Trening etter fødsel, når kan jeg begynne?

Dessverre er det ingen fasitsvar på dette, derfor er det lurt å ta kontakt med en fysioterapeut dersom du er i tvil. Det kjedelige svaret er at det er veldig individuelt. Det er fullstendig forståelig at du ønsker å komme raskt i gang med trening, og stort sett er trening etter en fødsel helt ufarlig.

Når jeg som fysioterapeut skal gi gode råd om når du kan begynne å trene etter fødsel, er det flere ting som må sees på. Hvor raskt du kommer i gang med trening etter fødsel og hvor hardt du kan trene, er blant annet avhengig av hvordan graviditeten har vært i tilegg til hvor treningsvant kroppen din er fra tidligere.

1. Treningserfaring før fødsel

Så vidt vi vet i dag, er det lite sammenheng mellom bekkenleddsmerter under graviditet og tidligere treningsform. En studie fra NIH viste at gravide idrettsutøvere ikke har mindre bekkenleddsplager enn andre kvinner.

Det betyr at Jenny som har trent lite kan ha et svangerskap uten vondter, mens gravide, topptrente Ellen kan ha smerter i bekkenet eller andre deler av kroppen.

Likevel er det viktig å se på hva og hvor mye du har trent tidligere, når vi skal gi råd om trening etter fødsel.

Generelle råd er at dersom man ikke har trent noe særlig før eller under graviditeten, bør treningsform og intensitet økes rolig og kontrollert for å forebygge at ikke treningen gir plager.

2. Hvor langt tid har det gått siden fødsel

Uavhengig av om du har hatt en vaginal fødsel eller keisersnitt er det viktig å huske at kroppen trenger tid til å gro.

Livmor og bekkenbunnsmuskulatur må få tid til å trekke seg sammen til sin normale form og lengde. Livmoren bruker omtrent 6 uker på renselsesprosessen, og 12 uker på å gå tilbake til original størrelse.

Bekkenbunnsmuskulaturen bruker vanligvis ca. 6-8 uker på å gro, men denne tiden vil naturligvis være avhengig av hvordan selve muskulaturen ble påvirket under fødsel.

3. Lekkasje etter fødsel

Musklene som ligger rundt vagina, urinrør og anal kalles bekkenbunnsmuskulaturen. Denne muskelgruppen strekker seg fra halebeinet bak og til symfysen foran. Under en vaginal fødsel kan bekkenbunnsmuskulaturen strekke seg opp mot tre ganger sin hvilelengde.

Etter fødselen må bekkenbunnsmuskulaturen få tid til å trekke seg sammen. For noen vil den gå tilbake til sin originale form relativt fort etter fødsel, og vil tåle normalt bukpress som oppstår ved for eksempel løping eller hopping.

For andre kan bekkenbunnsmuskulaturen trekke seg sammen, men ikke være sterk nok til å holde igjen ved økt bukpress. Da kan enkelte oppleve lekkasje av urin, avføring eller luft. En god indikator for å vurdere om du starter for tidlig med trening, er om du lekker. Dette kan være et tegn på at bekkenbunnen ikke er sterk nok.

4. Magemuskler

Under graviditeten blir både de rette magemusklene (M. Rectus abdominis) og de skrå magemusklene (M. Transversus abdominis) kraftig strukket for å gjøre plass til en voksende mage.

Delte magemuskler, også kalt diastasis recti, er når avstanden mellom de rette magemusklene er mer enn 2 fingerbredder opp til ett år etter fødsel.

Hos de aller fleste vil denne avstanden trekke seg tilbake etter 6-8 uker. Selv om magemusklene trekker seg tilbake til sin originale form, er det svært vanlig å få en svekket styrke i de dype, stabiliserende magemusklene, også kjent som kjernemuskulaturen.

Dette kan medføre ubehag og smerter i korsryggen, og evt bekkenområdet. Det kan også være en disponerende faktor for at bekkenleddsmertene som oppstod under graviditet, vedvarer etter fødsel.

Derfor kan det for noen være hensiktsmessig å få en kontroll av magemusklene før man setter i gang med annen aktivitet og trening. Dette er også avhengig av smertesituasjon både før og etter fødsel, og er som alt annet; veldig individuelt.

Så, når kan jeg starte å trene etter jeg har født? Det finner vi ut sammen!

Når du kommer til oss sjekker jeg både magemuskler, bekkenets bevegelse og muskulaturen omkring bekken/sete-området. Deretter legger vi en plan sammen for hvordan du best mulig kan komme tilbake til den treningen du liker aller best.

Skrevet av: Astrid Kolstad, avd. Storo

25 år med vonde bekken, og barn

I dag feires 25 år som kiropraktor.

Akkurat halvparten mitt 50 år lange liv.

De som har 75 års bryllupsdag i år, feirer atombryllup.

Det er nesten 100 år siden den første kiropraktoren kom tilbake til Norge etter studier i USA. Kiropraktikk er 125 år.

For 25 år siden hadde jeg ikke mobiltelefon.

Ikke internett.

Da jeg åpnet min første klinikk i Slemmestad, var den ikke synlig med adresse og telefonnummer før Telefonkatalogen kom ut. Kanskje ni månedere senere?

I dag feires 25 år som kiropraktor.

Gleden over å få gå på jobb å behandle pasienter, er like stor nå som da.

Skulle jeg valgt yrke på nytt, ville jeg gjerne valgt kiropraktikk.

Faget har utviklet seg, kunnskapen økt, men problemstillingene til pasientene er relativt like.

Kanskje litt flere stressplager, uten tvil flere hjemmekontor-plager, mobilnakke er nytt, men ellers er mye som før.

Voksne som oppsøker meg har vondt i bekken, rygg, nakke og skuldre.

De har hodepine, halebenet eller symfysesmerter.

Omtrent halvparten av pasienten kommer forebyggende. De ønsker å ivareta den økte livskvaliteten de føler når ryggsøylen, nervesystemet og dermed kroppen fungerer.

Babyer som foreldre kommer til meg med er urolige eller har kolikklignende plager, favorittsider, magesmerter, eller har skjeve hoder og kropper.

Barn og unge har vondt i rygg, skuldre, nakke, hode eller knær.

Noen har voksesmerter, øreverk eller er sengevætere.

Foreldre ser fordelene av å forebygge fremfor å reparere.

Det sies at vi alle bør jobbe mot en balanse mellom DOING og BEING.

Mye har vært DOING.

Sittet i styrer og startet klinikker.

Vært kreativ, og skapt nytt.

Våget og satset.

Villet og snudd.

Opplevd tap, vunnet priser og fått titler.

Vitnet opp og nedturer.

Nå øver jeg mest på BEING.

Mine tre “Doing” téer: ting tar tid, er blitt til:

-tilstedeværelse

-tilfredshet

-takknemlighet

I dag feires 25 år som kiropraktor, og kjærligheten jeg får mulig til å gi gjennom behandling.

For livet handler i bunn og grunn om kjærlighet, som Rupi Kaur så vakkert sier det:

most importantly love

like it's the only thing you know how

at the end of the day all this

means nothing

this page

where you´re sitting

your degree

your job

your money

nothing even matters

except love an human connection

who you love

and how deeply you loved them

how you touched the people around you

and how much you gave them

-rupi kaur

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, MSC, Spesialist i Barne og Ungdomskiropraktikk

Nyhet: Gavekort via nettsidene våre

Så mange omsorgsfulle mennesker kommer innom oss for å kjøpe gavekort på massasje og ostepati til venner og familie de ønsker å gjøre noe ekstra for.

For å gjøre dette enklere for deg, er det nå mulig å kjøpe gavekort via nettsidene våre.

Den du kjøper gavekortet til får en e-post til seg med hilsen fra deg, og en egen kode på gavekortet de leverer til oss. De kan selv gå inn via nettbookingen vår for å bestille en time som passer for dem.

Hilsen massørene og osteopatene på Bekken og Barn

NB! Gavekortet kan brukes på klinikkene på Skøyen og Storo.

Trampoline, hva bør jeg tenkte på?

Tramplinehopping er gøy, men det er også mange skader forbundet med hopping.

Å få trampolinen på plass i hagen, har for mange barn blitt et kjært symbol på sommer. Heldigvis har sikkerhetsnettet blitt et vanlig og naturlig tilbehør.

Googler du “trampoline” dukker det opp en rekke artikler om skader og ansvarsforhold som gjør at vi som foreldre grøsser når leser informasjonen. Det samme gjelder oss kiropraktorer, for har jo selvfølgelig trampoliner i hagene våre. Og vi spør oss selv: Hvor skadelig er det egentlig å hoppe på trampoline?

Trampolinens historie

Trampolinen ble designet som et treningsverktøy for akrobater og gymnaster. Under 2. Verdenskrig ble den brukt til trening av piloter for å øke evnen til å orientere seg i luften. I 1999 ble trampolinesporten en del av OL.

Bruk av trampoliner til lek er et nyere fenomen. I 2002 ble det estimert at det fantes nesten 100 000 hagetrampoliner i Norge. Salget øker stadig, men både pris og kvalitet varier. Allerede i 1977 publiserte “The Academy og Pediatrics” anbefalinger rundt bruk av trampoline grunnet økningen av trampolinerelaterte ulykker. I Canada og USA har man gått så langt at man fraråder bruken av hagetrampoliner.

Trampolinetrening

Å hoppe på en trampoline er først og fremst utrolig moro for barn i alle aldre! Det er god trening for hele kroppen og styrker spesielt rygg, mage, ben, kjernemuskulatur, samt øker balanse og koordinasjon. Trampolinetrening påvirker også koordinasjon og følelsen av mestring. I tillegg er det sosialt både for barn og foreldre og ikke minst, et utrolig godt alternativ til dataspill og nettbrett!

Skader

Hvert år blir skader flere hundre barn i Norge seg på trampoline og disse skadene representerer 3 % av de akutte skadene som dukker opp på legevakten.

Flere som hopper sammen:

• ¾ av skadene kommer fordi det er flere som er på trampolinen

• selv med sikkerhetsnett så er risikoen for skader mye større når flere hopper sammen

• dersom du tar en salto er det mye større sannsynlighet for nakke skader dersom flere hopper sammen

Skadene skjer når man:

• faller av trampolinen

• treffer kanten eller fjærene på trampolinen

• tråkker over, eller treffer trampoline duken med brystet eller hodet

Skadene det er snakk om er:

Brudd, overtråkk og skader relatert til ankler, legger, knær og hofter. Hos de minste barna er det vanlig med brudd i et av leggbena.

Store skader forbundet med fall fra trampolinen: fra å slå seg på en stein, et tre eller andre ting som er i nærheten, til å brekke en arm eller et håndledd når man tar seg i mot for å dempe fallet.

Hodeskader, whiplashlignende nakkeskader eller kink i nakken etter eksempelvis en salto hvor man lander på nakken/hodet,

Skadene som blir registrert er de akutte skadene og vi vet lite om de litt mer vanlige nerve-, muskel-, og skjelettplagene som vondt i rygg og nakke eller hodepine. Det er disse skadene eller plagene som ender opp hos kiropraktoren eller fysioterapeuten.

Desto mindre du er, jo større sjanse for skade. Størst risiko er det for gruppen mellom 6-11 år. Både vekt, muskelkontroll og motoriske ferdigheter spiller inn. Barn under 6 år ser ut til å ha en større sjanse for benbrudd i forbindelse med hoppingen.

Sikkerhetstiltak som kan redusere skader:

• Overvåkning/tilstedeværelse av voksen person!!

• En hopper av gangen

• Sikkerhetsnett

• Trampolinen må være i god stand og ha skikkelig polstring

• Trampolinen bør helst være gravd ned slik at duken er på bakkenivå

• Området rundt trampolinen bør sikres for gjenstander som kan være skadelige

• Saltoer og “flips” er det som potensielt er mest skadelig for nakken og bør ikke gjøres i lek uten det har blitt lært med veiledning

Viktig med aktivitet og bevegelse

Det er utrolig viktig at barn og unge er ute og beveger seg! Farene ved for mye stillesitting er såpass store og det er for tidlig å si noe sikkert om langtidseffektene. Et benbrudd leges, men dårlig helse pga for lite aktivitet er det vanskelig å reparere senere i livet. Det er gøy å hoppe trampoline! Ta forhåndsregler og kos deg med barna. Dersom barnet ditt opplever vedvarende plager så bør de få sjekket ryggen og nakken hos en kiropraktor.

Etter å ha skrevet denne artikkelen ble begge forfatterne meget usikre på om de hadde kjøpt trampoline til barna sine i dag, hadde de sett alle artiklene på området den gangen de skaffet trampoline til sine egne barn.

Skrevet av kiropraktor Helen Ditlev-Simonsen ved Helse Fornebu og Elisabeth Aas-Jakobsen ved Bekken og Barn

En ekstra takk til kiropraktor Catherine Herneblad-Due som har skrevet oppgave om temaet i forbinelse med sin mastergrad i pediatri.

Vondt i underlivet

Vulvodyni eller smerter i underlivet rammer omtrent 16% av alle kvinner, med store mørketall. Det er ikke lett å vite hvem man kan gå til for å få hjelp, samtidig som at helsepersonell ikke har nok trening i å oppdage tilstander som vulvodyni eller «tør å ta den vanskelige samtalen».

Vulvodyni

Vulvodyni er en samlebetegnelse på underlivssmerter og kan oppleves ulikt fra person til person. Vaginisme og vestibulitt er undertyper av vulvodyni du kanskje har hørt om i sosiale medier eller nyheter i de siste årene. Smerten kan oppleves som:

• brennende

• nummenhet i underlivet

• stikkende

• dyp eller overfladisk

• komme ved samleie, tampongbruk eller annet.

Hva forårsaker underlivssmerter?

Årsakene til vulvodyni ble i nyere forskning fra 2015 vist å være sammensatt av flere ulike faktorer. Man kan se det som en kombinasjon av symptomer og prosesser. Dette gjør at behandling kan og bør variere fra kvinne til kvinne ut i fra situasjonsbildet, og at det dessverre ikke fins èn behandlingstype som passer alle. Vi skal komme tilbake til behandling. Hva er følgene av å leve med underlivssmerter? Det kan påvirke sexlyst- og samliv, komplisere forhold, gi skamfølelse, frustrasjon, angst og frykt for kontinuerlig smerte. Det er klart at dette går utover livskvaliteten. Heldigvis er det fullt mulig å bli symptomfri!

Behandling

«I går brukte jeg tampong uten smerter, og tøyeøvelsene du ga meg gjør ikke lenger vondt. Jeg føler meg sterk». Da hun kom til meg første gang orket hun ikke  å bruke tampong eller menskopp - det var rett og slett for trangt og smertefullt. Kjæreste og sexliv har hun gitt opp troen på å kunne ha. Vi jobbet i flere måneder med osteopatisk behandling. I tillegg til manuell behandling av relevante områder i hele kroppen fikk pasienten tøyeøvelser å gjøre hjemme. Hun fikk også et knipeprogram for å styrke bekkenbunnen og få kontakt med bekkenbunnsmuskulaturen. For henne ble dette riktig behandling, og for andre kan ting som lokale smertestillende krempreparater eller dilatorer (for å utvide skjede ved vaginisme) i sammenheng med manuell behandling være beste valg. Å jobbe med pusten er essensielt for avspenning av bekkenbunnen. Og for noen er samtaleterapi en viktig del av det å kunne bli bedre.

Trenger du hjelp?

Spesialtilpasset behandling til akkurat deg og din situasjon er alfa omega. Vi har terapeuter med erfaring og kunnskap om underlivssmerter, og som møter deg med åpenhet og empati. Det viktigste jeg vil at du skal ta med deg fra dette er: underlivssmerter er ikke noe du skal finne deg i å leve med, det er behandling å få!

Skrevet av Stine Berg, osteopat avd. Skøyen

Er du gravid og lurer på hvorfor og hvordan gjør bekkenbunn eller knipeøvelser? Da kan nettkurset vårt om dette temaet være noe for deg. Les mer

Min nye hverdag på legevakten

Da myndighetene valgte å stenge ned landet vårt 12 mars, var vi mange som fikk et stort sjokk. Det var nok ikke mange som var forberedt på så strenge restriksjoner, og at hverdagen skulle bli snudd så på hodet i løpet av bare noen få timer. Nesten uten advarsel måtte vi holde oss hjemme hele dagen, med så lite sosial kontakt som mulig.

Vi ble beordret om å holde klinikken stengt for å minske smitterisikoen i samfunnet, og plutselig satt vi der uten lov til å dra på jobb og behandle trengende pasienter

Klinikken er stengt-hvor kan jeg gjøre nytte?

For meg som ikke har barn eller noen forpliktelser hjemme fikk jeg plutselig ubehagelig mye ledig tid. I en hektisk hverdag går man jo ofte å drømmer om roligere tider, men når det først ble rolig innså jeg at dette var virkelig ikke noe å drømme om. Jeg tenkte derfor at så lenge klinikken er stengt må jeg finne på noe annet nyttig å gjøre.

Jobb på legevakten

Det var da jeg var så heldig å få jobb på legevakten i Oslo. Nå består hverdagen av å vurdere pasientene som kommer inn, og hjelpe til å holde orden på legevakten. Det er naturligvis mange pasienter som kommer med forkjølelsessymptomer og frykt for at de er Corona-smittet. Min oppgave er da å vurdere hvor sannsynlig det er at de som kommer er smittet og berolige de som er redde.

Meningsfylt å bidra

Jeg er veldig takknemlig for denne muligheten, og det føles meningsfylt å bidra. Jeg får brukt den grunnleggende medisinske forståelsen jeg har og det kjennes godt ut å bruke kunnskapen på en annen måte enn i den vanlige hverdagen.

Savnet etter vanlig hverdag

Allikevel savner jeg selvfølgelig å jobbe som kiropraktor, og gleder meg veldig til ting normaliserer seg og vi er tilbake til den vanlig hverdagen. Da skal jeg ihvertfall ikke være drømme om roligere tider!

Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor avd. Skøyen

Her er Helene sammen med de andre kiropraktorene som har fått seg midlertidig jobb på legevakten.

Gravid og vondt i rumpa

Er du gravid og har vondt i rumpa?

Da er du ikke alene. Når du er gravid og har vondt i rumpa, kan smerten akkurat som baken, deles i to. Enten har du vondt i sete, eller i rumpa. Fordi det er ikke alltid så lett å vite om det er setet eller rumpa som er vond når det snakkes rumpesmerter, begynner vi å fortelle deg litt om setesmerter. Deretter passer det fint å se videoen om rumpesmerter som ligger nederst i artikkelen. Etter du har lest artikkelen og sett videoen, håper vi det er klarere for deg om du har vondt i sete eller rumpa, og hva du kan gjøre med smerten. Halebeinet kan også gi rumpesmerter, og det kommer vi til å skrive mer om i neste blogg.

Vondt i sete

• Har du vondt når du går i trapper?

• Har du vondt når du reiser deg?

• Har du vondt når du står på et ben?

• Kjennes det ut som en skarp, eller dump smerte, eller en klo i rumpa?

Da kan du enten ha veldig stram rumpemuskulatur eller en låsning i bekkenet. Det er helt vanlig å ha begge deler samtidig.

Ubevisste holdningsendringer

Når du blir gravid endres holdningen din gjerne ubevisst. Kroppen din beveger seg på en annen måte når magen gradvis blir større. Når du i tillegg har vondt i bekkenet eller i rumpa, endres bevegelsesmønsteret enda mer. Det kan gjøre at du får spente muskler, en ubalanse i styrken mellom de forskjellige musklene som må bevege seg samme, eller låsninger i bekkenleddene. For at du skal få en bedre forståelse av dette, vil vi gjere fortelle deg litt mere om de store rumpemusklene.

Mer om rumpemusklene

De store musklene i rumpa kalles gluteus muskulaturen. De forbinder baksiden av bekkenet med lårbenet.

Gluteus Maximus

Den største av musklene går fra korsbenet til lårbenet. Muskelen gjør at du kan bevege benet ditt rett bakover.

Den er spesielt viktig når du reiser deg opp fra en stol, eller går i trapper. Den gjør at du kan rotere benet innover og utover.

Gluteus medius og gluteus minimus

Den innerste og den midterste rumpemuskelen går fra baksiden av hoftekammen og ned til hoftekulen eller lårbeinknoken. Muskelen gjør at du kan stå stabilt på et ben, uten at bekkenet synker ned på den ene siden.

Piriformis muskelen

Noen ganger kan muskelen som heter piriformis, som ligger dypt inne i rumpa også bli stram. Det kan irritere den store nerven som går nedover i benet som heter isjiasnerven (Sciatic nerve). Da kan du få vondt nedover beinet i tillegg til vondt i rumpa.

Nå når du vet litt mer om setemusklene, vanlige endringer i holdningen og bevegelse når du er gravid, håper vi at det er lettere for deg å forstå hvorfor du får vondt.

Hva skal til for at musklene skal fungere?

For at muskulaturen skal fungere som den skal er to ting spesielt viktig.

Du trenger god bevegelse og funksjon i bekkenleddene. Hjernen trenger informasjon fra bevegelsen i bekkenleddene for å kunne styre muskulaturen. Dersom muskulaturen ikke fungerer som den skal, om den er blitt svak eller ekstra spent, fungerer ikke alltid bevegelsesmønsteret som det skal.

Ond sirkel

Ledd som ikke fungerer som de skal påvirker musklene, og musklene påvirker leddfunksjonen. Den onde er sirkelen i gang. Denne sirkelen er det vanskelig å komme seg ut av uten hjelp.

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Når du kommer til oss undersøker vi bekkenet ditt. Vi finner ut om det er bekkenet som er låst, eller om muskulaturen er stram. Ofte finner vi begge deler.

Vi kan vise deg hvordan du kan bevege deg på en bedre måte for å tilpasse deg magen som vokser. Vi kan løse opp låste ledd, spenninger i muskulaturen og gi øvelser for muskler som trenger litt ekstra styrke for å støtte gi deg god gjennom graviditeten.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Skøyen

Tips for deg som har vondt i rumpa og sete

I denne videoen forteller Tove Villumstad, mensendieck fysioterapeut og akupunktør på avd. Skøyen, hva vondt i rumpa kan være og hva du kan gjøre selv.

Nettkurs for deg som er gravid og har vondt i bekkenet

Bilde fra en av de 7 modulene og 54 leksjonene som du får tilgang til i kurset.

Det kommer heldigvis noe godt ut av de fleste kriser. Det å måtte stenge klinikken på grunn av koronakrisen, har gitt meg den tiden til overs for å ferdigstille et prosjekt jeg har jobbet med i flere år. Derfor gleder jeg meg over at Bekken og Barn endelig kan lansere nettkurset “Gravid og vondt i bekkenet”.

Fordi jeg har voksne barn har jeg hatt anledning til å sitte foran skjermen tre strake uker for å bli ferdig med kurset. Jeg har et oppriktig ønske om å hjelpe deg som er gravid. Et godt svangerskap er en god start på livet. Nå har vi muligheten til å nå ut til deg som er gravid og har vondt i bekkenet på en helt ny måte. Jeg håper du har like god nytte av å rådene og tipsene i kurset, som jeg har hatt glede av å jobbe frem materialet.

Hvorfor lage et helt kurs for deg som er gravid og har vondt i bekkenet?

Er du gravid, er sjansen for at du skal få ditt aller første møte med ryggplager stor. Har du slitt med rygg, nakke eller tidligere så er det stor sannsynlighet for at du er redd for hva som kommer til skje med plagene dine i svangerskapet.

Første møte med ryggplager

Nettopp fordi mange kvinner har sitt aller første ”møte med ryggen i svangerskapet”, er informasjonen man får eller kunnskapen man allerede har tilegnet seg om ryggen så viktig.

Er det ingenting å gjøre?

Det er vanlig å høre: ”Det er bare å holde ut, smertene forsvinner med en gang du har født. ” eller ”Det er ingenting du kan gjøre selv, og det er ingen behandling som hjelper mot bekkenplager. Du må bare ta det helt med ro.” Disse rådene er lite hensiktsmessige, og de er heller ikke riktige. Det finnes behandling og hjelp for deg som har vondt, som ønsker å stå i jobb så lenge som mulig, og ikke minst ha en best mulig livskvalitet i svangerskapet.

Mitt hvorfor

Hva er det egentlig som gjør jeg at brenner så intenst for bekken og ryggplager? Mitt store ”hvorfor” er livskvalitet. Jeg brenner for livskvaliteten til gravide, ikke bare fordi det påvirker barnet som vokser i magen. Smerter og dårlig funksjon i rygg, bekken, muskler, ledd og nervesystem, påvirker søvnkvalitet, arbeidskapasitet, livsglede og de fleste aspekter av livet vårt. Ikke bare for deg som sliter med smerter, men til de rundt som ektefeller, arbeidskolleger og barn.

Basert på 24 år som kiropraktor

Dette kurset er basert på erfaringer etter å ha jobbet i over 24 år som kliniker. De siste 13 årene har jeg jobbet i og drevet en tverrfaglig klinikk hvor kiropraktorer, fysioterapeuter, akupunktører, massører, osteopater og jordmødre som jobber sammen for livskvaliteten til gravide og barn. I tillegg har jeg sett på internasjonale trender og forskning om plagene som disse gruppene søker til hjelp for. Jeg skrev også masteroppgaven min om rygg og bekkensmerter i graviditeten.

Råd og tips

I dette kurset får du råd og veiledning for å ha nok kunnskap til å vite hva du skal gjøre når du møter ryggen i graviditeten.

God hjelp av kolleger

Jeg har fått hjelp av mine kolleger fysioterapeut Marina Nedovic, mensendieck fysioterapeut Tove Villumstad til å lage illustrative videoer til noen av modulene. Kollega Helene Mejdell har vært "pasientmodell” i flere av videoene.

Flere kurs kommer!

Dette er det første av flere kurs fremover fra oss i Bekken og Barn. Gi oss gjerne tilbakemelding om du har et tema som du ønsker at vi kan lage et kurs om!

Beste hilsen,

Elisabeth Aas-Jakobsen, Kiropraktor, MSc, Spes. i muskel og skjeletthelse barn og unge

Les mer om det oppdaterte nettkurset her

En god morgenrutine i en unormal hverdag

Bilde tatt av Asanas Yoga

Det kan være vanskelig å motivere seg, og holde på de vanlige hverdagsrutinene når verden blir snudd på hodet. I disse tider når vi ikke kan være sammen med kolleger og venner å ikke får den hverdagslige stimuleringen, så er det vell så viktig å ha noen faste rammer og rutiner. Det er jo også en spennende tid på et vis, og vi må forsøke å se det positive i denne situasjonen. Kanskje kan du lage deg noen nye rutiner og få gjort ting du ellers aldri ville fått tid til.

Så... hva er en god morgenrutine? Jeg skal dele noen av de tingene som gjør at jeg får en bedre start på morgenen og mer energi gjennom dagen:

Jeg våkner vanligvis av meg selv i 7 tiden, selv om jeg ikke har alarmen på. Det kan være deilig å slippe å våkne til alarmen hvis du uansett våkner i rimelig tid. Hvis du ikke blir vekt av mann eller barn, eller er en person som kan sove hele formiddagen er det lurt å sette alarmen, så du kommer deg opp til omtrent den samme tiden du pleier i ukedagene. Forsøk å få minst 7 timer søvn, det er anbefalt mellom 7 og 9 timer per natt. Kanskje dette er en mulighet for deg til og få sovet ut.

Start med å re opp sengen... der! Nå har du alt gjort noe for å starte en god rutine for dagen.

Bilde tatt av Asanas Yoga

Gjør 10 minutter med tøyning, yoga eller meditasjon for å vekke opp kroppen og kanskje ta deg et øyeblikk til å sette en intensjon for dagen. Nyt en kopp grønn te eller kaffe. Det er lurt å ha fokus på avspenning da man kanskje er mer bekymret eller det bygger seg opp et innvendig stress pga den nye og ukjente situasjonen man er i.

Spis en sunn og næringsrik frokost mens du leser avisen, ser siste nyhetsoppdatering eller hører på radio.

Lag en skriftlig plan for dagen. Det er alltid enklere å få gjort det du skal om du har en plan å følge. Jeg pleier å skrive den ned på papir og stryke av punkt for punkt ettersom jeg jobber meg gjennom dagen. Husk: det trenger ikke bare være slitsomme eller "kjedelige" ting du skriver ned. Det kan også være et punkt som heter " trening" eller " tur med barna kl 13 ". Deretter kan du sitte å jobbe noen timer igjen. Om du ikke har hjemmekontor så er kanskje dette din sjanse til å få gjort ting du aldri ellers ville fått tid til, som å lage fotoalbum, fra barna var små eller strikke den genseren du har hatt lyst på. Personlig fikk jeg ryddet boden, klesskapet og lest bøker som har ligget å støvet ned lenge nok. Prøv å tenke positivt å se på denne nye og rare hverdagen som en tid du mest sannsynlig aldri vil oppleve igjen.

Nå som du har planen klar er er bare å sette i gang med dagen og kanskje føler du deg allerede litt mer motivert!

Skrevet av Marita Jacobsen, kiropraktor avd. Storo

Dobbelthaken forsvinner når du sitter riktig!

Hjemmekontor i koronatider

Det er koronatider, og jeg sitter alt for mange timer foran skjerm. Etter en fotoseanse hvis mål var å ta fire bilder med påfølgende tips til deg og hjemmekontoret, oppdaget jeg noe artig. Jeg kan ikke huske å ha lest om oppdagelsen i fagbøker. Dobbelthaken forsvinner når jeg sitter riktig! Dette er jo kjempe motiverende nyheter for oss som er litt forfengelige.

Torsdag satt jeg 11 timer foran skjerm med kun noen få pauser. Dette er spesielt klønete når jeg jobber som kiropraktor og blant annet lever av å gi gode ergonomi råd. Rådene inneholder gjerne varianter av: Ikke sitte foran skjermen for lenge, bytt stilling ofte, reis deg opp, ha en god sittestilling, og ha skjerm i riktig høyde.

Jeg fulgte ingen av mine egne råd da jeg mentalt forsvant inn i arbeidet. Korona-stresset hadde begynt å stramme nakkemuskulaturen min allerede før jeg satt meg foran maskinen. Ikke rart det gikk galt.

Hodepine

Mac seansen resultert i tre dager med dundrende nakkehodepine. På toppen av elendig form og korona-stress, vokste irritasjonen over at det ikke var mulig å få behandling når jeg trengte det på grunn av korona tiltakene. En nakkejustering ville uten tvil tatt knekken på denne kombinasjonen av min nakke-stress-hodepine. En av nettene drømte jeg til og med at en kollega varsomt kjente på nakken min og med lette kjærlige grep befridde meg fra smertefengselet.

Det kommer som regel alltid noe godt ut av alle små og store kriser. Her kommer råd om hvordan du kan få en litt bedre sittestilling når du har hjemmekontor. Takk for inspirasjon Anette Kristvik, kiropraktor kollega på Lysaker som la ut en glimrende video for hva vi bør tenke på når vi sitter hjemme og jobber.

Råd for deg med hjemmekontor

Råd for en bedre sittestilling, for å få mindre vondt i nakken og hvordan få dobbelthaken til å forsvinne (ihvertfall en liten stund).

Sittestiling:

Utgangstillingen.

Nakken er bøyd fremover, som gjør at hodet blir tungt å holde over tid og gjøre at nakkemusklene jobber overtid og blir sliten og strammer seg. korsryggen blir krum og vond.

- dobbelthaken på bildet tar all oppmerksomheten min

Sett deg på en pute

Jeg setter meg på en pute, det gjør at jeg får en bedre svai i korsryggen. Det kjennes bedre ut allerede, men, jaggu er ikke dobbelthaken der enda. Er det virkelig sånn jeg ser ut? tenker jeg.

Legg til tastatur og mus.

Nå begynner det å kjennes litt bedre ut i også i nakke og skuldre!

Hev skjermen

Få opp skjermen med noen gode tjukke bøker eller en skoeske. Nå ble det plutselig lett å holde hodet- som om hodet var en ballong som lett trekker som oppover av seg selv.

Der kom haken opp, det er mye mindre stress på nakken og se der ja, der forsvant dobbelthaken. Mindre vondt i nakken og mindre vondt i hodet - pluss en dobbelthake som forsvinner! Det er litt som et kinderegg det.

Lykke til med hjemmekontor!

Husk:

• Ikke sitte foran skjermen for lenge

• Bytt stilling ofte

• Reis deg opp og ta pauser

• Ha en god sittestilling

• Ha skjerm i riktig høyde

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Skøyen

Hva gjør jeg når barnet mitt har en favorittside?

Tips og råd mot favorittside

Vi blir ofte kontaktet av foreldre som er bekymret for at babyen deres har utviklet en favorittside og som ønsker tips og råd for å behandle dette. Favorittside er et vanlig problem og det er ofte flere tiltak du kan ta for å hjelpe babyen din.

Begrepet favorittside beskriver at babyen din foretrekker å ha hodet en vei. Dette er ofte tydelig når babyen ligger flatt eller ved amming, for eksempel kan et bryst være enklere å amme enn det andre. Det er flere årsaker til at favorittside kan oppstå, for eksempel etter en vanskelig fødsel, eller hvis det har vært trangt inni magen til mor som ved seteleie eller tvillinger.

Spiller det noen rolle at babyen mitt har en favorittside?

Når babyen din har en favorittside kan ofte nakken bli stiv fordi det er de samme musklene som er i spenn hele tiden. Dette kan etterhvert forplante seg til stivhet nedover i ryggen og i bekkenet og babyen din kan bli liggende i en C-form. Hvis babyen din blir liggende den samme veien over lengre tid kan det etterhvert også føre til avflatning av bakhodet og asymmetri av ører og ansikt. Dette skyldes at hodeskallen til et spedbarn ikke er fullstendig utvokst og vil tilpasse seg langvarig trykk eller press. Noen studier tyder på at utviklingen av flatt hode kan hindre motorisk utvikling, og gi en varig asymmetri av hodeform og ansikt. På lang sikt er det mulig at dette kan påvirke tannbittet og synsutvikling.

Hvordan kan du hjelpe babyen din med favorittside?

Det viktigste du kan gjøre er å sørge for at babyen din får tilstrekkelig med mageleie, fordi mageleie hjelper babyen din å styrke nakkemuskulatur og nakkekontroll. Når nakken er sterk blir det lettere for babyen å snu hodet bort fra favorittsiden.

Det er viktigere at du gir babyen flere korte økter på magen i løpet av dagen enn få lengre økter. Mange synes det kan være greit å legge babyen over på magen etter bleieskift, når babyen ofte er i godt humør. Det kan også være fint å ha som mål at babyen skal ligge 8 ganger på magen i løpet av en dag.

Vi anbefaler følgende mengde mageleie avhengig av alder:

1. uke: 5 min/dag

1. måneden: 10 min/dag

2. måneden: 20 min/dag

3. måneden: 30 min/dag

4. måneden: >80 min/dag

Stimulere babyen bort fra favorittsiden

Du kan også prøve å stimulere og underholde babyen bort fra favorittsiden. Legg de morsomme lekene, plasser lys og lyd og aller viktigst deg selv på motsatt side av dit babyen vanligvis ser. Mange har alltid babyen liggende på samme side av mor ved soving, og dette kan påvirke favorittsiden. I løpet av natten vil babyen nesten alltid snu hodet mot mor, og hvis mor alltid ligger på samme side, økes sjansene for å forverre favorittsiden. Prøv derfor å legge babyen på forskjellig sider av mor eller hvis dere har en bedside crib, legg babyen din annenhver dag med hodet i fotenden.

Det er også viktig at dere er flinke til å variere bærestillinger. Hvis babyen alltid blir båret på samme måte vil dette også kunne forsterke favorittsiden. I tillegg øker du også sjansene for at du selv utvikler senebetennelser og vonde skuldre og rygg.

Behandling av babyer med favorittside

I noen tilfeller er ikke rådene over tilstrekkelig for å behandle en favorittside. Spesielt hvis babyen har hatt en favorittside lenge og har fått en avflatning av hodet kan det være vanskelig å få løsnet på stivheten uten behandling. Hvis babyen rett og slett ikke får til å ligge på magen grunnet stivheten i nakken kan det også være lurt å oppsøke en kyndig behandler med spesialisering innenfor barn.

Babyen din vil da få en grundig undersøkelse og vurdering av låsninger og spenninger. Hvis det er låsninger, er dette som regel ganske greit å behandle. Behandlingen består av skånsomme teknikker tilpasset babyens alder, og det blir ikke brukt mer trykk enn hvis du skulle tatt deg selv på øyelokket. Det er vanligvis ikke nødvendig med mange behandlinger, og som regel er det tilstrekkelig med 2-5 behandlinger for å få løsnet på låsninger hos barn med favorittside. Ved undersøkelse vil dere som foreldre i tillegg få tilpassede råd og tips for hvordan dere kan tilrettelegge best mulig for babyen din.

Hvis du har noen spørsmål eller ønsker en vurdering av babyen din, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Både kiropraktorene, fysioterapeutene og osteopatene hos oss er dyktige til å vurdere og behandle slike problemstillinger.

Skrevet av Helene Mejdell kiropraktor avd. Skøyen

Hvordan lage en ammeplan?

Vannet går, riene starter. Du ringer jordmor og får beskjed om å komme til sykehuset så raskt du kan. Fødebagen er pakket, og du vet det tar 16 minutter dør til dør for å komme deg til sykehuset. Babyklærne, sengetøyet og bleier er klart og vasket med organisk såpe. Naboen er klar til å mate katten og vanne blomstene mens du er på sykehuset. Du har planlagt en naturlig fødsel og vil helst ikke bruke verken medisiner eller andre intervensjoner om det kan unngås. Hver eneste lille detalj er godt planlagt. Dette scenariet er kjent for de fleste vordende mødre, og går gjerne på repetisjon om og om igjen desto nærmere det nærmere seg termin.

Det som ofte blir glemt er:

Hva er planen når det kommer til å mate babyen? Det er mye nyttig informasjon om å føde, men hva skal du gjøre når babyen har blitt født? Hvordan ammer man egentlig? Har jeg laget en ammeplan?

Amming er best for barnet, men hvorfor?

De fleste mødre vet at amming er det beste for barnet, men ofte ikke hvorfor. Mange har ingen plan for hvordan de skal få til ammingen lettest mulig. Jeg har flere ganger hørt mødre si “amming er naturlig”, og forventningen er at de og den nyfødte babyen dermed kommer til å få noen utfordringer knyttet til ammingen. Andre har hørt for mange skrekkhistorier og frykter hele amme situasjonene Det er ingen tvil om at amming er naturlig, men det kreves planlegging, og grunnleggende kunnskap for å få det til.

Det er lett å bli overveldet av all informasjonen som finnes. Hva kan du forvente av melkeproduksjon i de første dagene og ukene etter fødsel? Når du vet hva du kan forvente deg er det lettere å vite når du skal søke hjelp hvis ting ikke går som planlagt. En plan for ammingen hjelper deg å nå ammemålene og ønskene dine. Om målet er å amme i 6 måneder, et år eller enda mer!

Trenger jeg en ammeforberedende samtale?

Det rette tidspunktet for å starte ammeplanleggingen er under graviditeten. Du trenger gode åpne samtaler med jordmor, lege eller ammeveileder om hva du kan forvente deg av amming. En kyndig veileder kan hjelpe deg å lage en god plan for ammingen sammen med deg. Den inneholder hva du kan gjøre de første timene, og dagene etter du har født for å hjelpe å sikre at ammemålene dine blir nådd.

Bruk svangerskapet til å utforske spørsmål rundt amming; fysiske, medisinske, og følelsesmessige. Ofte vet man ikke engang hva man egentlig lurer på om amming. Alt er jo helt nytt! Hva i all verden kan man forberede når det kommer til amming?

“Du skal amme, ikke sant?”

Når du klarer å identifisere dine egne spørsmål rundt amming er det en god start. Mange av spørsmålene dukker opp først når du har en samtale om amming. Hver mor er unik og det er viktig å ha åpne samtaler, uten at noen dømmes. Å spørre en nybakt mor “du skal amme, ikke sant?” er ikke å ha en åpen samtale. Jeg begynner ofte samtalene før eller etter fødsel med “fortell meg hva du vet om amming, eller hva føler du rundt det å skulle amme”. Denne typen åpne spørsmål skaper rom for en god dialog og er en måte å jobbe sammen for at du skal oppnå målene og klare å følge planen din.

Sammen kan vi:

• Identifisere spørsmålene rundt amming

• Legge en god plan for din amming, og identifisere vanlige milepæler

• Forberede deg på utfordringer du kan møte

Hvis du vil høre mer om hvordan du best mulig kan forbedre deg på amming, sett opp en time med en ammeveileder på Bekken og Barn

Skrevet av Kendall Sonnenberg, IBCLC sertifisert, ammeveileder

Bestill time for å lage en ammeplan

Se meg, trygg meg!

«Mamma, legg vekk telefonen din, du er jo alltid på telefonen»! Nå fikk jeg altså høre det igjen, og må igjen konstatere at jeg må skjerpe meg! Men hvor vanskelig er det ikke da, når så stor del av livene våre befinner seg inne i denne lille boksen?

Datteren min er tenåring og talefør. Hva om hun var et lite barn uten mulighet til å påvirke situasjonen, hadde jeg da lagt vekk telefonen? Mye av mitt sosiale liv leves gjennom sosiale medier, men datteren min er selvfølgelig det viktigste i livet mitt! Ja det mener jeg, men er det det hun oppfatter?

At eldre barn kan være «vaktbikkjer» er til god hjelp, men som sagt hva med de yngste barna? Det sies at en god tilknytning mellom foreldre og barn forutsettes av en rekke kvaliteter. En av disse er sosial referering. Kort fortalt handler det om at du og babyen din har blikkontakt, eller en felles oppmerksomhet rettet mot noe. Det du utstråler blir en bekreftelse for babyen din på hvordan ulike situasjoner bør oppfattes og reageres på hos den lille, der alt skal erfares for første gang. Her kommer et eksempel på sosial referering:

Lilly og pappa

Lilly 7 måneder er i bæresele hos pappa. Lilly trenger ikke å løfte hodet mye før hun møter pappas blikk. Lilly og pappa skal på besøk til nabogutten Leo, og i det de er innenfor porten kommer hunden deres Leroy byksende mot dem. Hverken bjeffing eller hunder er noe Lilly har erfaring med. Hunden er nå kommet helt bort til dem, og pappa ser at Lillys underleppe dirrer og at øynene hennes er fylt med tårer. Pappa er glad i ansiktet, og snakker til Lilly med rolig stemme. Han stryker henne på ryggen i det han setter seg på huk for å hilse på Leroy. Lilly ser på pappa som smiler og koser med hunden. Pappa har nå overbevist Lilly om at dette er en trygg situasjon, og man kan ane en antydning til smil rundt munnen hennes.

I situasjoner som denne er det lille barnet helt avhengig av omsorgsperson som stressregulator for beroligelse. På den måten investerer vi i psykisk helse og livsmestring for barnet vårt. Sosial referering foregår hele livet. Så fort barnet kan bevege seg ved å krabbe eller gå vil det selv oppsøke omsorgspersonen når noe oppleves som utrygt. Det er ikke de aller yngste i stand til, og derfor er de så avhengige av vårt blikk, vår stemme og vårt kroppsspråk.

Tenk på dette når du har babyen din i bæresele, bæresjal eller barnevogn. La babyen din kommunisere med deg. For babyen din er DU fortsatt hele verden!

Og så var det denne «Smart» telefonen da, hva med å ha perioder med telefonfri i løpet av dagen? Det blir det masse sosial referering av, og så unngår vi kanskje at våre yngste har hatt flere timers skjermtid i løpet av sine første leveår, enn det vi vil tillate dem når de er 12!

Skrevet av Wenche Ilar, Bekken og Barn avd. Bærum

Har det klikket helt for deg?

Kjeven er et ledd hvor man kan oppleve klikking fra i ny og ne, dette har kanskje du også kjent på? Har du i tillegg opplevd smerter i nakken eller hodepine? Hver dag ser vi pasienter med akutte og kroniske plager i nakke og hode som har stor nytte av den behandlingen våre behandlere kan tilby. Det mange ikke tenker på når de har smerter i nakke og hode er at smertene kan komme fra et annet sted enn der du kjenner det, for eksempel kjeven!

HVORDAN KAN KJEVEN GI HODEPINE OG NAKKESMERTER?

Refererte smerter er smerter som kommer fra et annet område enn det området du faktisk har vondt i. Eksempler er hodepine som kommer fra stramme nakkemuskler eller smerter på innsiden av munnhulen som kommer ifra kjeveleddet.

Kjeven består av ledd, leddkapsel, sener og brusk med tilhørende muskulatur. Alle disse delene kan føre til smerter i eller rundt kjeveområdet. Stramheter i muskulatur eller dårlig bevegelse i kjeven kan skape ubalanse fra side til side i kjeven. Flere av musklene i kjeven fester seg i skallen og foran i halsen og når disse er under økt eller ny aktivitet kan triggerpunkter skapes. Triggerpunkter er steder i muskelen med økt spenning som i mange tilfeller er ømme og såre å ta på. Disse triggerpunktene har ofte spesifikke steder de liker å gi smerte til som er lengre vekk fra stedet de er festet! Det er derfor kjeven kan føre til både munn, hode- og nakkesmerter.

HVORDAN TYPER PROBLEMER KAN JEG FÅ I KJEVEN?

Det finnes tre hovedtyper med kjeveplager:

• Smerter fra tyggemuskulaturen (ofte relatert til stress)

• Forskyvning av brusk inne i kjeveleddet. Kan forårsake klikkelyder og bevegelsesvansker.

• Leddgikt, hvor brusket i leddet brytes ned.

I listen over er det tre hovedtyper kjeveplager hvor alle typene fører til endret bevegelse og stress på muskler og mekanikk i leddet. Alle disse typene problem kan derfor gi både lokale og refererte smerter.

Type 1 er den type problem vi ser mest av. I en stressende hverdag har du kanskje lagt merke til at du biter tennene hardt sammen, tygger mer tyggegummi enn vanlig, eller får høye skuldre? Dette kan føre til at musklene blir overarbeidet og spenninger skapes. Det er individuelt hvordan man opplever disse spenningene, men mange kan oppleve de som gnagende og irriterende. Er det da farlig å tygge for mye tyggegummi? Det er selvfølgelig ikke farlig og i de fleste tilfeller kan behandling i området få plagene vekk igjen.

En annen problemstilling vi ofte ser er kjeveplager sammen med dysfunksjon av svelg og stramme tungebånd. Stram muskulatur inni munnhulen, rundt kjeveledd og tunge fører til nedsatt funksjon og bevegelighet av disse områdene. Når tungen blir holdt nede av et stramt tungebånd vil svelgeteknikken endres og muskulaturen i området vil tilpasse seg et nytt bevegelsesmønster. Har man stramt tungebånd vil muskulaturen i munnhulen tilpasse seg slik at både små barn og voksne får i seg så mye mat som mulig ved å gjøre så lite jobb som mulig. Disse problemene kan gå uoppdaget i lengre tid og kan etter hvert bli meget plagsomme.

HVA BURDE JEG GJØRE FOR Å BLI KVITT SMERTENE?

Hvis du opplever hodepine rundt tinningen eller som et stramt bånd rundt hodet kan du prøve å massere deg selv rundt tinningen og ned på kjevebenet. Som kiropraktor er man lært opp til å se på det større bilde når det kommer til muskel og skjelett systemet. Hos kiropraktor tar man en grundig historie for å avdekke hendelser som har skjedd og som skjer i din sykehistorie og ditt liv for å sette dette i kontekst med undersøkelsen vi gjør. Under både undersøkelse og historie vil vi prøve å avdekke ting om området du har smerter i samtidig som vi ser etter faktorer som gir oss grunn til å tenke at smertene kommer fra et annet sted. Hvis du lurer på om en kiropraktor, eller andre fagpersoner som jobber hos oss, kan hjelpe deg er vi klare til å ta imot dine spørsmål!

Skrevet av Henriethe Tangeland

Alt for ungen

Regnet øser ned utenfor et hektisk kjøkkenvindu, og babyen din gråter, nærmest vræler! Du får lagt den til brystet, og babyen spiser godt mens du tenker «jeg er temmelig tørst, jeg burde drukket litt jeg og» det er så fort gjort å glemme.  

I dag er det 6 – ukers kontroll på helsestasjonen, og du tenker at dette blir spennende i det du trekker en litt for stram genser over en svett og sliten kropp. Starten ble ikke den du hadde drømt om, og skorpene på brystknoppene er der fortsatt til minne om smertefulle netter med en hylende sulten unge ved brystet. 

 Alt har gått seg litt til de siste ukene. Babyen virker mer tilfreds, har lengre soveøkter – den kjennes litt tyngre i armene. Du tar deg selv i å vugge frem og tilbake med kroppen, til tross for at babyen ligger i dyp søvn på fanget ditt. Har du utviklet en indre motor? Er «den indre motoren» blitt til en stressfaktor og et energisluk? Du var jo forberedt på at livet ville bli annerledes, men at det skulle bli så krevende – hvem kunne vel forberede seg på det? Det er som om kroppen din er i full beredskap 24/7.  

Som førstegangsfødende var du jo innforstått med at det ville bli en stor omveltning å bli mamma, men du hadde da regnet med å i det minste få litt tid til deg selv. I dagene etter fødselen har det ikke vært rom for annet enn babyens behov, og egen nattesøvn er total mangelvare.

Men som sagt, den kaotiske starten virker litt fjernere, og den nye hverdagen kjennes litt mer overkommelig. Er det nå det er tiden for endelig å slippe skuldrene ned, kjenne pusten i magen og tenke «men hva med meg da»?  

Du skal være mamma et helt liv. Lykken, gledene og utfordringene vil være der hver eneste dag. Hva med at du allerede nå finner plass til noe egentid, og kjenner litt mer på egne behov? 

Babyen din ligger endelig i vognen sin, godt beskyttet for været der ute -  

Husk å få på deg regnfrakken din da! 

Skrevet av Wenche Ilar

Hjelp, jeg har delte magemuskler!

Hva er egentlig delte magemuskler?

Når du er gravid og tiden etterpå, snakkes det ofte om delte magemuskler. Men, de fleste av mine pasienter aner ikke hva delte magemuskler egentlig er. I denne bloggen får du vite litt mer om magemusklene, hva som skjer når de deler seg når du er gravid, og ikke minst hvorfor de gjør det.

La oss begynne med muskulaturen.

I magen har vi flere lag med muskler.

• Den ytterste kalles Rectus abdominis (den rette magemuskelen) og er den vi ser, og som kan gi oss vaskebrettutseendet ved lite nok underhudsfett.

• Under denne har vi de ytre- og de indre-skrå magemusklene.

• Helt innerst har vi m. Transversus abdominis. Denne muskelen fungerer som et belte eller korsett.

Akkurat som i armene og bena er kroppen, også i mageregionene, delt i to. Alle magemusklene kommer i par og finnes både på høyre og venstre side. Langs midtlinjen, rett over ryggsøylen, har vi en sene eller et bindevevsdrag som kalles den hvite linjen (linea alba). Det er her musklene fester seg, og denne holder de to sidene sammen.

Under en graviditet trenger vi mer plass i mageregionen, sånn at barnet kan vokse og utvikle seg normalt. En av de tingene som tillater dette er at den hvite linjen tøyes (Linea alba) eller strekkes. Det gjør at vi får en større avstand mellom høyre og venstre del av den rette magemuskelen.

Det er dette som kalles delte magemuskler eller på fagspråk diastase recti. Diastase betyr mellomrom og recti viser til at mellomrommet er mellom den høyre og venstre delen av rectus abdominis.

Bildene til høyre viser en mage med strukket hvit linje (linea alba), mens bildene til venstre viser en «normaltilstad»

Hos de fleste vil musklene trekke seg sammen igjen i løpet av de første måneder etter fødselen. Hos noen skjer ikke dette, og det kan gi utslag i funksjonelle og/eller kosmetiske plager.

Lurer du på om dine magemuskler ikke har trukket seg sammen igjen, kan dette lett sjekkes hos en av våre terapeuter. Velkommen til oss, vi undersøker gjerne magen din etter fødselen.

Thale Osteopat

Et godt svangerskap er en god start på livet!

Vår visjon er et et godt svangerskap og er god start på livet. Har du det bra i svangerskapet, er det en god start på det nye livet. Vi ønsker å hjelpe alle kvinner til å få et så fint svangerskap som mulig!

Hvordan gjør vi det?

Vi jobber tverrfaglig. Når du kommer til oss er du i trygge og kompetente hender. Vi er har spesialisert oss på å behandle gravide og hjelper deg finne den behandlingsformen og terapeuten vi mener er best for deg.

Hva kan vi hjelpe deg med?

Bekkenplager, ryggplager, hoftesmerter, hodepine, nakkesmerter, skuldersmerter, leggkramper. You name it. Er du gravid og har vondt, kom til oss. Det er ofte ikke så mye som skal til for at du får det bedre. Vi vil hjelpe deg å legge en plan slik at du har det best mulig i ditt svangerskap.

Hvordan vet vi at behandling vår virker?

Våre pasienter forteller oss det hver eneste dag.

Låser bekkenet ditt seg, gjør det vondt å gå, stå eller snu seg i sengen?

Ønsker du å få øvelser som er tilpasset gravide?

Er du kvalm og ønsker å prøve akupunktur? Hva med fødselsforberedende akupunktur? I sommer har vår akupunktør på Storo tørket fostervann flere ganger da vannet til pasienter har gått etter behandling hos henne.

Eller ønsker du deg rett og slett en god gravidmassasje?

Vi kan tilby deg alt dette og mye mer!

Erfaring og kompetanse

Hver eneste dag møter vi gravide med smerter. Dette gjør at vi har en mye erfaring og kompetanse. Vi opplever at mange førstegangsgravide har mange spørsmål. Ikke bare om smerter, men om svangerskapet generelt. Vi tar oss tid til å svare og for noen kvinner blir våre behandlere en god samtalepartner gjennom hele svangerskapet også. Vi har taushetsplikt så det du sier til oss, blir hos oss.

Det neste svangerskapet trenger ikke å være likt det første

Kvinner som har barn fra før blir ofte overrasket over at påfølgende svangerskap ikke kan sammenlignes med det forrige. Det er ikke så rart. Totalbelastningen er større. Det er ikke bare å legge seg ned etter jobb når du har en 2-åring som skal hentes i barnehagen eller større barn som trenger hjelp til lekser eller skal kjøres på aktiviteter. Vi forstår dette. Vi hjelper deg å finne løsninger. Våre kiropraktorer har også sykemeldingsrett.

Forberedende behandling

Når fødselen nærmer seg vil vi sørge for at bekkenet ditt beveger seg optimalt. Ligger barnet i seteleie eller tverrleie kan det være en fordel å ta en tur til en av våre kiropraktorer eller osteopater for å ta en sjekk av bekkenet, korsryggen og midtryggen.

Bekkenet skal åpne seg under fødsel. Derfor er viktig at alle tre bekkenleddene, hoften og korsryggen beveger seg optimalt.

Du kommer også til å bruke pustemuskelen mye under fødselen. Både når du puster deg gjennom riene under åpningsfasen, men også når du skal presse babyen din ut.

Fri bevegelse av ribbena og midtryggen er derfor også en fordel.

Bekkenbunnen din består av muskler som skal tøyes kraftig under fødselen. Har du født før, blitt klippet eller fått rifter kan det være en god ide og la en av våre osteopater behandle bekkenbunnen din når fødselen nærmer seg.

Etter fødselen

Vi ønsker at så mange som mulig skal oppleve så fine og komplikasjonsfrie fødsler som mulig. Bruk av tang, vakuum og keisersnitt er en større belastning for både deg og din baby.

Skulle det dog ende med f.eks en vakuumforløsning eller et klipp.

Ikke fortvil. Vi behandler mor og barn etter fødsel også.

Skrevet av: Silje Bernhoft Osa,

Tisser du på deg?

Har du noen gang løpt etter bussen og plutselig kjent at du har tisset litt på deg? Du er i så fall ikke alene! Hos oss møter vi ofte kvinner og menn som har problemer med å holde på urin og/-eller avføring. Dette er veldig plagsomt for den det gjelder!

Inkontinens

Ordet brukes om manglende evne til å holde på avføring og/-eller urin.

Det finnes flere typer inkontinens; Stressinkontinens, hastverksinkontinens, blandningsinkontinens og anal inkontinens.

Noen av fysioterapeutene og osteopatene på Bekken & Barn kan hjelpe deg med disse plagen. Ring resepsjonen vår og fortell oss om dine plager så setter vi deg opp hos riktig terapeut.

For å bli bedre av dine plager lærer vi deg å bruke bekkenbunnsmuskulaturen riktig og gir deg et treningsopplegg. Jobben med treningen må du gjøre selv hjemme hver eneste dag noen måneder fremover, men vi følger deg opp for å sikre at du gjør det riktig og motiverer deg frem til bedre funksjon.

Antall behandlinger du trenger er avhengig av blant annet årsaken til lekkasjen og alvorlighetsgraden. Ofte trenger du ikke mange timene, men vi ser at resultatene kommer raskere ved oppfølging.

Stressinkontinens

Stress-inkontinens betyr urinlekkasje ved fysisk stress eller belastning. Det vil si at man kan lekke ved fysisk aktivitet som hopp, løp og brå bevegelser, og ved hosting og nysing. Dette er den vanligste typen av urinlekkasje. Faktisk opplever 1 av 4 kvinner og 1 av 10 menn stressinkontinens ved et eller annet tidspunkt i livet.

Svak bekkenbunnsmuskulatur regnes som å være den viktigste faktoren for stressinkontinens. Musklene er ikke sterke nok til å holde urinrøret oppe under økt trykk på blæren, for eksempel når du hoster, nyser, ler eller trener.

Fødsler, overvekt, kronisk hoste, østrogenmangel, urinveisinfeksjon, funksjonstap (hjerneslag), demens og andre tilstander med svekket mental status er vanlige årsaker til svekket bekkenbunnsmuskulatur.

Behandlingen av stressinkontinens er i første rekke opptrening av bekkenbunnsmuskulatur.

Ofte er dette tilstrekkelig behandling og det er internasjonal enighet om at trening og konservativ behandling skal prøves før en eventuell operasjon. Dette tar oftest 4-6 måneder med daglig trening av bekkenbunnsmuskulaturen før du får resultat. Noen ganger kan elektrostimulering og/eller biofeedback trening være gode hjelpemidler for å finne og til å trene riktig muskulatur.

Hvis operasjon er nødvendig, er den vanligste operasjonen en TVT/ TOT operasjon. Et bånd føres da opp bak symfysen og legges under midtre del av urinrøret.

Urgencyinkontinens/ hastverksinkontinens

Er en plutselig ufrivillig trang til å late vannet, uten evne til å holde igjen. Vanligvis med hyppig vannlating og vannlatning om natta. Det kan være snakk om lekkasje av ganske store mengder urin. Urgeinkontinens er den vanligste typen inkontinens hos menn. Det er ofte et resultat av en forstørret prostata.

Årsaken er ofte uklar, men inkontinensen kan skyldes dårlig samspill mellom muskelen i blæra og musklene i bekkenbunnen. I de fleste tilfeller finner man ingen annen sykdom hos pasienten.

Blæretrening er den mest brukte behandlingen. Dette er et nøye strukturert treningsprogram, hvor man skal "holde seg", og gradvis øke tidsrommet mellom vannlatingene.

En annen mulig behandlingsmetode er bekkenbunnstrening som fysioterapeuter eller osteopater med spesialkompetanse hjelper deg å utføre korrekt. Medikamentell behandling kan også forsøkes dersom blæretrening alene ikke helbreder tilstanden. Elektrostimulering er en aktuell behandlingsmetode ved lett og moderat grad av urgeinkontinens. Apparatet lånes fra hjelpemiddelsentralen. Fysioterapeuten hjelper deg med å få bestilt og lærer deg å bruke elektrostimulatoren. Gratis utlån. Elektrostimulatoren skal benyttes i 20 minutt, 1-2 ganger daglig i inntil 3 måneder.

Blandingsinkontinens

Noen kan oppleve blandingsinkontinens - en kombinasjon av stressinkontinens og hastverksinkontinens.

Analinkontinens

Anal inkontinens vil si lekkasje av avføring og/eller luft og hastverk i forbindelse med toalettbesøk

Årsaker kan være komplikasjoner etter fødsler, tidligere operasjoner i området, for eksempel hemoroideoperasjon, fistler, eller nevrologiske tilstander.

Behandlingen er avhengig av årsaken til tilstanden. Operasjon med reparasjon av lukkemuskelen kan forsøkes, men bekkenbunnstrening kan være et godt alternativ. Fysioterapeutene og osteopatene våre lærer deg hvordan du korrekt utfører styrketrening av bekkenbunnsmusklene.

Skrevet av Tove Villumstad, akupunktør og mensendieckfysioterapeut avd. Skøyen

Visste du at det aller viktigste i barneoppdragelsen er empati?

Det hevder i hvert fall en av våre fremste psykologer, Magne Raundalen. Selv er jeg overbevist om at han har rett, og selv er jeg livredd for at dagens utøvelse av foreldrerollen bidrar til det stikk motsatte!

Barnets første leveår tilbringes i hovedsak sammen med familien, og hjemmet blir dermed barnets første mulige arena for utvikling av empati. Empati kan utvikles gjennom et helt liv, men grunnlaget legges tidlig. Hva skjer når vi blir så «gode» på å ivareta barnet vårt, at vi stadig legger egne behov til side?

Med all den viten vi har i dag om hvordan å få til «de beste barna» så kjenner vi oss mer og mer usikre, og står i fare for å bli så «gode» at vi avler frem den mest bortskjemte, selvopptatte, og minst empatiske generasjonen noensinne.

Vi går på kurs, og leser om hvordan å bli gode omsorgspersoner for barnet vårt. Vi lærer at vi skal: se, forstå, anerkjenne, støtte, å la oss begeistre oss over dette vidunderet av et lite menneske. Mange av oss lever ikke sammen med den andre forelderen, men er kanskje «deltidsforeldre». Den dyrebare tiden vi har med barnet vårt skal i hvert fall være preget av kvalitet og harmoni. Vi må sørge for at barnet vårt kan glede seg til å komme tilbake igjen når det blir vår uke.

Men hva med meg som voksen, hva med mine behov? At ansvaret alltid ligger hos den voksne i en barn – voksen – relasjon er ikke til diskusjon, men hvor blir det plass til meg i denne foreldreskapets krevende verden? Er det kun barnets behov som skal ivaretas, eller er det lov til å fremme noen behov selv også?

Jeg mener at det er i denne «behovsprøvingen» kilden til barnets gryende empati er å finne. Det er når vi tydelig fremmer også egne behov at barnet tvinges til justering, og derav blir minnet på at foreldrene også er mennesker med mange av de samme behovene som barnet selv. Det blir naturligvis av kritisk betydning at vi har realistiske forventninger til barnets justeringsevne.

Jesper Juul sier:

«Småbarnsforeldre strever unødvendig»!

Her kommer noen tips til hvordan du kan streve litt mindre, og ivareta deg selv litt mer i foreldrerollen:

• Om barnet ditt gråter eller roper på deg, tillat deg selv å skylle ut balsamen av håret før du stormer ut fra badet.

• Om du drømmer om et deilig karbad, kan lekegrinden være et utmerket oppholdssted for barnet ditt - selv om du ikke umiddelbart oppnår en 100 % felles forståelse.

• Barnet ditt opplever seg ikke nødvendigvis forlatt, om du lar det ligge å småpludre en stund etter at det er lagt/ har våknet.

• Om barnet ditt ikke ønsker å delta lenger i måltidet, la det gå fra mens du nyter maten og vier oppmerksomheten til de som ønsker å delta.

• Om barnet ditt ikke vil legge seg, så legg det - men ikke krev at det skal sove.

• Samsoving kan være en god løsning og anbefales for ammende mødre/foreldre til spedbarn Enkelte velger samsoving også med eldre barn, og dette blir den enkeltes vurdering. Imidlertid, hold aldri barnet ditt ansvarlig for mangel på egen søvn!

• Barnet har rett til privatliv på eget soverom, det har foreldrene også.

• Barnet ditt får etter hvert egne hobbyer, sørg for at du har minst like mange!

Skrevet av familieterapeut Wenche Ilar,

Hvorfor bør babyen ligge på magen?

Magetid er vikitg for utviklingen til babyen din.

At det er lurt å trene er alle enige om. Men, hvor tidlig begynner vi egentlig å trene? Magetid er på mange måter babyens aller første og viktigste treningsøkt. Når babyer får ligge på magen, får de aktivert og trent muskulatur i skuldre, armer og nakke som de ikke får trent når de ligger på ryggen. De begynner også å aktivere kjernemuskulaturen som stabiliserer ryggen. Magetid legger til rette for å oppnå store øyeblikk som å holde hodet selv, rulle rundt, åle, krabbe og til slutt reise seg opp å gå på to ben. Det er jo tross alt det store målet det første leveåret, og et stolt øyeblikk for foreldre.

Fordeler med magetid

Trening på magen bidrar til utviklingen av nakke kontroll og grovmotorikk, det hjelper mot luft i magen, og gjør at babyen kan trekke pusten dypere, det kan bidra til å motvirke skjevt eller flatt bakhodet. Magetid trener muskelgrupper som ikke blir trent når vi ligger på ryggen, og det lar babyen observere omgivelsene fra et annet synspunkt. Det oppfordrer barnet til bevege seg og er viktig for utvikling av motoriske ferdigheter og av hjernen.

Hvordan trene magetid?

Finn et egnet sted på gulvet, og legg babyen på magen på for eksempel et leketeppe eller et rent underlag. Prøv å la babyen ligge på magen i 3-5 minutter, 2-3 ganger om dagen. Når babyen liker å ligge på magen, kan du trene oftere, eller ha lengre økter. Prøv å motivere barnet og ”heie” på babyen. Det kan være anstrengende med denne treningen. Dersom babyen blir veldig sliten eller misfornøyd kan du avslutte økten. Så kan du prøve igjen senere. Husk at babyen din ikke skal ikke sove på magen.

Når bør vi trene magetid?

The American Academy of Pediatrics anbefaler å starte magetid fra dagen babyen er født. Det kan være fint å trene litt på magen når babyen er våken og opplagt. Om du ikke er veldig glad i gulp, kan det være lurt å vente 20-30 minutter etter et måltid, før dere gjør denne treningen. En mulighet er å rulle babyen over på magen i forbindelse med bleieskift, og det blir det jo tross alt noen av iløpet av en dag J, så her kan man snike inn mye ”gratis” trening. Noen dager er babyen mer motivert enn andre, akkurat slik som at vi ikke alltid er like motivert for å trene. Selv om det kan være slitsomt å trene vet vi at det er bra for oss, det samme gjelder magetid. Det kan komme litt an på dagsformen hvor mye man får gjort, og det er helt greit at det varierer fra dag til dag. Følg nøye med på babyen og hør på signalene han/hun sender.

Hva om babyen ikke liker å ligge på magen?

Hvor godt babyen liker å ligge på magen kommer ofte an på barnets alder. Noen babyer synes det er helt fint å ligge på magen fra de en nyfødte, mens andre misliker det. Det er som sagt en liten treningsøkt, og det kan være slitsomt før man er sterk nok, og får god kontroll over muskulaturen som holder hodet og i armene som gjør at vi kan ligge i en slags planke. Du kan prøve å motivere babyen ved å legge deg på gulvet sammen med han/henne og ha god blikkontakt. Du kan prøve å legge noen favorittleker i nærheten, eller bruke en babygym. Babyer liker å se sitt eget speilbilde, så et lekespeil kan være morsomt og motiverende. Babyen kan ligge på mors eller fars bryst, da får de trent samtidig som det er veldig koselig og se/være nær mor eller far. Du kan også ha barnet liggende på fanget på magen mens du stryker på ryggen eller masserer føttene. Prøv å gjør det til en lek, og ha det gøy sammen.

Øvelse gjør mester!

Som med de fleste nye ting, så gjør øvelse mester. Det kan være vanskelig og anstrengende i starten, men dess mer anledning babyen får til å ligge på magen, dess lettere går denne utviklingen. Magetid har mange fordeler og er viktig for den motoriske utviklingen. Når vi ligger på magen får vi trent muskelgrupper i arm og skuldre, og får kontroll over blant annet nakkemuskulatur. Videre vil magetid oppfordre babyen til å rulle rundt, og å utforske omgivelsene ved hjelp av åling, dette utvikler seg videre til krabbing, og til slutt oppnår vi det ultimate målet, nemlig å gå på to ben rundt 1 års alder.

Det er viktig å huske på at en baby skal sove på ryggen, og magetid skal gjøres i våken tilstand under tilsyn.

Trenger du hjelp, eller er usikker på noe rundt magetid? Ta kontakt så hjelper våre erfarne terapeuter deg gjerne.

Skrevet av Catherine Anker-Sletholt