Gravid i jobb – Dette kan du gjøre for å tilpasse arbeidsplassen for bekken og rygg

Gravid i jobb – Dette kan du gjøre for å tilpasse arbeidsplassen for bekken og rygg

Å kombinere graviditet med arbeidslivet kan være krevende, spesielt når bekkenet og ryggen begynner å protestere. For mange gravide oppleves slike plager som en naturlig del av svangerskapet, men med noen tilpasninger og litt veiledning kan du relativt enkelt få en bedre arbeidshverdag. Det er aller viktigste er at du snakker med arbeidsgiveren og jordmoren din. Her er flere små endringer du kan gjøre i arbeidshverdagen din:

1. Ergonomiske justeringer

Store endringer i kroppen på kort tid, det er ikke rart at det og være gravid kan påvirke hvordan du utfører arbeidsoppgavene dine. Små justeringer kan gjøre en stor forskjell:

• Stol og støtte: Bruk en stol med god ryggstøtte og vurder en pute for ekstra støtte i korsryggen. Dette hjelper med å avlaste ryggen gjennom lange arbeidsdager.

• Fotstøtte: Ved å bruke en fotstøtte kan du redusere trykket på bekkenet og fremme en bedre holdning​.

• Arbeidsstilling: Plasser skjermen i øyehøyde for å unngå belastning på nakke og skuldre, og sørg for at armene hviler komfortabelt på skrivebordet​. Husk at ofte er neste arbeidsstilling den beste!

• Hvilespauser: Har du mulighet til å legge deg ned 10 minutter et par ganger om dagen? Eventuelt ta med deg en yogamatte og en pute? Små pauser kan gjøre stor nytte.
  

2. Planlegg pauser og beveg deg

Å være i bevegelse er viktig for at du skal ha mindre vondt muskler og ledd under graviditeten. Selv korte pauser kan gjøre en forskjell:

• Små bevegelser: Ta små turer rundt på arbeidsplassen for å opprettholde blodsirkulasjonen og redusere stivhet i bekkenet.

• Enkle øvelser: Gjør lette strekkøvelser for hofter og korsrygg, som å krumme og sveie ryggen mens du sitter eller står​.

• Unngå langvarig sitting eller ståing: Veksle mellom ulike arbeidsstillinger for å minimere belastningen på kroppen​.

3. Forebyggende tiltak for bekken og rygg

Bekken- og ryggsmerter er vanlige, og kan ofte lindres med enkle tiltak:

• Behandling og veiledning: En kiropraktor, osteopat eller fysioterapeut kan hjelpe med å finne ut om smertene kommer fra bekkenet eller ryggen, og gi tilpasset behandling​.

• Bekkenbelte: For gravide med smerter kan et bekkenbelte bidra til økt støtte, og lette på smertene når du går. Dersom du ikke merker noe forskjell når du bruker prøver det ut, er det ikke noe stort poeng å fortsette å bruke det.

• Sov med en pute mellom knærne, og husk å hvile føttene på puten også. Vi elsker jo bbhugme-puten, her er vi selvsagt ikke objektive da vi er medgrundere av puten.
  

4. Reduser stress på jobb

Stress kan forverre muskel- og leddsmerter. Her er noen tips for å håndtere stress:

• Sett realistiske grenser: Prioriter oppgavene dine og si fra hvis du trenger støtte.

• Mindfulness på arbeidsplassen: Bruk pusteteknikker eller korte meditasjonsøkter for å roe ned kroppen og sinnet​.

• God søvn: En bedre arbeidsdag starter med en god natts søvn – behandling kan bidra til å forbedre nattesøvnen​.

5. Lytt til kroppen din

Hvis du opplever akutte eller vedvarende smerter, bør du oppsøke hjelp. Kroppen din gir deg signaler når den trenger hvile eller behandling, og det er viktig å ta disse på alvor for å unngå varige plager​.

Hos Bekken og Barn tilbyr vi tverrfaglig behandling for gravide som ønsker en mer behagelig arbeidshverdag. Våre kiropraktorer og fysioterapeuter hjelper deg med å forebygge plager og opprettholde god helse gjennom hele graviditeten.

Ta kontakt for mer informasjon eller bestill en konsultasjon i dag!

Skal vi danse nå?!

For å si det sånn, drømmen om å danse salsa høygravid ble det ingenting av!

Jeg var høygravid. Bekkenet var vondt, og det kjentes ut som en kniv stakk inn i symfysen dersom jeg var uheldig nok å bevege meg inn i en i stilling som ikke var nøye planlagt.

Døren på førersiden i den gamle golfen hadde frosset fast i den fuktige februar kulda. Jeg åpnet passasjerdøren og satt meg inn med rumpa først og svingte bena inn i bilen. Det var ikke første gangen bildøren hadde kilt seg fast. Jeg begynte gymnastikkøvelsen å krabbe seg over girspaken for å komme meg inn i førersete. Jeg visste at døren ville kunne åpnes med en gang bilen var litt varmere.

Men, jeg var blitt større siden det hendte sist. Magen var i veien og jeg ble sittende fast på vei over girkonsolen. Det skrek i symfysen og jeg var hakket fra å begynne å gråte. Seriøst, dette var latterlig! Jeg var på vei til min salsa time med mannen min, en velmenende gave til kjæresten din. Tanken var god, men timingen var helt på trynet! Skal vi danse nå???! Virkelig!

Jeg måtte kaste inn håndkleet. Gråtende ringte jeg mannen min som skulle kjøre direkte fra jobben til den planlagte salsa undervisningen. Alt jeg ønsket var å smilende si: Skal vi danse? Som før jeg ble gravid. Det var bare å avlyse timen.

Å danse er fantastisk trening.

Men, kanskje ikke helt når du er høygravid, har vondt i symfysen, i tillegg til å ha lite danseerfaring.

Symfysen er leddet der høyre og venstre bekkenben møter hverandre. Når du er gravid endrer hormonbalansen seg, og du får mere bevegelse i hele bekkenet. Dette er en helt naturlig når du er gravid. Det er det som kalles en naturlig bekkenløsning. Bekkenløsning er ikke vondt i seg selv. Bekkenløsning betyr at bekkenleddene blir mere bevegelig i forkant av fødselen slik at babyen kan passere gjennom fødselskanalen. Symfysen skal også bevege seg mer som en naturlig del bekkenløsningen.

Her ser du bekkenet og symfysen.

Av og til kan symfysen gi voldsomme smerter noe du er gravid. Låste ledd, spente muskler og leddbånd kan gjøre at symfysen blir vond og irritert. Det kan være vondt å gå, stå, snu seg i sengen, kle på seg og smertene kan kjennes ut som om smerter i underlivet.

Råd når du har vondt i symfysen:

• Sov med en pute mellom bena. Vi elsker bbhugme.

• Et silkelaken kan gjøre det lettere å snu seg i sengen når du er høygravid.

• Gå gjerne med vekten litt fremover, som om du gå i motvind. Det kan gjøre at du får mindre vondt når du går.

• Ta hyppige hvilepause.

• Unngå å sitte med bena for mye i kors.

• Last ned våre populære øvelser for symfysen!

Fortvil ikke! Behandling kan hjelpe.

Kiropraktoren kan løse opp i bekkenlåsning, osteopaten kan behandle spenninger i leddbånd og bindevev, og fysioterapeuten kan gi gode øvelser og ikke minst viktig veiledning i hvilke øvelser som du bør gjøre, hva du bør unngå og ikke minst gi deg råd for hvordan unngå at smertene kommer. Akupunktur kan hjelpe mot generelle smerter når du er gravid. Massasjeterapi kan gi spente muskler ro og ta bort smerte.

Som pasient er det vanskelig å velge hvilken behandling som man tror kan passe. Når du kommer til oss gir vi deg en grundig undersøkelse for å finne ut hva som er årsaken til smertene dine, og hvilken behandling som kan gi best resultat i forhold til hvor du er i svangerskapet ditt.

Etter du har født hjelper vi deg med å komme igang med den beste treningen for akkurat deg. Målet er at du skal kjenne deg trygg og sterk!

Skal vi danse?

Vi ønsker at du gleder deg til å si til din partner: “Skal vi danse?” Dansing gir glede, er bra for styrke, muskler og ledd. Det er bra for koordinasjon, hjernen og ikke minst hjertet. Det kan være lurt å vente med salsatimen til etter du har født om symfysen din er vond. Om ingenting er vondt, dans i vei! Husk, smerter i seg selv ikke er farlig. Kos deg med alle de bevegelsene du liker og trives med!

Har du vondt i bekkenet, har spørsmål og hva bekkenløsning er og hva bekkenløsning ikke er, så ta kontakt med oss. Har du vondt i symfysen og opplever at ingenting du gjør gir deg bedring, ta kontakt med en kyndig behandler.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor, MSc avd Skøyen.

Gravid og vondt i ryggen

Gravid og vondt i ryggen? Da er du ikke alene. 9 av 10 plages med ryggsmerter i graviditeten.

“Jeg er gravid og har vondt i ryggen! Det gjør vondt å snu meg i sengen og det er vondt å reise meg opp. På kvelden er jeg kjempesliten og orker bare å ligge i sofaen. Og det er også vondt! Nå er jeg redd for dette ikke skal gå over, og jeg tenker med gru på hvordan det skal bli etter jeg har født. Nå ønsker jeg bare en sjekk fordi jeg lurer på om det er noe som helst jeg kan gjøre bare for å bli litt bedre.”

Camilla hadde slitt med ryggplager før hun ble gravid og var egentlig ganske engstelig for hvordan ryggen skulle tåle graviditeten. Heldigvis opplevde hun som mange andre, behandling kan hjelpe!

Da jeg undersøkte Camilla hadde hun et skikkelig låst bekken på høyre side. Dette ga henne ryggsmerter, ikke bekkensmerter. Hun var låst mellom skulderbladene og hadde slitt mye med nakkespenninger før hun ble gravid. Camilla fikk kiropraktorbehandling på de låste leddene. Fysioterapeuten hos oss undersøkte henne og ga henne noen fine øvelser som hun kunne gjøre uten at hun fikk vondt. I tillegg fikk hun noen timer med gravidmassasje. Det ble spesielt de stive skuldrene og nakken hennes glad for. Etter to uker med intensiv behandling opplevde hun å kunne snu seg i sengen uten å få vondt, hun sov bedre og ikke minst, hun var ikke redd for smertene lengre! Hun opplevde å bli 80% bedre og var strålende fornøyd. Hun var fremdeles sliten på kveldene, og hadde innsett at hun faktisk måtte ta det litt mer med ro enn vanlig.

Det er stor sjanse for at du får ditt aller første møte med ryggplager under graviditeten. Har du slitt med ryggen eller nakken tidligere er du kanskje engstelig for hva som kan komme til å skje i løpet av svangerskapet. Jeg møter stadig kvinner som sier ting som: Jeg har vært redd for å bli gravid fordi jeg har hatt så mye vondt i ryggen eller Jeg tør ikke å tenke på hvordan bekkenet mitt vil være etter at jeg har født? Heldigvis kan behandling hjelpe!

Blir du også møtt med kommentarer som: Det er bare å holde ut, smertene kan være grusomme, men de forsvinner med en gang du har født. Eller: Det er ingenting å gjøre, det er ingen behandling som hjelper mot bekkenplager. Det er ikke alltid du skal høre på rådene du får. Det er mye som kan hjelpe deg ha en litt bedre hverdag. Har du litt mindre vondt, klarer du kanskje å bevege deg litt mere, det er bra for musklene dine, og litt mindre smerter gjøre ofte at du sover bedre. Dermed er du plutselig inne i en sirkel!

Dersom du føler deg fin og har det bra, er det mye lettere å kjenne på den gleden graviditeten kan gi deg. Glede er helsebringende, i motsetning til redsel og usikkerhet, som hvis de tar overhånd kan komme til å forverre plagene dine.

Når jeg påstår at mange kvinner har sitt første «møte med ryggen» i svangerskapet, tenker jeg at ryggen mesteparten av livet bare er der, uten å gjøre et stort nummer av seg. Den fungerer fint uten at du trenger å tenke noe særlig på den, såfremt man ikke har plagsomme rygglidelser. Men med graviditeten kommer det forandringer i kroppen som man skal ha sterk rygg for å tåle, og da er det viktig å forstå at det finnes måter å begrense ryggsmertene på. Slik at man ikke møter veggen selv om man møter ryggen for første gang.

Opplever du akutte smerter, som at ryggen låser seg og du ikke klarer å gå et eneste lite skritt uten at det er som om du får knivstikk i ryggen, bør du oppsøke hjelp.

Litt vondt er som regel greit og en naturlig del av livet. Det går som regel over og er ikke skadelig. En av mine aller første pasienter, en mann på nesten 90 år sa: ”Jeg er så glad for hver dag jeg våkner og kjenner at jeg har vondt i ryggen. Da vet jeg med sikkerhet at jeg fremdeles lever”.

Men litt vondt over lang tid kan bli en ny normaltilstand. Fortsetter du å ignorere smertene i håp om at de skal forsvinne i morgen, kan et beskjedent besvær vokse til et vesentlig problem. Oppsøk for all del hjelp før det lille problemet blir til en stor plage! Det er som når et bittelite hull i en tann blir et stort krater som trenger en dyr rotfylling dersom du venter for lenge med å reagere. Forskjellen er at en tann kan repareres eller byttes ut. Slik er det dessverre ikke med delene i ryggsøylen.

Er du gravid og har vondt i ryggen er du ikke alene. Studier viser at opp til 90 % av alle opplever vondt i ryggen i løpet av de ni månedene de er gravide.

Det er liten tvil om at ryggsmerter i svangerskapet påvirker livskvaliteten din. Det er ofte først når man oppdager hva man ikke klarer å gjøre at an oppdager hva livskvalitet faktisk er. Plutselig kan det å kunne gå en liten tur bli forbundet med en enorm følelse av glede og lykke.

Forskere har registrert hva vondt i ryggen, bekkensmerter og bekkenløsning kan føre til for gravide.

• Du sover ofte dårligere

• De blir lettere deprimerte

• De får oftere depresjoner etter svangerskapet

• De spiser for mye smertestillende medisiner

• De kan få problemer med å fungere i jobb

• De kan ha problemer med å gjøre husarbeid

• De kan ha vansker med å leke med det barnet eller de barna de allerede har

• De får oftere vondt når de har sex

• De har problemer med å delta i sosiale aktiviteter

• Du opplever frykt for å bevege seg når du opplever bekken- eller ryggsmerter, frykten påvirker gangmønsteret og fører ofte til enda større smerter og feilbelastning.

Overraskende mange har store smerter mellom skulderbladene.

Det finnes både behandlinger og andre handlinger som kan utgjøre en forskjell, nøl ikke med å oppsøke hjelp!

Men det finnes en annen god hjelper, en annen behandler, som det er lett å glemme. En som kanskje ikke har den lange utdannelsen som spesialistene har, men som har lenger ansiennitet når det gjelder akkurat den situasjonen du befinner deg i.

Nemlig deg selv.

Vi hjelper deg så gjerne til å finne ut hva du selv kan gjøre for å få et best mulig svangerskap med ryggen din!

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen kiropraktor avd. Skøyen

Sengevæting- hva kan hjelpe?

Å våkne av at det er kaldt og vått i sengen, igjen. Å stå opp for å skifte laken, igjen. Dynen er våt og må byttes, igjen. Sengetøyet vaskes, igjen. Barnet ditt vil ikke sove over hos venner, og føler seg annerledes. Hva gjør du som mor og far?

nurese definert som ufrivillig eller utilsiktet vannlating om natten eller på dagen. Fordi de fleste tilfellene skjer på natten, er det kjent som sengevæting. Barn blir som regel tørre om natten før de blir fem år. Det er først etter femårsalder at man bruker enurese begrepet. Ved femårsalder er det mellom 15-20% som fortsatt tisser på seg om natten. Litt overraskende for mange er at 2% fortsetter å væte sengen som voksne.

Enurese deles inn i to hovedformer:

• Primær enurese: Dette betyr at barnet ditt aldri har vært helt tørt

• Sekundær enurese: Dette betyr at barnet ditt har vært tørt i en periode, for så å begynne å tisse på seg igjen.

Enurese kan ha forskjellige årsaker:

• Fysiske problemer, som for eksempel en ustabil blære som tømmer seg før den er full

• Nevrologiske problemer som gjør det vanskelig for barnet å kontrollere blæren

• At barnet ikke klarer å våkne når blæren fylles opp

• Stress- både fysisk og psykisk

• Hormonelle problemer

• Arv er også viktig. Hvis en av foreldrene tisset i sengen som barn, er det en god sjanse for at barnet vil gjøre det. Dersom begge foreldrene har historie med sengevæting øker risikoen enda mer.

Praktiske tips og råd til foreldre:

• Begrens hva barnet drikker før leggetid.

• Vekk barnet ditt og følg det på toalettet rett før du skal legge deg selv.

• Installer et nattlys i tilfelle barnet ditt er redd for å stå opp og gå på toalettet i mørket.

• Mange barn har dårlig tid når de skal på do. Hjelp barnet med å ta seg god tid når det er på do. Det er viktig at de sitter ned og tømmer blæren ordentlig. Klarer barnet ditt å tømme blæren skikkelig? Det kan du teste ved at de prøver å tisse en gang til etter et minutt eller to etter at de selv føler at de er ferdig med å tisse.

• Barn kan også være forstoppet, og det er viktig å undersøke og behandle dette. Har barnet bremsespor i trusen? Det er et sikkert tegn på forstoppelse. Omlegging av kosten er viktig for å få et godt og varig resultat med forstoppelse.

• Dagbøker med belønning har blitt mye brukt, som eksemplevis en gullstjerne for en tørr natt. Det er viktig å opptre støttende og oppmuntrende. Barnet må ikke få følelsen av å bli straffet dersom hun eller han er uheldig.

• Mange barn kvier seg for å sove borte. Dersom man bruker sovepose når barnet skal ligge over hos venner, så kan bleien gjemmes i soveposen når de står opp om morgenen. Dette kan være det som skal til for at barnet ditt tør å ligge over hos andre.

• Det er slitsomt å vaske sengetøy hele tiden. Et tips er å ha 2 dyner slik at barnet ditt kan skifte dyne om natten om det blir kaldt. På ikea kan man kjøpe “tisselaken”. Da kan barnet ta bort dette selv i løpet av natten dersom det blir vått og kaldt. Da slipper barnet å stå opp for å skifte på sengen.

Behandlingsalternativer:

Det finnes flere behandlingsmetoder, avhengig av hva som er årsaken til sengevætingen. Først må man utelukke sykdom, og tillegg må barnet være motivert for behandling. Man venter gjerne lenge før medisinsk behandling blir gitt, og først etter ikke-medisinske tiltak er forsøkt.

• Alarmmatte
  Hvis barnet sover tungt, har man lenge anbefalt alarmmatte. Minialarm i trusen er også en mulighet, og er lettere å bruke. Ved hjelp av vibrasjon og lyd er det meningen at barnet ditt skal lære å koble lyden med følelsen av å måtte tisse. Etter en stund med øving er det meningen at barnet skal våkne før det er for sent.

• Kiropraktikk
  Kiropraktisk undersøkelse og behandlingen fokuserer på å løsne opp i spenninger og låsninger i ryggen og bekkenet ved hjelp av ledd og bløtvevsbehandling, for å påvirke nerve, muskel og skjelettsystemet. Når kiropraktisk behandling hjelper, så hjelper det raskt. “Nå hører hjernen min at jeg skal tisse, og da våkner jeg når jeg skal på da” sa en gutt på 9 år etter noen behandlinger. Vi vet ikke helt hvorfor behandlingen hjelper. Låsninger i ryggen kan forstyrre kommunikasjonen mellom hjernen og kroppen, og behandling kan gjøre at kroppen rett og slett fungerer bedre og klarer å utføre de oppgavene den er laget for på en bedre måte. Har man gått med låsninger lenge får man ofte svakere stabiliseringsmuskulatur. Disse barna kan få god effekt av øvelser-gjerne et program satt opp av en barnefysioterapeut.

• Osteopati
  Osteopatisk behandling fokuserer på å normalisere sirkulasjonen av blod og lymfe i magen. I tillegg er det viktig å balansere det autonome nervesystemet som påvirker organene. Osteopaten vil også forsøke å redusere spenninger i muskulatur og bindevev, samt og optimalsisere bevegelsene i ryggsøylen, bekkenet og hoftene.

• Akupunktur
  Det er også vanlig å oppsøke akupunktør for å få hjelp for sengevæting. Akupunktur er en flere tusen år gammel behandlingsform som bruker tynne nåler til å stimulerer ulike punkter for å gjenopprette balansen i kroppen.

• Medisiner
  Det vanligste legemidlet som brukes mot sengevæting er desmopressin. Den virker på lignende måte som et naturlig hormon i kroppen. Hormonet virker slik at urinen blir mer konsentrert, og at mengden urin blir mindre. Den må derimot tas over lang tid, og mange får tilbakefall når de slutter. Noen barn med sengevæting blir behandlet med antidepressiva, men dette kan gi andre uønskede bivirkninger.

Det kan være mange grunner til at barnet ditt tisser på seg om natten. Selvom man ikke alltid vet årsaken, er det mange ulike behandlingsalternativer. Våre terapeuter har mye erfaring og kompetanse. Sammen ønsker vi å hjelpe ditt barn. Husk at det er trygt, og at de fleste barn synes det er godt, å få behandling hos oss.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, Kiropraktor, DC, MSc, Spes. i barne, og ungdomskiropraktikk, avd. Skøyen

Bekkenskolen 2022

Bekkenskolen er et nettkurs for deg som er gravid og ønsker et best mulig svangerskap.

Få råd, tips og øvelser for en best mulig graviditet!

En god graviditet tilrettlegger for en bedre fødsel.

Bekkenskolen er nettkurs for deg som er gravid og ønsker et best mulig svangerskap. Både for deg og bekkenet ditt. Kurset er laget av fysioterapeuter og kiropraktorer med spesialkompetanse og lang erfaring med behandling av gravide.

Svangerskapskurset inneholder

• Råd og tips.

• Hvordan forebygge plager i muskel og skjelettsystemet.

• Kunnskap og forståelse av bekkenet når du er gravid.

• Treningstips og råd for deg som er gravid.

• Hva du bør unngå når du er gravid.

• Øvelser for deg som vil forebygge.

• Øvelser for deg som har fått vondt i bekkenet eller andre steder.

• Når er det lurt å oppsøke behandling

• BONUS: hvordan massere din gravide kjæreste!

De siste 15 årene har vi bygget oss enormt med erfaring, og vi vet hva gravide lurer på når det kommer til rygg og bekken. I dette kurset får du svar på alle de vanlige spørsmålene om rygg og bekkenet i svangerskapet, og ikke minst hva du kan gjøre selv for å forebygge vondt i bekkenet når du er gravid.

Mange av de som kommer til oss er gravide og engstelige for hva som skal skje med bekkenet i svangerskapet. Mange har hatt vondt tidligere, og en del har sitt aller første møte med ryggen og bekkenet når de er gravide. Etter dette kurset vil du bli trygg på ryggen din når du er gravid. Du vil ha får gode råd som du kan bruke i hverdagen din.

Øvelser for gravide

I kurset finner du mange fine øvelser du kan gjøre når du er gravid. Våre fysioterapeuter har lang erfaring med hvilke ønsker som passer for deg som er gravid. Her får du øvelser du kan ta om du har vondt i bekkenet, sliter med bekkenløsning problematikk, eller har vondt i ryggen og er gravid. Ta kurset og lær deg fine øvelser når du er gravid.

Trening for gravide

I dette svangerskapskurset får du tips og råd om trening. Du får den kunnskapen du trenger for kunne trene trygt i svangerskapet

Bekkenløsning eller bekkenlåsning?

Har du fått svangerskapsrelaterte bekkenplager kan du trygt ta Bekkenskolen. Her får du fine gode øvelser for deg som har vondt i bekkenet, symfysen eller i halebeinet. Du får både gode tøyeøvelser og forebyggende øvelser. Du får råd og tips til hvordan du kan hjelpe deg selv til en bedre hverdag.

Råd for deg som er gravid

I nettkurset Bekkenskolen får du mange praktiske råd for hverdagen din. Kvaliteten på aller bevegelsene du gjør i hverdagen er viktig. Det er mye god trening i hverdag bevegelsene når du er gravid. Har du vondt i bekkenet, er plaget med vond bekkenløsning, eller tilbakevendende bekkenløsning så er det lurt på justere litt å hvordan du går, står og beveger deg. Hvordan best mulig komme seg opp av en stol og ikke minst ut av sengen.

Tips for deg som gravid.

I kurset går vi igjennom hvordan du kan bruke hjelpemidler når du er gravid. Som hvordan bruke en god gravidpute, et bekkenbelte for gravide og andre relevante ting. Vi har også tis for deg som sliter med bekkenløsning, bekkenlåsning eller graviditetsrelaterte bekkenplager.

Ta Bekken Skolen og få tips og råd.

Trenger jeg behandling?

Det er det mange av våre gravide som lurer på.

Hva skjer egentlig dersom jeg skal få behandling, og ikke minst-hvilken behandling kan være rett for meg?I bekkenskolen får du svar på vanlige spørsmål om behandling i graviditeten. Mange trenger kun noen forebyggende råd og øvelser for å forebygge eller lindre plager, andre trenger behandling, enten fysioterapi, kiropraktorbehandling, osteopat svangerskapsmassasje eller akupunktur. Trenger du behandling hjelper vi deg gjerne med å finne riktig terapeut.

Her kan du kjøpe bekkenskolen for tilbudsprisen kr 399,-

Kan jeg gå på ski når jeg er gravid?

Kan jeg gå på ski når jeg er gravid? Bruk gjerne litt mer klær en damen på bildet, og litt lettere skistøvler…

Fordelene ved å være fysisk aktiv og trene under graviditeten er mange. Men hva med skituren?

- Jeg skal på fjellet, kan jeg ta meg en skitur? Dette spørsmålet har dukket opp mange ganger de siste ukene. Og det er et godt spørsmål. Dersom man leser retningslinjer for trening i svangerskapet er ikke svaret entydig. Risikoen ved å stå på slalåm er forbundet med fall. Hva med langrenn? Mange gravide går på ski uten noen smerter, mens andre får vondt bare av å se på et par ski. Denne artikkelen er basert på egne og gravide pasienters erfaringer gjennom mange år.

Når på skituren kommer smertene?

Dersom du har vondt i bekkenet, ryggen eller symfysen, så kan det være greit å tenke på hva som kan gi smerter:

• Glipptak med bakglatte, dårlig smurte ski

• Å gå fiskeben i oppoverbakker

• Å ploge i nedoverbakker

• For lange turer

• Det er spesielt symfysen som kan bli vond eller feilbelastet.

Egen erfaring

Da jeg var gravid med mitt andre barn skulle vi “bare” hjem etter en lunsj hos en venninne med hytte ikke så langt fra oss. Jeg tok på meg langrennsskiene, og forsiktig begynte jeg å skli sideveis ned bakken. Det viste seg ganske raskt at det ikke var så lett å skli nedover som jeg trodde. Da panikken for alvor begynte å ta tak i meg mens farten økte, begynte jeg å ploge. Jeg ønsket ikke å falle med den store magen min. Farten minsket ikke nevneverdig, og til slutt satt jeg meg på baken og skled elegant videre nedover. Denne lille turen, som skulle spare meg tid og energi da alternativet var å gå den vanlige veien hjem, lærte meg en god del som jeg har tatt med meg videre i jobben min som kiropraktor. Symfysesmerter er veldig vondt! Denne skituren min kostet meg tre dager inne på hytta hvor jeg ikke kunne bevege meg. Smertene i symfysen var ekstreme og det rykker i symfysen bare jeg skriver om det nå.

Våre “ski-tips” for deg som har vondt i bekkenet

Så her er våre skiregler for deg som er gravid, har bekkensmerter og gjerne vil gå på ski:

• Ikke plog på langrennski nedover bakkene, uansett hvor slak eller kort den virker

• Smør skiene godt

• Smørefrie ski, eller felle-ski er et godt alternativt. Det har kommet mange fine på markedet de siste årene.

• Feller eller halvfeller kan være et godt alternativ mot bakglatte ski

• Unngå å gå i “fiskeben” i oppoverbakker. Finn gjerne en flat løype, eller gå sidelengs opp bakken

• Kommer det en nedoverbakke som oppleves for bratt, er det bedre å ta av seg skiene å gå ned bakken, i stedet for å ploge.

• Unngå isete løyper

• Er du usikker på om du skal ta deg en skitur, hva med en tur på bena i stedet? Husk, det kommer flere påsker der du ikke har vondt i bekkenet. Det er også lov til å bare nyte sola i hytteveggen.

• Husk høy solfaktor!! Det er utrolig lett å få pigmentflekker når man er gravid!

Kan jeg gå på ski når jeg er gravid?

God skitur!

Tekst: Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Oslo

Les bloggen om fine tøyeøvelser du kan gjøre etter skituren.

Å FØLGE MAGEFØLELSEN

Har du en ide du tror på? Et ønske om å bytte jobb eller gjøre store endringer i livet ditt, men er usikker på om du tør? Nytt er skummelt. Det er tøft å hoppe, å tro nok på seg selv og kjenne at ryggen er sterk nok. Men, sjeldent angrer en når man omsider karrer seg i land der det nye venter.

En ide uten handling, forblir en ide. Noen ganger er det lett å handle, andre ganger ufattelig vanskelig. For mange er det å bestemme seg for å prøve å få barn et vanskelig valg. Andre blir gravide uten at det er planlagt, og blir stilt ovenfor valget: Hva gjør vi nå?!

Jeg hadde en ide og drøm om å starte Norges første klinikk som spesialiserte seg på behandling av gravide, kvinner og barn. “Du kan ikke leve av å behandle kolikkbarn”, sa en kollega til meg. En annen sa: “Du må ikke tro at gravide bare kommer og banker på døren bare fordi du sier at du kan hjelpe dem”. Takk og pris hører vi ikke alltid på rådene vi får.

Det viste seg at magefølelsen min stemte. Gravide, kvinner, og mødre ønsker spesialisert hjelp for plagene sine.

Hver eneste dag føler jeg takknemlig over å ha så mange inspirerende kolleger og fantastiske pasienter som jeg får følge opp, bli kjent med og være en liten del av livet til.

Det siste året har minnet oss på hvor verdifullt mellommenneskelig kontakt og berøring er for den psykiske helsen vår.

Mennesker trenger hverandre.

Har du en god magefølelse, følg den.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, bekken og barn avd. Skøyen

Gravid, seteleie og "Websters-teknikk"

Er du gravid med et barn i seteleie? Da kan det hende at du hører om ”Websters teknikk”, eller at det kan være lurt å ta et besøk innom kiropraktoren. ”Websters teknikk” er en teknikk som brukes for å gi bedre balanse i bekkenet mellom ledd, muskler og leddbånd, slik at barnet skal få bedre plass for å kunne bevege til en best mulig posisjon i forkant av fødselen. Det er viktig å presisere at kiropraktoren ikke snur babyen, men jobber med plassforholdene for at det skal bli lettere for babyen å kunne snu seg selv.

«Jeg har et barn som ligger i seteleie, og leste om Websters Technique på nettet. Jeg har ikke funnet noe informasjon om dette på norsk. Jeg ringte rundt til flere kiropraktorer inntil en kiropraktor anbefalte meg å ringe til dere. Kan dere denne teknikken?» hører vi ofte. Derfor er det ekstra gledelig å lese artikkelen i KK hvor kiropraktor Therese Aarsæther på Ullevål kiropraktorklinikk blir intervjuet om teknikken. Her kan du lese artikkelen i KK.

Teknikken ble beskrevet av kiropraktoren Larry Webster i 1979, og den brukes av kiropraktorer. Websters Teknikk er fremdeles ganske ukjent i Norge dersom vi sammenlikner med USA og Canada.

Livmoren er forankret i bekkenet via leddbånd. Ved rotasjon av bekkenet kan disse leddbåndene bli stramme og påvirke livmorens form og posisjon. Dette kan bidra til at det blir mindre plass for fosteret til å bevege seg og snu seg i riktig posisjon med hodet ned før fødselen. Dette kalles å ligge i tvangsleie. Webster-teknikken består av kiropraktiske leddkorrigeringer og lett behandling av spenninger i muskulatur og leddbånd. Målet er å øke plassforholdene for fosteret slik at babyen skal få mulighet til å bevege seg for så å legge seg med hodet ned. Websters teknikk tar bort nerve-, muskel- og skjelettgrunner til at barnet ligger i tvangsleie i livmoren.

Hva betyr det å ligge i seteleie?

Å ligge i seteleie betyr at barnet ligger med baken ned i bekkenet. Normalt skal hodet legge seg ned i bekkenet før fødselen. Ca 3-4% av barna ved termin med baken ned eller i seteleie. I Norge har antall barn i seteleie og som blir tatt med keisersnitt, økt de senere årene. Opp til 7. måned er det helt normalt at fosteret ligger i seteleie.

Grunnen til at fosteret ligger i seteleie kan være:

• formen på livmoren

• hvordan morkaken ligger

• om barnet har navlestrengen rundt halsen «tvangsleie i livmoren» eller “intrauterine constraint”

• tvillingleie, at det er trangt om plassen ukjente årsaker

Etter 7. måned kan seteleie føre til at det blir et ujevnt trykk på ledd og knokler under utvikling. Dette kan gi skjevheter i nakke, hode, rygg, bekken og hofter. Derfor får alle barn som har ligget i seteleie rutinemessig sjekket hoftene med ultralyd.

Seteleie har vist seg å være en risikofaktor for:

• Keisersnitt

• Tortikollis (skjevhet i nakke)

• Favorittside

• Skjevheter i nakke eller rygg (tortikollis eller skoliose)

• Skoliose (skjevhet i bekken, rygg og nakke) Skjevheter i føtter og knær

• Hofteleddsdysplasi

• Plagiocephalie (skjevheter i hodet)

• Kronisk øreverk

• Nakkeassymmetrier

Ytre vending av foster i seteleie

Fordi det først og fremst er ønskelig å redusere antall barn som fødes i seteleie, og antall keisersnitt som en følge av dette, tilbyr sykehusene ytre vending av fosteret.

Ved ytre vending korrigeres barnets stilling fra seteleie til hodeleie. Da det er risikofaktorer forbundet med prosedyren, blir ytre vending av fosteret kun gjort etter nøye vurdering av den gravide.

Andre mindre risikofylte tiltak som er blitt beskrevet i litteraturen, er yoga, akupunktur, isposer og musikk eller lydstimulering.

Ispose

I et studie som er publisert beskriver hvordan barnet snudde seg fra seteleie til hode-ned posisjon, etter å ha fått råd om å legge en ispose øverst på magen hver dag i 20 minutter. I dette tilfellet snudde fosteret seg etter 10 minutter.

Morsomme, gratis og helt ufarlig ting du kan prøve.

Musikk

En teori er at branet snur seg fra bråkete musikk- og rådet er å ha en liten høytaler på toppen av magen når bråkete musikk spilles. En annen teori er at dersom man bruker en liten høytaler mellom bena hvor klassisk musikk spilles, ønsker barnet å snu seg mot musikken.

Lys

Å ligge i et mørkt rom, å ha partneren bruke en lommelykt mellom bena opp mot livmoren, der teroprien bak forslaget er at barnet åsnker å snu seg mot lyset.

Spinning babies-øvelser

Spinning babies-øvelser er en serie med øvelser du kan gjøre hjemme for å øke plassforholdene og dermed stimulere babyen til å bevege seg mer, og dermed nne en god posisjon før fødselen. På nettsiden www.spinningbabies.com er det mere informasjon og øvelser du kan gjøre selv.

Oppsummering

Etter 8. måned er det usannsynlig at barn som ligger i seteleie snur seg av seg selv og legger seg med hodet ned før fødselen. I og med at fordelene ved at babyen snur seg er så store, både for deg og babyen din, kan det være verdt å bli undersøkt av en kiropraktor som kan Websters teknikk

I tillegg til å få en undersøkelse hos kiropraktorene, kan være lurt å ta en tur til en akupunktør, eller en osteopat . Hos oss kan fysioterapeutene våre vise deg hvordan du kan å gjøre spinning- babies øvelser hjemme.

Skrevet av kiropraktor Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, Msc, Spes i Barne og Ungdomskiropraktikk.

Stress, kjernemuskulatur og vedlikeholdsbehandling

Hjernen styrer kroppens bevegelser

For å si det enkelt, kiropraktisk behandling forbedrer kommunikasjonen mellom hjerne og kropp. Når låste ledd blir løst opp, selv uten at du har smerter, vil den økte bevegelsen gjøre at kjernemuskulaturen din får tydeligere beskjed gjennom et godt fungerende nervesystem, i hvordan den skal fungere. Dermed er du er mindre utsatt for skader.

Hva er vedlikeholdsbehandling eller forebyggende behandling?

Litt som å gå til jevnlig til tannlegen, velger omtrent halvparten av alle kiropraktorpasienter å fortsette med jevnlig vedlikehold av ryggen.

Vedlikeholdsbehandling er når pasienter går til kiropraktorbehandling uten at de har smerter eller ubehag. Ideen er at regelmessige justeringer vil hjelpe å opprettholde ryggsøylens og nervesystemets funksjon, og dermed være med på å forebygge nye eller tilbakevendende episoder med smerter.

Hvordan virker vedlikeholdsbehandling?

Å ta vare på helsen din sånn at du ikke blir syk, er de fleste enige om at gir god mening. Har du opplevd å bli syk etter en periode hvor du er sliten fordi du har presset deg selv for hardt?

Ryggsøylen din kan også bli sliten, gjerne lenge før du begynner å kjenne at det gjør vondt. Du er mer utsatt for ryggskader dersom hjernen din ikke sender hensiktsmessig informasjon til kjernemuskulaturen, viser forskning.

Kjernemuskulaturen

Disse musklene er de som aktiviserer og holder ryggsøylen i en stabil posisjon. Kjernemuskulaturen er viktig for at ryggen skal være sterk, stabil og tåle alle små og store belastninger som den utsettes for hver dag.

Mangler du stabilitet i kjernemuskulaturen blir det som om ryggen din kan få “mini whiplashskader” når du beveger deg rundt eller løfter en arm.

Dette gjør at du plutselig kan få en kjempe kink etter at du bøyd deg ned for å knytte skolissene og kjernemuskulaturen går inn i en spastisk reaksjon.

For å si det enkelt, kiropraktisk behandling forbedrer kommunikasjonen mellom hjerne og kropp. Når låste ledd blir løst opp, selv uten at du har smerter, vil den økte bevegelsen gjøre at kjernemuskulaturen din får tydeligere beskjed gjennom et godt fungerende nervesystem, i hvordan den skal fungere og du er mindre utsatt for skader.

Kinken og smertene kommer ikke ut av det blå, men har utviklet seg over over tid uten at du har visst om det.

Det blir som når det siste strået som brekker kamelens rygg.

Stress over tid

Livets stress, som å sitte for mange timer foran en liten skjerm å jobbe, å takle en syk mor som du er så glad i, eller uke på uke med for lite søvn fordi du har en 1-åring som ikke sover, bygger seg opp i kroppen over tid.

Fordi stress påvirker hvordan hjernen din kommuniserer med kjernemuskulaturen, kan det plutselig oppstå smerte selv om du kun gjorde en bitteliten bevegelse, selv om dette er noe du faktisk gjør hver eneste dag.

Eksempelvis kan det å plukke opp en leke fra gulvet være det siste halmstrået som skal til for at vekten blir for mye til slutt for kamelens rygg.

Vedlikeholdsbehandling er på en måte å ta bort halmstrå fra ryggen din, sånn at du kan tåle vekten av flere uten at ryggen knekker sammen.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Skøyen

Forskningen viser at vedlikeholdsbehandling gir god mening -les mer om dette her.

Etter et benbrudd og krykkebruk

”Sånn, der var gipsen av. Her er krykkene dine. Ha det bra og lykke til”

Gutten på 9 år tok tak i krykkene sine. Etter 10 uker med krykker hadde han blitt ganske proff på å manøvrere seg raskt rundt på de. Han krykket seg gjennom sykehuskorridoren sammen med pappaen sin. Skuffelsen var rimelig stor da han forsto at han ikke var i nærheten av å kunne tråkke ned på benet selvom gipsen var borte. Ankelen var hoven og han klarte såvidt å bevege den. Kneet var så stivt at det å forsiktig prøve å bøye det virket som en umulig oppgave. Leggen og låret var tynne og bleke etter gipsen som hadde dekket hele benet fra tærne helt opp til holften.

Det tok nesten tre uker før han kunne gå uten krykker. Det vil si uten først å ta noen “vanlige” skritt for så å gå tilbake til å bruke den effektive hinketeknikken som var godt utviklet etter ukene med gips.

Det tok et halvt år før han klarte å løpe uten å halte. Styrken i venstre benet ble aldri helt lik det høyre.

Han var fotball lagets beste keeper før han brakk benet i en kamp. Nå hadde en annen tatt plassen hans.

Denne lille gutten var min egen, og det er flere år siden det skjedde nå. Han brakk leggbenet, men det var ankelen som ble det store problemet etter at den ble stivet av i mange uker. Han fikk ingen råd da gipsen ble tatt av. Ingen øvelser. Ingen henvisning til opptrening. Når jeg snakker med mine pasienter som har barn som har brukket en arm eller et ben, sier de det samme. Det er ikke automatikk i å en få henvisning til opptrening etter å ha brukket noe.

Heldigvis for min gutt så fikk han behandling og øvelser for å trene opp muskulatur og balanse. I tillegg tok det flere timer hos fysioterapeuten vår å lære ham å gå vanlig igjen. I tillegg jobbet vi med leddbevegelsen og låsningene i ankelen, bekkenet og i ryggen hans. Allikevel tok det nesten et halvt år før han løp tilnærmet normalt igjen. Jeg tenker med gru på hvordan det hadde gått dersom han bare skulle ”bli bra” av seg selv.

Har du et barn som har brukket benet, eller armen, spør om en henvisning til en fysioterapeut! Og få leddfunksjonen sjekket hos en kiropraktor.

Forebygging handler om å ha muligheten til å bruke kroppen hensiktsmessig tidlig i livet. Barn fikser utrolig mye selv, men ikke alt, noen gang trenger de hjelp for å komme seg videre og ut av feilmønstre.

Hva skjer når man går på krykker, eller går med gips på et ben eller en arm?

• Først og fremst får man en ujevn, lite eller asymmetrisk bruk av muskulaturen.

• Bekkenet blir feilbelastet når man går.

• Nakken, skuldre, albuer og håndledd blir overbelastet på grunn av krykkebruk. Det er uvant og tungt, selv om de fleste barn blir noen “resere” på å komme seg raskt av gårde på krykker innen kort tid.

• Kroppen lager nye bevegelsesmønstre. Mange av de nye mønstrene er uhensiktsmessige og barnet kan risikere å dra mønstrene med seg videre i livet.

• Der er vanlig å få låsninger i ankel, bekken, rygg og nakke etter å ha gått på krykker.

• Å gå med armen i gips eller i fatle kan gi overbelastning på skuldre og nakke. Det er vanlig å ”holde armene oppe” ved selv å stive av skuldrene for at bevegelsen i armen skal bli minst mulig når man går, fordi det ofte kan gjøre vondt. Et stivt gangmønster over noen uker kan fort bli til læring i hjernen, og ubevisst drar man det med seg videre.

• Det ikke kroppen fikser og reparer selv, lærer den å leve med og gjør det beste ut av det den har. Vi har en fantastisk evne til å kompenser. Desto friskere vi er generelt, jo bedre har vi til dette.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, MSc, Spes. i barne og ungdomskiropraktikk avd. Skøyen.

Forebygger vedlikeholdsbehandling?

Er du lei av plager som kommer tilbake og lurer på om det er noe mer du kan gjøre? Vedlikeholdsbehandling kan være en løsning for deg.

Det tok tre år med kroniske bekkensmerter før Fiona til slutt oppsøkte kiropraktor. Hun fikk justert opp det stive låste bekkenet sitt og begynte å gjøre øvelser som fysioteraputen viste henne. Endelig nådde hun målet hennes som var å gå lange turer på fjellet uten å få vondt.

Etter to måneder kommer smertene tilbake etter en lang dag på jobb. Hun får på nytt et par behandlinger, og er alt bra igjen.

Det går tre nye måneder hvor hun får vondt etter å ha flyttet kjøkkenstolen som hun har gjort på samme måte i en årrekke uten problemer. Fiona begynner å bli lei, heldigvis hjelper behandling nok en gang.

“Blir jeg aldri bra?” Sukker Fiona frustrert til kiropraktoren sin.

“Hva med å prøve en ny strategi?” spør kiropraktoren. Det vil Fiona. I stedet for å vente på at bekkensmertene kommer tilbake, går hun til jevnlig behandling med et intervall mellom 3-6 uker. Plutselig har et år gått uten at hun har hatt noen store tilbakefall. Kan vedlikeholdsbehandling være forebyggende for flere?

Mange grunner for å oppsøke kiropraktor.

Visste du at ca halvparten av alle kiropraktor pasienter får behandling bare fordi de ønsker å ivareta egen helse og følelsen av å ha det bra?

Hva er vedlikeholdsbehandling eller forebyggende behandling?

Vedlikeholdsbehandling er når pasienter går til kiropraktorbehandling uten at de har smerter eller ubehag. Ideen er at regelmessige justeringer vil hjelpe å opprettholde ryggsøylens og nervesystemets funksjon, og dermed være med på å forebygge nye eller tilbakevendende episoder med smerter.

Hva sier forskning om vedlikeholdsbehandling?

Forskningen viser at vedlikeholdsbehandling gir god mening

Et studie publisert av forskere fra Sverige i 2018 viste fordelene ved vedlikeholdsbehandling.

Forskerne følger en gruppe på litt over 300 pasienter med korsryggsmerter. Pasientene gikk til 40 forskjellige kiropraktorer i Sverige. Pasienter som responderte bra på behandlingen fikk være med i studiet.

Studiet fra Sverige

Når pasienten som var med i studiet, fikk de som var med i den ene gruppen beskjed om å ringe dersom smertene kom tilbake.

Pasienten i den andre gruppen fikk tilbud om å komme til kontrolltime alt mellom 1-3 måneder som følge av behandlerens anbefalinger.

Forskerne forskerne var mest interessert i var antall plagsomme smertedager, og fulgte opp pasientene et helt år.

I snitt 13 dager mindre med smerter

Forskeren fant at pasientene som kom til vedlikeholdsbehandling i snitt hadde 13 færre dager med plagsomme smerter enn de som ringte kiropraktoren når de fikk vondt.

-Hva koster det med ca 2 uker færre uker i året med plagsomme smerter dager?

Gruppen som fikk regelmessig vedlikeholdsbehandling hadde i snitt 2 behandler mer enn gruppen som ringte når de hadde vondt.

Begrensninger

Studiet hadde selvfølgelig visse begrensninger. Kiropraktorene bel fortalt at i dette studiet skulle de ikke tilby mer behandling med kortere mellomrom enn en gang i måneden selv om de trodde de trengte det. Det kan hende at noen i gruppen ville hatt bedre effekt av behandling litt hyppigere.

30 dager færre med plagsomme smerter= 1 mnd mindre med plagsomme smertedager

De samme forskerne brukte samme data i et nytt studie for å se nærmere på om psykiske faktorer hos pasientene spilte noen rolle når det kom til reduksjon i antall dager med plagsomme smerter, faktorer som man allerede vet har en større risiko for ryggsmerter.

Hos pasienter som blant annet var engstelige, redde for smertene, eller følte at de ikke hadde noen måter å kontrollere de på, hadde aller best effekt av vedlikeholdsbehandling. De opplevde i gjennomsnitt 30 dager færre dager med plagsomme smerter i løpet av et år!

Viktigheten av god funksjon

Disse studiene viser at hvor viktig det er at du fortsetter å ha en ryggsøyle som fungerer bra selv om du ikke har smerter eller symptomer.

Dersom du har hatt god hjelp av kiropraktor, men har smerter og plager som kommer tilbake, bør du vurdere vedlikeholdsbehandling.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Skøyen

LES MER:

Hvordan virker vedlikeholdsbehandling?

25 år med vonde bekken, og barn

I dag feires 25 år som kiropraktor.

Akkurat halvparten mitt 50 år lange liv.

De som har 75 års bryllupsdag i år, feirer atombryllup.

Det er nesten 100 år siden den første kiropraktoren kom tilbake til Norge etter studier i USA. Kiropraktikk er 125 år.

For 25 år siden hadde jeg ikke mobiltelefon.

Ikke internett.

Da jeg åpnet min første klinikk i Slemmestad, var den ikke synlig med adresse og telefonnummer før Telefonkatalogen kom ut. Kanskje ni månedere senere?

I dag feires 25 år som kiropraktor.

Gleden over å få gå på jobb å behandle pasienter, er like stor nå som da.

Skulle jeg valgt yrke på nytt, ville jeg gjerne valgt kiropraktikk.

Faget har utviklet seg, kunnskapen økt, men problemstillingene til pasientene er relativt like.

Kanskje litt flere stressplager, uten tvil flere hjemmekontor-plager, mobilnakke er nytt, men ellers er mye som før.

Voksne som oppsøker meg har vondt i bekken, rygg, nakke og skuldre.

De har hodepine, halebenet eller symfysesmerter.

Omtrent halvparten av pasienten kommer forebyggende. De ønsker å ivareta den økte livskvaliteten de føler når ryggsøylen, nervesystemet og dermed kroppen fungerer.

Babyer som foreldre kommer til meg med er urolige eller har kolikklignende plager, favorittsider, magesmerter, eller har skjeve hoder og kropper.

Barn og unge har vondt i rygg, skuldre, nakke, hode eller knær.

Noen har voksesmerter, øreverk eller er sengevætere.

Foreldre ser fordelene av å forebygge fremfor å reparere.

Det sies at vi alle bør jobbe mot en balanse mellom DOING og BEING.

Mye har vært DOING.

Sittet i styrer og startet klinikker.

Vært kreativ, og skapt nytt.

Våget og satset.

Villet og snudd.

Opplevd tap, vunnet priser og fått titler.

Vitnet opp og nedturer.

Nå øver jeg mest på BEING.

Mine tre “Doing” téer: ting tar tid, er blitt til:

-tilstedeværelse

-tilfredshet

-takknemlighet

I dag feires 25 år som kiropraktor, og kjærligheten jeg får mulig til å gi gjennom behandling.

For livet handler i bunn og grunn om kjærlighet, som Rupi Kaur så vakkert sier det:

most importantly love

like it's the only thing you know how

at the end of the day all this

means nothing

this page

where you´re sitting

your degree

your job

your money

nothing even matters

except love an human connection

who you love

and how deeply you loved them

how you touched the people around you

and how much you gave them

-rupi kaur

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, MSC, Spesialist i Barne og Ungdomskiropraktikk

Trampoline, hva bør jeg tenkte på?

Tramplinehopping er gøy, men det er også mange skader forbundet med hopping.

Å få trampolinen på plass i hagen, har for mange barn blitt et kjært symbol på sommer. Heldigvis har sikkerhetsnettet blitt et vanlig og naturlig tilbehør.

Googler du “trampoline” dukker det opp en rekke artikler om skader og ansvarsforhold som gjør at vi som foreldre grøsser når leser informasjonen. Det samme gjelder oss kiropraktorer, for har jo selvfølgelig trampoliner i hagene våre. Og vi spør oss selv: Hvor skadelig er det egentlig å hoppe på trampoline?

Trampolinens historie

Trampolinen ble designet som et treningsverktøy for akrobater og gymnaster. Under 2. Verdenskrig ble den brukt til trening av piloter for å øke evnen til å orientere seg i luften. I 1999 ble trampolinesporten en del av OL.

Bruk av trampoliner til lek er et nyere fenomen. I 2002 ble det estimert at det fantes nesten 100 000 hagetrampoliner i Norge. Salget øker stadig, men både pris og kvalitet varier. Allerede i 1977 publiserte “The Academy og Pediatrics” anbefalinger rundt bruk av trampoline grunnet økningen av trampolinerelaterte ulykker. I Canada og USA har man gått så langt at man fraråder bruken av hagetrampoliner.

Trampolinetrening

Å hoppe på en trampoline er først og fremst utrolig moro for barn i alle aldre! Det er god trening for hele kroppen og styrker spesielt rygg, mage, ben, kjernemuskulatur, samt øker balanse og koordinasjon. Trampolinetrening påvirker også koordinasjon og følelsen av mestring. I tillegg er det sosialt både for barn og foreldre og ikke minst, et utrolig godt alternativ til dataspill og nettbrett!

Skader

Hvert år blir skader flere hundre barn i Norge seg på trampoline og disse skadene representerer 3 % av de akutte skadene som dukker opp på legevakten.

Flere som hopper sammen:

• ¾ av skadene kommer fordi det er flere som er på trampolinen

• selv med sikkerhetsnett så er risikoen for skader mye større når flere hopper sammen

• dersom du tar en salto er det mye større sannsynlighet for nakke skader dersom flere hopper sammen

Skadene skjer når man:

• faller av trampolinen

• treffer kanten eller fjærene på trampolinen

• tråkker over, eller treffer trampoline duken med brystet eller hodet

Skadene det er snakk om er:

Brudd, overtråkk og skader relatert til ankler, legger, knær og hofter. Hos de minste barna er det vanlig med brudd i et av leggbena.

Store skader forbundet med fall fra trampolinen: fra å slå seg på en stein, et tre eller andre ting som er i nærheten, til å brekke en arm eller et håndledd når man tar seg i mot for å dempe fallet.

Hodeskader, whiplashlignende nakkeskader eller kink i nakken etter eksempelvis en salto hvor man lander på nakken/hodet,

Skadene som blir registrert er de akutte skadene og vi vet lite om de litt mer vanlige nerve-, muskel-, og skjelettplagene som vondt i rygg og nakke eller hodepine. Det er disse skadene eller plagene som ender opp hos kiropraktoren eller fysioterapeuten.

Desto mindre du er, jo større sjanse for skade. Størst risiko er det for gruppen mellom 6-11 år. Både vekt, muskelkontroll og motoriske ferdigheter spiller inn. Barn under 6 år ser ut til å ha en større sjanse for benbrudd i forbindelse med hoppingen.

Sikkerhetstiltak som kan redusere skader:

• Overvåkning/tilstedeværelse av voksen person!!

• En hopper av gangen

• Sikkerhetsnett

• Trampolinen må være i god stand og ha skikkelig polstring

• Trampolinen bør helst være gravd ned slik at duken er på bakkenivå

• Området rundt trampolinen bør sikres for gjenstander som kan være skadelige

• Saltoer og “flips” er det som potensielt er mest skadelig for nakken og bør ikke gjøres i lek uten det har blitt lært med veiledning

Viktig med aktivitet og bevegelse

Det er utrolig viktig at barn og unge er ute og beveger seg! Farene ved for mye stillesitting er såpass store og det er for tidlig å si noe sikkert om langtidseffektene. Et benbrudd leges, men dårlig helse pga for lite aktivitet er det vanskelig å reparere senere i livet. Det er gøy å hoppe trampoline! Ta forhåndsregler og kos deg med barna. Dersom barnet ditt opplever vedvarende plager så bør de få sjekket ryggen og nakken hos en kiropraktor.

Etter å ha skrevet denne artikkelen ble begge forfatterne meget usikre på om de hadde kjøpt trampoline til barna sine i dag, hadde de sett alle artiklene på området den gangen de skaffet trampoline til sine egne barn.

Skrevet av kiropraktor Helen Ditlev-Simonsen ved Helse Fornebu og Elisabeth Aas-Jakobsen ved Bekken og Barn

En ekstra takk til kiropraktor Catherine Herneblad-Due som har skrevet oppgave om temaet i forbinelse med sin mastergrad i pediatri.

Gravid og vondt i rumpa

Er du gravid og har vondt i rumpa?

Da er du ikke alene. Når du er gravid og har vondt i rumpa, kan smerten akkurat som baken, deles i to. Enten har du vondt i sete, eller i rumpa. Fordi det er ikke alltid så lett å vite om det er setet eller rumpa som er vond når det snakkes rumpesmerter, begynner vi å fortelle deg litt om setesmerter. Deretter passer det fint å se videoen om rumpesmerter som ligger nederst i artikkelen. Etter du har lest artikkelen og sett videoen, håper vi det er klarere for deg om du har vondt i sete eller rumpa, og hva du kan gjøre med smerten. Halebeinet kan også gi rumpesmerter, og det kommer vi til å skrive mer om i neste blogg.

Vondt i sete

• Har du vondt når du går i trapper?

• Har du vondt når du reiser deg?

• Har du vondt når du står på et ben?

• Kjennes det ut som en skarp, eller dump smerte, eller en klo i rumpa?

Da kan du enten ha veldig stram rumpemuskulatur eller en låsning i bekkenet. Det er helt vanlig å ha begge deler samtidig.

Ubevisste holdningsendringer

Når du blir gravid endres holdningen din gjerne ubevisst. Kroppen din beveger seg på en annen måte når magen gradvis blir større. Når du i tillegg har vondt i bekkenet eller i rumpa, endres bevegelsesmønsteret enda mer. Det kan gjøre at du får spente muskler, en ubalanse i styrken mellom de forskjellige musklene som må bevege seg samme, eller låsninger i bekkenleddene. For at du skal få en bedre forståelse av dette, vil vi gjere fortelle deg litt mere om de store rumpemusklene.

Mer om rumpemusklene

De store musklene i rumpa kalles gluteus muskulaturen. De forbinder baksiden av bekkenet med lårbenet.

Gluteus Maximus

Den største av musklene går fra korsbenet til lårbenet. Muskelen gjør at du kan bevege benet ditt rett bakover.

Den er spesielt viktig når du reiser deg opp fra en stol, eller går i trapper. Den gjør at du kan rotere benet innover og utover.

Gluteus medius og gluteus minimus

Den innerste og den midterste rumpemuskelen går fra baksiden av hoftekammen og ned til hoftekulen eller lårbeinknoken. Muskelen gjør at du kan stå stabilt på et ben, uten at bekkenet synker ned på den ene siden.

Piriformis muskelen

Noen ganger kan muskelen som heter piriformis, som ligger dypt inne i rumpa også bli stram. Det kan irritere den store nerven som går nedover i benet som heter isjiasnerven (Sciatic nerve). Da kan du få vondt nedover beinet i tillegg til vondt i rumpa.

Nå når du vet litt mer om setemusklene, vanlige endringer i holdningen og bevegelse når du er gravid, håper vi at det er lettere for deg å forstå hvorfor du får vondt.

Hva skal til for at musklene skal fungere?

For at muskulaturen skal fungere som den skal er to ting spesielt viktig.

Du trenger god bevegelse og funksjon i bekkenleddene. Hjernen trenger informasjon fra bevegelsen i bekkenleddene for å kunne styre muskulaturen. Dersom muskulaturen ikke fungerer som den skal, om den er blitt svak eller ekstra spent, fungerer ikke alltid bevegelsesmønsteret som det skal.

Ond sirkel

Ledd som ikke fungerer som de skal påvirker musklene, og musklene påvirker leddfunksjonen. Den onde er sirkelen i gang. Denne sirkelen er det vanskelig å komme seg ut av uten hjelp.

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Når du kommer til oss undersøker vi bekkenet ditt. Vi finner ut om det er bekkenet som er låst, eller om muskulaturen er stram. Ofte finner vi begge deler.

Vi kan vise deg hvordan du kan bevege deg på en bedre måte for å tilpasse deg magen som vokser. Vi kan løse opp låste ledd, spenninger i muskulaturen og gi øvelser for muskler som trenger litt ekstra styrke for å støtte gi deg god gjennom graviditeten.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Skøyen

Tips for deg som har vondt i rumpa og sete

I denne videoen forteller Tove Villumstad, mensendieck fysioterapeut og akupunktør på avd. Skøyen, hva vondt i rumpa kan være og hva du kan gjøre selv.

Nettkurs for deg som er gravid og har vondt i bekkenet

Bilde fra en av de 7 modulene og 54 leksjonene som du får tilgang til i kurset.

Det kommer heldigvis noe godt ut av de fleste kriser. Det å måtte stenge klinikken på grunn av koronakrisen, har gitt meg den tiden til overs for å ferdigstille et prosjekt jeg har jobbet med i flere år. Derfor gleder jeg meg over at Bekken og Barn endelig kan lansere nettkurset “Gravid og vondt i bekkenet”.

Fordi jeg har voksne barn har jeg hatt anledning til å sitte foran skjermen tre strake uker for å bli ferdig med kurset. Jeg har et oppriktig ønske om å hjelpe deg som er gravid. Et godt svangerskap er en god start på livet. Nå har vi muligheten til å nå ut til deg som er gravid og har vondt i bekkenet på en helt ny måte. Jeg håper du har like god nytte av å rådene og tipsene i kurset, som jeg har hatt glede av å jobbe frem materialet.

Hvorfor lage et helt kurs for deg som er gravid og har vondt i bekkenet?

Er du gravid, er sjansen for at du skal få ditt aller første møte med ryggplager stor. Har du slitt med rygg, nakke eller tidligere så er det stor sannsynlighet for at du er redd for hva som kommer til skje med plagene dine i svangerskapet.

Første møte med ryggplager

Nettopp fordi mange kvinner har sitt aller første ”møte med ryggen i svangerskapet”, er informasjonen man får eller kunnskapen man allerede har tilegnet seg om ryggen så viktig.

Er det ingenting å gjøre?

Det er vanlig å høre: ”Det er bare å holde ut, smertene forsvinner med en gang du har født. ” eller ”Det er ingenting du kan gjøre selv, og det er ingen behandling som hjelper mot bekkenplager. Du må bare ta det helt med ro.” Disse rådene er lite hensiktsmessige, og de er heller ikke riktige. Det finnes behandling og hjelp for deg som har vondt, som ønsker å stå i jobb så lenge som mulig, og ikke minst ha en best mulig livskvalitet i svangerskapet.

Mitt hvorfor

Hva er det egentlig som gjør jeg at brenner så intenst for bekken og ryggplager? Mitt store ”hvorfor” er livskvalitet. Jeg brenner for livskvaliteten til gravide, ikke bare fordi det påvirker barnet som vokser i magen. Smerter og dårlig funksjon i rygg, bekken, muskler, ledd og nervesystem, påvirker søvnkvalitet, arbeidskapasitet, livsglede og de fleste aspekter av livet vårt. Ikke bare for deg som sliter med smerter, men til de rundt som ektefeller, arbeidskolleger og barn.

Basert på 24 år som kiropraktor

Dette kurset er basert på erfaringer etter å ha jobbet i over 24 år som kliniker. De siste 13 årene har jeg jobbet i og drevet en tverrfaglig klinikk hvor kiropraktorer, fysioterapeuter, akupunktører, massører, osteopater og jordmødre som jobber sammen for livskvaliteten til gravide og barn. I tillegg har jeg sett på internasjonale trender og forskning om plagene som disse gruppene søker til hjelp for. Jeg skrev også masteroppgaven min om rygg og bekkensmerter i graviditeten.

Råd og tips

I dette kurset får du råd og veiledning for å ha nok kunnskap til å vite hva du skal gjøre når du møter ryggen i graviditeten.

God hjelp av kolleger

Jeg har fått hjelp av mine kolleger fysioterapeut Marina Nedovic, mensendieck fysioterapeut Tove Villumstad til å lage illustrative videoer til noen av modulene. Kollega Helene Mejdell har vært "pasientmodell” i flere av videoene.

Flere kurs kommer!

Dette er det første av flere kurs fremover fra oss i Bekken og Barn. Gi oss gjerne tilbakemelding om du har et tema som du ønsker at vi kan lage et kurs om!

Beste hilsen,

Elisabeth Aas-Jakobsen, Kiropraktor, MSc, Spes. i muskel og skjeletthelse barn og unge

Les mer om det oppdaterte nettkurset her

Dobbelthaken forsvinner når du sitter riktig!

Hjemmekontor i koronatider

Det er koronatider, og jeg sitter alt for mange timer foran skjerm. Etter en fotoseanse hvis mål var å ta fire bilder med påfølgende tips til deg og hjemmekontoret, oppdaget jeg noe artig. Jeg kan ikke huske å ha lest om oppdagelsen i fagbøker. Dobbelthaken forsvinner når jeg sitter riktig! Dette er jo kjempe motiverende nyheter for oss som er litt forfengelige.

Torsdag satt jeg 11 timer foran skjerm med kun noen få pauser. Dette er spesielt klønete når jeg jobber som kiropraktor og blant annet lever av å gi gode ergonomi råd. Rådene inneholder gjerne varianter av: Ikke sitte foran skjermen for lenge, bytt stilling ofte, reis deg opp, ha en god sittestilling, og ha skjerm i riktig høyde.

Jeg fulgte ingen av mine egne råd da jeg mentalt forsvant inn i arbeidet. Korona-stresset hadde begynt å stramme nakkemuskulaturen min allerede før jeg satt meg foran maskinen. Ikke rart det gikk galt.

Hodepine

Mac seansen resultert i tre dager med dundrende nakkehodepine. På toppen av elendig form og korona-stress, vokste irritasjonen over at det ikke var mulig å få behandling når jeg trengte det på grunn av korona tiltakene. En nakkejustering ville uten tvil tatt knekken på denne kombinasjonen av min nakke-stress-hodepine. En av nettene drømte jeg til og med at en kollega varsomt kjente på nakken min og med lette kjærlige grep befridde meg fra smertefengselet.

Det kommer som regel alltid noe godt ut av alle små og store kriser. Her kommer råd om hvordan du kan få en litt bedre sittestilling når du har hjemmekontor. Takk for inspirasjon Anette Kristvik, kiropraktor kollega på Lysaker som la ut en glimrende video for hva vi bør tenke på når vi sitter hjemme og jobber.

Råd for deg med hjemmekontor

Råd for en bedre sittestilling, for å få mindre vondt i nakken og hvordan få dobbelthaken til å forsvinne (ihvertfall en liten stund).

Sittestiling:

Utgangstillingen.

Nakken er bøyd fremover, som gjør at hodet blir tungt å holde over tid og gjøre at nakkemusklene jobber overtid og blir sliten og strammer seg. korsryggen blir krum og vond.

- dobbelthaken på bildet tar all oppmerksomheten min

Sett deg på en pute

Jeg setter meg på en pute, det gjør at jeg får en bedre svai i korsryggen. Det kjennes bedre ut allerede, men, jaggu er ikke dobbelthaken der enda. Er det virkelig sånn jeg ser ut? tenker jeg.

Legg til tastatur og mus.

Nå begynner det å kjennes litt bedre ut i også i nakke og skuldre!

Hev skjermen

Få opp skjermen med noen gode tjukke bøker eller en skoeske. Nå ble det plutselig lett å holde hodet- som om hodet var en ballong som lett trekker som oppover av seg selv.

Der kom haken opp, det er mye mindre stress på nakken og se der ja, der forsvant dobbelthaken. Mindre vondt i nakken og mindre vondt i hodet - pluss en dobbelthake som forsvinner! Det er litt som et kinderegg det.

Lykke til med hjemmekontor!

Husk:

• Ikke sitte foran skjermen for lenge

• Bytt stilling ofte

• Reis deg opp og ta pauser

• Ha en god sittestilling

• Ha skjerm i riktig høyde

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Skøyen

Kan stress rundt økonomi føre til vondt i rygg og nakke?

Kan stress rundt økonomi føre til vondt i rygg og nakke? Ja, økonomiske problemer kan gi muskel, og skjelettplager. Her er råd som forebygger.

Psykisk stress er en stor årsak til muskel, og skjelettplager som hodepine, vondt i rygg, skuldre og nakke. Det er få ting som er mer stressende enn usikkerhet rundt sin egen økonomi kombinert med et dårlig kjærlighetsforhold. Heldigvis kan stress forbundet med egen økonomi ved et eventuelt brudd forebygges.

“Du skal ikke få en krone av meg!” stemmen hans er iskald og øynene svartner. Hun har akkurat fortalt at det er helt slutt nå. Ingen flere forsøk. Det er ikke mer kjærlighet igjen.

Angsten for hva som skjer med økonomien hennes ved bruddet, river og sliter. De har tre barn som fremdeles bor hjemme. Hun har jobbet mindre enn ham siden de fikk barna. Hun har fremdeles hovedansvar for skole, trening logistikk og maten. Handling og produksjon av næringsrike, økologiske, hjemmelagde måltider. De er enige om at dette er viktig. Familien blir satt foran alt. Den er viktigere enn karriere og lønn.

De har klart seg bra. I mange år før ekteskapet ble inngått, bodde de i huset han eide. Hun kjøpte og betalte for all mat, utstyr til barna. Han sørget for å betale lån forsikring, oppussing og bil. De har sett på utgiftene og fant utgiftene til å være relativt likt fordelt hver måned. Samtale om eierskap i huset kom aldri opp. Samboerkontrakten venninnen maste om i flere år ble aldri skrevet. Hvem har lyst til å snakke om brudd i et harmonisk forhold? Hytta blir bygget. Nok et fellesprosjekt. Lånet står i hans navn. Endelig gifter de seg. Skjøtet på hus og hytte har begge navn. Hun føler seg trygg. Til nå. Plutselig vet hun ikke om tryggheten er falsk. De har aldri tatt samtalen om hva som skjer med økonomien deres ved et eventuelt brudd.

Hun er ikke alene. Undersøkelser viser at i Norge er det fremdeles slik at det mannen som oftest har det økonomiske hovedansvaret i husholdningen. De tjener bedre og jobber mer enn kvinner. Kvinner jobber oftere enn menn deltid når barna er små. Kvinner har oftere dårligere økonomiforståelse enn menn, viser en ny undersøkelse (link nederst i artikkel).

Råd til deg som ikke er interessert i økonomi:

Øv deg! “Fake it to you make it”.

Snakk om :

• økonomi med venner og familie.
  rente

• renters rente

• lån og lånebetingelser

• investeringer.

• sparing.

• gjeld

• forbruk

Det er ditt ansvar å sette deg godt inn i hva som skjer ved et brudd. Helst tidlig i forholdet, når et brudd anses som noe kun skjer andre. Når dere er venner, enige, og ikke minst fremdeles har de gode samtalene

Det er helt andre regler som gjelder når man er gift kontra et samboerskap.

Er man samboere tar man med seg det man tok inn i fellesskapet ut. Det du opparbeider deg er ditt, og du tar det med deg videre i livet.

Dersom man er gift deles eiendelene man har sammen likt. Arv, gave eller det man tok med seg inn i ekteskapet holdes som hovedregel utenfor. Det dere har opparbeidet dere sammen gift deles likt, etter at gjelden er trukket fra. Inkludert bolig, verdipapirer og bankinnskudd.

Her er tema for samtalen du bør ha med partneren din tidlig i forholdet.

• Hva skal vi ha med i en samboerkontrakt og hvorfor er den viktig?

• Hva betyr særeie, og hvordan forholder vi oss til det?

• Hva er skjevdeling, er dette noe som vil berøre oss?

• Hva er en ektepakt, er det noe vi skal ha?

• Hva skjer dersom en av oss dør? Hva skal stå i testamentene våre?

• Hvilke utgifter skal gå ut fra felleskontoen vår og hvor mye skal vi sette inn hver måned.

• Hvordan regner vi ut pensjonen vår?

• Hvordan ser forsikringene våre ut?

• Hvordan kan det at vi ikke trenger å krangle om økonomi påvirke vårt forhold til felles barn videre i livet ved et brudd?

Ta vare på alle aspekter ved helsen din. Stress og usikkerhet er roten til mye vondt.

Lykke til med de store forebyggende helsebringende økonomisamtalene!

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, Kiropraktor, MSc, Bekken og Barn avd. Skøyen

Her finner du gode artikler som tar opp temaene over:

https://www.nettavisen.no/na24/slik-sikrer-du-deg-okonomisk-ved-samlivsbrudd/3423187620.html

https://www.nrk.no/sorlandet/ny-undersokelse-om-okonomi_-kvinner-kommer-darligere-ut-enn-menn-1.14510912

https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/slik-deler-dere-boligen-ved-skilsmisse/

https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/slik-unngar-du-okonomisk-ufore-ved-samlivsbrudd/

Bekkensmerter etter fødsel-Et intervju med forsker Cecilia Bergstrøm

Det er mange som plages med bekkensmerter selv mange år etter fødsel.

Gravide som oppsøker oss er bekymret for hva som kommer til å skje med bekkenet og ryggen deres etter fødselen.

Mange har hørt, også fra helsepersonell, at bekkensmertene forsvinner med en gang de har født. Dessverre er ikke dette alltid sannheten. Litt problemer i rygg og bekken etter fødsel er helt vanlig, dette går som regel over av seg selv. Nyere forskning viser at det er mange som sliter med vedvarende bekkenplager mange år etter fødsel.

Cecilia Bergstrøm er kiropraktor og forsker ved Umeå universitet i Sverige og har lang erfaring med behandling med ryggpasienter, både gravide og ikke-gravide. Doktorgradsstudiene hennes ved Karolinske instituttet fokuserte på langtidsoppfølging og psykososiale faktorer for nakke og ryggsmerter. Siden høsten 2012 har hun drevet prosjektet ”Kvarstående bäckengördelsmärta mer än 10 år efter förlossning” , eller “Vedvarende bekkensmerter mer enn 10 år etter fødsel” hvis hovedmål var å studere risikofaktorer og langtidseffekt av bekkenløsning og bekkenleddsmerter. Hun og hennes forskerkolleger har akkurat publisert det studiet som har fulgt kvinner med bekkensmerter aller lengst, og de har stor kompetanse på området.

Jeg har vært heldig og fått et kort intervju med Cecilia Bergstrøm. Her er kort oppsummert mine spørsmål og hennes svar.

Hvor mange sliter med bekkenplager etter fødselen?

“Når det gjelder forekomsten av vedvarende bekkensmerter etter et gjennomgått svangerskap rapporteres det jevnt over i ulike studier at mellom 5-43% av kvinnene fortsatt har plager ca 6 måneder etter fødsel. Deretter viser andre studier at mellom 8,6% og 22% fortsatt plages av vedvarende bekkenledd og/eller kroniske korsryggsmerter 6 måneder til 11 år etter fødsel.

Vår forskning rundt bekkenleddsmerter ved Umeå universitet viser at ca 19 %, eller 1 av 5 kvinner som hadde bekkenløsningsproblematikk i graviditeten fortsatt plages av ulik grad 12 år etter fødselen.”

Finnes det tidlige kjennetegn på de som kommer til å slite med bekkenplager etter fødsel?

“På tross av at bekkenleddsmerter er en av de vanligste komplikasjoner under en graviditet, er de underliggende årsakene til plagene delvis ukjente. Bekkenleddsmerter har blant annet blitt forklart av biomekaniske dysfunksjoner i bekkenledd, hormonelle faktorer, holdningsendringer og tidlig første menstruasjon. Kjente risikofaktorer inkluderer blant annet tidligere ryggplager, hypermobilitet, overvekt/fedme og lav sosioøkonomisk status. Det er meget sannsynlig at årsaken til vedvarende bekkenplager ikke kan henges på en enkelt risikofaktor. Som oftest handler det om en kombinasjon av flere faktorer.

Basert på våre forskningsresultater har vi trukket konklusjonen at plager eller smerter i flere områder som ikke går over i graviditeten, er en av de sterkeste risikofaktorene for et problem som vedvarer etter fødselen.”

Hva kjennetegner de med vondt?

“Kvinner med vedvarende bekkenplager 12 år etter fødsel forteller å ha en høyere grad av utbredte smerter som vondt i brystryggen, nakke og nedover i bena enn kvinner uten plager.

Av de som rapporterte at de fremdeles har smerter etter 12 år, har mer enn 1 av 5 vært sykemeldt for plagene de siste 12 månedene, og flesteparten har vært fullt sykemeldt i mer enn 14 dager. Med tanke på at gjennomsnittsalderen for kvinnene med plager var så lav som 43 år, er det mildt sagt bekymringsverdig at nærmere 11% av kvinnene med plager 12 år etter fødsel har blitt bevilget uførhet. “

Hvordan påvirker dette livskvaliteten til kvinnene?

“Ikke helt overraskende forteller de om en lavere selvrapportert helse enn de som ikke hadde plager. I undersøkelsen spurte vi til og med hvordan kvinnene selv anså sjansen til å blir bedre av symptomene, og ikke helt overraskende så lå de på under 5 på en skala der 0 tilsvarer “ikke sannsynlig i det hele tatt” og 10 “veldig sannsynlig”.”

Du skriver at 50% av de som sliter med bekkenplager etter 12 år aldri har oppsøkt behandling for plagene. Hva tenker du om dette?

“Nesten 7 av 10 av kvinnene i 12-års oppfølgingen fortalte av de var fysisk aktive som kan antyde at de ikke opplever noen direkte funksjonsnedsettelse tross smertene sine.

Andre studier har vist at mange med vedvarende bekkensmerter kjenner seg ignorert av helsepersonell når de forteller om sine symptomer. Det kan delvis forklare at så få som 50% har søkt behandling for plagene sine.”

Hva vet man om forebygging av bekkenplager etter svangerskapet?

“Her har vi store kunnskapshull, spesielt når det gjelder hvilke behandlinger som er mest forebyggende. Til et slikt forskningsprosjekt trenger man store forskningsmidler og kvinner som ønsker å stille opp.”

Hva vet vi om behandling av bekkenplager etter fødsel?

“Tradisjonell fysioterapibehandling av bekkenleddsmerter under graviditeten har mislykkes i å vise til et evidensbasert godt resultat. En Cochrane-oversikt* viser at det ikke finnes grunnlag for sikre konklusjoner når det kommer til forebyggende tiltak og behandling under graviditet (Liddle et al 2015). Et annet oversiktsstudie har vist at kiropraktisk behandling av bekkensmerter gir symptomforbedring ( Stuber et al 2008). Individtilpasset fysisk aktivitet og trening, har vist seg å være viktige deler i behandling av bekkenleddsmerter. Dessverre finnes det få gode studier av vedvarende bekkenleddsmerter etter fødselen og betydelige kunnskapshull når det gjelder effektive behandlingsmetoder.”

Hvilke råd ville du gi som sliter med plager i bekkenet etter fødselen?

“Oppsøk hjelp!! Selv om de fleste kvinner henter seg inn i løpet av 6 måneder etter fødsel, så ikke vent for lenge før du oppsøker hjelp for plagene dine. Bekkenleddsmerter skal ikke ses på som en vanlig del av graviditeten, men som en (vanlig) komplikasjon, med andre ord så er det ikke normalt å ha plager. “

Etter å ha intervjuet Cecilia reflekterer jeg over flere ting:

Det første er at selv om plager ikke er normalt og ikke bør være det, er det samtidig vanlig at mange kvinner går med smerter opp til 12 år etter fødsel. Dette koster enormt med hensyn til tap av livskvalitet for så mange kvinner og familier som også blir rammet. I tillegg koster dette samfunnet vårt enorme summer.

Det andre er hvor viktig det er å oppsøke hjelp på et så tidlig som mulig tidspunkt. Dette stemmer godt overens med det vi opplever som behandlere. Behandling, råd om trening og bevegelsesveiledning gjør at den gravide ofte får mindre vondt, og det i seg selv gjør at deres sjanser for å havne i gruppen som fortsetter å ha vondt vesentlig lavere.

Det neste jeg reflekterer over er hvor trist det er at kvinner møter holdningen om at det ikke er noe vits i å oppsøke hjelp hverken når du er gravid eller flere år etter fødselen. Vi som er behandlere må bruke erfaring, kunnskap, den tilgjengelig relevante forskning og dine ønsker som pasient i behandlingsplanen vår. For deg som pasient er det viktig med en tverrfaglig behandlingstilnærming. Ikke bli avspist med at dette skal du bare leve med videre.

Det siste jeg reflekterer over er hvor lite penger det blir bevilget til forskning om kvinner og bekkenplager. Det er ingen store aktører innen legemiddelindustrien som har noe å tjene på denne forskningen, fordi de og vi vet at smertestillende medisiner ikke er løsningen på nerve, muskel og skjelettlidelser. De samme lidelsene har heller ikke særlig høy status når det kommer til forskning innen den tradisjonelle medisinske verden, da ingen operasjoner eller store inngrep kan løse nerve, muskel og skjelett problematikken i samfunnet vårt.

Oppsøk hjelp for bekkensmertene dine!

Ingen vet sikkert hvilken behandling som hjelper best, og halvparten av de med plager som kommer til legen føler seg ofte oversett og blir ikke anbefalt noen form for behandling.

Fordi den aller største risikofaktoren er vedvarende smerter i graviditeten som gjerne spredte seg over flere områder, så er det å søke hjelp og veiledning av et tverrfaglig behandlingsteam det aller beste du kan gjøre.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, MSc, MNKF kiropraktor avd. Skøyen

*Cochrane Collaboration er en uavhengig ikke-kommersiell organisasjon som har som formål å systematisere forskningsresultater fra helseforskning. Cochrane-samarbeidet består av 28 000 frivillige i mer enn hundre land.

Bestill time

Favorittside og skjeve hoder

Babyer med en favorittside eller som ikke klarer å ligge godt på magen, er noen av de aller vanligste grunnene til at foreldre tar med seg babyen sin til en undersøkelse hos kiropraktoren eller barnefysioterapeuten. Mange nye mødre forteller at de har fått alt for lite informasjon hvordan de skal legge barnet om dagen for å forebygge skjevheter, unntatt at det er viktig at barnet ligger på ryggen om natten for å forebygge krybbedød.

Har du en baby som sliter med å løfte hodet godt i mageleie, kan det være lurt å nakken og ryggen undersøkt.

Forebygging av skjevt hode og favorittside

Etter at det ble innført nasjonale retningslinjer om at babyen skal sove på ryggen for å forhindre krybbedød har økningen av skjeve hoder og favorittside mangedobblet seg. Det er sannsynligvis mange flere grunner til at denne økningen fortsetter, som feks økt tid tilbrakt i baby bilstoler og endringer i rutiner under selve fødselen.

Hvorfor er det så viktig at barnet klarer å ligge godt på magen?

En nyfødt baby har en naturlig c-kurvet ryggsøyle. Når babyen ligger på magen trenes styrken i hendene, albuene og skuldrene, i tillegg til ryggen og nakken. Denne treningen legger grunnlaget for at barnet skal kunne følge den naturlig motoriske utviklingen og deriblant senere skal kunne klare å komme opp i krabbestilling. Nok magetid og krabbing er noe av det aller viktigste når det kommer til å utvikle ryggens kurver og legger grunnlaget for en sterk rygg.

Når er barnet sterk nok til å ligge på magen?

Når vi fødes er vi utstyrt med mange fantastiske reflekser som gjør at babyen klarer å løfte hodet, som er stort og tungt i forhold til resten av kroppen. Refleksene hjelper også til å utvikle mønstre i hjernen, styrke muskulaturen og til å trene barnet til etterhvert å gjøre disse bevegelsene mer og mer bevisst og kontrollert. Derfor er det viktig at barnet så tidlig som mulig for nok tid på magen slik at muskulaturen gradvis blir sterkere i takt med barnets vekt og størrelse.

Kan barnet være “for sterk” i nakken?

Noen barn som har gjennomgått en tøff fødsel kan ha spenninger i nakkemuskulaturen som gjør at barnet oppleves som veldig sterk i forhold til alderen. Disse barna har ofte lett for å kaste seg bakover når de er urolige og er ofte lite glad i å ligge rett på ryggen. Da er det viktig å få undersøkt barnet for å se om det kan ha en irritasjon eller låsning/nedsatt funksjon i nakken som gjør at musklene er blir spente.

Hvorfor blir hodet skjevt?

Et babyhode er mykt og formbart slik at det kan tilpasse seg ferden gjennom fødselskanalen. Hodet er konstruert til å gå litt sammen for så å "åpne seg" nesten som en blomst etter fødselen og senere gi plass til den raskt voksende hjernen. Etterhvert som barnet vokser og blir større blir de myke delene av babyhodet, eller fontanellene, mindre og mindre og hodet ligner stadig mer på et voksent hode.

Det er flere grunner til at et hode kan bli skjevt. Dersom barnet får en favorittside kan kraniet forme seg skjevt. Ligger barnet kun med hodet til den ene siden, kan skjevheten av hodet øke og det blir en ond sirkel. Dersom barnet er har nedsatt funksjon i nakken eller ryggen kan dette gi stram muskulatur som også kan gjøre at barnets hode vokser skjevt. Dersom barnet har ligget skjevt eller trangt i livmoren, vært tvilling eller ligget i seteleie kan dette presset under utviklingen gi et skjevt hode allerede fra fødsel.

Hva er problemet med at hodet er skjevt?

Tidligere så trodde man at et skjevt hodet kun var viktig i kosmetisk sammenheng. Men senere forskning viser at det kan være en sammenheng mellom skjeve hoder og forsinket utvikling hos barnet, både motorisk og kognitivt.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge?

Det å ha barnet liggende på magen i våken tilstand er noe av det viktigste du selv kan gjøre for å forebygge skjevheter og flate eller skjeve hoder. Mange foreldre blir allikevel frustrerte når de oppdager at selvom de legger barnet på magen, eller prøver få barnet til å snu hodet begge veier, så skjer det ingen eller lite forbedring. Da er det viktig å finne ut om barnet ikke kan bruke nakken like godt begge veier, eller ikke vil. Når barnet vegrer seg for å ligge på magen er det viktig å finne ut hvorfor. Er det fordi det er noe i nakken eller skuldrene som hindrer barnet til å løfte hodet? Er det noe i ryggen? Eller er ikke barnet sterkt nok enda?

Hvor lenge er lenge nok?

Dette varier litt fra barn til barn. Men, her er det vi anbefaler(1):

Alder Minutter per dag

1 uke 5 minutter

4 uker 10 minutter

8 uker 20 minutter

12 uker 45 minutter

16 uker 80 minutter per dag

Når bør jeg oppsøke hjelp?

Når barnet ikke klarer å ligge på magen, har en favorittside eller et skjevt hode, så er det lurt å få nakken og ryggen til barnet undersøkt av en kiropraktor, barnefysioterapeut, osteopat eller maneullterapeut som har kompetanse innen muskel-skjeletthelse hos barn.

“Kiropraktoren er opptatt av kvaliteten på bevegelsesmønsteret til ledd og muskler hos barnet, det handler ikke kun om barnet klarer å snu hodet til begge sider eller å løfte det når barnet ligger på magen.”

Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor på bekken og barn avd. Skøyen.

1. Kilde: "What is tummy time?: is it necessary for newborns? J.Miller, BSc, Phd, and S. Vallone, DC, FICCP. Journal of clinical chiropractic pediatrics.

Hvorfor kommer plagene mine tilbake?

Tilbakevendende plager- en stor tålmodighetsprøve. Årsaken til at plager kommer er som regel svært sammensatt, men her er noen av årsakene og hva du kan gjøre selv, og hvordan du kan få hjelp.

Det er er mange ting som påvirker muskel- og skjeletthelsen din. De aller største er fysisk stress, mentalt stress og kjemisk stress. Fysisk stress inkluderer blant annet for lite fysisk aktivitet, mangel på trening eller uhensiktsmessig trening. Det inkluderer også antall timer foran en pc eller stillesittende jobb, skjevheter som du har med deg fra tidlig i livet, som selve formen på ryggen din, ubalansert muskelstyrke eller skader som påvirker bevegelsesmønsteret ditt over tid.

Mentalt stress inkluderer innvendig og utvendig stress som eksempelvis mangel på mestringsfølelse, en for hektisk hverdag, følelsen av ikke å strekke til, for lite søvn, mistrivsel på jobben eller små og store kriser i livet.

Kjemisk stress inkluderer kostholdet vårt, hormonbalansen, væskeinntak og forurensning i mat og miljø.

Kroppene våre tåler fantastisk mye, men når totalbelastningen blir for stor kan det sette seg som vondt muskel- og skjelettsystemet. Mange opplever at plagene alltid kommer tilbake på det samme stedet. "Når jeg blir stresset og det er mye på jobb så kommer nakkeplagene mine, og så kommer hodepinen. Det sitter alltid på den høyre siden”. Hjernen og kroppen lager mønstre over tid. Både riktige og feil mønster. Det kan være utfordrende og vanskelig å endre mønstre som du har hatt i mange år. Men fortvil ikke, det er aldri for sent å lage nye vaner som kan gi deg bedre helse og livskvalitet.

Mange ganger handler behandling om å holde et problem i sjakk. Når livssituasjonen din gjør at det ikke føles mulig å gjøre endringene du vet er bra for helsen din, kan det være godt å huske på at det er hjelp å få. Vi kan bidra til å øke livskvaliteten din i hektiske perioder, og gjøre ryggsøylen din bedre rustet for de utfordringen som livet byr på.

"La oss ikke be om en lett byrde, men en sterk rygg." Theodore Roosevelt

Kiropraktikk, massasje, osteopati løser opp i kroppens spenninger på ulike måter, og kan dermed hjelpe deg til å takle stressbyrden din bedre. Fysioterapeutene våre veileder deg til hvordan kroppen din kan tåle mere fysisk stress, hvordan du kan trene mere effektivt, og akupunktur hjelper kroppen til en bedre balanse totalt sett. Vi jobber tverrfaglig for deg og din livskvalitet.

Det er aldri for sent å lage nye vaner. Men husk, nye vaner og forandring tar tid. Heldigvis er det som regel ikke så mye som skal til for å komme inn i en bedre sirkel som gjør at du kan ha det bedre over tid.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, Kiropraktor avd. Skøyen