Bilde: Anne-Britt Kristiansen
Det første rushet med besøk er over, partneren din er tilbake i jobb og nå begynner tiden der du skal finne din plass som forelder til en, to, tre eller flere ...
Mens du skifter den endeløse strømmen av bleier, mating og vugger kveldsskrikene, eksisterer du kanskje bare såvidt etter noen få timer med søvn. Det kan være altoppslukende å ta vare på et spedbarn, og du kan begynne å føle at du trenger noe mer enn de konstante kravene. Å ha en rutine kan være bra for babyer, men det kan kjennes ut som du holder på å miste deg selv. Sannheten er at foreldrepermisjon kan være ekstremt krevende. Og for noen kan det føles veldig ensomt.
Hvorfor har jeg det sånn?
Følelser av isolasjon og ensomhet er ikke uvanlig i fødselspermisjon, men det blir ikke alltid identifisert som det før i ettertid. Du spør deg selv kanskje hvordan du kan føle deg ensom når du har den søte lille babyen ved din side 24/7? Og ikke minst, hvis du innrømmer at du er ensom og trist, eller at du savner det gamle livet ditt; hva betyr det? Hva vil folk tenke? Hva slags forelder blir du da?
En studie gjennomført av Røde Kors fant ut at mer enn 8 av 10 mødre (83 %) føler seg ensomme noen ganger, mens 43 % sa at de føler seg ensomme hele tiden. En annen undersøkelse fant ut at 90 % av nybakte foreldre følte seg ensomme etter fødselen, og over halvparten (54 %) følte at de ikke hadde noen venner. Tar du et raskt Googlesøk «ensomhet i foreldrepermisjon» dukker det opp tonnevis av innlegg og tråder fra nybakte foreldre. De lurer på om det de føler på er greit. De elsker babyen sin, likevel er ensomheten og den tidvis intense følelsen av å være forelder overveldende. Følelser som forårsaker mye skam og skyldfølelse.
Den alt for lite snakket om siden av foreldrerollen
Greia er at du kan elske barnet ditt av hele ditt hjerte - og du kan samtidig kjenne deg isolert og trist. Du kan elske å tilbringe tid med babyen din, men samtidig bli overveldet av omsorgens daglige monotoni; den endeløse vuggingen, ammingen, ryddingen, og den lammende søvnmangelen. Du kan syntes at foreldrerollen er det beste som noen gang har skjedd deg, samtidig som du lengter etter en meningsfull voksensamtale. Du kan føle deg velsignet over at du har et barn, men savne livet du hadde før. Du savner arbeidskolleger og er lei deg for at vennene dine ikke ringer deg lenger. Og du kan kjenne på en bitterhet over at partneren din "rømmer" på jobb hver morgen, mens du er fanget i din egen versjon av nyfødt ‘Groundhog Day’ med din egen karriere i limbo. Dette er vanskeligere enn de fleste tror, likevel er det tabu å snakke om.
Identitetsløs?
Noen nybakte foreldre kan slite med en følelsen av å miste identiteten sin. Etter at babyen ble født, kan du kjenne på at du ikke helt vet hvem du er lenger. Og kanskje tror du at det er sånn det må være. At det er det som skjer når du blir foreldre, at du på en eller annen måte ikke kan være både foreldre for barnet ditt samtidig som den personen du var før. Jeg har hatt nybakte foreldre i terapirommet mitt som har sagt blant annet:
«Jeg har hatt noen av de vakreste og minneverdige øyeblikkene i livet mitt i permisjonstiden, men det har vært beintøft, og til tider veldig ensomt»
«Jeg sliter med å ha en identitet eller følelse av å være meg; å huske hvem jeg var, og hva jeg tenkte på før barnet mitt kom. Det er litt forvirrende».
I samme undersøkelse fant de at halvparten (49 %) følte at de måtte uttrykke positive følelser om tiden med babyen sin, og fire av ti (41 %) savnet å være på jobb.
Det bør ikke være skyldfølelse i å si at du synes at fødselspermisjonen er vanskelig; at du ikke nyter hvert eneste sekund med barnet ditt; at du savner tid med partneren din og alenetid, og at du til tider synes det hele kan være gørr kjedelig. Det er OK å si at du elsker babyen din, men at du ikke elsker den nye tilværelsen din. For mange kan overgangen til foreldreskap ta tid. Og følelsene som oppleves, både positive og negative - er en del av den reisen. Noen føler seg fortapt et sted mellom hvem de var før de ble foreldre og hvem de tror de burde være nå. Mange er bekymret for at det er noe veldig galt.
Noen ting du kan gjøre for å lette på følelsen av ensomhet:
Når det gjelder å håndtere ensomhet, er det viktig at du tar tak i problemene så snart du blir klar over dem. Du trenger ikke å gjøre enorme endringer i livet, men velg en eller to ting du tror at du kan klare og prøv å implementere dem. Å nekte for at du kjenner på ensomhet eller at du tar på deg et lykkelig smil når du er alt annet enn, er kontraproduktivt. Vær ærlig om hvordan du har det. Det er ingen skam å føle seg ensom. Det er ikke tegn på svakhet, og det er heller ikke en indikasjon på dine evner til å være en kjærlig forelder.
Ta vare på deg selv! Ensomhet går på mange måter hånd i hånd med å gi slipp på seg selv. Hvis du prioriterer å ta vare på deg selv, inkludert å dusje og spise riktig, vil du stå bedre rustet til å klare å skape en bedre hverdag. Du vil mest sannsynlig ha litt mer energi til å ta tak i ensomheten din. Det er lett å fokusere all oppmerksomheten på den nye babyen, men du må huske at når du føler deg bra, vil babyen din ha god nytte av det. Du er ikke egoistisk hvis du setter av tid til å ta vare på deg selv.
Her er noen tips til hva du kan gjøre dersom du er i foreldrepermisjon og kjenner på ensomhet og utmattelse
Det første steget i å håndtere ensomhet er å erkjenne hvordan du har det. Ved å identifisere følelsene dine kan du sakte men sikkert øve på å akseptere det. Husk at du ikke er alene. Mange nybakte foreldre har det sånn.
Kom deg ut: selv om du bare går en liten tur, må du sørge for å forlate hjemmets fire vegger. Frisk luft og sollys kan gjøre underverker for humøret og din mentale helse. Etter at du har mestret å komme deg ut, prøv å planlegge små ærender med babyen din. Enkel menneskelig kontakt kan gjøre mye for å lindre vonde følelser som ensomhet og tristhet.
Barselgrupper kan være et fint pusterom. Omgi deg med andre som går gjennom det samme. Det kan vre empowering og støttende når erfaringer deles.
Hvis du ikke kan komme deg ut, søk vennskap og støtte på nett. Det er mange ressurser der ute i tillegg til lokale grupper hvor du kan komme i kontakt med andre i samme situasjon. Hvis du ikke kommer deg ut av huset eller du ikke er klar til å bli med i barselgrupper, er teknologi det nest beste for å få menneskelig kontakt.
Alenetid - det kan føles umulig når du er midt i babytkaos, men det er viktig å sette av tid til deg selv der du ikke trenger å gjøre noe som helst. Bare vaere. En time alene på soverommet mens du stirrer i taket eller puster rolig kan gjøre underverker.
Å ha en hobby i permisjonstiden eller regelmessige treff med venner kan hjelpe deg å føle deg som et eget menneske (ikke bare en forlengelse av en baby) – i tillegg til at det kan støtte deg i å omfavne din nye rolle som forelder.
Videochatter kan være en lett måte å holde kontakten på. Det er også en måte for babyen din å bli kjent med for eksempel bestemor eller bestevennen din - selv om de bare bor 15 minutter unna.
Ta imot hjelp - hvis noen du stoler på tilbyr seg å passe babyen din - si ja! Du vil få litt etterlengtet tid for deg selv, og de vil få nyte alenetid med babien din. Win - win.
Planlegg partid - og snakk sammen! Vær ærlig med partneren din om hvordan du har det. Vi kan dessverre ikke forvente at de skal forstå hvordan vi har det hvis vi ikke sier ifra. Dette vil forhindre oppbygging av bitterhet og dårlig stemning. Selv om alt dere klarer eller orker er en film og takeaway - book det inn i kalenderen!
Søk støtte hos en terapeut. Mange kvier seg for å ta det første steget fordi vi tenker at vi må være skikkelig syke, deprimerte eller ha en “enda værre” grunn til å snakke med en terapeut.
Jeg har snakket med foreldre som sier at det å ha èn time i uka som kun er deres har vært essensielt både for overskudd og selvfølelse. Hvorfor er det lettere og mer “akseptabelt” å gå til en PT enn til en terapeut? Det er gjerne noe vi skryter av. Er det ikke viktig å være stolt av at vi tar vare på vår psykiske helse også? Både for oss selv og den kommende generasjonen.
(Er det vanskelig å komme til terapirommet, tilbyr jeg digitale løsninger).
Skrevet av Mia Cash, Gestaltterapeut
Bilde: Anne-Britt Kristiansen