger kroppen på en bestemt måte, som små kavinger eller anstrengte bevegelser etter måltider, for å hjelpe til med å få avføring ut.

• Hyppig gulping eller raping: Luft og gass i magen kan lettere presses oppover, noe som fører til hyppigere gulping eller raping.

• Utrøstelig gråt: Forstoppelse kan føre til smerte eller ubehag, som kan uttrykkes gjennom gråt som oppleves som utrøstelig og uforklarlig.

Tips til foreldre: Å tolke signalene spedbarnet gir, som de nevnte symptomene, kan hjelpe med å identifisere og håndtere problemet raskere.

Når bør foreldre være bekymret?

Mens treg mage ofte er en normal fase i spedbarnets utvikling, er det viktig å vite når man bør oppsøke hjelp. Hvis barnet har blod i avføringen eller bleien, kaster opp blod, har rask vektnedgang og er slapp, eller andre sykdomstegn som feber i forbindelse med vedvarende forstoppelse, bør man kontakte lege eller helsestasjon.

Generelt er det alltid bedre å søke råd for å sikre at alt er i orden, spesielt hvis barnet virker mer plaget enn vanlig.

Hvordan kan vi hjelpe babyene med hard mage?

Det finnes flere tiltak som kan hjelpe med å lindre treg mage hos spedbarn. For ammede babyer kan hyppigere mating bidra til å stimulere tarmene, mens flaskematede barn kan ha nytte av å prøve en annen type morsmelkerstatning.

Når barnet begynner med fast føde, kan fiberrik mat som pære, svisker eller avokado være til hjelp for fordøyelsen. Det er også viktig å sikre at barnet får nok væske, særlig vann, når fast føde introduseres.

Massasje av magen, forsiktig sykling med babyens ben, og mageleie kan også bidra til å stimulere tarmene og støtte en lettere fordøyelse.

I tillegg til kosthold og væske, kan spenninger i muskel- og skjelettsystemet påvirke spedbarnets fordøyelse. En krevende fødsel, som ved bruk av tang, vakuum eller keisersnitt, kan medføre spenninger i rygg, hofter og bekken, noe som kan påvirke bevegelse og fordøyelsen.

Vi jobber daglig med spedbarn som opplever treg mage og har bred kompetanse innenfor dette feltet. Med skånsomme og trygge teknikker undersøker og behandler vi spedbarnet, og gir foreldrene råd og øvelser de kan utføre selv. Ta kontakt med våre osteopater og kiropraktorer,

Vi kan forstoppelse hos spedbarn!

Skrevet av Nora Lona Hansen, osteopat

Gravid i jobb – Dette kan du gjøre for å tilpasse arbeidsplassen for bekken og rygg

Gravid i jobb – Dette kan du gjøre for å tilpasse arbeidsplassen for bekken og rygg

Å kombinere graviditet med arbeidslivet kan være krevende, spesielt når bekkenet og ryggen begynner å protestere. For mange gravide oppleves slike plager som en naturlig del av svangerskapet, men med noen tilpasninger og litt veiledning kan du relativt enkelt få en bedre arbeidshverdag. Det er aller viktigste er at du snakker med arbeidsgiveren og jordmoren din. Her er flere små endringer du kan gjøre i arbeidshverdagen din:

1. Ergonomiske justeringer

Store endringer i kroppen på kort tid, det er ikke rart at det og være gravid kan påvirke hvordan du utfører arbeidsoppgavene dine. Små justeringer kan gjøre en stor forskjell:

• Stol og støtte: Bruk en stol med god ryggstøtte og vurder en pute for ekstra støtte i korsryggen. Dette hjelper med å avlaste ryggen gjennom lange arbeidsdager.

• Fotstøtte: Ved å bruke en fotstøtte kan du redusere trykket på bekkenet og fremme en bedre holdning​.

• Arbeidsstilling: Plasser skjermen i øyehøyde for å unngå belastning på nakke og skuldre, og sørg for at armene hviler komfortabelt på skrivebordet​. Husk at ofte er neste arbeidsstilling den beste!

• Hvilespauser: Har du mulighet til å legge deg ned 10 minutter et par ganger om dagen? Eventuelt ta med deg en yogamatte og en pute? Små pauser kan gjøre stor nytte.
  

2. Planlegg pauser og beveg deg

Å være i bevegelse er viktig for at du skal ha mindre vondt muskler og ledd under graviditeten. Selv korte pauser kan gjøre en forskjell:

• Små bevegelser: Ta små turer rundt på arbeidsplassen for å opprettholde blodsirkulasjonen og redusere stivhet i bekkenet.

• Enkle øvelser: Gjør lette strekkøvelser for hofter og korsrygg, som å krumme og sveie ryggen mens du sitter eller står​.

• Unngå langvarig sitting eller ståing: Veksle mellom ulike arbeidsstillinger for å minimere belastningen på kroppen​.

3. Forebyggende tiltak for bekken og rygg

Bekken- og ryggsmerter er vanlige, og kan ofte lindres med enkle tiltak:

• Behandling og veiledning: En kiropraktor, osteopat eller fysioterapeut kan hjelpe med å finne ut om smertene kommer fra bekkenet eller ryggen, og gi tilpasset behandling​.

• Bekkenbelte: For gravide med smerter kan et bekkenbelte bidra til økt støtte, og lette på smertene når du går. Dersom du ikke merker noe forskjell når du bruker prøver det ut, er det ikke noe stort poeng å fortsette å bruke det.

• Sov med en pute mellom knærne, og husk å hvile føttene på puten også. Vi elsker jo bbhugme-puten, her er vi selvsagt ikke objektive da vi er medgrundere av puten.
  

4. Reduser stress på jobb

Stress kan forverre muskel- og leddsmerter. Her er noen tips for å håndtere stress:

• Sett realistiske grenser: Prioriter oppgavene dine og si fra hvis du trenger støtte.

• Mindfulness på arbeidsplassen: Bruk pusteteknikker eller korte meditasjonsøkter for å roe ned kroppen og sinnet​.

• God søvn: En bedre arbeidsdag starter med en god natts søvn – behandling kan bidra til å forbedre nattesøvnen​.

5. Lytt til kroppen din

Hvis du opplever akutte eller vedvarende smerter, bør du oppsøke hjelp. Kroppen din gir deg signaler når den trenger hvile eller behandling, og det er viktig å ta disse på alvor for å unngå varige plager​.

Hos Bekken og Barn tilbyr vi tverrfaglig behandling for gravide som ønsker en mer behagelig arbeidshverdag. Våre kiropraktorer og fysioterapeuter hjelper deg med å forebygge plager og opprettholde god helse gjennom hele graviditeten.

Ta kontakt for mer informasjon eller bestill en konsultasjon i dag!

Alt du trenger å vite om skoliose hos barn og ungdom

Skoliose, eller skjevhet i ryggen, er en tilstand som oftest oppdages hos barn og ungdom i vekst. Selv om det kan være en skremmende diagnose for mange foreldre, finnes det flere behandlingsalternativer, og de fleste barn lever aktive og normale liv. Her får du en oversikt over årsaker, symptomer, diagnostisering og behandling av skoliose.

Hva er skoliose?

Skoliose innebærer en unormal sideveis krumning av ryggraden, som kan variere i alvorlighetsgrad. Det finnes ulike typer skoliose:

• Idiopatisk skoliose: Den vanligste typen, ofte med en venstresidig krumning i korsryggen og høyresidig krumning i brystregionen. Årsaken er ukjent. Dette er den vanligste typen skoliose og den typen skoliose dette blogginnlegget fokuserer på. 

• Nevromuskulær skoliose: Forårsaket av underliggende nevrologiske eller muskulære tilstander.

• Kongenitt skoliose: Forårsaket av en medfødt feil i utviklingen av ryggraden.

Skoliose forekommer oftest hos jenter, og tilstanden oppdages som regel rundt 11-årsalderen – et tidspunkt der mange barn går gjennom puberteten og rask vekst.

Hvordan oppdages skoliose?

Tegn på skoliose kan være:

• Ulik høyde på skuldrene: Den ene skulderen kan være høyere enn den andre.

• Skjevhet i skulderbladene: Det ene skulderbladet kan stikke mer ut enn det andre.

• Hofteforskjell: En hofte kan være høyere enn den andre.

• Hele kroppen kan se skjev ut: overkroppen er forskjøvet mot en side og hodet er ikke sentrert over bekkenet.

• Ulik benlengde: Sjelden, men kan forekomme.

Hvis du mistenker skoliose, bør du oppsøke en lege eller kiropraktor som kan undersøke barnet. Ved behov vil barnet bli sendt til røntgen og henvist til videre utredning ved sykehus.

Diagnostisering av skoliose

Adams test: Barnet står med rette ben og lener seg fremover. Hvis barnet har skoliose ser ryggen skjev ut, og det kan være en høydeforskjell på ribbein eller ryggen.

Røntgen: En Cobbs-vinkel måles på røntgenbilder for å fastslå graden av skjevhet.

Er skoliose smertefullt?

Mange foreldre lurer på om skoliose gir smerter. Heldigvis opplever de fleste barn med skoliose lite eller ingen smerter, uansett skjevhetens størrelse. Smertenivået har ingen direkte sammenheng med størrelsen på skjevheten, men kan variere fra barn til barn.

Derimot kan mange barn plages med at de føler seg stive i ryggen. Hvordan dette behandles kan du lese mer om lengre ned.

Behandling av skoliose

Behandlingen avhenger av typen kurve, grad av skjevhet, og barnets alder og vekstfase:

1. Observasjon:
   Ved en skjevhet på under 25° følges barnet opp regelmessig av sykehuset, spesielt når barnet er i vekst. Her anbefales det at barnet deltar mest mulig i vanlige aktiviteter og lever vanlige liv. Det finnes spesifikke øvelser som kan hjelpe mot skoliose som kan være fine å gjøre. Hensikten med disse øvelsene er å motvirke skoliosen og vil derfor variere avhengig av typen skoliose. 

2. Korsettbehandling:
   Ved skjevhet mellom 25–45° anbefales ofte korsett. Korsettet er laget av plast og bæres for å hindre at skjevheten forverres mens barnet vokser. Korsett er best å bruke før menstruasjon og før skjelettet er ferdig utvokst. Det finnes to typer korsett; ett som brukes hele døgnet, og ett som kun brukes om natten. 

3. Kirurgi:
   Ved skjevhet over 45° kan kirurgi vurderes. Dette innebærer å rette opp ryggraden ved hjelp av metallimplantater. 

Kan kiropraktorbehandling hjelpe?

Barn med skoliose opplever ofte stivhet i ryggen som følge av skjevheten, noe som kan gi ubehag og begrenset bevegelighet. Kiropraktorbehandling kan være et nyttig supplement i oppfølgingen, da vi kan hjelpe med å redusere spenninger og forbedre bevegeligheten i ryggen. 

Selv om vi ikke kan rette opp selve skjevheten, kan vi bidra til å lindre symptomer som stivhet og muskelspenninger. Dette kan gi barnet økt komfort i hverdagen og bedre funksjon i forbindelse med aktivitet og lek. 

Hva bør foreldre gjøre?

Hvis du mistenker skoliose, kan du selv prøve å gjøre en Adams fremoverbøytest. Hvis du ser tegn på skjevhet, kontakt lege eller kiropraktor for videre vurdering og henvisning. Tidlig oppdagelse er nøkkelen for å sikre best mulig behandling.

Husk at riktig oppfølging og behandling gjør det mulig for barn med skoliose å leve aktive og normale liv. Skoliose er ikke nødvendigvis et hinder for å delta i sport eller andre aktiviteter – det viktigste er å tilrettelegge for barnets behov. Vi gjør gjerne en undersøkelse av barnet ditt hvis du føler deg usikker. 

Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor

5 tips for en morsommere permisjonstid

Barselpermisjon gir deg og babyen en unik mulighet til å utforske nye aktiviteter sammen. Jeg har selv akkurat kommet tilbake fra permisjon og vil dele mine beste tips av babyvennlige tilbud i Oslo som passer for de aller minste.

Jeg testet mye forskjellig da jeg var i permisjon og mine favoritter var:

• Babydans

• Lille lab

• Babysang

• Baby på Biblo

• Sanselek

1. Dans deg glad med babydans

Sted: Sentralen  

Alder: Fra 3 måneder og oppover, anbefales spesielt når babyen kan holde hodet stabilt  

Pris: Ca. 150–200 kroner per gang 

Jeg har ikke den beste dansefoten så da jeg dro hit første gangen var jeg spent på hva dette var. Heldigvis ble jeg positivt overrasket og baybdans endte opp med å være en av mine høydepunkt i permisjonen. Timene ledes av en instruktør som viser enkle bevegelser og rytmer tilpasset babyen, slik at dere kan danse sammen. Dansen foregår i rolige omgivelser, og dette er en flott aktivitet for å styrke motorikk og sanser for babyen. Du trenger ikke å være god til å danse for å være med på denne timen, jeg synes det minnet mer om turn for babyer.

Tips: Babydans er populært, så det kan lønne seg å melde seg på tidlig!

2. Kreativ utfoldelse på Lille Lab

Sted: Hasle, Steen og Strøm og Torshov

Alder: Passer best for babyer fra 6 måneder og oppover, eller når de kan sitte med støtte  

Pris: 200 pr gang eller måndespass for 385  

Lille Lab er en spennende, innendørs lekeplass hvor de minste kan utforske, leke og oppdage på egne premisser. Med trygge, stimulerende omgivelser tilbyr Lille Lab ulike områder der barna kan leke med sanseelementer, utforske bevegelige installasjoner, og nyte en kreativ og inspirerende atmosfære. Jeg syntes dette var et perfekt sted å dra når babyen begynte å bevege seg mer rundt og var lei av lekene hjemme. På Lille Lab er det mange leker som de minste kan klatre på og som er helt trygge.

Tips: La barnet ditt utforske uten sokker, og gjerne uten bukser for full bevegelsesfrihet

3. Syng og kos deg med babysang

Sted: Tilbys i nesten alle kirker

Alder: Passer fra 0 måneder til 1 år  

Pris: Rundt 50–100 kroner per gang, eller medlemskap i enkelte kirker  

Babysang må nesten nevnes da det er en klassiker hvor dere kan synge og oppleve musikk sammen i en avslappet setting. Ledes av en instruktør som guider dere gjennom sanger og rim, og skaper en rolig stund fylt med kos og samhold. Babysang stimulerer babyens språk- og lydoppfattelse, samtidig som det er en sosial aktivitet for foreldrene.

Tips: Noen kirker arrangerer generasjonssang, da flyttes babysangen til nærmeste sykehjem og du synger sammen med beboerne på sykehjem. Dette var veldig koselig synes jeg. De har det feks på Fagerborghjemmet en gang i måneden.

4. Utforsk bøker og historier med Baby på Biblo

Sted: Flere biblioteker i Oslo tilbyr Baby på Biblo, inkludert:  

• Deichman Bjørvika, Anne-Cath. Vestlys Plass 1  

• Deichman Majorstuen, Harald Hårfagres gate 2  

• Deichman Lambertseter, Langbølgen 1  

Alder: Fra ca. 6 måneder og oppover

Pris: Gratis  

Baby på Biblo gir de minste muligheten til å oppleve rim, regler og enkle fortellinger. Med lekeområder og babyvennlige soner, er bibliotekene et perfekt sted å introdusere babyen til bøker. Foreldre kan også bla gjennom voksenlitteratur mens de små utforsker.

Tips: Det er ofte arrangementer og babytilbud gjennom året som du kan sjekke på Deichmans nettsider!

5. Utforsk sanselek på Munchmuseet

Sted: MUNCH, Edvard Munchs Plass 1, Bjørvika  

Alder: Anbefales fra ca. 6 måneder og oppover  

Pris: 150 kroner per barn (inkluderer én voksen)  

Munchmuseet har et eget opplegg for de aller minste kalt “Babysanselek”, der babyene kan utforske farger, lys og teksturer i en kunstnerisk setting. Museet har tilpasset aktiviteter for å stimulere sansene til babyene på en trygg og gøyal måte. Dette er en flott måte å introdusere de minste for kunst på en sanselig og inspirerende måte. Da jeg var der fikk barna male med maling laget av matvarer så malingen er helt trygg å spise. Noen babyer spiste mer enn de malte og det ble mye gris men det gjorde ingenting når det bare var matvarer.

Tips: Ta med flere håndklær så det er lett å vaske barnet etterpå

Håper du blir inspirert til å gjøre noe gøy i permisjonstiden, det er et fantastisk tilbud av ulike aktiviteter!

Skrevet av Helene Mejdell, Kiropraktor

Vondt i halebenet?

Det kan være flere årsaker til smerter i halebenet. Heldigvis blir de fleste bra med behandling.

Hvor er halebenet? 

Halebenet er nederste del av ryggraden vår. Halebenet går fra litt under korsryggen og noe nedover sete. Og som det ligger litt i navnet, er halebenet siste rest av halen vi en gang hadde. 

Ulike grunner til halebenssmerter: 

Traume eller fall

Ved fall på halebenet kan det oppstå skade, vridning, brist eller blåmerke på skjelettet. Dette kan føre til at det er svært vondt å sitte evt. også bevege seg i etterkant. Noen opplever smerter rett etter et fall. Mens andre kan oppleve at smertene kommer flere år etterpå. Pasientene som kommer innom og ikke skjønner hvorfor halebenet plutselig gjør vondt, kan vi ofte spore tilbake til et fall flere år tilbake i tid.

Stram bekkenbunn 

Deler av bekkenbunnen fester seg på halebenet. Derfor kan en spent eller stram bekkenbunn dra i halebenet som kan skape ømhet og smerter. 

Graviditet

I svangerskapet er det mange endringer som skjer i både bekken, rygg og bekkenbunn. Det kan også skape ømhet og smerter i haleben. 

Fødsel

Under fødsel kan det dessverre skje at halebenet brister. Heldigvis kan vi ta finne bedre sittestillinger og gode hvilestillinger, mens bruddet gror. Og når det er grodd, kan man fint behandle både haleben, men også strukturene rundt halebenet for smertelindring og god funksjon.

Stram muskulatur rundt halebenet

For noen kan halebenssmerter rett og slett komme av vev som muskler, bindev og sener rundt er for stramt. Blir vevet som ligger rundt halebenet stramt kan halebenet irriteres og skape smerter. 

Hva jeg gjør i klinikken: 

Samtale

Først starter vi med en samtale. Da ønsker jeg å høre alt som du synes er viktig at kommer frem i samtalen. I tillegg spør jeg en del ekstra spørsmål som kan være relevante for dine plager.

Undersøkelse

I undersøkelsen vil jeg kjenne på halebenet i tillegg til musklene i området rundt for å finne ut hva som er årsaken. Jeg vil også se på bevegelser og sittestillinger som er vonde.

Behandling

Behandling består av å løsne opp i muskulaturen rundt halebenet som antagelig er stram. For dem hvor mulig årsak er stram bekkenbunn, anbefaler jeg sterkt en bekkenbunnssjekk. Hvis det er slik at halebenet er skjevt eller har fått en feil-stilling er det mulig å justere halebenet tilbake på plass. 

En del av behandlingen er også å finne gode sittestillinger for deg. For mange kan tøye øvelser hjelpe på å lindre plagene. Flere har ofte prøvd å sitte på en såkalt "donut" pute. Men jeg opplever at dette ikke har så god effekt som flere ønsker.

Flere opplever god effekt av tøye-øvelser. Har du effekt av dette, vil jeg sende med deg dette hjem så du kan behandle litt selv også.

Det er ulike grunnet til halebenssmerter, men felles er at det ofte er svært plagsomt. Hvis du opplever halebenssmerter, vit at det er hjelp å få. Book gjerne en time, så vi kan se på årsaken og få behandlet det godt.

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut

---

Når barnet ditt går med tærne innover – Hva kan du gjøre?

Intåing hos barn

Nylig kom en mor til oss med en bekymring som mange foreldre kan kjenne seg igjen i. Hun hadde lagt merke til at hennes to år gamle sønn plutselig begynte å gå med beina innover. Det hadde ikke vært noen åpenbar skade eller hendelse som kunne forklare endringen. Alt virket normalt, men plutselig snublet han mer og virket ustødig når han gikk.

Som foreldre ble de urolige for om dette kunne være et tegn på et underliggende problem, eller om det var noe som ville gå over av seg selv. De ønsket å forstå hva som forårsaket innoverrotasjonen, og om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe sønnen.

De bestemte seg for å søke hjelp hos Bekken og Barn for å få en vurdering og sikre at barnet fikk riktig støtte. Heldigvis er slike tilfeller ofte en naturlig del av utviklingen, men en grundig undersøkelse kan være avgjørende for å sikre at barnet ikke utvikler feil belastninger eller ubalanser.

I denne bloggen deler vi råd og veiledning for deg som har lagt merke til at barnet ditt går med tærne innover, slik at du kan støtte barnet på best mulig måte gjennom denne fasen.

Hva forårsaker innoverrotasjon?

Når et barn går med tærne innover, skyldes det ofte en innoverrotasjon i bena. Dette kan være midlertidig og stabilisere seg etter hvert som barnet vokser. Årsakene til denne rotasjonen kan variere. Noen ganger kan det oppstå etter en skade, som når barnet vrikker foten, men ofte kan årsaken være mer kompleks.

En funksjonell innoverrotasjon kan skyldes stramme muskler, lite bevegelighet i ledd eller en ubalanse i muskel- og skjelettsystemet. Dette kan påvirke områder som foten, leggen, kneet, hoften eller bekkenet. Slike skjevheter kan behandles med øvelser og fysisk behandling av en terapeut.

En strukturell rotasjon, derimot, skyldes en anatomisk skjevhet og kan være vanskeligere å rette opp, men det finnes likevel gode øvelser og behandlinger som kan bidra til å forbedre balansen og stabiliteten til barnet.

Undersøkelse og behandling

Mange foreldre velger å få en profesjonell vurdering når de oppdager innoverrotasjon hos barnet sitt. En grundig undersøkelse kan kartlegge årsaken til skjevheten og vise hvordan den påvirker barnets bevegelighet. Vi ser på barnets gange, tester muskelstyrke og leddbevegelser, og sjekker reflekser for å få et helhetlig bilde.

Dersom problemet skyldes stramme muskler eller en skjevhet i hoften eller bekkenet, kan skånsom behandling som leddjustering og muskelterapi være nyttig. Dette kan bidra til å rette opp skjevheten raskere og støtte barnets naturlige utvikling.

Øvelser du kan gjøre hjemme

Her er noen enkle øvelser du kan prøve hjemme med barnet ditt for å styrke føttene og forbedre bevegeligheten:

• Vinke med foten: Be barnet ligge på ryggen og vifte med tærne, 10 ganger på hver fot.

• Tegne firkanter med tærne: Barnet kan ligge på ryggen med kneet bøyd og bruke tærne til å tegne firkanter i luften, fem ganger på hver fot.

• Massere føtter og legger: Dette øker sirkulasjonen i musklene og hjelper barnet med å få bedre kontakt med føttene sine.

Hvis du er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt videre, er det lurt å oppsøke hjelp. Våre kiropraktorer og fysioterapeuter har bred erfaring med barn og kan gi deg gode råd og behandling.

Nøl ikke med å ta kontakt om du ønsker en sjekk hos en av våre erfarne behandlere.

Skrevet av Elisabeth Berg Cooper, kiropraktor avd. Skøyen

Luft i magen, gråt og uro. Kan kiropraktikk hjelpe?

Allerede fra fødselen av, var lille Live anspent i kroppen, slet med luft i magen, og gråt store deler av døgnet. Hun viste generelt ubehag, og foreldrene tenkte at dette kan jo ikke være sånn d et skal være. For å toppe det hele, ble det bare mer og mer vanskelig for mor å amme Live siden hun var så urolig hele tiden. Etter utallige Googlesøk og samtaler med venninner, ble Lives mor anbefalt å prøve kiropraktikk. Etter noen behandlinger var Live en blid og fornøyd baby og familien kunne endelig slappe av og nyte tiden sammen.

Babyen din har tre hovedoppgaver som danner selve grunnlaget for god helse og trivsel: sove, spise og bæsje. Når en eller flere av disse ikke fungerer som de skal kan det fort føre til mye gråt, ubehag og fortvilelse for hele familien.

Å komme til verden er en stor påkjenning for kroppen, og livet på utsiden er ganske så annerledes enn inne i magen. I løpet av de første månedene er det mye å venne seg til for babyen din. Problemer som kolikk, mageproblemer eller refluks kan fort gjøre tilvenningsprosessen utfordrende. Det er viktig å huske at alle babyer er forskjellige og utvikler seg i sitt eget tempo, men det er også verdt å merke seg at der er visse ting som bør være uproblematiske.

Les videre for å bedre forstå hvordan alt henger sammen og hva du kan gjøre for å sørge for at babyen din får en god start på livet.

SOVE

God søvn er viktig for blant annet hjernen og immunforsvaret i tillegg til at det bidrar til utviklingen av organer, muskler og skjelett.

Tegn på god søvn:

• Babyen din roer seg ned og sover godt når den er trøtt

• Babyen din er komfortabel i forskjellige stillinger

• Minimalt med uro eller “grynting” i søvne

SPISE

For at babyen skal spise godt, er det viktig med et godt sugetak. Dette sørger for tilstrekkelig inntak av næring som er nødvendig for vekst og utvikling.

Tegn på gode matvaner:

• Godt og komfortabelt sugetak

• Babyen “fester seg” på bryst eller flaske uten problem og mister ikke taket

• Baby spiser uten klikke-lyder, biting eller overdrevent inntak av luft

BÆSJE

Bæsjing er viktig for å kvitte seg med avfallsstoffer og opprettholde en sunn fordøyelse.

Tegn på gode bleievaner:

• Regelmessige avføringer

• Minimalt med anstrengelse eller ubehag ved avføring og/eller promping

• Myk og avslappet mage

Føler du at babyen din sliter på et eller flere av disse områdene så merker du kanskje en eller flere av disse:

• Vond og utrøstelig gråt

• Vanskeligheter med å falle til ro

• Luftsmerter

• Stivhet i kroppen

• Babyen kaver og er urolig ved bryst eller flaske

• Anspent i ansikt og hender

• Vedvarende problemer med søvn og fordøyelse

Hvordan kan babyen din få spenninger i kroppen?

Selv den mest ukompliserte, vaginale fødsel er en påkjenning for kroppen. Ting som babyens stilling under svangerskapet, lengden på fødselen eller inngrep som for eksempel keisersnitt eller sugekopp kan føre til fysiske spenninger som igjen påvirker viktige funksjoner i kroppen. På Bekken og Barn spesialiserer vi opp på dette! Når vi behandler babyen din bruker vi lette trykk for å løsne opp i disse spenningene slik at kroppen kan få bedre mulighet til fungere slik som den skal. Det er en skånsom behandling som er behagelig for babyen din. Noen av tilbakemeldingene vi får fra foreldre er at babyen sover bedre, spiser bedre og generelt sett virker mer rolig og tilfreds etter behandling.

Kjenner du på en magefølelse som sier at babyen din sliter med kolikk, forstoppelse, refluks, eller søvnproblemer? Har du blitt fortalt at dette er normalt og at de vokser det av seg? Da foreslår vi en sjekk hos en av våre kiropraktorer for å se om det er noe vi kan hjelpe dere med.

Skrevet av kiropraktor Yasmeen Malik, avd. Storo

Bekkenbunnen og overgangsalder

Hva er førovergangsalderen?

Else er midt i 40-årene. Hun har alltid vært aktiv og energisk, men de siste månedene har hun merket noen endringer. Hetetokter kommer som lyn fra klar himmel, og søvnen er ikke lenger like dyp som før. Hun føler seg ofte irritert og trist uten å forstå hvorfor.

En dag, mens hun leker med barna på trampolinen, skjer det. Plutselig kjenner hun en liten lekkasje. Hun blir klissvåt, og det er flaut. Else har aldri tenkt på at hun må trene bekkenbunnsmuskulaturen. Hvorfor må hun begynne med det nå? Hun har hørt om bekkenbunnen, men det virker så fjernt og abstrakt.

Førovergangsalder og symptomer på overgangsalder:

Førovergangsalderen er den perioden som kommer før overgangsalderen, og den kan vare i flere år. Overgangsalderen er når menstruasjonen faktisk stopper, og kroppen går gjennom store hormonelle endringer. Gjennomsnittsalderen på overgangsalderen er ca 53 år. Så hva har bekkenbunnen med overgangsalderen å gjøre? 

Når vi blir eldre, produserer kroppen mindre av et hormon som heter østrogen. Dette hormonet spiller en viktig rolle i kvinners helse.

Når østrogennivået synker, kan det føre til forskjellige symptomer:

• Hetetokter/nattesvette: Plutselige varmefølelser som kan påvirke søvnen og hvordan vi føler oss i hverdagen.

• Søvnproblemer: Hormonelle endringer kan også påvirke søvnen vår.

• Humørsvingninger: Noen ganger kan vi føle oss irriterte eller triste på grunn av hormonene.

• Tørrhet i skjeden: Dette kan føre til ubehag i underlivet.

• Ufrivillig lekkasje ofte utløst ved aktivitet.

Bekkenbunnsmuskulaturen spiller en viktig rolle i alt dette. Bekkenbunnen er en gruppe muskler som støtter organene våre nederst i bekkenet. Når østrogennivået synker, kan bekkenbunnen bli svakere. Dette kan føre til ufrivillig lekkasje som Else opplevde. Derfor er det viktig å trene disse musklene for å holde dem sterke og funksjonelle. 

Hva kan du gjøre for å forebygge og bedre disse plagene?

Det er viktig å komme i gang med bekkenbunnstrening og gjerne få sjekket om du gjør det riktig hos en av våre fysioterapeuter som bruker manometri, et måleapparat som måler styrke, utholdenhet og funksjon av bekkenbunnen. 

Skrevet av Kristin Hønningstad, fysioterapeut avd. Skøyen

Bruk menstruasjonssyklusen til din fordel

Periodisering ut fra menstruasjonssyklus betyr at du tilrettelegger hverdagen og styrer belastningen ut fra de ulike fasene i menstruasjonssyklusen. Vi lever ut fra den mannlige hormonsyklusen som er på 24 timer. Flere toppidrettsutøvere og kvinner i toppjobber har gått ut i media og sagt at de tilrettelegger belastningen ut fra egen syklus og som resultat presterer bedre.

Hvem kan ha nytte av periodisering?

Alle! Det handler om å ha kjennskap til egen kropp og kunne bruke syklusen til sin fordel. Enten om det er i hverdagen, på jobb, trening eller generelt kan kjenne igjen når det kan være lurt med ekstra hvile eller tåler å kjøre ekstra på.

Vi påvirkes i ulik grad av hormonsvingningene gjennom syklusen. For noen vil de ha svært god nytte å legge opp hverdagen eller treningen ut fra syklusens faser, for andre har det mindre betydning. Hvis flere får kjennskap til dette og at for eksempel partner, trener, sjefen eller de du har rundt deg kan litt om det, kan det bli lettere å legge opp dagene etter syklus. De rundt deg vil lettere forstå at det er til fordel for både deg selv, jobb og kapasiteten generelt.

Ulike faser i syklusen og de fysiologiske endringene i kroppen:

Det er flere fysiologiske endringer som skjer som kan ha betydning for trening. Disse fysiologiske endringene kommer fra ulikt hormonnivå i kroppen i de ulike fasene i menstruasjonssyklusen. Vi kan dele syklusen i fire faser, og sammenligne disse med årstidene. Først er det menstruasjon som sammenlignes med vinter. Tiden inn mot eggløsning kan tenkes på som vår. Eggløsning er sommer og til slutt tiden før menstruasjon kan ses på som høst.

Menstruasjon - Vinter

Syklusen begynner på menstruasjonens første dag, og varer ofte mellom 3-6 dager. Østrogennivået er nokså lavt på første menstruasjonsdag og øker en del gjennom menstruasjonen. Derfor er det vanlig å føle seg mer sliten, ha økt søvnbehov, mer restitusjonsbehov og mindre kreativitet i starten av menstruasjonen, enn senere.

Før eggløsning - Vår

Fra første menstruasjonsdag til eggløsning øker østrogennivået i kroppen med ca. 500 ganger. Derfor kjenner mange på økende energinivå, mer overskudd, mer kreativitet og økt selvtillit opp mot eggløsning.

Eggløsning - Sommer

Her holdes østrogennivået høyt, i tillegg til en liten økning i testosteron som også  bidrar til enda mer energi og overskudd. Mange føler seg på sitt beste i perioden før og under eggløsning (vår og sommer).

Før menstruasjon - Høst

Fra eggløsning og mot menstruasjonen øker det mye av et hormon som heter progesteron. Både progesteron og østrogen er på sitt toppnivå ca. en ukes tid etter eggløsning. Progesteronnivået dominerer over østrogen, som er et dempende hormon. Mange får PMS- symtomer og kan føle på mindre energinivå, trenger mer søvn, er mindre kreative, har mindre selvtillit og andre diverse plager eller symptomer.

Hvordan bør vi legge opp dagene etter syklus?

For å vite hvilken fase du er i, vil jeg anbefale å logge syklusen din over tid. Får du logget syklus i 3 måneder eller mer vil du kunne begynne å se etter sammenhenger. Logg gjerne hvor lenge syklusen varer, lengde på menstruasjon, type utflod, mengde blod,  humørsvingninger, hvordan du føler deg, PMS-plager, energinivå, søvnbehov og andre faktorer. Jo mer du logger, desto mer kan du bli kjent med syklusen din.

Du vil raskt gjenkjenne mindre overskudd og kanskje PMS-symptomer i fasene med lavt østrogennivå og høyt progesteronnivå. I faser hvor du ser du har økt søvnbehov, lavere energi og trenger mer hvile kan det være lurt å legge til rette for dette på i hverdagen.

Det kan være å ha kortere dager på jobb, ha hjemmekontor, sov mer, få mer hvile, bli bevisst på at  kanskje de negative tankene kommer grunnet lite energinivå og lave østrogennivåer. Og ikke det at du faktisk ikke har tro på deg selv ellers. Legg til rette for det du kjenner kroppen trenger. Dette vil du få god oversikt over ved å logge syklus.

Vi er svært forskjellige og vil ha ulikt behov. Noen vil ha mer behov for hvile, søvn og restitusjon enn andre.

Er det behov for mer forskning på kvinner og menstruasjonssyklus?

Ja. Det meste av forskningen som er gjort er gjort på menn. Vi er jo forskjellige fra hverandre og har ulike hormoner og forskjellige mengde av de ulike hormonene også. Det er klart at vi da vil respondere forskjellig på belastning, trening, restitusjon, søvn og mye annet.

Det er behov for at det  forskes på kvinner for at vi best mulig kan tilpasse hverdagen til våre kropper. Første tegn på at noe er galt i kroppen er å miste menstruasjonen (her mener jeg ikke menopause). Det er flere som har opplevd å miste menstruasjonen i veldig stressende og vanskelige perioder. Dette er et tegn på at noe er galt. Vet du litt om din syklus og har logget den, kan du lese om du har fått nok søvn, nok hvile eller i det hele tatt lyttet til kroppen. 

Min personlige erfaring med periodisering av syklus

Da jeg var toppidrettsutøver i turn visste jeg ikke om dette. For noen år tilbake var dette også mindre kjent. I senere tid har dette kommet mer i fokus og jeg har lært meg hvordan man kan periodisere treing og legge opp jobbhverdagen ut fra syklus. Jeg selv kjenner på mindre energi, selvtillit, kreativitet, økt søvn- og restitusjonsbehov før og ved starten av menstruasjonen. Derfor velger jeg å lytte ekstra til kroppen i denne perioden. Jeg kan jobbe lange dager eller trene hardt selv om jeg har PMS eller menstruasjon, men jeg velger å sove ut, hvile litt ekstra og gjøre noen små justeringer som gjør at jeg kan prestere bra tross mindre energibehov.

Kom igang med løping etter fødsel

Her kan du lese når du er klar for å begynne å løpe og hva du bør tenke på før du setter i gang. I tillegg er det linket til et treningsplan tilpasset deg som har født.

Når kan du starte å løpe?

Tidligere var grensen for når man kunne begynne med trening etter fødsel 6 uker. Det har i senere tid kommet mer forskning generelt på kvinnehelse og innen dette feltet. Svaret er nå at det er svært individuelt for når du er klar med for å komme i gang med din første løpetur. Det er flere faktorer som er med på å avgjøre dette som forklares under. 

Avgjørende faktorer for når du er klar

Underlivet og bekkenbunnen trenger tid til å gro

Både etter vaginal fødsel og keisersnitt trenger kroppen tid til å heles.

Bekkenbunnen strekkes 300% ved en vaginal fødsel og vil derfor trenge litt tid på å gå tilbake til sin originale form. Sår, rifter, klipp og sting bruker ca. 6-8 uker på å gro. Kjenner du smerter i underlivet ville jeg heller begynt med styrkeøvelser for å bygge opp kroppen. Vent litt med løpingen så bekkenbunn får tid til å heles. Kjenner du på smerter i underlivet over lengre tid etter fødsel, ta kontakt, så hjelper vi deg. 

Livmor og underlivet bruker 6 uker på renselsesprosessen, det kan være lurt å vente med å løpe til renselsen er ferdig. Det er ingenting i veien med å prøve seg frem med forsiktige løpeturer, men husk at du har sår i livmoren, så ta hensyn til dette.

Det kan også være greit å vite om du har kontakt med bekkenbunnen din før du setter i gang med trening. Har du ikke kontakt med bekkenbunnen vil den ikke koble seg på som den skal, og du kan lettere få plager som lekkasje, fremfall eller tyngdefølelse ved løping. Hos oss kan du få sjekket om du har kontakt, og om du er sterk nok i bekkenbunnen til å begynne å løpe, klikk her for å lese mer.

Nedpress følelse

Nedpress eller tyngdefølelse er symptomer på fremfall, også kalt underlivsprolaps. Dette er nokså vanlig under graviditet og spesielt etter fødsel.

For mange forverres nedpress følelse ved å gå, stå, trene, løpe og tunge løft. Denne nedpress følelsen er ikke farlig, men kan være svært ubehagelig. Fremfall er tegn på en svak bekkenbunn og derfor vil et tilpasset knipeprogram tilpasset din styrke kunne hjelpe deg med plagene dine. Hos oss kan vi i tillegg finne måter du kan trene på som er mindre ubehagelig.

Lekkasje

Det er nokså vanlig å oppleve lekkasje både i graviditet og etter fødsel. Dette kan være lekkasje av urin, promp eller avføring. Opplever du lekkasje er dette et tegn på svak bekkenbunn. Derfor anbefaler jeg det å få dette sjekket ut slik at du kan bli kvitt plagene dine. Du kan ikke direkte trene deg verre, derfor kan du fint legge inn et bind og tøm blæren for du setter ut på tur. Jo lengre du løper jo mer sliten vil bekkenbunnen bli. Derfor kan lekkasjene bli større jo lengre du løper. For dem som løper langt krever det mer utholdenheten av bekkenbunnen siden den jobber over tid.

Vondt i korsrygg eller bekken?

Flere opplever vondt i bekken og eller korsrygg i tiden etter fødsel. Dette kan være tegn på at kroppen ikke er robust nok for løping enda. Oppsøker du en fysioterapeut kan vi finne ut hvorfor du har vondt i rygg/ bekken og hva som skal til for at du blir bra igjen. Hvis du kjenner at løping eller trening trigger smerten, vil jeg anbefale deg å sette dette på vent til du har fått sjekket det ut.

Delte magemuskler og svakere kjerne

Mange opplever å "ikke ha kontakt" med magemusklene etter fødsel. Dette er ikke rart etter som at magen har vært på strekk under svangerskapet og også delt. Les mer om delte magemuskler her. Dette gjør at magen er mye svakere  i tillegg til at den trenger tid til å gå tilbake etter fødsel. Dette kan nemlig medføre ubehag eller vondter i korsrygg og bekkenområdet. Det er derfor lurt å styrke opp magen godt før du setter ut på din første løpetur. Ønsker du å sjekke delte magemuskler eller styrken din i kjernen, gjerne kom innom.

 Det 4. trimesteret

Mange gleder seg til å få kroppen sin tilbake etter graviditet og fødsel. Er du gravid for første gang ønsker jeg å informere om at: Ja, du får kroppen din tilbake, men det kommer også et fjerde trimester for kroppen etter fødsel. Det vil si at det er en tid hvor kroppen trenger tid på å heles etter fødsel og graviditet, samtidig som det kommer nye belastninger. Underlivet kjennes annerledes ut, nedpressfølelse, lekkasjer, ømme eller såre bryster, brystbetennelse, lite søvn, mye bæring av baby, vonde ammestillinger, lite kontakt med magen og mange generelt føler seg mindre robuste.

Det er også mye svingninger av hormoner i kroppen, spesielt hvis du ammer. Dette kan også påvirke treningen og hvor mye mengde man tåler. Derfor bruk gjerne sunn fornuft og kjenn etter hvilken treningsmengde kroppen din trives med.

Hvor mye du har trent i og før svangerskap

Er du en av dem som ikke har fått trent så mye i svangerskapet, anbefaler jeg deg å bygge opp kroppen med styrke først. Slik at du har en robust kropp og slipper å få plager når du setter i gang med løping.

Er du en av de heldige som har kunne trene godt i svangerskapet, og både har opprettholdt styrke og trent kondisjon. Ja, da kan du antagelig sette raskere i gang med løping. Kjenn likevel etter i kroppen og tenk litt gjennom punktene over før du setter i gang. Så du lettere kan kjenne igjen hvis det er tid for å roe litt ned.

Treningsprogram

Forslag til treningsplan for å komme tilbake til løping kommer snart!

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo

Massasje av bekkenbunnen kan forebygge fødselsrift og klipp

Les og lær hvordan du som gravid kan tøye og massere bekkenbunnen for å være med å forebygge fødselsrifter og klipp under fødsel.

Hvorfor massere bekkenbunnen før fødsel

Bekkenbunnen strekkes opp mot 300% ved en vaginal fødsel. Ingen annen muskel tåler samme strekk. Bekkenbunnen vår er derfor svært elastisk og skapt for å føde. Når bekkenbunnen blir strukket under fødsel kan det oppstå fødselsrifter. De fleste får bare en liten rift i huden, mens andre dessverre får en større fødselsrift som kan føre til skader på endetarmens lukkemuskel. Årsaker til dette kan du lese mer om her.

Teorien bak det å tøye og massere bekkenbunnen før fødsel er at vi ønsker å forberede bekkenbunnen på strekken som den utsettes for under fødsel. Massasje gjør vev mer elastisk som vil være en fordel under fødsel. Massasje er derfor et forebyggende tiltak for å unngå fødselsrifter og klipp under fødsel.

Et annet godt tiltak er bekkenbunnstrening. En sterk bekkenbunn er også mer elastisk hjelper ved vaginal fødsel. Les hvordan du kan utføre bekkenbunnstrening her 

Hva er perineum?

Perineum er området mellom skjedeåpningen og endetarmen. Det består både av hud og bekkenbunnsmuskulatur. Denne muskulaturen støtter både blære, tarm, livmor og skjedevegger.

De fleste rifter går fra skjedeåpningen og mot endetarmen i ulik grad, altså perineum. Hvis du blir klippet under fødselen utføres det fra nedre halvdel av skjedeåpningen på venstre side og ut mot venstre side av perineum.  Både klipp og rift skjer som oftest i perineums området og derfor er det lurt å massere og strekke her, fordi perineum er ekstra utsatt under fødsel.

Hvordan gjennomføre perineumsmassasje

Forberedelser:

• Vask hendene og klipp neglene korte.

• Kjøp eller finn fram olje eller glidemiddel med E-vitamin / B5- vitamin. Disse vitaminene er med på å gjøre vev og arr mer elastisk.

• Mandelolje eller hvetekimolje fra apoteket er gode, naturlige og skånsomme oljer som er fine til perineums massasje. De er også gode i bruk som glidemiddel.

• Olivenolje er et også et alternativ hvis du ønsker å bruke noe du har fra før.

• Vær på et sted du klarer å slappe av. Noen liker bruk av varmeflaske eller ta en varm dusj først for å slappe av.

• Utgangsstillinger:

• På huk

• Tilbakelent i sengen bygd opp med puter, med knærne bøyd og føttende inntil veggen.

• Stående med en fot hevet opp på badekarkanten, toalett eller stol.

Perineumsmassasje:

1. Start med å ta E-vitamin olje på hendene og litt rundt perineum og skjedeåpningen.

2. Begynn med å plasser tommelfingrene nederst i nedre halvdel av skjedeåpningen som vist på første bilde. Press ned mot analåpningen og litt ut mot skjedeveggene. Hold denne posisjonen i et minutt. Etter hvert vil du begynne å kjenne at vevet strekkes og tøyes.

3. Start med å forsiktig massere nedre halvdel av vagina. Press forsiktig nedover også masser ut til begge sider. Bruk denne u-formede bevegelsen i ca. 2-3 minutter.

Gjøres daglig eller når det passer for deg fra uke 34/35 i svangerskapet og uttover. Det vil nok ta et par uker før du kjenner at vevet er mer elastisk. 

Ubehag

Husk at perinuemsmassasje skal være behagelig og stopp derfor his du opplever ubehag eller smerte. Vil du lese mer om smerter i underlivet, klikk her.

Det kan også være fint å massere perineum etter svangerskapet også. Vent til det har gått 6-uker slik at sår og vev har fått tilhelet seg fra fødselen. Ikke alle er klare for berøring seks uker etter svangerskapet, men det er trygt etter uke 6 for dem som føler seg klare. 

Har du bekkenbunnssmerter eller underlivssmerter som vaginisme eller vestibulitt kan dette også være en fin øvelse. Men husk at det ikke skal være ubehagelig.

Ta kontakt hvis du ønsker, råd, veiledning eller undersøkelse. Våre fysioterapeuter og osteopater er spesialiserte på dette.

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo

Endelig kan du få lymfemassasje på Bekken og Barn, avdeling Skøyen!

Lymfemassasje passer perfekt for deg som er gravid da det er vanlig å bli hoven under et svangerskap. Å støtte lymfesystemet kan hjelpe for å forebygge de plagene som ofte kommer når man blir hoven i kroppen. Massasjen pågår i 90 minutter og du kan få massasje uansett hvilken uke du er i. Det er veldig viktig å drikke mye væske både før og etter en behandling, gjerne sammen med litt himalayasalt eller celticsalt. 

Hva er lymfesystemet?

Lymfesystemet har som oppgave å bekjempe infeksjoner i kroppen, transportere bort skadede eller fremmede celler, bakterier og øvrige avfallstoffer. Lymfesystemet «pumper» mellom 2-12 ganger per minutt og må aktiveres gjennom trykkveksling som skjer naturlig når vi strammer og slapper av i musklene våre, samt ved lymfemassasje. Du kan sammenligne lymfesystemet med en støvsuger som det kan bli stopp i hvis posen er full av søppel eller noe stort sitter fast i røret. 

Stress påvirker lymfesystemet 

Lymfesystemet kan bli tregt av for eksempel hormonelle endringer, svangerskap, væskebrist, operasjonsarr, monotone bevegelser, stress, uro, sjokk, for hard eller feil kompresjon, fly og sitte stille. 

Symptomer på at lymfesystem ikke virker optimalt 

Du kan merke på kroppen hvis lymfesystemet ikke fungerer som det skal. Vanlige symptomer på et nedsatt lymfesystem kan være hevelser og verk i kroppen, stivhet og vondt i kroppen når man har sittet stille eller etter en natts søvn, hevelse etter trening eller tur, lett for å bli forkjølet, føle seg kald, uro/stress i kroppen som gjør det vanskelig å slappe av samt det å ha appelsin-hud / celluliter.  

Hvorfor trenger du lymfemassasje?

Det fine med lymfemassasje er at væsken og hevelsen som har samlet seg opp i kroppen blir massert slik at kroppen tilslutt kan kvitte seg med avfallsstoffene via urinen. Ved en lymfemassasje behandles også det vi kaller “stopp” eller “fibroser”, som betyr gamle arr og skader. Disse stoppene kan ses på som hinder på veien som man må ta bort for å kunne kjøre videre, fordi de hindrer kroppen i la lymfevæsken komme seg frem.  

De første gangene du får lymfemassasje anbefaler vi å få behandling en gang i uken de første 3-4 ukene for å så få behandling ca en gang i måneden og/eller gjøre egenmassasje. 

NB! Alle kan få lymfemassasje men hvis du gjennomgår cellegiftbehandling skal du ikke komme på lymfemassasje den første uken etter du fått cellegifter men heller uken før. Har du gjennomgått mastektomi der lymfekjertler har blitt fjernet kan lymfemassasje være veldig hjelpsomt, da jobber vi både med arrvevet samt lymfestasjonene i armhule og kragebein. 

Klikke her for å booke time for lymfemassasje hos Mimmi Vangen, klinikk Skøyen

Plager etter klipp eller fødselsrift?

Under fødselen blir bekkenbunnen strukket og det kan oppstå fødselsrifter. De fleste får bare en liten rift i huden, mens andre dessverre får en større fødselsrift som kan føre til skader på endetarmens lukkemuskel. I noen tilfeller er det også nødvendig ved et klipp under fødselen.

Du som gravid kan selv gjøre grep for å forebygge for rifter ved fødsel, i tillegg til at sykehuset også har gode teknikker og grep de gjør for å unngå rifter. Dessverre sliter flere med plager i etterkant av rifter og klipp. Det er både egne tiltak du kan prøve i tillegg til at vi kan hjelpe deg her på klinikken.

Først litt anatomi

Kvinnens bekkenbunnen har to åpninger. En åpning for både urinrør og skjedeinngangen. Illustrert på bildet er dette den øverste åpningen. Den nederste åpningen er analåpningen. Rundt analåpningen har vi to lukkemuskler, en ytre lukkemuskel og en indre lukkemuskel. Begge lukkemusklene har som oppgave å være lukket for å holde igjen avføring når vi ikke ønsker å gå på do, og slappe av ved toalettbesøk når vi ønsker å tømme oss. Huden og musklene som ligger mellom disse to åpningene kaller vi mellomkjøttet eller perineum som vi sier på fagspråket. Hvis det skulle oppstå en stor fødselsrift er det ofte da fra skjedeåpningen og nedover perineum og mot analåpningen.

Årsaker til fødselsrifter og klipp:

Bekkenbunnen strekkes opp til 300% ved en vaginal fødsel. Ingen annen muskel i kroppen tåler samme strekk. Den er derfor svært elastisk og er skapt for å føde. Likevel er det vanlig ved fødsel å revne litt fordi hud og muskler strekkes såpass mye. I noen tilfeller er det større sjanse for å få en stor fødselsrift. Risikofaktorer er førstegangsfødende, stort foster, bruk av vakuum eller tang, lang trykketid og klipp mot endetarm (klipp mot endetarmen gjøres derfor ikke lengre). Setefødsel er ikke en risiko for større fødselsrift, for det legges ofte et kontrollert klipp med god bedøvelse for å unngå rifter. Et klipp utføres kun hvis det er nødvendig at baby kommer raskt ut, hvis det er noe med mor eller hvis det er en setefødsel.

Riftsgrader

Vi graderer fødselsriftene i fire ulike rader. Grad 1 er kun en overfladisk rift i huden eller i skjedens slimhinne. Mange av disse sårene gror som regel av seg selv eller trenger kun noen få sting. Ved en grad 2, er det ikke bare rift i huden, men også i muskulaturen i perineum. Et klipp regnes også som en grad 2. En rift grad 3 eller 4 blir sett på som en stor fødselsrift fordi det også inkluderer rift i lukkemuskel ved analåpningen i ulik grad. Hvor en grad 4 i tillegg er skade også på slimhinnen i endetarmen. Heldigvis er det sjeldent at det oppstår en stor fødselsrift, rett og slett fordi sykehusene har gode rutiner for å unngå dette.

Konsekvenser

Grad av konsekvenser eller plager kommer an på hvor mye bekkenbunnen har fått kjørt seg under fødsel og hvilken riftsgrad du har. Dette er vanlig plager etter fødselsrift, klipp og generelt etter fødsel:

Arr, sår og smerter: Uansett riftgrad eller klipp, kan det etterlate et arr fra der såret har vært. For de aller fleste gror dette fint og er ikke så synlig. Når et sår har grodd igjen er arrvevet som kommer en del stivere enn vevet som har vært der tidligere. Flere kan i etterkant oppleve at arrvevet er stivt og vondt til å begynne med. For mange går dette over noen uker etter fødsel, mens for andre så vedvarer det kanskje i flere måneder etterpå. Noen opplever også ubehag ved arrvevet under samleie.

Mindre følsomhet: Noen kan oppleve mindre følsomhet rundt arret i etterkant, rett og slett fordi ved rifter eller klipp blir også nervene litt skadet. Det er noe som ofte fint går seg til etter hvert.

Lite kontakt med bekkenbunnen: Det er nokså vanlig generelt etter fødsel med også spesielt etter større rifter. Selv om det kan virke håpløst finnes det hjelpemidler, apparater og god behandling for dette.

Lekkasje og fremfall: Som en konsekvens av strukket muskulatur og eventuelt rifter er det vanlig å oppleve lekkasje av urin, promp eller avføring etter fødsel. Sjansen er større for lekkasje av promp og avføring ved store fødselsrifter. Prosentandelen i Norge er nede i 0,9% når det kommer til analinkontinens. Fremfall er det flere som opplever etter fødsel hvor plager som tyngdefølelse, stengt avføring eller at det kommer noen drypp urin når du reiser deg opp fra toalettet etter toalettbesøk.

Her på klinikken har vi mulighet til å hjelpe deg med dine plager i etterkant, uansett hva det skulle være. Ta kontakt hvis du ønsker eller trenger hjelp og veiledning.

Tiltak på sykehuset for å forhindre rift:

Norge er et av landene i verden med lavest grad av store fødselsrifter. Etter sykehusene og jordmødrene begynte med gode støttegrep av både perineum og hodet av baby ved utdrivningsfasen har andelen fødselsrifter gått betydelig ned.  Kun 1,6% av alle vaginale fødsler endre med stor fødselsrift. I tillegg ber ofte jordmor den fødende om å ikke presse når babyens hodet skal ut gjennom skjedeåpningen, for å sakte tøye bekkenbunnen og vev for å forhindre rifter. Mange får da beskjed om å puste veldig korte pust og ikke presse. Kommer hodet til babyen for fort kan det fort bli rifter.

Grepet som blir brukt ved vaginal fødsel for å forhindre rifter.

Tiltak du kan gjøre før fødsel

Visste du at bekkenbunnstrening gjør musklene våre mer elastiske? Dette er et godt tiltak for deg som er gravid og vil være med på å forebygge fødselsrifter. Her er link til hvorfor og hvordan du bør trene bekkenbunnen.

Massasje av perineum, altså huden og musklene mellom skjede- og analåpningen, kan være med på å forebygge fødselsrifter. Dette kan du eller partner gjøre fra uke 34. Rett og slett for å tøye vevet og forberede muskler og hud i bekkenbunnen på fødsel.

Tiltak etter fødsel og oppfølging

Det er mulig å få god oppfølging for plager i etterkant av rifter og klipp. Jeg anbefaler deg å gå til en fysioterapeut som er spesialisert innenfor dette og som jobber med kvinnehelse. Uansett plager i etterkant er det mulig å få hjelp. Både hjelp ved instruksjon av massasje av arrvev, ved underlivssmerter (eksempelvis: Svie, brennende smerter, vondt/ stivhet ved samleie eller sex), det å få kontakt med bekkenbunnen igjen og bekkenbunnstrening for å bli kvitt lekkasje plager.

Bekkenbunnstrening er et godt tiltak som har vist god effekt på plager som lekkasje og fremfall. Alle fysioterapeutene på klinikken er spesialiserte på å hjelpe deg med dette. Ønsker du å prøve hjemme først? Her er link til hvorfor bekkenbunnstrening er bra  og hvordan du bør trene.

Kirurgi

Jeg får ofte spørsmål om kirurgi når det kommer til plager i bekkenbunnen i etterkant av fødsel og graviditet. Før vurdering til kirurgi må du gjennom et bekkenbunnstreningsprogram først. Nettopp fordi bekkenbunnstrening har god effekt på plager etter fødsel som lekkasje og fremfall/ prolaps. I tillegg må du gjennom eventuell røykeslutt og ammeslutt. Det må ha gått minst et år etter fødsel og to måneder etter ammeslutt før en operasjon. Det anbefales i de fleste tilfeller å ikke opereres før du har født barna du ønsker å ha.

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo

Delte magemuskler

Har du en følelse av "mindre kontakt" med magemusklene, bekymret for om du har delte magemuskler eller ikke vet hvordan du skal trene opp kjernemuskulaturen etter fødsel? Da er du ikke alene.

Under svangerskapet vil magemusklene strekke seg og trekkes fra hverandre og "dele seg". Det er knyttet mye bekymring til om magemusklene vil trekke sammen igjen etter fødsel, hva man bør og ikke bør gjøre og hva som er riktig med tanke på opptrening. På dette feltet har det kommet mye ny forskning. Derfor har jeg laget en oppdatert guide til deg.

Hvorfor deler magemusklene seg?

Vi har tre lag med magemuskler. Et indre lag, et ytre lag og helt ytterst ligger sixpack-muskulaturen. Alle disse musklene kommer i par og finnes både på høyre og venstre side. Alle tre lagene av magemuskler er festet til samme hinne som går nedover langs midten av magen. Denne hinnen heter linea alba, og er svært elastisk.  

Etter hvert som babyen i magen vokser gjennom svangerskapet strekkes alle lagene med magemuskler, men også bindevevshinnen (line alba). Når vi sier at magemusklene deler seg, er det ingenting som revner eller går fra hverandre, men rett og slett bindevevshinnen på midten av magen som strekkes. Magemusklene får et større mellomrom på hver sin side på grunn av dette, og er en helt naturlig del av graviditeten. Dette skjer for at det skal være plass til babyen i magen.

Delte magemuskler etter fødsel

Hvor mye mellomrom som kreves mellom magemusklene for å kunne kalle det rectus diastase (delte magemuskler) er noe forskjellig i forskningen. I et studie gjort nylig på delte magemuskler ble det definert at et mellomrom på ca. 3 cm + regnes som rectus diastase. Litt mellomrom generelt mellom magemusklene defineres ikke som rectus diastase fordi alle har noe mellomrom også før et svangerskap. Linea alba som er bindevevshinnen på midten av magen skaper et mellomrom hos alle, også hos menn. Så det er helt naturlig med litt mellomrom mellom magemusklene.

60% har delte magemuskler 12 uker etter fødsel, men etter et år er dette redusert til 30%. Dette betyr at magen bruker lang tid på å gå tilbake. Noe som ikke er rart med tanke på at magen under svangerskapet både strekker og deler seg mye, og det er viktig å være tålmodig å gi kroppen tid til å finne tilbake igjen. Husk at mye går tilbake av seg selv og det er ikke farlig å ha økt mellomrom mellom magemusklene.

73% er bekymret for hvordan magen vil se ut etter svangerskapet. Generelt sett er det ikke det problematisk for kroppens funksjon å ha delte magemuskler, men mange frykter dette likevel. Som fysioterapeut kan jeg sjekke mellomrommet mellom magemusklene dine, om du har kontakt med kjernemuskulaturen og se på funksjon.

Er delte magemuskler et problem?

Både ja og nei. Nei, fordi delte magemuskler er ikke farlig og det å ha økt mellomrom mellom magemusklene ikke i seg selv er en begrensende faktor.

Ja, fordi mange er bekymret og redde for å bevege seg. Ved et studie publisert nylig ble det gjort funn på at over 70% trodde de hadde delte magemuskler, uten at de hadde det. Jeg får også inn en del bekymrede pasienter på klinikken som er redd for å ha delte magemuskler uten at jeg finner noe særlig økt mellomrom. Noen holder også inn magen konstant og spenner seg grunnet overskuddshud og en følelse av at magen er annerledes. Det er også flere synes det også er et problem kosmetisk og liker ikke hvordan magen blir seende ut.

Hvem får operasjon?

De med rectus diastase over 7 cm får dekket operasjon i Norge. Har du mindre diastase enn dette, må du betale dette selv. Det er også en omfattende operasjon som krever at du de første mnd omtrent ungår løft i det hele tatt.

Hvorfor hylles ikke mammakroppen?

66% synes delte magemuskler og mammakroppen er for mye i fokus på sosiale medier. Hvis du søker på hashtaggen "#fitmom" på Instagram får du 30 millioner treff. Det har i sosiale media blitt et økende fokus på at man fortest mulig skal ha six pack etter fødsel. Kvinnene som er tilbake til å trene tungt og løpe langt, kortest mulig tid etter fødsel blir applaudert. Det er klart at dette skaper et press på de gravide. I tillegg ser jeg ofte at de som er i gang for raskt etter fødsel og trener med for stor belastning, ofte har flere plager enn dem som tar det mer gradvis. Derfor burde det absolutt være mer fokus på ro og holde seg i mammaboblen de første 6-ukene.

80% av dem som har født som ikke har delte magemuskler- og 96% av dem med delte magemuskler, føler seg svakere i magen etter fødsel.

Kanskje vi heller burde prøve å endre fokus fra det kosmetiske og det ytre og heller fokusere mer på funksjon og styrken i magen istedenfor?

Når kan du sette i gang med trening?

Det er anbefalt å ta det med ro de første ukene etter fødsel uansett treningsform og utgangspunkt. Ser vi på anbefalingene er lurt å vente hele 6 uker etter vaginal fødsel før man rolig kan begynne å komme tilbake til trening igjen. Ved keisersnitt anbefales 3-4 mnd. Begynn gjerne med rolige, enkle øvelser for å aktivere kjernemuskulaturen først og derfra gradvis øke belastningen.

Hvordan trene med delte magemuskler

Uansett mellomrom så kan du trene kjernemuskulatur. Det har kommet ny forskning (som faktisk er norsk) av god kvalitet som konkluderer med at trening ikke forverrer plagene dine og at det er helt trygt. Selv de med bred rectus diastase kan og bør gjøre styrketrening. Likevel vil du være en del svakere enn du er vandt til og derfor er det lurt å tilpasse treningen etter nivået ditt. Noen øvelser kan også være vanskelige å gjøre fordi kroppen er annerledes etter fødsel. Er noen øvelser vonde anbefaler jeg deg å kutte dem ut og heller spørre oss om hjelp.

Mine tips er: Vær tålmodig og begynn rolig, tren alle magemusklene i magen og tenk funksjon i øvelsene.

Øvelser for opptrening av kjernemuskulatur etter fødsel kan du finne på vår Instagram, klikk her. Ønsker du å vite mer om hvilke hensyn du bør ta med keisersnitt? Klikk her.

Kan du gjøre situps?

Ja, det kan du. Lenge har det vært sagt at situps forverrer og kan øke rectus diastasen, men dette er feil. Ny forskning viser at situps er ufarlig og du trenger ikke unngå denne øvelsen. Men når det er sagt, klarer de færreste  denne øvelsen etter fødsel. Derfor anbefaler jeg deg å gjøre andre øvelser først. Situps styrker i størst grad de ytre magemusklene dine og jeg opplever at det gir best effekt om vi begynner å jobbe med kontakt med indre kjernemuskulatur.

Her på klinikken vil du få tilpasset et treningsprogram som passer for deg, slik at du gradvis kan bygge opp funksjon, styrke og kontakt med magen igjen. Vi hjelper deg gjerne. 

Spørsmål?

Ta gjerne kontakt.

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo

Hvordan trene bekkenbunnen?

"Hvordan trene bekkenbunnen?" Dette er et spørsmål mange lurer på når de skal starte med knipetrening. Det er nokså kjent at det å trene bekkenbunnen er viktig for å være sterk og bli kvitt eller forbygge plager, men veldig få vet egentlig hvordan. Det er nemlig ikke slik at alle knipe-program har like god effekt. Derfor har jeg laget en guide til deg som ønsker å komme i gang med knipetrening.

Hvis du også lurer på hvorfor det er viktig å trene bekkenbunnen din, klikk her  

Steg 1: knip riktig!

Kniper du bekkenbunnen din feil og presser ut istedenfor å løfte innover, kan dette ha motsatt virkning og du kan forverre plagene dine. Derfor er det viktig at du gjør det riktig:

1. Legg deg på ryggen og slapp godt av i kroppen, da er det lettest å kjenne etter.

2. Bøy knærne og ha føttende dine i bakken som på bildet under.

3. Trekk så bekkenbunnen inn rundt analåpningen, skjeden og urinrøret og kjenn at du får et løft av bekkenbunnsmusklene inn i kroppen din. Du kan se for deg at du har et blåbær i skjeden som skal løftes opp til femte etasje inn i kroppen.

Etter erfaring ser jeg ofte at flere kun kniper rundt analåpningen eller kun rundt urinrøret. Det er viktig å få med hele bekkenbunnen for å få best effekt av treningen. 

Steg 2: Få kontakt med bekkenbunnen din!

Det er flere tiltak du kan gjøre for å sjekke om du har kontakt. Du kan enten se etter med et speil. Da plasserer du speilet slik at du ser om det rundt analåpning, skjede og urinrør skjer et løft av bekkenbunnen mens du gjør et knip. Eller så kan du rett og slett prøve å kjenne etter uten et speil.

Et test du kan gjøre for å sjekke om du kniper riktig er å prøve å stoppe tissestrålen når du er på toalettet. Klarer du å stoppe tissestrålen aktiverer du riktig muskulatur og du kan være trygg på at du kniper riktig. Det er ikke anbefalt å trene bekkenbunnen mens du er på toalettet fordi det er viktig å la kroppen slappe av og ikke forstyrre refleksene dine. Men det kan brukes som et test for å sjekke hva du gjør. 

Steg 3: Antall og repetisjoner

Det er mye forskjellige anbefalinger på nettet og flere apper som forteller deg hvordan program som er best. Programmet som viser best effekt av forskning per dags dato er: 10 repetisjoner x 3 sett

En repetisjon utføres slik: Løft opp bekkenbunnen din maksimalt og hold så hardt du kan i 10 sekunder også pause i 10 sekunder.

Vanskelig å holde så lenge? Start med færre sekunder å bygg deg opp gradvis. Begynn for eksempel med å knipe i seks sekunder også kan du etter et par uker øke til åtte sekunder og etter hvert opp på ti sekunder. 

Steg 4: Progresjon

Det er vanskelig å legge på vekt ved trening av bekkenbunnen. Derfor kreves det mer mengdetrening enn annen muskulatur. Det anbefales derfor å gjennomføre knipeprogrammet hver dag for å oppnå bedring av plager eller økt styrke.

 Du kan endre vanskelighetsgraden på knipingen ved å endre utgangsstilling: 

• Ryggliggende: Lettest

• Sittende: Medium hardt

• Stående: Hardest

Steg 5: Når merker jeg bedring?

Daglig trening av bekkenbunnen anbefales å gjennomføres hver dag i 4-6 mnd for å oppnå økt styrke og eller å bli kvitt plagene dine.

Det er en nokså lang periode, så prøv å implementer dette som en vane i hverdagen din.

Spørsmål til dette?

Kontakt noen av fysioterapeutene på Bekken og barn. Vi er spesialister på nettopp dette.

Vi kan også måle styrken av bekkenbunnen din for å tilpasse et treningsporgram for ditt nivå, klikk her for å lese mer.

 Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo

Hvorfor trene bekkenbunnen?

Du har antagelig hørt at du bør trene bekkenbunnen din. De fleste får råd om å trene bekkenbunnen i forbindelse med svangerskap eller etter fødsel. Det kan være vanskelig å sette i gang med dette på eget intiativ. Hvis du vet mer om hvorfor du bør trene bekkenbunnen, så kan det være lettere å sette i gang.

Funksjonen til bekkenbunnen

Før vi dykker inn i hvorfor det er viktig å trene bekkenbunnen, er det lurt at du vet litt mer om funksjonen. Bekkenbunnen består av tre lag muskler og ligger inni bekkenet vårt. Den ligger som et gulv nederst i bekkenet og holder og støtter bekkenorganene urinrør, urinblære, skjede, livmor og endetarm. På toalettbesøk slapper bekkenbunnen av og gjør det mulig med avgang av urin, avføring og luft. Samtidig som den skal passe på at vi holder oss "tett" ellers.

Ved bevegelse og belastninger av kroppen aktiveres den ubevisst. Når bekkenbunnen aktiveres skaper dette er trykk i muskulaturen som gjør at vi ikke lekker. Ved ekstra stress eller belastning på bekkenbunnen er det likevel flere som opplever urinlekkasje ved for eksempel fysisk aktivitet som hopp, løp og brå bevegelser, og ved hosting og nysing. Dette kalles stressinkontinens

Ulike grunner til å trene bekkenbunnen:

1. Jo større buktrykk vi utsettes for, jo større krav stilles det til styrke av bekkenbunnen for å holde oss tett. Den vanligste årsaken til stress-inkontinens er hvis muskulaturen ikke er sterk nok. Ved økt trykk på blæren klarer ikke musklene å holde oss tett for eksempel når du hoster, nyser, ler eller trener. Fødsler, overvekt, kronisk hoste, østrogenmangel, urinveisinfeksjon, funksjonstap (hjerneslag), demens og andre tilstander med svekket mental status er vanlige årsaker til svekket bekkenbunnsmuskulatur.

2. Det er mye god forskning på at styrketrening av bekkenbunnen har effekt på bekkenbunnsdysfunksjon som lekkasje av urin, avføring eller luft.

3. I et svangerskap utsettes bekkenbunnen for økt press. Både foster, fostervann og morkake hviler på bekkenbunnen. Etter hvert som babyen vokser i magen, belastes bekkenbunnen mer. Flere opplever da lekkasje fordi musklene ikke klarer å holde igjen for den økte belastningen.

4. Under en vaginal fødsel strekkes bekkenbunnen 300% og det stilles derfor store krav til fleksibilitet. Fødsel er en stor belastning for bekkenbunnen og den bruker omtrent 6 mnd på å trekke seg tilbake til sin originale form. Dessverre så mister vi opptil 70% av styrken etter en vaginal fødsel. Som gjør at mange kvinner opplever plager i etterkant. Dette kan være plager som tyngdefølelse i underlivet, fremfall, vanskelig å få tømt seg helt for urin/ avføring, lekkasje av urin, avføring og luft.

5. Fra rundt 20 årene og uttover blir vi kvinner svakere i bekkenbunnen med alderen. Styrken avtar gradvis hvis vi ikke trener den. Dette gjør antageligvis at på et punkt i livet er det flere som vil oppleve lekkasje. 25% av den kvinnelige befolkningen har rapportert om urinlekkasje. Jo eldre vi blir, jo flere får lekkasje.

6. I overgangsalder synker østrogennivået i kroppen. Østrogen påvirker styrken til bekkenbunnen. Dette gjør at flere i overgangsalder kan oppleve plager. Dette er det mange som ikke vet om og tenker at det er en del av det å bli eldre.

Konklusjon

Ingen annen muskel i kroppen kan strekkes så mye som bekkenbunnen vår samtidig som det stilles store krav til styrke for å ikke oppleve lekkasje. Dette er nesten en umulig oppgave.

Heldigvis har bekkenbunnstrening vist god effekt som behandling av stressinkontinens. Det er som oftest tilstrekkelig med opptrening av bekkenbunnsmuskulaturen for å bli kvitt og forebygge plager. Uansett alder kan du trene bekkenbunnen din.

Det tar oftest 4-6 mnd med daglig bekkenbunnstrening før du får resultat.

Mange trener og kniper bekkenbunnen feil, og presser du bekkenbunnen ut isteden å løfte den opp og inn, kan dette ha motsatt effekt. Vi anbefaler deg derfor å komme innom for en sjekk. Da kan du få sjekket at du kniper riktig, få målt styrken i bekkenbunnen din og tilpasset et program etter ditt nivå. Du kan lese mer om hvordan vi undersøker og måler styrken av knipet ditt her

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo

Har barnet ditt vondt i kneet?

Mange barn og unge opplever smerter i knærne i løpet av oppveksten. To vanlige årsaker til dette er Schlatters og Sinding-Larsens syndrom.

Disse tilstandene rammer vanligvis barn og unge i alderen 10-15 år, og er som regel forårsaket av overbelastning av vekstplatene i kneet. På enden av rørknokler, slik som leggbenet og lårbenet, har vi såkalte vekstplater. Vekstplatene består av brusk, og til denne brusken sitter det festet sener. Når kroppen vokser, kan disse senene dra og irritere brusken. Hvis det utsettes for overbelastning, kan det bli et smertefullt område.

Hvem får Schlatters og Sinding-Larsens syndrom?

Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er vanlig hos idrettsutøvere i spenst- og sprintidretter, for eksempel friidrett, fotball, volleyball og basketball. Det forekommer også hos turnere og dansere. De oppstår gjerne som et resultat av gjentatt hopping og landing eller ved gjentatte lange spark og skudd hos feks. fotballspillere. Mange raske retningsendringer og brå nedbremsinger etter sprint er også ansett som medvirkende faktorer.

Hvordan vet du om barnet ditt har Schlatters eller Sinding-Larsens syndrom?

Hovedsymptomet på Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er smerter i kneet. Smertene er ofte lokalisert til vekstplatene på toppen av leggbenet (Schlatters syndrom) eller på underkanten av kneskålen (Sinding-Larsens syndrom). Smertene kan forverres ved aktivitet, spesielt ved hopping, landing og løping. Det kan også forekomme hevelse under kneskålen ved Sinding-Larsens syndrom.

Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av symptomer og en fysisk undersøkelse gjort av lege eller fysioterapeut. Tilstandene kan ofte forveksles med patellofemoralt smertesyndrom (PFS), som har enkelte likhetstrekk, og som er vanligere blant jenter enn gutter.

Hva er vanlig behandling?

Behandlingen av Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er konservativ. Det vil si at det ikke er nødvendig med operasjon. I en studie fra 2020 ved Ålborg Universitetssykehus fant de at 80% ble bedre etter en 12-ukers intervensjon som besto av en aktivitetsstige designet for å håndtere patellar senebelastning og smerte, styrkeøvelser for kneet og gradvis opptrapping av aktivitet.

Hvordan kan du redusere belastningen på knærne hos barn?

Den viktigste delen av behandlingen er å redusere belastningen på kneet. Dette kan gjøres ved å:

• Ta en pause fra idretten eller redusere treningsmengden

• Unngå aktiviteter som forverrer smertene

• Bruk støttebandasje eller skinne

Smertelindring: 

• Bruke is, gjerne en isklump som du stryker rundt de vonde områdene

• Løse opp i anspent muskulatur rundt kneet ved bruk av massasjerulle eller massasjeteknikker hos fysioterapeut

• Statisk hold for lårmuskulatur (se bilde) 

• Opptrening av svekket støttemuskulatur rundt kneet (se øvelser)

Her er tre øvelser for å styrke muskulatur rundt kneet: 

• Knestrekk med pølle eller sammenrullet håndkle under kneet

• Statisk hold for lårmuskulatur

• Knebøy med rygg mot vegg

Når smertene er under kontroll, kan man begynne med en gradvis opptrapping av aktiviteten. Det er viktig å lytte til kroppen og ta pauser når det trengs. Schlatters og Sinding-Larsens syndrom er selvhelbredende tilstander. De fleste barn og unge blir symptomfrie innen et par år.

Knestrekk med pølle:

Øvelse for å få tak i indre del av knestrekkeren. Rull opp et håndkle under kneet. Stram lårmuskulaturen og press ned i håndkle så hardt du klarer i 5 x 5 sekunder. Hælen kan gå av underlaget hvis du ikke får for vondt.

Knestrekk med pølle

Statisk hold for lårmuskulatur:

Sitt på en stol og kryss det «gode» benet over det andre ved ankelen. Press foten fremover, samtidig som du presser den lett ned mot underlaget. Bruk gjerne sko som ikke gir etter for gulvet. Hold presset i 30 sekunder. Ta en liten pause og gjenta 3 ganger.

Øvelse for statisk hold av lårmuskulatur

Knebøy – rygg mot vegg:

Hold ryggen inntil veggen og senk deg opp og ned. Du kan legge på manualer hvis du ønsker mer motstand. 3 x 10 repetisjoner. Tilpass smertene.

Hva kan fysioterapeuten hjelpe deg med?

Ved kneskader er det vanlig å ha svakere muskulatur rundt de andre leddene som støtter kneet, som i hofte og ankel. Her kan fysioterapeuten avdekke nedsatt styrke andre steder og tilpasse riktig øvelser og opptrening. Husk at vi er her for deg hvis du trenger hjelp!

Skrevet av Kristin Hønningstad, fysioterapeut ved avdeling Skøyen