Alt du trenger å vite om skoliose hos barn og ungdom
Skoliose er en tilstand som oftest oppdages hos barn og ungdom i vekst. Selv om det kan være en skremmende diagnose for mange foreldre, finnes det flere behandlingsalternativer, og det kan du lese mer om her
Skoliose, eller skjevhet i ryggen, er en tilstand som oftest oppdages hos barn og ungdom i vekst. Selv om det kan være en skremmende diagnose for mange foreldre, finnes det flere behandlingsalternativer, og de fleste barn lever aktive og normale liv. Her får du en oversikt over årsaker, symptomer, diagnostisering og behandling av skoliose.
Hva er skoliose?
Skoliose innebærer en unormal sideveis krumning av ryggraden, som kan variere i alvorlighetsgrad. Det finnes ulike typer skoliose:
Idiopatisk skoliose: Den vanligste typen, ofte med en venstresidig krumning i korsryggen og høyresidig krumning i brystregionen. Årsaken er ukjent. Dette er den vanligste typen skoliose og den typen skoliose dette blogginnlegget fokuserer på.
Nevromuskulær skoliose: Forårsaket av underliggende nevrologiske eller muskulære tilstander.
Kongenitt skoliose: Forårsaket av en medfødt feil i utviklingen av ryggraden.
Skoliose forekommer oftest hos jenter, og tilstanden oppdages som regel rundt 11-årsalderen – et tidspunkt der mange barn går gjennom puberteten og rask vekst.
Hvordan oppdages skoliose?
Tegn på skoliose kan være:
Ulik høyde på skuldrene: Den ene skulderen kan være høyere enn den andre.
Skjevhet i skulderbladene: Det ene skulderbladet kan stikke mer ut enn det andre.
Hofteforskjell: En hofte kan være høyere enn den andre.
Hele kroppen kan se skjev ut: overkroppen er forskjøvet mot en side og hodet er ikke sentrert over bekkenet.
Ulik benlengde: Sjelden, men kan forekomme.
Hvis du mistenker skoliose, bør du oppsøke en lege eller kiropraktor som kan undersøke barnet. Ved behov vil barnet bli sendt til røntgen og henvist til videre utredning ved sykehus.
Diagnostisering av skoliose
Adams test: Barnet står med rette ben og lener seg fremover. Hvis barnet har skoliose ser ryggen skjev ut, og det kan være en høydeforskjell på ribbein eller ryggen.
Røntgen: En Cobbs-vinkel måles på røntgenbilder for å fastslå graden av skjevhet.
Er skoliose smertefullt?
Mange foreldre lurer på om skoliose gir smerter. Heldigvis opplever de fleste barn med skoliose lite eller ingen smerter, uansett skjevhetens størrelse. Smertenivået har ingen direkte sammenheng med størrelsen på skjevheten, men kan variere fra barn til barn.
Derimot kan mange barn plages med at de føler seg stive i ryggen. Hvordan dette behandles kan du lese mer om lengre ned.
Behandling av skoliose
Behandlingen avhenger av typen kurve, grad av skjevhet, og barnets alder og vekstfase:
Observasjon:
Ved en skjevhet på under 25° følges barnet opp regelmessig av sykehuset, spesielt når barnet er i vekst. Her anbefales det at barnet deltar mest mulig i vanlige aktiviteter og lever vanlige liv. Det finnes spesifikke øvelser som kan hjelpe mot skoliose som kan være fine å gjøre. Hensikten med disse øvelsene er å motvirke skoliosen og vil derfor variere avhengig av typen skoliose.Korsettbehandling:
Ved skjevhet mellom 25–45° anbefales ofte korsett. Korsettet er laget av plast og bæres for å hindre at skjevheten forverres mens barnet vokser. Korsett er best å bruke før menstruasjon og før skjelettet er ferdig utvokst. Det finnes to typer korsett; ett som brukes hele døgnet, og ett som kun brukes om natten.Kirurgi:
Ved skjevhet over 45° kan kirurgi vurderes. Dette innebærer å rette opp ryggraden ved hjelp av metallimplantater.
Kan kiropraktorbehandling hjelpe?
Barn med skoliose opplever ofte stivhet i ryggen som følge av skjevheten, noe som kan gi ubehag og begrenset bevegelighet. Kiropraktorbehandling kan være et nyttig supplement i oppfølgingen, da vi kan hjelpe med å redusere spenninger og forbedre bevegeligheten i ryggen.
Selv om vi ikke kan rette opp selve skjevheten, kan vi bidra til å lindre symptomer som stivhet og muskelspenninger. Dette kan gi barnet økt komfort i hverdagen og bedre funksjon i forbindelse med aktivitet og lek.
Hva bør foreldre gjøre?
Hvis du mistenker skoliose, kan du selv prøve å gjøre en Adams fremoverbøytest. Hvis du ser tegn på skjevhet, kontakt lege eller kiropraktor for videre vurdering og henvisning. Tidlig oppdagelse er nøkkelen for å sikre best mulig behandling.
Husk at riktig oppfølging og behandling gjør det mulig for barn med skoliose å leve aktive og normale liv. Skoliose er ikke nødvendigvis et hinder for å delta i sport eller andre aktiviteter – det viktigste er å tilrettelegge for barnets behov. Vi gjør gjerne en undersøkelse av barnet ditt hvis du føler deg usikker.
Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor
5 tips for en morsommere permisjonstid
Her er fem tips til hyggelige aktiviteter for deg som er i mammapermisjon i Oslo, det er mye forskjellig å utforske!
Barselpermisjon gir deg og babyen en unik mulighet til å utforske nye aktiviteter sammen. Jeg har selv akkurat kommet tilbake fra permisjon og vil dele mine beste tips av babyvennlige tilbud i Oslo som passer for de aller minste.
Jeg testet mye forskjellig da jeg var i permisjon og mine favoritter var:
Babydans
Lille lab
Babysang
Baby på Biblo
Sanselek
1. Dans deg glad med babydans
Sted: Sentralen
Alder: Fra 3 måneder og oppover, anbefales spesielt når babyen kan holde hodet stabilt
Pris: Ca. 150–200 kroner per gang
Jeg har ikke den beste dansefoten så da jeg dro hit første gangen var jeg spent på hva dette var. Heldigvis ble jeg positivt overrasket og baybdans endte opp med å være en av mine høydepunkt i permisjonen. Timene ledes av en instruktør som viser enkle bevegelser og rytmer tilpasset babyen, slik at dere kan danse sammen. Dansen foregår i rolige omgivelser, og dette er en flott aktivitet for å styrke motorikk og sanser for babyen. Du trenger ikke å være god til å danse for å være med på denne timen, jeg synes det minnet mer om turn for babyer.
Tips: Babydans er populært, så det kan lønne seg å melde seg på tidlig!
2. Kreativ utfoldelse på Lille Lab
Sted: Hasle, Steen og Strøm og Torshov
Alder: Passer best for babyer fra 6 måneder og oppover, eller når de kan sitte med støtte
Pris: 200 pr gang eller måndespass for 385
Lille Lab er en spennende, innendørs lekeplass hvor de minste kan utforske, leke og oppdage på egne premisser. Med trygge, stimulerende omgivelser tilbyr Lille Lab ulike områder der barna kan leke med sanseelementer, utforske bevegelige installasjoner, og nyte en kreativ og inspirerende atmosfære. Jeg syntes dette var et perfekt sted å dra når babyen begynte å bevege seg mer rundt og var lei av lekene hjemme. På Lille Lab er det mange leker som de minste kan klatre på og som er helt trygge.
Tips: La barnet ditt utforske uten sokker, og gjerne uten bukser for full bevegelsesfrihet
3. Syng og kos deg med babysang
Sted: Tilbys i nesten alle kirker
Alder: Passer fra 0 måneder til 1 år
Pris: Rundt 50–100 kroner per gang, eller medlemskap i enkelte kirker
Babysang må nesten nevnes da det er en klassiker hvor dere kan synge og oppleve musikk sammen i en avslappet setting. Ledes av en instruktør som guider dere gjennom sanger og rim, og skaper en rolig stund fylt med kos og samhold. Babysang stimulerer babyens språk- og lydoppfattelse, samtidig som det er en sosial aktivitet for foreldrene.
Tips: Noen kirker arrangerer generasjonssang, da flyttes babysangen til nærmeste sykehjem og du synger sammen med beboerne på sykehjem. Dette var veldig koselig synes jeg. De har det feks på Fagerborghjemmet en gang i måneden.
4. Utforsk bøker og historier med Baby på Biblo
Sted: Flere biblioteker i Oslo tilbyr Baby på Biblo, inkludert:
Deichman Bjørvika, Anne-Cath. Vestlys Plass 1
Deichman Majorstuen, Harald Hårfagres gate 2
Deichman Lambertseter, Langbølgen 1
Alder: Fra ca. 6 måneder og oppover
Pris: Gratis
Baby på Biblo gir de minste muligheten til å oppleve rim, regler og enkle fortellinger. Med lekeområder og babyvennlige soner, er bibliotekene et perfekt sted å introdusere babyen til bøker. Foreldre kan også bla gjennom voksenlitteratur mens de små utforsker.
Tips: Det er ofte arrangementer og babytilbud gjennom året som du kan sjekke på Deichmans nettsider!
5. Utforsk sanselek på Munchmuseet
Sted: MUNCH, Edvard Munchs Plass 1, Bjørvika
Alder: Anbefales fra ca. 6 måneder og oppover
Pris: 150 kroner per barn (inkluderer én voksen)
Munchmuseet har et eget opplegg for de aller minste kalt “Babysanselek”, der babyene kan utforske farger, lys og teksturer i en kunstnerisk setting. Museet har tilpasset aktiviteter for å stimulere sansene til babyene på en trygg og gøyal måte. Dette er en flott måte å introdusere de minste for kunst på en sanselig og inspirerende måte. Da jeg var der fikk barna male med maling laget av matvarer så malingen er helt trygg å spise. Noen babyer spiste mer enn de malte og det ble mye gris men det gjorde ingenting når det bare var matvarer.
Tips: Ta med flere håndklær så det er lett å vaske barnet etterpå
Håper du blir inspirert til å gjøre noe gøy i permisjonstiden, det er et fantastisk tilbud av ulike aktiviteter!
Skrevet av Helene Mejdell, Kiropraktor
Hva er ammegikt?
Den siste tiden har vi blitt kontaktet av flere nybakte mødre som lurer på om vi har erfaring med ammegikt. Det er lite informasjon om ammegikt i bøker og på nettet, men flere snakker likevel om at de har ammegikt. Hva er egentlig ammegikt og hva kan du gjøre med det?
Den siste tiden har vi blitt kontaktet av flere nybakte mødre som lurer på om vi har erfaring med ammegikt. Det er lite informasjon om ammegikt i bøker og på nettet, men flere snakker likevel om at de har ammegikt. Hva er egentlig ammegikt og hva kan du gjøre med det?
Hva er ammegikt?
Ammegikt beskriver smerter og stivhet i ledd, spesielt i små ledd som hender og føtter som starter når man begynner å amme. Ofte er smertene like intense på begge sider av kroppen. Vi har hørt ammegikt bli beskrevet som “overgangsalder light” fordi mange opplever tørre slimhinner og hetetokter i tillegg til leddsmertene. En av grunnene til at mange opplever leddsmerter og andre symptomer som ligner på en mild overgangsalder skyldes endringene i hormoner etter fødsel. Ofte kan nivåene av hormonene østrogen og progesteron ligne de vi har i overgangsalderen.
Hvorfor får man ammegikt?
Det er uklart hvorfor noen får ammegikt mens andre ikke gjør det. Noen mulige forklaringer på hvorfor noen får smerter i ledd mens de ammer er fordi:
Alle kvinner har ulik hormonbalanse og reagerer ulikt på forskjellige hormoner.
Så lenge kvinner ammer har de fleste mer av hormonet relaxin som gjør at leddene blir litt mer tøyelige enn det de vanligvis er. Som en reaksjon på dette kan musklene stramme seg og dette kan gi smerter
I tillegg er det mange vonde stillinger for hender og håndledd i forbindelse med byssing, bæring og amming av baby. Disse uvante stillingene øker sjansene for smerter
Mange kan bli redde når de hører ordet “gikt” fordi man kanskje forbinder det med gamle tanter med krokete fingre. Det finnes flere ulike typer gikt, hvor de fleste typene ikke blir borte når man først har fått det. Heldigvis virker det som at ammegikt gradvis blir borte etterhvert som at mor slutter å amme, men det kan ta noen måneder etter ammeslutt før symptomene forsvinner. Noen opplever også bedring i ammegikt plagene før de slutter å amme.
Hva gjør du dersom du plages med ammegikt smerter?
Hvis du plages med ammegikt smerter kan det være lurt å oppsøke fastlege eller helsepersonell med kompetanse på kvinnehelse for å utelukke andre årsaker til plagene først. Andre årsaker til smerter og stivhet i hender og føtter kan være betennelsesaktige sykdommer som revmatoid artritt eller ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom). For å utelukke dette er det nødvendig med en grundig kartlegging av plagene dine, og evt blodprøver og bildeundersøkelser som MR, røntgen eller ultralyd.
Plages du med stive muskler?
Hvis det viser seg at årsaken til smertene er ammegikt kan det være lurt å få undersøkt om det sitter stivhet eller spenninger i kroppen og få løsnet på dette for å redusere smertene. Som nevnt tidligere, kan smertene knyttet til ammegikt skyldes at muskulaturen stivner til og da er vår erfaring at det hjelper å få behandlet stivheten.
Råd for en bedre hverdag
I tillegg er kroppen vår laget sånn at hvis vi har vondt et sted så kompenserer vi og dette kan gi følgefeil og smerter til flere deler av kroppen. For eksempel hvis du har vondt i hendene bruker du skuldrene dine annerledes enn du pleier og da kan smerter forplante seg dit. Derfor kan det være nyttig å oppsøke hjelp for å få råd om hvordan du skal tilpasse hverdagen best mulig. Avhengig av plagene dine vil det sannsynligvis også være enkle øvelser du kan gjøre for å lette på smertene dine.
Hvis du har flere spørsmål om ammegikt, ikke nøl med å ta kontakt med oss!
Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor Bekken og Barn, avd. Skøyen.
Graviditet og isjias
Er du gravid og har ilende smerter ned i benet? Eller kanskje det kjennes ut som at du får strøm ned i bena dine? Dette er vanlige plager for mange gravide, og mange får høre at det kommer fra isjiasnerven. I denne artikkelen skal vi snakke om isjiassmerter og hva du kan gjøre når smertene skyter ned i benet ditt.
Er du gravid og har ilende smerter ned i benet? Eller kanskje det kjennes ut som at du får strøm ned i bena dine? Dette er vanlige plager for mange gravide, og mange får høre at det kommer fra isjiasnerven. I denne artikkelen skal vi snakke om isjiassmerter og hva du kan gjøre når smertene skyter ned i benet ditt.
Hva er isjias?
Isjias beskriver smerter som kommer fra korsrygg/bekken og som stråler ned i benet, gjerne helt ned i foten. Smertene oppstår fordi isjiasnerven kommer i klem, og det er flere grunner til at dette kan skje.
For å skjønne hvordan isjiasnerven kommer i klem må vi først forstå hvor nerven ligger. Isjiasnerven starter nederst i korsryggen og avslutter i leggen/foten. Et av de vanligste stedene nerven kan komme i klem er nederst i korsryggen. Hvis du har en prolaps, kan dette klemme på nerven og da kan det stråle smerter ned i benet. I tillegg kan slitasje i ryggen gi isjiassmerter. Når det er slitasje er det ofte mindre plass til nerven og da er det større sjanse for at den kommer i klem.
Heldigvis er det sjeldent at gravide har isjiassmerter på grunn av prolaps eller slitasje i korsryggen. Det anslås faktisk at kun ca 10-20% av gravide har “ekte” isjiassmerter. Derfor er det interessant å gå videre til begrepet falsk isjias.
Hva er falsk isjias?
Falsk isjias beskriver smerter som kjennes like ut som “ekte” isjias, de starter i korsryggen og stråler ned i benet, men de skyldes ikke at isjiasnerven kommer i klem. Det kan være flere årsaker til disse smertene, og som regel skyldes det en kombinasjon av låste ledd og stram muskulatur.
Det er denne gruppen de fleste gravide med bekkensmerter som stråler i benet havner i. Som de fleste er klar over skjer det endringer med leddene i svangerskapet. Kroppen forbereder seg til fødsel og dette gjør leddene noe mer bevegelige enn vanlig. Ofte reagerer kroppen på dette med å stramme muskulaturen i korsryggen og setet, og bekkenleddene kan låse seg. Smerter fra bekkenleddene er vanskelig å diagnostisere på røntgen eller MR, og det er derfor ofte nødvendig med en grundig klinisk undersøkelse for å sette riktig diagnose.
Tips til deg som har isjiassmerter
Prøv noen enkle øvelser for å løsne i ryggen. En fin øvelser er å stå på alle fire og krumme og svaie ryggen. Repeter 12 ganger og gjør 2-3 sett
Prøv noen korte gåturer. Det er ofte bedre å gå flere korte turer enn en lang
Unngå tunge løft, spesielt å løfte mens du bøyer deg fremover
Vær forsiktig med å sitte for lenge av gangen. Spesielt kan bilkjøring være plagsomt på grunn av måten bilseter er laget på.
Når bør du oppsøke hjelp?
Du bør oppsøke hjelp hvis smertene du har bekymrer deg. Ofte kan det å snakke med noen som er spesialisert på å undersøke de plagene du har være godt fordi man får et svar på hva som gjør vondt.
I tillegg bør du oppsøke hjelp hvis du har høy smerteintensitet, du har vondt hver dag, eller du er sykemeldt på grunn av plagene dine. I mange tilfeller er det små endringer som kan gjøres for at smertene blir bedre. Det kan gjerne være en kombinasjon av behandling, øvelser du kan gjøre hjemme eller også små endringer i hverdagen som sørger for at du belaster ryggen din annerledes.
Vi hjelper deg gjerne med isjiasplagene dine!"
Skrevet av Helene Meidell, kiropraktor Bekken og Barn avd. Skøyen
10 tips til deg som er gravid og har vondt i føttene
Det er vanlig at føttene blir vonde, slitne, hovne eller verker når du er gravid. Det blir ofte verst mot slutten av svangerskapet, gjerne i andre og tredje trimester. Fotsmerter kommer ofte i skyggen av andre svangerskapsplager, men heldigvis kan små endringer ofte forbedre plagene betraktelig.
Det er vanlig at føttene blir vonde, slitne, hovne eller verker når du er gravid. Det blir ofte verst mot slutten av svangerskapet, gjerne i andre og tredje trimester. Fotsmerter kommer ofte i skyggen av andre svangerskapsplager, men heldigvis kan små endringer ofte forbedre plagene betraktelig.
Hvorfor blir føttene vonde når du er gravid?
En viktig grunn er at du blir tyngre. Den økte vekten legger mer press på de forskjellige delene av foten din. Fotbuen er bindeleddet mellom hælen og tærne og kalles plantar fascia.
Jobben til fotbuen er “å fjære” litt når du går. Når vekten øker blir det ofte for tungt for fotbuen å gjøre jobben sin, og da kan den ofte synke litt sammen eller kollapse.
Når fotbuen faller sammen får man vekten på innsiden av foten, og i noen tilfeller peker også knærne litt innover. Avflatningen av fotbuen strekker på plantar fascien, og da kan det oppstå betennelse. Når fotbuen blir betent kalles det plantar fascitt.
Hevelser i beina kan også gi vonde føtter, og det er flere grunner til at beina hovner opp. Økt vekt kan legge mer press på venene dine. Vener er blodårer som transporterer blod fra kroppen tilbake til hjertet. Når presset på venene øker blir sirkulasjon dårligere, og det fører til mer vann i kroppen. Milde hevelser er vanlig i svangerskapet og går som regel bort etter fødsel. Hvis du får hevelse i ansiktet eller akutte, kraftige hevelser i beina bør du kontakte legen din da dette kan være et tegn på svangerskapsforgiftning.
Heldigvis er det flere gode ting du kan gjøre for føttene dine!
Mine 10 beste tips for å unngå fotsmerter når du er gravid
Ta mange korte pauser i løpet av dagen og sørg for å la beina hvile på en høyde for å unngå hevelser
Drikk rikelig med vann
Bruk komfortable sko, og gjerne sko med en bred tåboks slik at tærne har god plass til å bevege seg. Har du store plager kan det være lurt å unngå å gå barbeint fordi det øker trykket på fotbuen. I tillegg bør du bruke sko med lav hæl.
Oppsøk hjelp. Hvis fotbuen har falt litt sammen, og du står med vekten på innsiden av foten kan det gi låsninger i ankler og føtter. Dette kan også forplante seg oppover i bena og i noen tilfeller være årsaken til korsrygg- og bekkenplager. Derfor kan det være lurt å oppsøke en kiropraktor som kan undersøke leddene dine, og hjelpe deg hvis du har utviklet plantar fascitt.
Oppsøk hjelp til lymfedrenasje hvis du er mye hoven i bena. Både massasjeterapeuter og osteopater utfører denne typen behandling og dette kan være effektivt for å få i gang sirkulasjonen
Hvis føttene blir spesielt vonde mot slutten av dagen, ta et iskaldt fotbad. Dette hjelper for å øke sirkulasjonen. Du kan også prøve å putte en halvlitersflaske i fryseren og når vannet har fryst ruller du foten mot flasken mens du sitter. Ofte kan dette føles godt fordi det både masserer og avkjøler
Bruk sømløse sokker for å unngå at sømmene forhindrer normal blodsirkulasjon
Prøv forskjellig øvelser. Ofte kan det være effektivt å tøye leggene, den letteste måten er å stå på kanten av et trappetrinn med hælene utenfor kanten mens du lener deg fremover. Det kan også være fint å gjøre øvelser som øker sirkulasjonen i foten, for eksempel denne: krøll tærne sammen, strekk ut kneet så det strekker i leggen, pek tærne oppover og lag små sirkler med foten.
Unngå å sitte med bena i kryss da dette reduserer sirkulasjonen. I tillegg øker du sjansene for bekken- og korsryggsmerter når du sitter med bena i kryss så dette bør du virkelig prøve å unngå
Bruk en god fotkrem. De hormonelle endringene i svangerskapet øker sjansene for tørr hud og at hælene sprekker opp. Hvis du synes det er vanskelig å rekke ned til føttene dine for å smøre på krem, kan du legge litt krem på en svamp som du gnir foten din inntil. Jeg anbefaler at du gjør dette sittende slik at du slipper å stå med vekten på ett ben.
Lykke til, og ikke nøl med å ta kontakt hvis du har spørsmål om fotsmerter i svangerskapet eller andre plager!
Skrevet av Helene Mejdell, Bekken og Barn avd. Skøyen
Behandling av voksesmerter
De aller fleste har hørt om voksesmerter. Kanskje du var plaget med det da du var barn eller du selv har barn som klager over voksesmerter? Da jeg var barn var jeg mye plaget med voksesmerter, og jeg fikk beskjed om at dette kom til å gå over bare jeg ble litt eldre. Når jeg tenker tilbake på det er det rart at det ikke var mer hjelp å få med tanke på hvor vondt det var.
De aller fleste har hørt om voksesmerter. Kanskje du var plaget med det da du var barn eller du selv har barn som klager over voksesmerter? Da jeg var barn var jeg mye plaget med voksesmerter, og jeg fikk beskjed om at dette kom til å gå over bare jeg ble litt eldre. Når jeg tenker tilbake på det er det rart at det ikke var mer hjelp å få med tanke på hvor vondt det var.
Hva er egentlig voksesmerter og hva kan gjøres for å redusere smertene?
Voksesmerter er den vanligste årsaken til smerter i muskel- og skjelettsystemet hos barn i alderen 3-12 år. Det er faktisk så vanlig at man regner med at nesten halvparten av alle barn har voksesmerter i løpet av barndommen. Smertene kjennetegnes av at de kommer om natten eller kvelden og varer fra minutter til timer. De er nesten alltid i begge ben og gir sjelden leddsmerter. Det vanligste er at smertene sitter i leggene eller lårene, og er borte morgenen etter.
Det er viktig å merke seg at voksesmerter sjeldent gjør at barn halter og det er sjeldent innskrenket bevegelighet i leddene i kroppen. Voksesmerter vil heller ikke gi noen funn på blodprøver eller røntgen.
Man er ikke helt sikker på hvorfor noen får voksesmerter og andre ikke, men mange mener det kan være en genetisk link. Ofte har barn med voksesmerter foreldre som var mye plaget da de selv var barn.
Andre årsaker til voksesmerter kan være låsninger eller feilstillinger i rygg eller fot/knær/hofter som gir smerter i bena. Det kan også være et misforhold mellom muskler og sener når barna vokser. I tillegg mener noen at barn med veldig dårlig balanse kan ha høyere risiko for voksesmerter.
En av årsakene til at det oppstår låsninger eller feilstillinger hos barn kan være hvis veksten skjer så raskt at kroppen ikke riktig klarer å tilpasse seg endringene raskt nok. Dette kan da føre til et kompensasjonsmønster hos barnet, og at noen muskler blir feil- eller overbelastet. Det er logisk å anta at jo lengre barnet kompenserer, jo sterkere kan smertene bli. Da kan det være fint å oppsøke hjelp for en vurdering av ledd- og muskelfunksjon. Ofte kan det være små korrigeringer av leddene i kroppen, såler, eller spesifikke øvelser som skal til for å hjelpe barn med voksesmerter.
Allikevel er det viktig at barnet opprettholder normal fysisk aktivitet fordi det er bevist at inaktivitet ikke forebygger voksesmerter.
Mange foreldre lurer på om det finnes noe behandling de kan gjøre hjemme, og det er det. Noen forslag er:
Forsiktig massasje av barnets legger
Legge varmepute på de smertefulle områdene
Vær nøye på at barnet bruker ordentlige sko gjennom dagen
Gi barnet et varmt bad før sengetid
Berolige og forklare barnet at smertene ikke er farlige
Det blir ofte frarådet å gi barn smertestillende medisiner for voksesmerter. Dette er fordi det kan være dumt å lære barn at smertestillende er løsningen på smerter
Dersom rådene over ikke virker kan du gjerne bestille en time hos en av oss, vi hjelper dere med glede.
Skrevet av Helene Meidel, kiropraktor avd. Skøyen
Min nye hverdag på legevakten
Da myndighetene valgte å stenge ned landet vårt 12 mars, var vi mange som fikk et stort sjokk. Det var nok ikke mange som var forberedt på så strenge restriksjoner, og at hverdagen skulle bli snudd så på hodet i løpet av bare noen få timer. Nesten uten advarsel måtte vi holde oss hjemme hele dagen, med så lite sosial kontakt som mulig.
Da myndighetene valgte å stenge ned landet vårt 12 mars, var vi mange som fikk et stort sjokk. Det var nok ikke mange som var forberedt på så strenge restriksjoner, og at hverdagen skulle bli snudd så på hodet i løpet av bare noen få timer. Nesten uten advarsel måtte vi holde oss hjemme hele dagen, med så lite sosial kontakt som mulig.
Vi ble beordret om å holde klinikken stengt for å minske smitterisikoen i samfunnet, og plutselig satt vi der uten lov til å dra på jobb og behandle trengende pasienter
Klinikken er stengt-hvor kan jeg gjøre nytte?
For meg som ikke har barn eller noen forpliktelser hjemme fikk jeg plutselig ubehagelig mye ledig tid. I en hektisk hverdag går man jo ofte å drømmer om roligere tider, men når det først ble rolig innså jeg at dette var virkelig ikke noe å drømme om. Jeg tenkte derfor at så lenge klinikken er stengt må jeg finne på noe annet nyttig å gjøre.
Jobb på legevakten
Det var da jeg var så heldig å få jobb på legevakten i Oslo. Nå består hverdagen av å vurdere pasientene som kommer inn, og hjelpe til å holde orden på legevakten. Det er naturligvis mange pasienter som kommer med forkjølelsessymptomer og frykt for at de er Corona-smittet. Min oppgave er da å vurdere hvor sannsynlig det er at de som kommer er smittet og berolige de som er redde.
Meningsfylt å bidra
Jeg er veldig takknemlig for denne muligheten, og det føles meningsfylt å bidra. Jeg får brukt den grunnleggende medisinske forståelsen jeg har og det kjennes godt ut å bruke kunnskapen på en annen måte enn i den vanlige hverdagen.
Savnet etter vanlig hverdag
Allikevel savner jeg selvfølgelig å jobbe som kiropraktor, og gleder meg veldig til ting normaliserer seg og vi er tilbake til den vanlig hverdagen. Da skal jeg ihvertfall ikke være drømme om roligere tider!
Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor avd. Skøyen
Her er Helene sammen med de andre kiropraktorene som har fått seg midlertidig jobb på legevakten.
Hva gjør jeg når barnet mitt har en favorittside?
Vi blir ofte kontaktet av foreldre som er bekymret for at babyen deres har utviklet en favorittside og som ønsker tips og råd for å behandle dette. Favorittside er et vanlig problem og det er ofte flere tiltak du kan ta for å hjelpe babyen din.
Tips og råd mot favorittside
Vi blir ofte kontaktet av foreldre som er bekymret for at babyen deres har utviklet en favorittside og som ønsker tips og råd for å behandle dette. Favorittside er et vanlig problem og det er ofte flere tiltak du kan ta for å hjelpe babyen din.
Begrepet favorittside beskriver at babyen din foretrekker å ha hodet en vei. Dette er ofte tydelig når babyen ligger flatt eller ved amming, for eksempel kan et bryst være enklere å amme enn det andre. Det er flere årsaker til at favorittside kan oppstå, for eksempel etter en vanskelig fødsel, eller hvis det har vært trangt inni magen til mor som ved seteleie eller tvillinger.
Spiller det noen rolle at babyen mitt har en favorittside?
Når babyen din har en favorittside kan ofte nakken bli stiv fordi det er de samme musklene som er i spenn hele tiden. Dette kan etterhvert forplante seg til stivhet nedover i ryggen og i bekkenet og babyen din kan bli liggende i en C-form. Hvis babyen din blir liggende den samme veien over lengre tid kan det etterhvert også føre til avflatning av bakhodet og asymmetri av ører og ansikt. Dette skyldes at hodeskallen til et spedbarn ikke er fullstendig utvokst og vil tilpasse seg langvarig trykk eller press. Noen studier tyder på at utviklingen av flatt hode kan hindre motorisk utvikling, og gi en varig asymmetri av hodeform og ansikt. På lang sikt er det mulig at dette kan påvirke tannbittet og synsutvikling.
Hvordan kan du hjelpe babyen din med favorittside?
Det viktigste du kan gjøre er å sørge for at babyen din får tilstrekkelig med mageleie, fordi mageleie hjelper babyen din å styrke nakkemuskulatur og nakkekontroll. Når nakken er sterk blir det lettere for babyen å snu hodet bort fra favorittsiden.
Det er viktigere at du gir babyen flere korte økter på magen i løpet av dagen enn få lengre økter. Mange synes det kan være greit å legge babyen over på magen etter bleieskift, når babyen ofte er i godt humør. Det kan også være fint å ha som mål at babyen skal ligge 8 ganger på magen i løpet av en dag.
Vi anbefaler følgende mengde mageleie avhengig av alder:
1. uke: 5 min/dag
1. måneden: 10 min/dag
2. måneden: 20 min/dag
3. måneden: 30 min/dag
4. måneden: >80 min/dag
Stimulere babyen bort fra favorittsiden
Du kan også prøve å stimulere og underholde babyen bort fra favorittsiden. Legg de morsomme lekene, plasser lys og lyd og aller viktigst deg selv på motsatt side av dit babyen vanligvis ser. Mange har alltid babyen liggende på samme side av mor ved soving, og dette kan påvirke favorittsiden. I løpet av natten vil babyen nesten alltid snu hodet mot mor, og hvis mor alltid ligger på samme side, økes sjansene for å forverre favorittsiden. Prøv derfor å legge babyen på forskjellig sider av mor eller hvis dere har en bedside crib, legg babyen din annenhver dag med hodet i fotenden.
Det er også viktig at dere er flinke til å variere bærestillinger. Hvis babyen alltid blir båret på samme måte vil dette også kunne forsterke favorittsiden. I tillegg øker du også sjansene for at du selv utvikler senebetennelser og vonde skuldre og rygg.
Behandling av babyer med favorittside
I noen tilfeller er ikke rådene over tilstrekkelig for å behandle en favorittside. Spesielt hvis babyen har hatt en favorittside lenge og har fått en avflatning av hodet kan det være vanskelig å få løsnet på stivheten uten behandling. Hvis babyen rett og slett ikke får til å ligge på magen grunnet stivheten i nakken kan det også være lurt å oppsøke en kyndig behandler med spesialisering innenfor barn.
Babyen din vil da få en grundig undersøkelse og vurdering av låsninger og spenninger. Hvis det er låsninger, er dette som regel ganske greit å behandle. Behandlingen består av skånsomme teknikker tilpasset babyens alder, og det blir ikke brukt mer trykk enn hvis du skulle tatt deg selv på øyelokket. Det er vanligvis ikke nødvendig med mange behandlinger, og som regel er det tilstrekkelig med 2-5 behandlinger for å få løsnet på låsninger hos barn med favorittside. Ved undersøkelse vil dere som foreldre i tillegg få tilpassede råd og tips for hvordan dere kan tilrettelegge best mulig for babyen din.
Hvis du har noen spørsmål eller ønsker en vurdering av babyen din, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Både kiropraktorene, fysioterapeutene og osteopatene hos oss er dyktige til å vurdere og behandle slike problemstillinger.
Skrevet av Helene Mejdell kiropraktor avd. Skøyen
Siste blogginnlegg
-
mars 2025
- 24. mars 2025 Hvordan kan osteopati lindre bekkenplager under graviditet? 24. mars 2025
- 18. mars 2025 8 ting du bør vite før massasjebehandlingen din 18. mars 2025
-
februar 2025
- 28. feb. 2025 Bekken og Barn åpner ny klinikk på Løren – fordi behovet er enormt 28. feb. 2025
- 6. feb. 2025 Isjias – Når smerten stråler og livet stopper opp! 6. feb. 2025
- 5. feb. 2025 Hvordan påvirker menstruasjonssyklus trening, og hva kan du gjøre med det? 5. feb. 2025
-
januar 2025
- 4. jan. 2025 Verdens beste vane? 4. jan. 2025
-
desember 2024
- 13. des. 2024 Treg mage hos spedbarn: Slik hjelper du babyen din med fordøyelsen 13. des. 2024
- 12. des. 2024 Gravid i jobb – Dette kan du gjøre for å tilpasse arbeidsplassen for bekken og rygg 12. des. 2024
- 2. des. 2024 Alt du trenger å vite om skoliose hos barn og ungdom 2. des. 2024
-
november 2024
- 14. nov. 2024 5 tips for en morsommere permisjonstid 14. nov. 2024
-
oktober 2024
- 29. okt. 2024 Vondt i halebenet? 29. okt. 2024
-
september 2024
- 4. sep. 2024 Når barnet ditt går med tærne innover – Hva kan du gjøre? 4. sep. 2024
-
mai 2024
- 16. mai 2024 Luft i magen, gråt og uro. Kan kiropraktikk hjelpe? 16. mai 2024
-
mars 2024
- 23. mars 2024 Bekkenbunnen og overgangsalder 23. mars 2024
-
februar 2024
- 6. feb. 2024 Bruk menstruasjonssyklusen til din fordel 6. feb. 2024
-
januar 2024
- 17. jan. 2024 Kom igang med løping etter fødsel 17. jan. 2024
-
desember 2023
- 22. des. 2023 Massasje av bekkenbunnen kan forebygge fødselsrift og klipp 22. des. 2023
- 22. des. 2023 Endelig kan du få lymfemassasje på Bekken og Barn, avdeling Skøyen! 22. des. 2023
- 6. des. 2023 Plager etter klipp eller fødselsrift? 6. des. 2023
-
november 2023
- 10. nov. 2023 Delte magemuskler 10. nov. 2023
-
oktober 2023
- 19. okt. 2023 Hvordan trene bekkenbunnen? 19. okt. 2023
- 4. okt. 2023 Hvorfor trene bekkenbunnen? 4. okt. 2023
-
september 2023
- 21. sep. 2023 Har barnet ditt vondt i kneet? 21. sep. 2023
- 15. sep. 2023 Styrkemåling av bekkenbunnen 15. sep. 2023
-
august 2023
- 30. aug. 2023 Hva er sammenhengen mellom bekkensmerter og bekkenbunnen? 30. aug. 2023
-
juni 2023
- 28. juni 2023 Opptrening etter fødselsrift grad 3 og 4 - hvordan kan fysioterapi hjelpe? 28. juni 2023
- 15. juni 2023 Gravidmassasje er bra for både mor og baby 15. juni 2023
- 5. juni 2023 7 tips til deg som har barn med hodepine 5. juni 2023
-
mai 2023
- 10. mai 2023 Endometriose - Når livmorvev finner en uønsket destinasjon 10. mai 2023
-
mars 2023
- 20. mars 2023 Akupunktur mot pollenallergi - En effektiv behandlingsform uten bivirkninger! 20. mars 2023
- 14. mars 2023 1 av 5 kvinner med bekkensmerter i graviditeten sliter fremdeles 12 år etter fødselen. 14. mars 2023
- 3. mars 2023 Gravid og vondt mellom skulderbladene 3. mars 2023
-
februar 2023
- 28. feb. 2023 Babybæsj - Hva betyr fargen? 28. feb. 2023
-
desember 2022
- 13. des. 2022 Hvordan bruker jeg bbhugme? 13. des. 2022
- 12. des. 2022 Kan jeg gjøre knebøy når jeg er gravid? 12. des. 2022
-
januar 2022
- 28. jan. 2022 Er massasje før uke 13, og etter uke 36 trygt? 28. jan. 2022
- 27. jan. 2022 Når kan jeg løpe etter fødselen? 27. jan. 2022
- 27. jan. 2022 Hva er ammegikt? 27. jan. 2022
- 25. jan. 2022 Hva kan akupunktur gjøre for deg etter fødselen? 25. jan. 2022
- 24. jan. 2022 Opplever du lekkasje ved trening? 24. jan. 2022
- 21. jan. 2022 Hvordan gi deg selv et pusterom 21. jan. 2022
- 19. jan. 2022 7 tips for styrketrening når du er gravid 19. jan. 2022
- 18. jan. 2022 Skal vi danse nå?! 18. jan. 2022
- 17. jan. 2022 Ammeproblemer og stramt tungebånd 17. jan. 2022
- 14. jan. 2022 Gravid og halsbrann 14. jan. 2022
- 13. jan. 2022 Gravid og vondt i ryggen 13. jan. 2022
- 12. jan. 2022 Trening etter keisersnitt 12. jan. 2022
- 11. jan. 2022 Sengevæting- hva kan hjelpe? 11. jan. 2022
- 10. jan. 2022 Derfor må vi bevare ABC klinikken! 10. jan. 2022
- 7. jan. 2022 Hvordan puste deg til et bedre liv 7. jan. 2022
- 6. jan. 2022 Derfor kan behandling hos kiropraktor være forberedende til fødsel 6. jan. 2022
- 5. jan. 2022 Bekkenskolen 2022 5. jan. 2022
- 4. jan. 2022 Akupunktur og kroniske smerter 4. jan. 2022
- 3. jan. 2022 Kan jeg gå på ski når jeg er gravid? 3. jan. 2022
-
juli 2020
- 6. juli 2020 Hva er en doula? 6. juli 2020
- 3. juli 2020 Kosmetisk Akupunktur 3. juli 2020
- 2. juli 2020 7 råd for deg som sliter med kvalme i første trimester 2. juli 2020
- 1. juli 2020 Å FØLGE MAGEFØLELSEN 1. juli 2020
-
juni 2020
- 30. juni 2020 Naturlig smertelindring under fødsel 30. juni 2020
- 29. juni 2020 Hvorfor jeg ble massasjeterapeut 29. juni 2020
- 26. juni 2020 Barselstårer 26. juni 2020
- 25. juni 2020 Halebeinsmerter - en skikkelig pain in the ass! 25. juni 2020
- 24. juni 2020 Graviditet og isjias 24. juni 2020
- 23. juni 2020 Hva kan akupunktur gjøre for deg som er gravid? 23. juni 2020
- 22. juni 2020 Bæreseler og bæresjal! 22. juni 2020
- 19. juni 2020 Stramt tungebånd: Hva er Body Work? 19. juni 2020
- 17. juni 2020 Har du hørt om «Modningsakupunktur»? 17. juni 2020
- 16. juni 2020 10 tips til deg som er gravid og har vondt i føttene 16. juni 2020
- 15. juni 2020 Tågange hos barn 15. juni 2020
- 12. juni 2020 Kroppens endringer i svangerskapet, himmel eller helvete? 12. juni 2020
- 11. juni 2020 Er det farlig å trene når jeg er gravid? 11. juni 2020
- 10. juni 2020 Akupunktur - en trygg og effektiv behandlingsform 10. juni 2020
- 9. juni 2020 Tre enkle tips til hjemmemassasje av din gravide kjæreste 9. juni 2020
- 8. juni 2020 Behandling av voksesmerter 8. juni 2020
- 5. juni 2020 Fordeler ved gravidmassasje 5. juni 2020
- 4. juni 2020 Gravid, seteleie og "Websters-teknikk" 4. juni 2020
- 3. juni 2020 Stress, kjernemuskulatur og vedlikeholdsbehandling 3. juni 2020
- 2. juni 2020 Etter et benbrudd og krykkebruk 2. juni 2020
- 1. juni 2020 Forebygger vedlikeholdsbehandling? 1. juni 2020
-
mai 2020
- 29. mai 2020 Hvorfor har jeg vondt i symfysen, og hva kan jeg gjøre? 29. mai 2020
- 28. mai 2020 Trening etter fødsel, når kan jeg begynne? 28. mai 2020
- 27. mai 2020 25 år med vonde bekken, og barn 27. mai 2020
- 26. mai 2020 Nyhet: Gavekort via nettsidene våre 26. mai 2020
- 25. mai 2020 Trampoline, hva bør jeg tenkte på? 25. mai 2020
- 22. mai 2020 Vondt i underlivet 22. mai 2020
-
mars 2020
- 28. mars 2020 Min nye hverdag på legevakten 28. mars 2020
- 4. mars 2020 Gravid og vondt i rumpa 4. mars 2020
- 3. mars 2020 Nettkurs for deg som er gravid og har vondt i bekkenet 3. mars 2020
- 2. mars 2020 En god morgenrutine i en unormal hverdag 2. mars 2020
-
februar 2020
- 24. feb. 2020 Dobbelthaken forsvinner når du sitter riktig! 24. feb. 2020
- 21. feb. 2020 Hva gjør jeg når barnet mitt har en favorittside? 21. feb. 2020
- 20. feb. 2020 Hvordan lage en ammeplan? 20. feb. 2020
- 19. feb. 2020 Se meg, trygg meg! 19. feb. 2020
- 18. feb. 2020 Har det klikket helt for deg? 18. feb. 2020
- 17. feb. 2020 Alt for ungen 17. feb. 2020
- 14. feb. 2020 Hjelp, jeg har delte magemuskler! 14. feb. 2020
- 13. feb. 2020 Et godt svangerskap er en god start på livet! 13. feb. 2020
- 12. feb. 2020 Tisser du på deg? 12. feb. 2020
- 11. feb. 2020 Visste du at det aller viktigste i barneoppdragelsen er empati? 11. feb. 2020
- 10. feb. 2020 Hvorfor bør babyen ligge på magen? 10. feb. 2020
- 3. feb. 2020 Gravid og vondt i hodet? 3. feb. 2020
-
januar 2020
- 31. jan. 2020 Kan stress rundt økonomi føre til vondt i rygg og nakke? 31. jan. 2020
- 30. jan. 2020 Har barnet mitt refluks? 30. jan. 2020
- 29. jan. 2020 Trening etter fødsel, hvor og når starter jeg? 29. jan. 2020
- 28. jan. 2020 Kan flat rumpe gi vond rygg? 28. jan. 2020
- 27. jan. 2020 4 gode grunner til at du bør unne deg en gravidmassasje 27. jan. 2020
- 24. jan. 2020 Vondt i kneet er ikke alltid voksesmerter 24. jan. 2020
- 23. jan. 2020 5 råd for å forebygge plager når du er gravid 23. jan. 2020
- 22. jan. 2020 Bekkensmerter etter fødsel-Et intervju med forsker Cecilia Bergstrøm 22. jan. 2020
- 21. jan. 2020 Gravid og vondt i tissen 21. jan. 2020
- 20. jan. 2020 Lekker du når du løper eller har vondt i underlivet under trening? 20. jan. 2020
- 17. jan. 2020 Tre fine tøyeøvelser å gjøre etter skituren 17. jan. 2020
- 15. jan. 2020 Behandling kan redusere gråt hos urolige babyer 15. jan. 2020
- 14. jan. 2020 Muskel- og skjelettplager hos babyer med stramt tungebånd 14. jan. 2020
- 13. jan. 2020 Bekken og Barns grunnlegger fikk prisen "Årets kiropraktor 2017" 13. jan. 2020
- 10. jan. 2020 Favorittside og skjeve hoder 10. jan. 2020
- 9. jan. 2020 Hvorfor kommer plagene mine tilbake? 9. jan. 2020
- 8. jan. 2020 Har du vondt i halebeinet? 8. jan. 2020
- 7. jan. 2020 Primærreflekser 7. jan. 2020
- 6. jan. 2020 Gravid og vondt i bekkenet - har jeg bekkenløsning eller bekkenlåsning? 6. jan. 2020
- 3. jan. 2020 I begynnelsen er kroppen 3. jan. 2020
- 2. jan. 2020 Merket for god design til "bbhugme" puten 2. jan. 2020
- 1. jan. 2020 Bekken og Barns Historie 1. jan. 2020